Vinterforsyning

En dag i mars 2008, kom det beskjed på jobben at Ragnar Naurstad sto i resepsjonen på fylkeshuset & ville snakke med meg. Jeg gikk straks ned for å snakke med den da 86 år gamle mannen som vår familie kjøpte potet & gulrøtter fra i en årrekke. Hensikten med besøket var å få hjelp til å lese et brev fra 1881 vedrørende lofotfisket, & jeg tok kopi av det for å se på det seinere. Teksten var meget fin & ikke spesielt vanskelig. Det handlet mest om fisk, priser & fangst, noe jeg fortalte ham der & da.

Han kom inn på min bror Knuts skriverier i avisa, & nevnte vår families kjøp av vinterforsyning. Naurstad husker ikke å ha truffet oss tre guttene på den tid, men han kjente mor & far godt. Det begynte med at han traff far i 1953 eller -54 kjørende med ei vogn/sykkel med potet som var levert fra Steigen med båt. Far var ikke fornøyd med kvaliteten & spurt om ikke Ragnar Naurstad kunne levere vinterforsyning neste høst. Jo, det kunne han, & fra da av leverte han til Fredensborgveien hver høst t.o.m. 1995.

Siste gang han leverte til mor ble det stående uoppgjort et mindre beløp på kr 15. Han skrev det opp & sa til mor at det kunne betales ved neste års leveranse. Ulikt mor å ikke gjøre opp der & da, men det var vel vekslepengene som ikke gikk opp. Men hun la kort tid etter 15 kr i en konvolutt & puttet denne i håndveska si. Seinere den vinteren eller våren etter - like før hun døde – møttes de tilfeldig i byen & hun ga konvolutten med pengene til Naurstad. Mor ble veldig, veldig glad for å møte ham & at ”gjelden” nå ble oppgjort, fortalte han.

Sjøl kjøpte jeg & kona vinterforsyning hos han fra 1991 til ca 2001 da han sluttet med gårdsdrifta. 1954-2001 – nesten 50 år det.