To håndtrykk fra fredsprisen

Her om dagen skrev jeg at jeg håndhilste på Geir Lundestad fra Bodø. Han har ledet Nobelinstituttet siden 1990. Etterpå kom jeg på en teori som Eirik Newth lanserte i ei mattebok for unger. Her i min versjon.

Tenk deg at du er en av fire personer som holder hverandre i hånda / gir hverandre et håndtrykk. Du & din mor, hennes far (morfar) & hennes bestefar (din oldefar). De fleste av oss opplever ikke å hilse på våre oldeforeldre, men alle disse har hilst på hverandre i den rekkefølgen. Med andre ord er det bare tre håndtrykk mellom deg & oldefar.

Min eldste bestefar er født i 1852, 103 år før jeg ble født. Jeg har sjølvsagt aldri møtt han, men han er bare to håndtrykk unna.
Våre håndtrykk reiser i tid.

Nå som jeg har hilst på Geir Lundestad er jeg bare to håndtrykk fra Nelson Mandela & Mikhail Gorbatsjov. Har du hilst på Rune Gerhardsen eller Reiulf Steen ? Da er du bare tre håndtrykk fra Lenin, som Einar Gerhardsen har møtt. I januar 2003 hilste jeg på Jonas Gahr Støre. Når jeg ser TV-nyhetene konstatere jeg ... hmm, to håndtrykk fra han & hun & dem.
Våre håndtrykk reiser i rom.

Hils alltid på dem du møter. I hånden. Verden blir mindre & tiden kortere.

Eirik Newth: Tallenes verden, Gyldendal Tiden 2002