søndag 25. november 2012

Brune melkeflasker 1962

I november 1962 ble kjøkkelivet endret i Bodø, vi fikk nye, brune melkeflasker

Ja, flasker, embalasjen var av glass. De nye melkeflaskene hadde lavere "hals" enn de gamle & blanke, noen sa at de ikke hadde hals i det hele tatt. 

Brunfargen skulle forbedre holdbarheten på melka, en slags solbrilleeffekt.  Kjøleskap var ikke vanlig på den tiden, det skulle enda gå halvannet år før vi fikk råd til å kjøpe den slags luksus.  I stedet oppbevarte vi ei melkeflaske i langskapet

Et langskap gikk vanligvis fra kjøkkenbenken & opp til taket mot en yttervegg. Langskapet & underskapet nedenfor hadde begge lufteventiler med netting mot fugler & insekter. Dermed holdt skapet lavere temperatur enn de øvrige skapene, ca  2-3 grader om vinteren & 6-8 grader om sommeren.

De øvrige melkeflaskene i husholdningen lagret vi murgulvet i kjelleren. Hver familie - det bodde fire i hele huset - hadde egen plass for melka si under kjellertrappa. Melka var ikke innlåst i noen matbod, til det drakk vi tre brødrene Eide altfor mye melk.

Når folk kjøpte melk brukte mange et eget stativ av metall med plass for tre eller fire flasker & et godt håndtak. Det trengtes, slik avisnotisen forteller oss, flaskene var tunge. 

Ei gammel melkeflaske veide 716 gram når den var tom, ei ny, brun melkeflaske veide 550 gram. Til sammenligning veier en tom melkekartong i dag 32 gram. Handlet du fire liter melk på langhalsa flasker var vekta nesten 6,9 kilo, & sank til 6,2 kilo med de brune flaskene. 

Noen husker sikkert også at handlebagger med påmonterte hjul var populære hjelpemidler for "husmødrene". Nå er disse blitt retro-moderne igjen.

En liter melk kostet 73 øre i 1962, mens ukebladet Donald Duck & Co kostet 1 krone. Det tilsvarer i dag etter konsumprisindeksen hhv kr 7,64 & kr 10,47.  Så billig får du ikke disse varene 50 år etter.

søndag 11. november 2012

Elsker - elsker ikke?

Jeg fikk en kjærlighetserklæring, fra Hamar, fra bloggerinnen Kleppanrova som skiver om kunst, litteratur & røtter i Lurøy. Ingun Kleppan er bl.a. smykkekunstner & hører lydbøker mens hun arbeider. Mange lydbøker, som blir til gode bokmeldinger. De er givende lesning. Derfor er bloggen hennes på mi liste ANDRES ROM i venstre marg.

Grunnen til at jeg fant Kleppanrova var de mange historiske tilbakeblikk til Lurøy-Onøy på Helgeland. I et skap hun arvet fant hun hauger av notatbøker, skisser, tanker, bilder, drømmer & leker som to brødre har hatt på Helgelandskysten, nemlig hennes far & onkel. Sistnevntes dikt & dagbøker, førstnevntes tegninger.  En stor kilde til nordlandsk hverdagsliv fra 1936 til 1948, men sagaen fortsetter ennu. Så besøk Kleppanrova gjerne.

 Vel, Ingunn fikk et kjedebrev - Award - som hun skulle gi videre til fem blogger "hun elsker."  Tid & rom kom øverst på lista, & begrunnelsen likte jeg særs godt:
"Dette er en blogg mest om slektsforskning, noe jeg egentlig ikke driver med, men allikevel synes er spennende å følge med på. http://tidogrom.blogspot.no/ Han har så mange fine fortellinger & historier å fortelle." 
God slektsforskning er gode historier, & tidsreiser er fortellinger vi aldri blir lei av.

Så til de fem bloggene jeg elsker, jeg har valgt meg fem kvinner.

På topp kommer bloggen Slekt & slikt! av Laila Normann Christensen. Hun har blogget i fem år & er dronningen blant norske slektsforskere. En ener i sitt fag & med lang fartstid som tillitsvalgt i DIS-Norge, herunder mangeårig leder i DIS Oslo/Akershus. 

Hennes innlegg er interessante, med grundig forarbeid & relevant for alle. Laila er ekspert på å leite etter slekt i USA, hun tilbringer dessuten mye tid "over there".

Neste kvinne er Liv Ofsdal med bloggen Min digitale verden. Liv startet å blogge to dager etter Laila, noe som nok kom av de på den tid var aktive moderatorer på DISchat. 

Liv er deltidsansatt i DIS-Norge blogger om slekt, lokalhistorie, bok & bibliotek samt livet rundt Holmestrand der hun bor. Da jeg begynte å lese blogger startet jeg alltid med Livs digitale verden & gikk videre på hennes bloggliste, dvs de hun fulgte med på.

Bok & bibliotek kjennetegner også Gretas blogg. Dette er en ekte brosteinsblogg der Greta Hysvær skriver om reiser, slektsforskning & litteratur. Hyppige turer i Oslo by & til kongens København deler hun med oss, fullstappet av kultur.

Greta bodde i Tromsø i ungdommen, men flyttet sørover som 20-åring. Hun begynte å blogge i mai 2008.

Renathe's verden er en nykommer i bloggerformatet. Men Renathe-Johanne Wågenes fra Bergen & Askøy har lang fartstid i DIS-Norges & DIS-Hordaland. Hun er en av drivkreftene bak databasen Gravminner i Norge - en fantastisk ressurs for å finne døde slektninger som er født etter 1910.

Renathe begynte å blogge i februar i år & hun skriver mest om si eiga slekt & slektsforskning. Her er det mange gode historier & tips om hvoran hun har gått fram.

Den femte & siste kvinnen jeg velger å la stafetten gå videre til skriver ikke om slektsforskning:

Hannes lille verden - eller Pludrehanne som den også kalles - er en av Norges tusen kvinneblogger fulle av matoppskrifter, interiør, håndarbeid, familie, bøker, film & friluftsliv. Det som skiller Hanne Løkås Veigård fra Valnesfjord fra de andre kvinnebloggene er at dette er landets beste i sin sjanger.

Hanne lager gode innlegg - personlige, men ikke private. Dessuten har hun estetisk sans & bruker lekre illustrasjoner. Responsen fra leserne,  i form av kommentarer, kan vi andre bare drømme om. Hun er også verdt en award.  

onsdag 7. november 2012

Svenskvennlige grensebeboere i 1814

Hvilke holdninger rådde blant grensebeboerne på Østlandet på begynnelsen av 1800-tallet? I tiden dvs før & rundt løsrivelsen fra Danmark & grunnlovsforsamlinga på Eidsvoll; var bøndene anti-svenske eller var de særlig svenskvennlig?

Bonde fra Strinden - tegning av Johan Fredrich Dreier (født mars 1775 i Trondheim). Tegnet rundt 1800.

Spørsmålet er tema ved en doktordisputas ved Universitetet i Oslo denne uka.
Morten Nordhagen Ottosen heter kandidaten som tar opp ei problemstilling fra 1814 - "det store mirakelåret i norsk historie, kjent for Grunnloven, oppløsningen av foreningen med Danmark & starten på unionen med Sverige". 

Hadde bøndene i grenseområdene på Østlandet fått det som de ville, hadde hendelsene i 1814 neppe blitt noe av. Bøndene ville aller helst være i fred & at ting skulle forbli som de var, mener Ottesen, noe som med stor sikkerhet er korrekt.
 
"I doktoravhandlinga om grensebebeboernes syn på omveltningene rundt 1814, viser Morten Nordhagen Ottosen at bøndene helst ikke ville ha noe med napoleonskrigenes politikk å gjøre. De var ikke interessert i "nasjonale heltedåder & mirakler". Krig med nabolandene kjente de godt til gjennom flere generasjoner, noe som de opplevde som et levende mareritt. 

Særlig var krigene med Sverige i 1808 & 1814 upopulære. Det betyr derimot ikke at bøndene i de østlandske grenseområdene var særlig svenskvennlige, selv om det var tette forbindelser over grensen. Snarere florerte det av anti-svenske fordommer, samtidig som de fleste følte seg ganske så norske & var lojale overfor den dansk-norske kongen i København. Ottosen viser at det likevel var få bønder som ville ofre liv, lemmer, ressurser eller tid, verken for konge eller fedreland. I stedet var de seg selv nærmest.

Det var samtidig dette som gjorde 1814 mulig. Ottosen viser hvordan bondebefolkninga var sterkt skeptisk & motvillig til det norske sjølvstendighetsprosjektet på Eidsvoll, fordi den forsto det ville bety krig & omveltninger. Sverige kunne utnytte dette til å få aksept for en svensk-norsk union ved å la bøndene i Norge være i fred under krigen i 1814. Samme hensyn lå bak at Grunnloven ble respektert fra svensk side, ettersom noen svensker fryktet at en tvangsinnlemmelse av Norge i Sverige ville innebære utålelige omveltninger for bøndene." 

 
Hvor tett var forbindelsene mellom norske & svenske grensebeboere? Vi kan få noen antydninger ved å se på befolkningen langs kjølen, dvs det nærmeste vi kommer er folketellinga 1865.


I denne folketellinga skal befolkningen for første gang oppgi sitt fødested. Etter sigende finnes det 70-80 ulike stavemåter av landsnavnet Sverige. I tillegg kommer svenskfødte personer som oppgav stedsnavn i Norge .

Jeg gjorde et avgrenset søk med nesten 40 stavemåter, eller som digitalarkivet uttrykker det:


Du har følgjande utval: fodested: svearike, sveerge, sveerig, sveerige, sveige, sveirege, sveiret, sveirig, svene, svenne, svennsk, svens, svensk, svenske, svereg, sverege, svereige, sverg, sverge, sverget, svergi, sveri, sverie, sverieg, sveriege, sverig, sverige, sverigee, sveriges, sveriget, sverigeu, sverigge, sverigæ, sverik, sverike, sverje, sverrg, sverrge, 

Resultatet viste som forventet en betydelig andel svenskfødte langs svenskegrensa i sør, med Østfold på en suveren topp,  etterfulgt av Vestfold, Akershus & Hedmark. Kystnorge har lite svensker & overraskende nok er det få i trøndelagsfylkene.

De store tallene for Troms & Finnmark skyldes nok en stor andel finsk & kvensk innvandring i nord. Finland var jo også svensk fram til 1809.

Dessuten må vi kunne anta at migrasjonen hadde gått begge veier, & at et betydelig antall norskfødte bodde på den andre sia av grensa, særlig på Østlandet.
 
Statistikken støtter Ottosens hypotese. Det er naturlig at de svenske grensebeboerne (i Norge)  ikke ønsket å krige mot sine tidligere landsmenn. Samt like naturlig at norske grensebeboerne (i begge land)  ikke ønsket å krige mot slekt & venner, nå bosatt i nabolandet.

Tilsvarende 1865 statistikk for Nordland viser at 72 % av 623 svenske nordlendinger bodde i kun sju prestegjeld langs grensa: Heimnes, Mo, Saltdalens, Skjærstad, Folden, Lødingen & Ofotens.

Norsk & svensk soldat fra 1809.   

Dessverre ble det krig mellom broderfolkene, tre uker i juli-august 1814, hvor liv gikk tapt på begge sider. Men dét er ei anna historie.

tirsdag 6. november 2012

50.000 tidsreisende

Besøkende nr 50.000 kom innom tirsdag formiddag i et søk som fant fram til bloggen om norsk-samiske giftemål.

Ni av mine 465 innlegg  har etiketten samisk, & denne bloggen omhandler
tverrkulturelle ekteskap, slik professor Bjørg Evjen skisserte det i fire ulike typer giftemålsmønstre.

Den besøkende kom fra Alta i Finnmark - et samisk kjerneområde i nord.