søndag 27. januar 2013

Hanne Kroghs slektsreise

- Men enhver historie har sine mørke & lyse sider, sier Hanne Krogh når hun dypdykker i sin aller nærmeste slekt. Fjerde episode av Hvem tror du at du er? kunne denne gang hett ”Skjult fortid” slik serien heter i Nederland, eller ”Min families hemmelighet” som den heter i Tyskland. Den kjente & populære sangstjerna har for lengst blitt ei engasjert kvinne & allsidig artist. Krogh har i mange år hatt interesse for både slektslinjer (bl.a. i Steigen) & norsk historie.

Hanne Krogh-programmet var litt utypisk i forhold til de tre første i sesong 2. Nemlig at en i hovedsak trakk fram fortellinger & kilder fra ”nyere tid” dvs de siste hundre åra, med stor vekt på 1920 til 1960. Bare én gang brukte de ei digitalisert folketelling.

Slektsgranskere bør merke seg flere lite brukte kilder & ressurser:

  1. Folk lever alltid i et lokalsamfunn. Derfor vil bibliotek, kommunearkiver & sykejournaler utfylle folketellinger & kirkebøker med ny informasjon.
  2. Gamle brev & dagbøker inneholder ofte materiale som vil gi et bredere bilde av våre slektningers liv.
  3. Mennesker er også kilder. Enten primærkilder – jeg var der, vi så det, jeg kjente henne. & Eller sekundærkilder – han fortalte meg hemmeligheten, i vår familiesaga heter det at … Husk at når bestemor er borte vil det fortsatt leve andre mennesker - i mange ti-år - som har noe å berette om henne.
  4. Alle opplysningene må sjekkes mot andre kilder. Erindringer kan være feil, holdninger endrer seg. Diagnoser er ikke statiske & korrigerende opplysninger kan mangle.

To mennesker har preget Hannes liv mer enn noen andre. Faren Frank & farmora Hjørdis. Dessuten finner hun ut mye om Hjørdis oppvekst i oldemor Olga.

Hanne Kroghs barneår på Lambertseter var både gode & turbulente. Hun elsket sine foreldre & farmora, men samtidig var far & farmor litt mer uforutsigbare & introduserte frykt & sorg i livet hennes. Hvor kom farens uforutsigbare & mørke side fra, spør hun seg sjøl. Hun vet at faren Frank bodde på et barnehjem som ung gutt. Kan opplevelser fra denne tiden ha preget faren? Tankene deler hun med sin egen sønn Svein & kusina Ellen. Farmor Hjørdis hadde to barn. Barnefaren til den første jenta rømte til Amerika pga Hjørdis sitt lynne, mens sadelmaker Odd Milton Krogh - Franks far - ville ikke vedkjenne seg farskapet & ble stevnet i "farskapssak" da ungen bare var 4 måneder gammel i 1924.


Hanne vet at Frank & søsteren ble satt på hvert sitt barnehjem. Men hvorfor? Hannes far ble sendt til Wøyen guttehjem i Bærum. På Bekkestua bibliotek møter hun Tove Børresen for å lese i arkivmappene om farens liv på Wøyen. Barnehjemmet for gutter ble etablerte i 1897, et år etter at Norge fikk verdens første offentlige barnevern. Hensikten var å gi gutter som Frank kristen oppdragelse gjennom arbeidets velsignelser, samt lære dem folkeskikk & arbeidsglede. I protokollene leser Børresen at Frank Christiansen kom 1. februar 1931, På den tiden omtalte avisene sjokkerende behandling av guttene. Enkelte ansatte beskyldes for harde avstraffelser & voldsbruk.
- Det høres ut som det skjedde for mange hundre år siden, men så er det faktisk der faren min bodde. Stakkars liten, sier Krogh.

Men virkeligheten var ikke så ille. Hanne får telefonnummeret til William Fredriksen - som bodde på Wøyen på den tida Frank var der - & ringer ham. William Fredriksen sier at han kjente Frank godt. De bodde på ei avdeling med ei mild husmor, & sov 10 eller 12 gutter på en felles sovesal. William beskriver barndomsvennen som stille & pertentlig. Snakket han om faren sin, spør Hanne Krogh? - Nei, bare mora. Hun besøkte ham ofte, forteller den gamle mannen, Frank hadde det bra på barnehjemmet. Men han savnet mora, & de var svært glad i hverandre.

Hanne spør seg sjøl: Hvorfor mistet mora foreldreomsorgen over barna? Hjørdis snakket aldri noe om denne tiden. Hannes farmor var ei kunstnerisk & fargerik dame som syklet landet rundt & solgte dikt & eventyr, var musikalsk & komponerte musikk. Men hun var også sykelig sjalu & svært selvopptatt. I dette programmet skjules ikke baksida av medaljen, det skal Hanne Krogh ha all ære for. 


Neste stopp i slektsreisa er søster Lisbeth i Haugesund. Hun har tatt vare på brev & dagbøker etter Hjørdis. Her har hun funnet et dagboknotat fra "Blakstad asyl, fredag 6. mai 1927.". Hjørdis var 27 år & psykiatrisk pasient, Frank bare 2 år & hun er fratatt barna. Dette må undersøkes nærmere & Hanne Krogh drar til Blakstad sykehus & får lese sykejournalen til farmora. Her finner hun ut at oldemor Olga har fått innlagt sin egen datter!
”Herved anmoder jeg om at min datter blir mottatt på sinnssykeasyl idet jeg overlater til bestyreren å treffe den nærmere ordning. Olga Narvesen” Adjektivene som mora bruker om Hjørdis er sterke – egoistisk, pyntesyk & sjalu, & hun forteller om raserianfall, spark & skrik.

Psykiater Carsten Bjerke på Blakstad har lest journalen & kjenner psykiatrien på 1920-tallet. Hjørdis var utagerende, men ikke psykotisk. Med stor sannsynlighet påvirket dette sønnen Frank sterkt. Han fikk nok problemer med å være i nære relasjoner, problemer med tilknytning til andre mennesker. Forklaringa letter trykket for Hanne. Nå forstår hun faren bedre: ”Det er lettere å forsone seg med den han var overfor meg når jeg hører det du sier. Det faller helt på plass.”

Men forholdet mellom farmor Hjørdis & oldemor Olga vet hun fortsatt lite om. Hvorfor var det så konfliktfylt at Olga fikk innlagt si eiga datter på asyl?


Olga kom fra ei bondeslekt, & reiste som ung inn til Christiania. 21 år gammel giftet hun seg med banemester Peder Narvesen på 36 år. Han er enkemann med fem barn & sammen får de åtte til. Til sammen 13 barn, et stort hus, mye ansvar & etter hvert økonomiske problemer. Historiker Are Gustavsen møter Hanne på Riksarkivet & viser henne de originale kildene. Kommunal folketelling fra Østre Aker 1. desember 1926 viser at fem av Olga & Peders barn samt to barnebarn bor fortsatt i hjemmet. Ingen av barna er i arbeid & Hjørdis er oppført som sykelig. Året etter er hun på Blakstad asyl,

Etter at Peder dør i 1929 makter ikke Olga alt ansvaret. Etter kort tid blir Frank & søstera sendt på barnehjem.

Hanne Krogh har endret sitt syn på oldemora & forstår bedre faren & farmora . Følelsene har gått i berg-og-dal-bane. Fra å være helt rasende på Olga synes hun bare veldig synd på henne nå. Hun forstår hvorfor faren ikke klarte å være en far. Han hadde aldri noen far. Han sloss for mora si. Krogh er glad i farmor Hjørdis: ”… for jeg hadde aldri vært meg uten henne.”

Programmet avsluttes på Østre Aker kirkegård foran gravsteinen til Peder & Olga Narvesen, her ligger Hjørdis også. ”Stakkars Olga. Ikke engang her har hun sluppet unna sin problemdatter Hjørdis. Selv i grava ligger de sammen,” sier Hanne Krogh.



”Du var ei annerledes bestemor, Hjørdis, men du var min. Du var min.”

søndag 20. januar 2013

Vegard Ulvangs slektsreise

- Her i stua fikk han undervisning, sier Astrid Tåvær. - Fikk han det? Sitter vi midt i skolestua? Det er fantastisk. Fra slutten av 1860-tallet. Nå blir jeg målløs, svarer en ydmyk Vegard Ulvang. I det tredje Hvem tror du at du er?- programmet viser den profilerte skiløperen en klar interesse for historieskriving & slektsforskning. Han er reflektert, ser sammenhenger & foreslår sjøl hvilke veier han & hjelperne skal gå videre. Nå er jo veien videre fastlagt av produsentene i samarbeid med Riksarkivet, lokalhistorikere & slektsforskere allerede. Under innspillingen var Vegard så ivrig at han fikk forbud mot å lete sjøl etter slekta i pausene. Det sistnevnte kom ikke fram i programmet, men viser med all tydelighet hvor spennende denne hobbyen er.

Ulvangs slektsreise var godt strukturert & forberedt. Fra en familiær start på hytta i Sør-Varanger, via nybiblioteket i Vadsø – kvenenes hovedstad – til vakre Helgeland. Her tilbringer han tre solfylte dager, dvs vel 40 TV-minutter av det timelange suksessprogrammet.

Flere momenter fra slekstreisa vil vi ha nytta av for å forstå livet til våre egne forfedre:

  1. Sjøl om landet vårt hadde store klasseskiller fungerte samfunnet bra i forhold til svake grupper. Kirka var lenge en sentral institusjon, men kommunale oppgaver som fattigomsorg & skolevesen utviklet seg positivt i løpet av 1800-tallet.
  2. Høgre utdanning var forbeholdt de få, men ungdom med gode evner kunne få studere sjøl om de kom fra fattige kår.
  3. Internasjonal politikk påvirket lokalsamfunnene, både direkte & gjennom lovverket. Minoritetenes rettigheter ble tidvis begrenset pga nasjonale interesser.
Vegard er født & oppvokst i Kirkenes, mens mor Ingrid er fra Vadsø. Her bodde & virket skiløperens oldefar Wilhelm Skogsholm som lærer. Skogsholms arbeid med språklig integrering – fornorsking av kvener – ga ham i 1926 kongens fortjenestemedalje i gull. Det store mysteriet i denne greina av slekta har alltid vært Wilhelms opphav. De visste at han kom fra ei øy på Helgelandskysten, Skogsholmen, men intet mer. Verken sønnen Bjarne, sønnedatter Ingrid eller Wilhelms sønnedattersønn viste noe om oldefarens oppvekst. 
Wilhelm Skogsholm var en streng lærer. Mamma Ulvang viser fram nekrologen fra 7. april 1943. "Lærer Wilhelm Skogsholm er død, nær 84 år gammel. Med ham er en herre av den gode gamle støpning vandret bort. Avdøde har hatt sin heim i Vadsø, & i Vadsø folkeskole har han nedlagt stort & godt arbeid.(…)” Dette vil Vegard lære mer om & kjører rundt Varangerfjorden til Vadsø for å møte skolemannen Eyvind Bråstad Jensen som har jobbet på høgt nivå i forvaltning & universitet. Bl.a. skrevet bøker om forsnorskningspolitikk & de tre stammers møte, dvs nordmenn, samer & kvener. Fagmannen viser Ulvang søknaden fra fylkesmannen i Finnmark til hoffet om tildeling av fortjenestemedaljen:
”Over 50 % av befolkningen er kvener, & barna taler kvensk hjemme. Arbeidet herr Skogsholm har gjort for å lære barna norsk & få dem til å bruke det som morsmål er så stort at han fortjener den høyeste påskjønnelse for fortjeneste som lærer i et språkblandet distrikt.”
Årsakene til den harde fornorskningen lå i storpolitikken. Fra 1852 ønsket Russland-Finland en ”korridor” til Ishavet, & i Norge fryktet mange at Russland skulle annektere Sør-Varanger. I en spent politisk situasjon kunne den store kvenske befolkninga bli brukt som argument fra russisk-finsk side - de utgjorde den finske fare. Derfor må alle kvener lære seg norsk. Fra 1898 forbys kvenske & samiske barn å bruke morsmålet i skola.

Filminnslagene under denne samtalen om kvenene viser reindriftssamer på finnmarksvidda. Det er tankeløs illustrering & forvrenger i stedet for å klargjøre kvener som folkegruppe. Kvenene dreiv ikke med reinsdyr, de var i utgangspunktet bønder & fiskere.


Ulvang imponerer flere ganger i programmet, ikke minst når han spør om hvordan en ung, ubemidlet mann fra enkle kår kunne skaffe seg utdanning? Det fantes kun en lærerutdanning i Nord-Norge: Tromsø Seminar. Studiene varte i to til fire år, & en friplassordning ga evnerike ungdommer muligheten til høgre utdanning. Men de forpliktet seg til å arbeide minst sju år i bygder nordpå, i første rekke innen sitt eget prosti.

Avgangsvitnemålet fra Tromsø seminar gir en viktig opplysning, nemlig oldefarens fulle navn Wilhelm Johan Rasmussen Skogsholm fra Tjøtta prestegjeld, født i 1860. ”Nå ble jeg mer nysgjerrig, for her ser jeg et ukjent etternavn”, sier Vegard. ”Han heter Rasmussen. Det tyder på at faren het Rasmus et eller annet.”
Wilhelm Skogsholm dro ikke tilbake til Helgeland etter Seminaret i Tromsø, han valgte Øst-Finnmark. 

Vegard Ulvang drar motsatt vei for å finne sin oldefars opphav. Til Sandnessjøen i Alstahaug kommune & videre til Tjøtta hvor han møter historiker Kåre Hansen. Få helgelendinger har studert gamle kilder så grundig som Hansen.
Kåre slår imidlertid opp på konfirmasjonslistene på digitalarkivet & finner Wilhelms konfirmasjon i 1875. Født 23. januar 1860 i Kåfjord dvs i et område der ”de tre stammene” virkelig møtes. Men han er verken kven eller same. Foreldrene er ”gift mand Rasmus Arnesen af Hadsel, & pige Nelle Marie Jensdatter fra Bergen". Han er gift & hun ugift.



I folketellinga 1865 finner de Nelle på Tjøtta gård som tjenestejente hos Brodtkorb’ene.
Men sønnen bor ikke sammen med Nelle. Kåre Hansen viser at i samme folketelling er Wilhelm satt bort til oppfostring på husmannsplassen Hestgarden, som lå under gården Haugen på naboøya Tro, sammen med husfader Ole Jørgen Olsen, født i 1830, hans kone & et barn – fosterglunten.

Der står det "til oppfostring mot betaling". Legg merke til en liten nyanse. Det står "mot betaling". Det står ikke "mot betaling fra fattigkassen". - Det er altså hun som betaler. - Ja, det er riktig. Hun jobbet her & betalte for ham mens han var der ute. Dette var en helt korrekt opplysning. Kåre Hansen fant dessuten ut at faren Rasmus, via fogden i Lofoten & Vesterålen, betalte barnebidrag inntil han døde i 1869. Denne opplysningen ble det ikke plass til i programmet.

Men Tro ligger langt fra Skogsholmen - noe dramatisk skjer i familien. Fosterfaren dør på havet 17. april 1866 på vei hjem fra Lofotfisket, men begravelsesdatoen er blank. - Han fikk sin grav på sjøen. Han ble 36 år gammel.

”Da ble det problemer på gården. Ei enke & en fostersønn. Da forstår jeg at han må bort igjen. Han er bare seks år & kan ikke forsørge seg selv. En så dramatisk melding vil en seksåring huske livet ut. Den meldingen har han sannsynligvis ikke delt med sønnen. & han igjen delte den ikke med mor. Det sier litt om tida også. Man har holdt ting skjult. Nå skal vi vel ut på Skogsholmen? For en historie! Det er rene romanen. Jeg er målløs. Det gjør sterkt inntrykk” sier Vegard Ulvang.
Ulvang-programmet gjentar opplysningene fra Linn Skåber-programmet om auksjonering av fosterunger til de som krevde minst betaling. Kåre Hansen presiserte, men det kom ikke med i TV-ruta, at fattigvesenet også vektla skikkethet & omsorg for fosterbarna. Fattigkommisjonen satte bort unger til de som krevde minst for den beste pleien. Regelen var at det var godt ansette personer som fikk fostre opp unger for fattigvesenet. Viste det seg etter hvert at ungene ble dårlig behandlet kom fattigstyret & hentet barna.

Nok en gang blir Wilhelm satt bort til nye fosterforeldre. Husmann & fisker Sivert Nilsen & kona Ulrikanna Abrahamsdatter på gården Skjæret på Skogsholmen, ei øy nord for Vega. Wilhelm Skogsholm kommer til øya som ga ham etternavnet. En ny, god fosterfamilie & nye oppgaver. Han ror passasjerer rundt til øyene, samler egg & dun & passer kyr. Han lærte å slite for føden, & viktigere: her fikk han gå på skole. Det var omgangskole på den tiden.

På Skogsholmen møter Ulvang Astrid Tåvær & blir invitert inne i hennes barndomshjem fra 1863. - Sto huset her da oldefar bodde her, spør Vegard. - Ja, det gjorde det, svarer Astrid, her i stua fikk han undervisning. Hun viser han skoleprotokollen for Tjøtta "Skoleåret 1868, de skolepliktige børn & navn." Her står både navnet, fagene & de karakterene 8 åringen fikk i første klasse.


Astrid Tåvær har mer å vise fram. Et atelierfoto av en voksen Wilhelm i helfigur med bikkje, hatt & frakk. Bildet sto i familiens album. Det tyder på at han hadde det godt på Skjæret & ville vise dem at det hadde gått bra med ham. ”Da har han nok gode minner herfra. Nå ble jeg ordentlig rørt, jeg. Nå er ringen sluttet” sier Ulvang.

Dypt rørt ble Vegard også da han spurte om Nelle kunne lese & skrive. Det kan vi ikke svare på, svarer Kåre Hansen i et upublisert innslag. Det var nok en fordel på Tjøtta gård, men vi har ingen sikker kunnskap om dette.

Siste del av programmet dreier seg om Nelles litt sørgelige liv på Helgeland. Kåre Hansen har med seg historiker Sveinung Meyer Svendsen fra Arkiv i Nordland. Vegard vil finne ut mer om Nelle.

- Ja. Vi vet at hun forsvant fra Tjøtta gård samme år som Wilhelm kom hit, i 1866, sier Kåre. Wilhelms mor arbeider på flere ulike gårder i nabokommunene. Hun har vandret rundt fra gård til gård på øyene her. Ofte ett år her & ett år der. Men i arkivene har vi & funnet flere spor. Til slutt blir Nelle tatt vare på av fattigstyret på Vega, forteller Sveinung, noen sjømil sør for Skogsholmen. - Hun ble erklært sinnssyk.

Det var ingen solskinnshistorie. Attesten fra Tjøtta gård ble ikke et springbrett oppover på samfunnets rangstige. Hun fartet rundt. Hun ble aldri gift, som andre tjenestejenter ble. Mens Nelles liv går mot slutten, har Wilhelm startet et nytt liv i Vadsø. Visste han hvordan det gikk med mora? Gjorde han noe forsøk på å ta kontakt som voksen? Ja da, sier Sveiung, Jeg har en protokoll til her. Her har vi kopiboka til fattigkommisjonen på Vega.Fattigvesenet på Vega skriver i 1890 til Wilhelm angående hans aldrende mor. "Underrettet om at hans moder Nelle er så svakelig at hun har måttet få hjelp av fattigvesenet." Like etter at fattigvesenet skrev, skrev Wilhelm brev tilbake. Han visste om situasjonen til sin fattige mor. "Svar på skrivelse av 9. januar. Han takker for den hjelp fattigvesenet har ytt hans mor & erklærer seg villig til å refundere fattigvesenets utlegg. Ber om at man må sende ham regning så ofte som mulig for at utlegget ikke skal føles altfor tungt." 

- Du verden. Det er en sterk historie, avslutter Vegard Ulvang.

fredag 18. januar 2013

Åpent galleri på Hålogatun

Adelsteen Normann Stiftelsen holder åpent galleri fire søndager i januar-februar fra kl 12 til kl 15. Her finner du over 30 malerier & tegninger utstilt, samt ca 20 skisser som er lagt fram for anledningen. Kåseri om Adelsteen Normann  kl 13 & kl 14, ca en halvtime.

Landskapsmaleren Adelsteen Normann ble født i 1848 på Vågøya i Bodin, nå en del av Bodø kommune. Oppvokst i en velstående familie, faren drev et handelshus & var jekteskipper, brøt han med forventingene & lede mesteparten av sitt liv i Tyskland der han utdannet seg innen landskapsmaleri. Han var den første fra Nord-Norge som tok slik utdannelse.

I sin tid var han verdensberømt, & kunstneren ble keiser Wilhelm II’s venn & bosatt i Düsseldorf & Berlin. Men somrene tilbrakte han i Nord-Norge & på Vestlandet. 


  Foreningen TANDBERGerne viser i 2. etasje den fanstastiske samlingen av Tandberg radioer & orienterer om bodøværingen Vebjørn Tandberg.

Aktuelle søndager framover: 

20. januar kåseri ved Viggo Eide
27. januar kåseri ved Merete Holm
3. februar kåseri ved Viggo Eide

Galleriet er åpent for alle, inngang kr 50 / kr 20 med AN-bonus. Stedet er den gamle fylkesmannsboligen Hålogatun, i Reinslettveien 1, Snippen i Bodø.

onsdag 16. januar 2013

50 years with "Please Please Me"

11. januar 1963 kom ”Please Please Me” - den andre singelen til The Beatles - ut i Storbritannia. Singelen ”Love Me Do” hadde gjort det bra i Liverpool etter at den kom ut i oktober 1962, men gruppen sleit litt for femti år siden med å slå igjennom i resten av England.

Please Please Me var opprinnelig laget av John Lennon & holdt i et rolig tempo. Under innspillingen i Abbey Road Studios 26. november 1962 fikk produsent Georg Martin tilført sangen flere harmonier & oppjustert tempoet. Etter 18 innspillinger sa Martin: ”This song will be Your first major hit.”

Gruppens manager Brian Epstein var misfornøyd med plategiganten EMIs markedsføring av den første singelen & etter råd fra George Martin fikk han avtaler med to personer i EMI-gruppen neste dag, hhv kl 10 & kl 11.

Til den første avtalen møtte Epstein presis opp, & fikk beskjed at vedkommende ennå ikke var ankommet kontoret. Etter å ha ventet i 25 minutter var Epstein forbannet & forlot kontorene: “he decided that he was not prepared to do business with an organisation that could not keep a scheduled appointment”. *)


Til neste avtale kom Brian Epstein hele 20 minutter for tidlig, men sa til resepsjonisten at han gjerne ventet til kl 11. Resepsjonisten ringte likevel straks til Dick James, som Epstein hadde avtalt å møte. Epstein gikk rett på sak & spilte den nye singelen for James som bemerket at den kom til å bli ”a number one record”. Epstein svarte at dersom han fikk denne singelen inn på hitlistene kunne de inngå en langsiktig publiseringsavtale. James ringte da til en produsent i ABC Television & spilte av sangen over telefonen. Dermed fikk fikk The Beatles innpass i den neste utgaven av ITV-programmet Thank Your Lucky Stars (1961-66).

De to forretningsmennene ga hverandre hånden på avtalen, & … resten er historie.

*) Ifølge Ray Coleman biografi, Brian Epstein - The Man Who Made the Beatles.



Please Please Me var den første The Beatles-platen som også ble presset i Norge. Coveret med bilde av bandet var identisk med den danske utgaven & kan være trykt i Danmark. Legg merke til at Ringo Starr ennu ikke hadde fått den typiske beatles-sveisen, men fortsatt mer skiffle-stil.

søndag 13. januar 2013

Eyvind Hellstrøms slektsreise

- I mitt neste liv tror jeg at jeg skal bli slektsforsker, sier gourmetkokk Eyvind Hellstrøm. Han drar på en lang reise, fra Moss i sør til Alta i nord. Hellstrøm er klar over at han kommer fra alminnelige kår, men vet ikke hvilken baggasje far & farmor dro på. At kanskje Norges mest kjente kokk skulle ættes fra slike kår kan med rette kalles en klassereise, fra de laveste sosiale kår til de hvite duker på Oslo vest.

Det andre programmet i sesong 2 var konsentrert om de nære slektningene & fulgte dem i ”rett linje” bakover. Det gjorde det lett for seerne å følge tråden. Tre nye hovedperspektiv i dette programmet vil de fleste slektsforskerne møte ofte i sitt arbeid:
  1. Arbeiderklassen, proletariatet ble hardt & grovt utnyttet i det nyindustrialiserte Norge. I praksis måtte hele familien arbeide. Levekåra var elendige, både på små industristeder & i de store byene.
  2. Innvandring til Norge - & migrasjon innad i landet - utgjorde en viktig del av befolkningsvekst & sysselsetting fra 1700-tallet & til moderne tid. Folk flyttet etter maten.
  3. Opplysningene om våre aner må sjekkes i flere kilder, også kirkebøkene inneholder feil.

Eyvind Hellstrøm har nesten ikke familie, foreldrene Inger & Willy Hellstrøm døde allerede da han var i 20-åra, det var naturligvis lite snakk om forfedre & opphav. Sammen med sin to år eldre bror Jan ser han på det lille de har av bilder & papirer. En liten kjernefamilie på Lambertseter i 1955 & ei litt skremmende farmor Anna som han ikke har noen positive erindringer om. Utgangspunktet for denne slektsreisa var at mor Inger & sønner bodde i Moss, mens far Willy jobbet i Oslo for å tjene penger til egen bolig & ukependlet til familien.

Hellstrøm vet lite om farens liv så han starter på Oslo Byarkiv. Det er lurt fordi faren er født i 1907 & da er han kun tre år i folketellinga 1910. Kristiania/Oslo gjennomførte kommunale folketellinger veldig hyppig - ”fra 1867 av ble det holdt nærmest årvisse tellinger fram til 1954”. Her er det mye stoff å hente som ikke ligger på nettet.


Historiker Johanne Bergkvist har funnet Willy i ei folketelling fra 1941, hvor han jobber som metallarbeider for tyskerne - Die Deutsche Wehrmacht. Hellstrøm blir stram i maska; tyskerjobbing under krigen?

Bergkvist har dessuten funnet familien i 1899. Farfar Karl Hellstrøm var svensk, men det er farmor Anna Severines fødested som fanger historikerens interesse. Hun var nemlig født på Senja i Troms. Hennes foreldre het Nikolai Petersen & Wilhelmine Isaksen, de flyttet mye & ungene var født i ulike prestegjeld langs kysten. Bergkvist antyder at de kan ha vært tatere med stadige omflyttinger. Jo, det høres spennende ut, likevel var flyttemønsteret litt mer strukturert enn ett fantefølge tilsier. Fra Alta i nord langs hele norskekysten til Karmøy på en rekke kjente industristeder. Tatere? Ikke umulig, men neppe sannsynlig.


Eyvind drar til Karmøy & møter lokalhistoriker Rune G. HåkonsenVigsnes Grubemuseum.  Håkonsen leser flyttemønsteret med andre briller. ”Når jeg ser på årstallene, stemmer de veldig godt overens med når disse gruveområdene var på topp.” I kirkeboka, gutt nr 35,  får vi bekreftet at oldefar Nikolai var verksarbeider, han jobbet i ei gruve.

Hellstrøm får en omvisning i ei gruveutstilling & arbeidsfolkets boliger. Det var kummerlige forhold Familien med åtte barn bodde på et rom & delte kjøkken med to andre familier. -Var dette kokemulighetene? sier en lettere sjokkert kjendiskokk & får servert en rett de færreste av oss har smakt: vassgraut. At på til kald vassgraut kokt på vann, bygg & havre. ”Det smaker som det det er (…) ingenting. Det er ikke mat, men næring for den menneskelige organismen.” Det var en innertier å la Hellstrøm smake på gammeldags mat.
 

Wilhelmine Isaksdtr, lappisk
 Men kirkeboka inneholder opplysninger som overrasker, oldeforeldrenes etnisitet er påført, han var norsk – hun var lappisk, født i Alta. ”Det er sameblod her” sier hovedpersonen & setter kursen nordover til Alta & gruvebygda Kåfjord. I Alta møter han historieprofessor Einar Niemi. Etternavnet er et finsk ord & betyr nes (nes i sjøen). 

Så du tror at hun var same? smiler Niemi. Igjen må kirkeboka studeres. Professoren viser vigselen til Eyvinds tippoldeforeldre i Kåfjord i 1849 - Eva Caisa Mämmilä & Isak Savilla. -Mine tippoldeforeldre er disse to. Det høres ut som to finske langrennsløpere som vant femmila. For to minutter siden var jeg samisk, men nå er jeg (...) finsk eller kvensk, sier Hellstrøm.


Begge er innvandrere fra Tornedalen, Isak fra Haparanda i Sverige, på grensa til Finland & Eva Caisa fra Tortola på finsk side. Det kom mange tusen finner til Norge på 1700 & 1800-tallet. Befolkningsveksten i skogene var stor, jordbruket begrenset, epidemier & mange uår med hungersnød. Finnene ble kalt kvener i Norge & bosatte seg i de fiskerike fjordene & etter hvert i industrien. Folk flyttet nordover & vestover, mot maten. En kunne overleve som fattig med fiske, men dø som fattig med barkebrød. Derfor dro de. Les mer om kvenfolket her.

Men livet i Norge var heller ikke lett. Arbeidet var tungt, sjukdom florerte, voksne & unger døde som fluer. ”Den ene søndagen ble et barn døpt, den neste søndagen ble det begravd.” En av årsakene til det var at kirka & folk brakte ungen til kirkedåp altfor kort tid etter fødselen. Vinteren er hard her nordpå.


Kåfjord rundt 1900. Foto: © VAM
For mange dyktige kvener gikk det godt. Isak Savilla fikk også en klassereise, han ble smed – til & med "Verkets smed." Isak fra Haparanda gjorde karriere ved Kopperverket i Kåfjord. Verket var i drift i periodene 1826-1878 (den engelske driftsperioden) & 1896-1909 (den svenske driftsperioden).

Noen gravstein finnes ikke lenger, men kirketjener Ranveig Pedersen dukker opp & snakker med Hellstrøm. [Her blir vi igjen imponert over det grundige forarbeidet som ligger til grunn for Hvem tror du at du er?] Hun kan fortelle om en stein som ligger i fjæra et stykke unna, et sted som tidligere hadde mange arbeiderboliger: Isak 20. april 1865 er risset inn i steinen. Kokken fra sør er dypt preget, her har de slitt & strevet, & trosset alt. Her står Hellstrøm ved siden av en 150 år gammel hilsen etter tippoldefaren.

Slektsreiser har hurtige skifter i tid & rom. Historikeren fra Oslo Byarkiv har funnet mer ut om farmor Anna & sønnen Willy. Hellstrøms far jobbet under krigen for et tysk firma i Moss. Brinker Eisenwerke drev med vedlikehold av tyske krigsfly. De norske tvangsarbeiderne var kjent for å sabotere vedlikeholdet av de tyske flyene, en hverdagsmotstanden like viktig som ”gutta på skauen”. Jeg håper faren min var en tung del av den hverdagsmotstanden, sier en stolt Eyvind.

Alvoret blir tyngende når Johanne Bergkvist forteller at Karl, Anna & åtte unger i folketellinga 1923 bor på et rom & kjøkken. Den største familien i leiegården bodde i den minste leiligheten, & måtte klare seg på ei lønn. Enda verre ble det da farfar Karl noen år seinere forlot familien, mens Anna hold familien samlet på en liten morspensjon. Hellstrøm husker Anna ”som den biske, strenge, stramme gamle kjerringa i Ruseløkkveien”. Nå er hun ei heltinne, hun som klarte å holde familien samlet.

Eyvind & Jan Hellstrøm møtes utenfor blokka på Lambertseter. Farens første leilighet, faktisk slektas første egne bolig på minst 120 år, ikke rart det var viktig for Willy å skaffe seg denne for den svimlende sum på kr 5.000 - kontant - som han hadde spart opp etter krigen. Årslønna var da ca
kr 10.000. Normalårsverk 1955.

Programmet slutter ved foreldrenes enkle & ustelte grav på Nordstrand kirkegård. Gjennom slekstreisa har Hellstrøm endelig skjønt hvem faren hans egentlig var. Det har tatt Eyvind et helt liv å forstå - som han sier sjøl - at han var en fantastisk person.

søndag 6. januar 2013

Linn Skåbers slektsreise

- Slekt. Gøy, sier Linn Skåber i siste halvdel av TV-programmet om sin slektsreise. Den morsomme skuespillerinnen gir oss mye nytt & nyttig informasjon i den første enkeltepisoden i 2013-utgaven av Hvem tror du at du er? Til tross for høy latterfaktor i starten ble dette et seriøst program der Skåber etter hvert dempet seg, ikke minst på grunn av de opplysningene som ble avdekket. Dessuten ga programmet oss flere viktige momenter som mange slektsgranskere har nytte av: 
  1. Slektsforskning på nær slekt (oldeforeldre i Linns tilfelle) er gjerne mer interessant enn å jakte på Harald Hårfagres aner.
  2. Kildematerialet på tidlig 1900-tall er omfattende & gir oss ”kjøtt på beina” når vi skal gjenfinne & gjenfortelle våre forfedres liv.
  3. Alle familier har sine hemmeligheter: ”Hva de gamle ikke sa”, men mynten har også en revers: ”Alt vi ikke spurte om”.
  4. Skåber-programmet hadde et glimrende kvinneperspektiv & ga en god sosialpolitisk samfunnsskildring av fattig-Norge for 100 år siden. Takk for velferdssamfunnet vi har i dag.
Programmet starter hos Linns foreldre, Willy & Ragnhild Skåber. Linn vokste opp med morfar Gunnar Benterud & visste navnet på oldemor Ragna Benterud. Men hvorfor var hun alenemor & hvem var faren? Gunnar var 18 år da mora døde, & hadde kun ei eldre halvsøster Olaug. Men det gikk også en historie i familien om fem unger som Ragna Benterud skulle ha etterlatt på Solør-traktene. Var det noe i denne sagaen?

Slektsreisen starter på Riksarkivet der arkivar Grethe Flood viser Linn hvor lett det er å finne fram i skanna kirkebøker på nettet. Vel, lett er det ikke i Kristiania (Oslo) pga de mange kirkesognene & store folketall. I alle fall er forarbeidet godt, i presteboka (ministerialboka) for Rikshospitalet 1916-1918 står Gunnar Benteruds dåp 10. februar 1918, født 29. januar s.å. Her er blikkenslager Sidon Pettersen oppført som far, men uten adresse & fødselsår. 


Ved neste arkivbesøk har Flood funnet fram til en farskapssak fra oktober 1918. Her blir svensk blikkenslager Waldemar Ybert Sidon Pettersen født 25. november 1893 dømt til å betale bidrag for Gunnar, men han blir ikke idømt farskapet. Ragnas vandel er ikke den beste, … kanskje var hun sammen med andre menn i den aktuelle perioden?

Rettshistoriker Jørn Øyrehagen Sunde møter Skåber på Stortorget – hvor Ragnar & Sidon møttes i 1917. Han forteller at Norge i 1892 fikk en effektiv lov som også ga ugifte kvinner rett til barnebidragslikt.  Sunde gir en kort omtale av tidligere tiders problemer med graviditet, uønskede svangerskap, barnedrap samt forbud mot å omtale prevensjon. Problemer som først & fremst rammet de svakeste i samfunnet. De Castbergske barnelover i 1915 medvirket dessuten til å hjelpe kvinner som Ragna Benterud i en vanskelig livssituasjon.

I vår moderne tid har Grethe Flood en alternativ løsning på farskapsspørsmålet. En svensk etterkommer av Sidon er villig til å la seg DNA-teste. Linns mor Ragnhild Benterud Skåber er nærmeste slektning & avgir en vanlig spyttprøve med munnskrape.

Resultatet kommer i slutten av TV-programmet. Slektsforsker & DNA-ekspert Trond Bækkevold analyserer de to DNA-profilene & konkluderer med at Sidon Pettersen ikke er faren til Gunnar Benterud. Denne sekvensen ble litt kort, seerne fikk neppe særlig stor forståelse for årsakene, eller som Bækkevold sjøl sier på fb:  ”.. det ble hengende litt i lufta med tanke på resultatet.”

Mellom disse to ”gentestene” går programmet videre i svimlende fart. Her ramler nye familiehemmeligheter ut av skapet for alenebarnet Linn Skåber. 



Ved tredje gangs besøk på riksarkivet foreslår Linn ”å google Ragna Benterud på nettet” for å se om oldemoren virkelig hadde fått fem barn ”på landet et sted”. Grethe Flood viser søkemulighetene i Digitalarkivet. Folketellinga 1910 er det naturlige startpunktet & her finnes det bare ei Ragna Benterud. Bare ett treff! På Åsnes i Solør i Hedmark lever husmoder Ragna, født 1882 & mannen bakersvend Marius Benterud, født 1870. 

- Hvor mange barn har de? spør Grethe Flood. 
- Er det barna som står under der? Jeg trodde det var en haug ukjente, sier en oppriktig overrasket & forbauset Skåber. Familiesagaen var sann. Her står sønnene Johan Marius, Axel Georg & Sigurd, døtrene Ragnhild & Margit alle født mellom 1901 & 1907, faktisk begge døtrene i samme kalenderår.
 

Hvorfor reiste Ragna til Kristiania? Hva skjedde med familien på Åsnes? Av tante Tove Karin, datter av Olaug, får Linn vite at oldemora jobbet på veveriet til Seilduksfabrikken. Hun måtte jo tjene penger til livsopphold & alenemor for etter hvert to barn. Av tanta får Linn telefonnummeret til Bjørn Benterud - søskenbarn til Linns mor & tante. Kanskje han vet noe mer? Det gjør Bjørn.

Han kan fortelle at Marius døde av lungebetennelse 23. mars 1912. Da kunne ikke Ragna holde familien samlet, hun var for fattig. Hvem ville gifte seg med ei enke med seks barn? Det siste barnet het Ingvald (han var Bjørns far), ble født 22. desember 1910, tre uker etter folketellinga.  Ragna hadde altså seks barn på Solør, men sønnen Sigurd døde 10 år gammel av ”hjernebetændelse” 13. mai 1913,
"like etter at mora dro.”

Far & sønns dødsfall i klokkerboka Johan Marius 1912 øverst, Sigurd 1913 nederst.

Fattigstyret i Åsnes overtok ungene & auksjonerte de bort til ulike familier. De som bød minst (dvs krevde minst betaling fra fattigkassa) fikk ungene, som gjerne ble brukt som billig arbeidskraft. Mange av Ragnas unger skiftet fosterhjem flere ganger.

Bjørn Benterud viser fram hjemmet til Ragna & Marius. På trammen står ei melankolsk & alvorstung Linn Skåber & tenker på siste gangen Ragna sto her: Alt hadde raknet, Marius var død & ungene skulle i fosterhjem. Hun var blitt alene & klarte ikke oppgaven.

Men hvorfor dro hun fra ungene, kunne ikke familie & slekta hjelpe enka på 30 år? Svaret finner Linn hos Inger Noer i KongsvingerRagna var yngst av ni unger, mora var 45 år da hun ble født på en liten & dårlig husmannsplass i skogen her. Begge foreldrene var 75 år i 1912, de var for gamle & utslitt til å kunne hjelpe. Ragnas bror Hans var husmann. Hans & kona hadde til sammen 5 unger.

Linn Skåber oppsummerer - & forstår - Ragnas beslutning. Ømhet er ikke nok, mat må ungene ha, det kunne ikke hun skaffe. Ragna mistet både mann & barn, brente alle bruer & dro til hovedstaden for å bygge opp et nytt liv. Her fikk hun to barn med to forskjellig menn.

- Våre forfedre har hemmeligheter de ikke har delt med oss,
konkluderer Trond Bækkevold treffende.

Linn Skåber ønsker å slutte ringen. Alle Ragnas barnebarn samles for å minnes denne kvinnen & hennes barn. Her holder Linn en meget god & personlig tale. Programmet avsluttes som et stort slektstreff for 60-70 etterkommere av ei fattig bakerenke fra Solør & alenemor i Kristiania -

Ragna Mathilde Benterud.

tirsdag 1. januar 2013

Hvem tror du at du er?

I dag 1. januar starter NRK sesong 2 av den norske versjonen av Who Do You Think You Are? Dette er den mest interessante av alle TV-produksjonene der røtter, aner, forfedre & -mødre står sentralt. Vi kan forvente gripende historier om liv & skjebner, dog ikke gjensyn med forsvunne fedre som plutselig blir konfrontert med sitt forlatte eller  ukjente avkom.

Vidars slektsblogg kan fortelle hvilke åtte kjendiser som skal bli nærmere kjent med sine gener:

Linn Skåber - skuespiller
Eyvind Hellstrøm - kokk
Vegard Ulvang - skiløper
Hanne Krogh - artist
Ingrid Lorentzen - ballettdanser
Kari Simonsen - skuespiller 
Jan Eggum - visesanger
Thorvald Stoltenberg - politiker

Jeg håper årets serie i større grad enn sesong 1 viser hvordan en finner fram til de aktuelle personer & opplysninger. Dessuten savnet jeg sist muligheten for å følge med på slektstreet via PC. I dag går TV-program, hjemmeside, facebook & twitter om hverandre når vi multitasker oss fra skjerm til skjerm - sånn er det bare, & dét vet NRK.


Markedet i Romsdalen © Pablo Castro
Før dagens episode har jeg omtalt 12 tidligere programmer, både norske & utenlandske:
 
I sesong 1 var mange situasjoner illustrert av Pablo Castro.  Her fikk seerne et realistisk inntrykk av steder & situasjoner gjennom historien.

Denne opprinnelig britiske serien har gått sin seiersgang over hele verden & finnes bl.a. her:

Hvem tror du at du er? - Norge
Vem tror du att du är? - Sverige
Ved du hvem du er? – Danmark
Kuka oikein olet? (Hvem er du?) - Finland
Who Do You Think You Are? - Storbritannia
Who Do You Think You Are? - USA
Who Do You Think You Are? - Australia
Who Do You Think You Are? - Irland
Who Do You Think You Are? - Canada
Who Do You Think You Are? - Sør-Afrika
Verborgen verleden (Skjult fortid) - Nederland
Mi Ata Hosev She’ata - Israel

Što misliš, tko si? (Hva tror du er deg?) - kroatisk
Моя Родословная (Mitt familietre)  - Russland
Sekrety rodzinne (Familiehemmeligheter) - Polen
Das Geheimnis meiner Familie (Min families hemmeligheter) - Tyskland