søndag 28. mars 2010

Busters resepter

Buster Berg het egentlig Gunnar Berg. Buster arvet både yrke & arbeidsplass av sin far. Han var apoteker i Storgata i Bodø i en mannsalder. Apotekbevilling var arvebeskyttet i Norge, & gikk i arv fra foreldre til barn. Forutsetningen var dog at avkommet var farmasøyt.

Apotekeren Gunnar Berg (1923-2007) var Bodøpatriot, venstremann & en spilloppmaker. Han kjente hele byen & alle i byen kjente han. En av hans hobbyer var å samle fotos fra gamle Bodø. Disse fikk han lagt over på lysbilder (slides), som igjen ble vist fram for lag & foreninger som var interessert i å se & høre om gamle dager. Buster krydret framstillinga med morsomme historier, kallenavn, barneleker & tok gjerne ei gammel regle eller leik til slutt.

I en periode, sannsynligvis på 1980-tallet, laget Svaneapoteket et par (?) ulike reseptkonvolutter med en reproduksjon av gamle Bodøpostkort som viste gata & bybildet der Svaneapoteket lå før bombinga i 1940. På baksida av konvolutten står informasjon om motivet.
. . . . . . .
Vi ser på postadressa at postnummer er innført, det skjedde i 1968, mens telefonnummeret er femsifret. Retningsnummeret (081) er ikke med her, fordi kundegrunnlaget nok var utelukkende fra nærområdet. Åttesifret telefonnummer ble innført i Norge i begynnelsen av 1990-åra.

Les også: Busters resepter II.
Apoteker Gunnar Berg må ikke forveksles med lektor Gunnar Berg.

søndag 21. mars 2010

Gammelsalta sei i Sulis

Astri Riddervold forklarte grundig her hvordan & hvorfor rauseien holdt seg så lenge lagret, & hvor viktig den var i kostholdet for nordlendingan før i tida. I det naturaløkonomiske samfunnet var bytteforholdet ei favn ved lik ei tønne saltsei. Når denne type handel ble forbudt & alt skulle oppgjøres med penger ble prisen på ei tønne saltsei satt til 500 kr. Vedfavnas pris ble også 500 kr. Dermed fortsatte bytteforholdet uendret, bortsett fra det med pengan.

I slektsboka om familien Sivertsen fra Sulis er gammelsalta sei omtalt minst to ganger, & tro meg de fisket ikke seien sjøl, verken i Nedrevann, Øvrevann eller Langvannet.

”En annen oppgave jeg ofte tok meg av om morgenen før jeg vandret til skola, var å hente opp saltsei fra tønna som var plassert ute under trappa. Hver høst kom selgere fra Saltstraumen med tønner fulle av saltsei, noe som var god matauke for folket i Sulis, som ikke hadde så mye å rutte med ellers. Dessuten holdt jo denne brunseien full av salt seg hele vinteren. Fersk fin fisk til enhver tid. Fersk & fersk, det var vel en sannhet med modifikasjoner. Gjett om vi var lei av saltsei 4 ganger i uka?” (Bjarne Sivertsen, f. 1943, side 67 jfr side 41.)

søndag 14. mars 2010

Flighttime from Bodø

Bodø er den byen i Norge med kortest avstand mellom flyplassen & bysentrum. Hos oss Storgata, havna & jernbanestasjonen. Går du 1 km fra lufthavna står du i Storgata.

Sjøl vokste jeg opp vel 300 meter fra flystripa & det gamle én-etasjes terminalbygget, som du ser litt av på det minste fargebildet. På ei gresskledt, oval trafikkøy sto det fram til ca 1990 et avstandskilt som viste Flighttime from Bodø by SAS.

New York 10 timer 15 minutter, London 3 timer 30 minutter, mens Tokyo hadde to distansetider, avhengig av om du fløy over nordpolen eller via India. Spennende & nyttig informasjon for en liten gutt som var hele 16 år første gang han tok fly.

Det finnes mange postkort med dette "trafikkskiltet", & avstandene varierer over år & utviklinga innen luftfarten. Når skiltet ble fjernet er jeg usikker på, men du finner det fortsatt i Bodø - på Flymuseet.

onsdag 10. mars 2010

Far - 100 år

I dag er det 100 år siden far ble født. Han levde hele sitt liv i Bodø, bortsett fra en kortere periode på 1930-tallet da han var på tuberkulosesanatoriet Vensmoen i Saltdal. Hans far var byfisker, opprinnelig fra Stjørna, hans mor var vaskekone, opprinnelig fra Åssjyen i Bodin.

Min far hadde ikke særlig utdannelse. Kun framhaldskole & handelsskole, han jobbet hele sitt liv i butikk & på lager. Olaf Eide var den yngste av åtte søsken. Familien var småkårsfolk. Etter at faren hans døde i 1926 var det trange kår. Familien bodde på Tusenhjemmet i Prinsensgate 30. Etter krigen ble nummeret økt til 130.

Far & mor -Anne Katrine Moe - møttes på Nord-Norge messa i Bodø sommeren 1937, giftet seg i 1941, fikk Jan i 1943 & Knut i 1948. De bodde i samme leilighet som farmor helt til hun døde i 1949. Tre år seinere flyttet familien inn i ei ny BBL-leilighet i Fredensborgveien 56. Her kom jeg til verden i 1955, & her bodde far & mor resten av sitt liv.

Yrkeslivet til far var i mange år i kjelleren til Otto Koch AS - det som på femti- & sekstitallet ble karakterisert som Nord-Norges største varehus. Her solgte han herreklær, dresser, skjorter, frakker, slips & militære distinksjoner. Seinere ble det engro'en - lageret som leverte varer til flere butikker.

Foruten familien - kjerringa & tre gutter - var hytta i Sagelva en viktig del av livet hans. Adkomsten hit ble betydelig lettere etter at sertifikat & egen bil kom i 1964. Fotoet av fire gutter på hyttetur er fra 1956. Jeg er vel året, Knut 8 & Jan 13 år.

Da far døde i 1992 hadde han tre barn & fem barnebarn. Det sjette barnebarnet Elling kom i 1994.

Legitimasjonen fra Posten viser en stram kar i 40-års alderen. Passer det (?) å si:
Gratulerer med dagen!

tirsdag 9. mars 2010

Stafetten går videre

Mars - ny blogg på SOL slektsforskning. Også i år er det leder i DIS-Norge - Torill Johnsen som har æren av å bli framhevet litt i mars måned. Torill blogger hver dag - det er i seg sjøl en stor prestasjon.

I mars i fjor skrev jeg noen pene ord om hennes blogg. Teksten står fortsatt ved lag. PS Sol-vert Mette: Fjorårets foto av fru sjef var bedre !

søndag 7. mars 2010

Husmann & helbreder

En kort personalhistorisk artikkel i Saltstraumboka 2009 omtaler helbrederen Johan Iversen. Han ble født 1854 på Kipparberget i Saltstraumen, & 31 år gammel giftet han seg med enka Karen Pedersdatter fra Holand. Ekteparet fikk tre barn & bodde nesten hele livet på en husmannsplass under Straumvik gård. Han døde i 1942, 88 år gammel.

Slik mange helbredere er, var også Joha’s Ivers’a en troende mann. I voksen alder oppdaget han sine evner, da naboens sønn hadde et sår som ikke ville gro. Johan pleiet sårene med ei hinne fra bjørkebarken, & når han la hendene på dette begynte såret å gro. Gutten blei helt frisk til slutt.

Etter hvert ble Johans evner godt kjent & folk kom i båt til Saltstraumen for å få hjelp. Han ba ikke høyt, sa ingen bibelord eller lignende, bare tok på folk med ei lett berøring. Dvs han sa fra at folk måtte ”ha trua”, de måtte være kristne ellers kunne de bare gå til legen.

Johan Iversen var kunnskapsrik., kjente godt til menneskekroppen & kunne sette på plass ledd. Han var ivrig bruker av naturmedisin. Barnebarnet Sonja Iren Lund som skriver om bestefaren i Saltstraumboka nevner bl.a. einebær, bjørkebark, sauetalg & tjære.
. . . . .
Johan Iversen var ukjent for meg fram til i fjor. Den mest kjente helbrederen i Salten i nyere tid var Johannes Brateng (1890-1967) fra Leivset (Fauske kommune). Imidlertid kom det inn forslag til Vei- & stedsnavnutvalget i Bodø kommune om å oppkalle en liten vei, nært coopbutikken på Straumøya, etter ham. Det har han nå fått, i nær­het­en av husmannsplassen han bodde på.

Vi har ikke tradisjon med titler på veinavnene i Bodø (unntak finnes) det burde kanskje stå Helbrederen Johan Iversen eller Husmannen Johan Iversen ? Ellers kan han bli forvekslet med den mer kjente Domprost Iversen – som også hadde Johan til fornavn. Domprosten har forresten ikke noen vei oppkalt etter seg i Bodø.

torsdag 4. mars 2010

Minner fra Averøya – år 2009

Averøy historielag har utgitt sitt tiende hefte. Her står historie sterkt, men det er plass til samtida også. Forsida viser MF Bjørnsund som på slutten av 2009 ble historie da Atlanter­havstunnelen til Kristiansund åpnet. Kommunikasjoner er et dekkende stikkord for flere artikler i det 100 sider store skriftet. Skonnerten Borge II, DS-ekspedisjonen på Kristvikbukt 1920-1954, Lastebileiere før 1955, & Lastebilkjøring i gamle dager (i 40-50 åra).
Årboka har dessuten memoarer fra både oppstarten av Aldersheimen på Dyrset, samt Minner fra skole­tida på Vebenstad etter 1913.

Minner fra Averøya har et variert innhold, & ettersom historielaget dekker ei øykommune har årboka med flere sjø­relaterte historier. Mange fra øya omkom ved Titranulykka for 110 år siden (i oktober 1909), noe Borgny Vorpbukt skriver om. En uværsdag i 1911 tok også menn fra Bremsnes & Meek.
En morsom artikkel – på dialekt – forklarer det vi egentlig vet, båtmotorer snakker:
”Når Solkjela va på veg te Molde, gikk utafor øyan, så kunna det værra dårlig ver. Da satt ho baug å så sa ho; Hustavika, Hustavika. Hustavika. Du skjønt ka ho sa, maskina snakka.”
Slektshistorie finner vi i En averøying på Lyngstad – om Knut Jonsen Folland 1702-1796 som ble gift tre ganger & fikk sitt siste barn i en alder av 78 år. Da Knut døde var eldste sønn 55 år gammel, & yngste sønn 16 år ung.
For slektshistorikere er også Harde straffer i gamle dager en flott artikkel. Her får vi høre om en ekstrarett i Tingvoll i 1791, der Jakob Knutsen ble dømt for hestetjuveri. I tillegg får vi en personalhistorisk fortsettelse om noen av de som er nevnt i hovedsaken.

To lengre artikler (12 & 13 sider) krever dypdykk for interesserte. Peder P. Grønning beskriver i 1880 Nordmøre, mens den islandske Færøyarbok i dansk oversettelse forteller om Orm Storolfssøn. Her er deler av teksten spesielt interessant for pe’kaillan (dialektisk egenbenevnelse) vedrørende Bremsneshola & et sagn knyttet til denne.

Litt for ofte bruker en ordene ”i gamle dager” i tittelen på artiklene. Her synes jeg historie­laget bør variere mer. For øvrig hadde det vært en fordel om innholdsfortegnelsen over de ti årgangene med Minner fra Averøya hadde stått helt til slutt i heftet. Årboka er godt lesestoff for alle langs kysten, & vi får sikkert kjøpe nye hefter også i de neste ti åra.