Skinndød som 13-åring

Oline Karine Hansdatter - 1862-1962 - har fått en kort biografi i Saltdalsboka 2008. Foreldrene var Hans Olsen & Maria Jensdatter på gården Lillealmenningen. Her er familien i folketellinga 1875, omtrent på den tida den dramatiske hendelsen fant sted.

Leif Høgland forteller historien, basert på familietradisjon & et intervju med Oline i avisa Nordlands Framtid på hundreårsdagen.

Oline var ei frisk & rask jente som plutselig "døde" i 13-årsalderen. Dødsårsaken var ukjent & Oline ble lagt på likstrå i heimen i fem dager. Høgland forteller:
"I stua var bordet dekket. Før lokket ble lagt på ble det sunget et par salmer, & under sangen la en av de sørgende merke til en liten bevegelse i Olines finger."
Oline sjøl har forklart at hun registrerte det som skjedde, både vasking, påkledning & salmesang, men "følte bare avmakt & fortvilelse" spesielt over moras sorg & gråt.

Men hun var bare skinndød & slapp å bli lagt levende i den sorte muld. Som voksen giftet Oline seg med Andreas Lind Hansen, født 1855, & her er familien i folketellinga 1900.

www.caplex.no beskriver fenomenet slik:
"skinndød, tilstand hvor livsfunksjonene er så sterkt nedsatt at pasienten virker død. Tilstanden er sjelden, & hvis ikke pasienten får behandling (kunstig åndedrett, oppvarming av kroppen, hjertestimulerende midler), vil døden inntre."

I gamle dager var folk svært redde for å bli levende begravet, & ut fra denne historien forstår vi at det var en reell mulighet som forhåpentlig ikke skjedde ofte.