Fire damer på hurtigruta

Nordgående hurtigrute ligger ved DS-kaia i Bodø, med to damer om bord, en yngre & en eldre. Damene kommer sørfra & skal videre nordover. Under oppholdet på to timer drikker de kaffe med en kjenning av den eldste. En kvinne som bor i byen. Hun har også med seg en yngre dame. I løpet av samtalen kommer de inn på sykdommer & plager, det viser seg at de to yngste damene - som ikke kjenner hverandre fra før - plages av det samme.

De to eldre damene vet at de to yngre er halvsøsken, men denne “familiehemmeligheten” røper de ikke, verken her eller seinere.

Jeg mener det var etisk forkastelig å ikke fortelle de to halvsøstrene om slektskapet. Hvorfor skal andre personer ta et valg som forhindrer framtidig kontakt & glede mellom to mennesker?

Slektsforskning, historie & formidling av det vi finner ut, vil ofte møte oss med etiske problemstillinger. Vi må ha høg etikk i det vi gjør. Hvis andre vet noe om meg, hvorfor skal det være ukjent for meg? Bør ikke jeg sjøl bestemme over mitt eget liv utfra den tilgjengelige kunnskap som finnes? Mine valg vil jeg gjøre sjøl.