lørdag 31. oktober 2009

Sarithas slektstre for barn


Saritha Kildahl Antonsen er en av våre mange frivillige som deltar på slektsforskerdagen 2009. Hun & samboer Kurre står for ungdomsbordet i år. For et par dager siden kom hun med idèen om å ha noe for ungene som blir med de voksne på den kjeeeedelige slektsforskningsgreia. Små unger.

Dermed laget hun et slektstre som kan fylles ut med navn & fargelegges. En kan også sette på flere navn enn det er satt av sirkler til. Tanter & onkler, søsken & barn, løv & blader, farger & former. En kjempeidè- så får vi se hva det blir av det: Funker det ikke i år kan det fungere neste år. Funker det ikke hos oss gjør det nok hos andre. Vær så god, kopier idèen, last ned tegninga, gjør det dere også.

Ta også en titt på Sarithas første & andre plakat. Saritha, det er jenta si det.

fredag 30. oktober 2009

PR før slektsforskerdagen

Slektsforskerdagen 2009 avholdes i morgen. En av mine oppgaver er å skaffe PR før et arrangement. Detaljer om dette er grundig beskrevet under PR i vinternatta. Forut for SFD sendte jeg ut pressemelding til media i Bodø - inklusive NRK Nordland.

Avisa Nordlands dyktige journalist Gull Pedersen ønsket å møte oss til et intervju på forhånd. Med SFD-tema familieminner var det naturlig å foreslå Nordlandsmuseets som møtested.

Etter en hyggelig samtale sist tirsdag om slektsforskerdagen tok vi noen bilder
rundt ei vogge i et gammelt kjøkken. Dessuten noen bilder i byutstillinga i 2. etasje. Nordlandsmuseet er absolutt verdt et besøk.

Med på intervjuet var Aasta Karlsen, museumspedagog (& DIS-medlem) som skal hjelpe de besøkene i fotodatabasen til museet. Solveig Lindbach Jensen fra Arkiv i Nordland skal holde foredrag om digitaltfortalt.no.

Torsdag 29. oktober fikk vi se oppslaget, nesten hele forsida på avisdel 2 - næravisa. Mye gratis reklame. I fredagsavisa kommer en annonse med detaljert program. Den er ikke gratis.

torsdag 29. oktober 2009

Sjekk aldri en god historie ?

Postulatet - sjekk aldri en god historie - er kjent fra media. Kanskje også hos noen slektsgranskere ? I bloggen Tid & rom prøver jeg å verifisere innholdet i det jeg skriver, skaffe korrekte opplysninger & relevante illustrasjoner.

I dag kl 10 la jeg ut en historie - jeg vil kalle det en familiehistorie - i oppfølginga av "Prinsesse Ragnhild" forliset. Jeg hadde èn kilde som sto historiens hovedperson nær, men ikke nært nok. Litt etter kl 15 slettet jeg blogginnlegget. En enda bedre kilde avkreftet historiens kjerne. Så grundig at det ikke var mulig å redde noe av poenget. Det var bare ikke mulig.

Mens innlegget lå ute ble det lest av ca 10 personer. Hva det handlet om ? Det blir mellom oss.

Moralen er å alltid dobbeltsjekke sine opplysninger, dess flere kilder - dess sikrere opplysninger. Søkesetningen "sjekk aldri en god historie" får ca 443 treff på Google. 444 etter at dette er lagt ut.

onsdag 28. oktober 2009

Slektsforskerdagen 2009 - familieminner

Høstens store arrangement innen slektsforskning arrangeres over hele landet lørdag 31. oktober. I Bodø skjer det på fylkeshuset fra kl 10 til 15. For folk som vil vite hvordan en kan finne opplysninger om sin egen slekt, så er slektsforskerdagen stedet.

Foto fra SFD 2008 - Ekspertbordet med Gunnar Berg t.h. hjelper to besøkende.

I Bodø skal vi demonstrerer slektsprogrammer, søking på internett & holder foredrag m.m. Her står erfarne slektsforskere klar til å hjelpe. De besøkende kan søke etter slekt på internett i kirkebøker, folketellinger & andre databaser. Nordlandsmuseet kommer med base over 150.000 digitale bilder som er søkbare. Her kan en være heldig & finne bestemors hus i Sjøgata eller oldefar på Lofotfiske.

Vi i DIS-Salten Slektshistorielag selger som vanlig læreboka ”Våre røtter”. Nytt i år er boka fra DIS-Norge - ”Lag slektsbok”. Med data fra et slektsforskerprogram, kan en lage en personlig slektsbok – på papir eller på data med tekst, faksimiler & bilder.

Årets tema er Familieminner. Alle har en historie de kan dele med andre. På nettstedet digitaltfortalt.no kan alle legge ut sin egen historie, sitt eget kulturminne. Solveig Lindbach Jensen fra Arkiv i Nordland holder foredrag om dette unike nettsteder. På Digitalt fortalt ligger det nesten tusen personlige fortellinger knyttet til kulturminner fra hele landet. Men din historie mangler.

I aprildagene 1940 deltok den engelske krysseren HMS Effingham i kampene i Nordland. Bodøs krigshistoriker Knut Støre vil fortelle om båtens innsats ved Narvik & dens siste reise fra Harstad til Bodø med en last av soldater & pansrede kjøretøyer. På kvelden den 17. mai 1940 forliser HMS Effingham ved Bliksvær i Bodø. Unike bilder & en spennende historie fra vår nære fortid.

Her er mye for enhver smak, & nybegynnere vil ha spesielt stor nytte av Torbjørn Seirings grundige innføring i slektsgranskning. Jeg håper mange kommer innom for en hyggelig “slektsprat”! Vi har kafè & gratis adgang.
Åpne foredrag:
Kl 12 Kort innføring i slektsgranskning, Torbjørn Seiring
Kl 13 Digitalt fortalt, Solveig Lindbach Jensen
Kl 14 HMS Effinghams forlis ved Bliksvær 1940, Knut Støre

tirsdag 27. oktober 2009

Knut Indergårds første historie

Knut Indergård, 41 år gammel fra Batnfjordsøra, var skipper på frakteskuta ”Batnfjord” av Kristiansund. I oktober 1940 gikk de med 1400 tomkasser fra Trondheim til Harstad for å hente fisk. Tre ganger på den turen hadde ”Prinsesse Ragnhild” tatt dem igjen på nordgående kurs, & den 23. oktober på Landegodefjorden var hurtigruta i ferd med å ta dem igjen for fjerde gang. Indergård hørte et smell, uten å feste seg ved det, men straks etter kom maskinisten springende opp på brua & fortalte at ”hurtigruta var gått”.

Kapteinen så at båten allerede var begynt å synke med framenden, & han så noe som så ut som ei bule eller et hull på styrbord side.

Batnfjord snudde straks med kurs for ”Prinsesse Ragnhild”, & Indergård ga ordre om å gjøre småbåten & tauverk klar. Etter ca seks minutter var de 40 meter fra havaristen, & han slo av maskinen på grunn av mange vrakrester & svømmende mennesker. Skipet holdt seg ennå flytende da Batnfjord kom til , men straks etter reiset akterenden seg opp & skipet sank nå fortere enn det hadde gjort tidligere.

De begynte straks å fiske opp folk ved hjelp av tauendene de satte & skipperen lot Batnfjords småbåt bemanne med to av hans folk - Hans Lie & Oskar Mortensen, begge fra Smøla. Denne var ute seks eller sju turer & fisket opp folk. Da Batnfjord kom til stedet så de i alt tre livbåter fra prinsessa. Den ene lå med kjølen i været, & på velvet red det sju personer, en stund seinere satt det bare tre der. Han kunne ikke redde dem da de hadde nok med å ta hånd om de som lå & svømte. Begge de to andre livbåtene kom fram til Batnfjord. I den ene var de overveiende tyske soldater om bord.

Indregård satte bestmannen – Petter Søholdt - opp i den ene livbåten. Søholdt & noen av mannskapet fra prinsessa tok et par turer & fisket opp folk. Båten var tung å ro, det var mye vann i den. Blant de som ble reddet av dem var Paul Brækhus, kapteinen på D/S Prinsesse Ragnhild.

Alt i alt tok Batnfjord opp ca 140 levende personer, men fem av dem døde før båten kom fram til Bodø.

Hovedkilde: En samling tekst omkring ”Prinsesse Ragnhild” forlis
av Åge Johansen, eget forlag 1998.
Knut Indergårds vitneforklaring under sjøforklaringa 25. oktober 1940.


”Prinsesse Ragnhild”
Knut Indergårds andre historie - kommer .....

mandag 26. oktober 2009

Her forliste "Prinsesse Ragnhild" i 1940


Fra fjellet Keiservarden ser vi langt & vidt omkring i Bodø. Søndag 25. oktober tok vi turen opp i klart høstvær. Øya som stikker inn i bildet på venstre side er Landegode. De mørke fjellene til høyre er Kjerringøy (nærmest) & Steigen. Langt i det fjerne den østlige delen av Lofotveggen & Vesterålen.

Hurtigruta Prinsesse Ragnhild gikk ned 23. oktober vest for Mjelde *) kalt Mjeldevika i sjøforklaringa. På fotoet er stedet merket med en rød X. Tilsvarende en markør på kartet til høyre. Vågøya med hvit tekst.

Forlisstedet er usedvanlig langt øst for den normale seilingsleia fra Bodø til Lofoten.

Noen har strødd melis på Landegode i natt.

*) Æ længta ofte utover til Mjelde, ...
heter det en kjent sang av Terje Nilsen.

søndag 25. oktober 2009

Birger Hals sin første historie

Typograf Birger Hals, 32 år gammel, var passasjer på ”Prinsesse Ragnhild” da hurtigruta forliste på Landegodefjorden 23. oktober 1940. I sjøforklaringa to dager etter sa han:

- Jeg sto på stormdekket på styrbord side langt akterut da eksplosjonen skjedde. Det hørtes som et fjernt bombedrønn & skipet rystet, men det gikk ikke noe i stykker der jeg sto, Umiddelbart før eksplosjonen syntes jeg å merke et dumpt drønn, det kjentes ut som det kom fra det indre av skipet.

- Min første tanke var at det var en torpedo, men slo tanken vekk. Jeg var stille kanskje ett minutt & så forover båten, uten å se noen merker av eksplosjonen. Det ble imidlertid panikk blant passasjerene, som for det meste var tyske soldater. Jeg klatret deretter utabords opp på båtdekket & fikk tak i et livbelte. Mannskapet var i gang med å låre ut livbåten, men arbeidet ble vanskeliggjort ved at soldatene var så redde, sprang forstyrret fram & tilbake, ropte & skrek & skjøv alle til side for å komme opp i båtene uansett hva mannskapet sa.

- Det var håpløst for meg å komme opp i noen av båtene, så jeg ventet heller rolig ved rekka til forskipet var under vann & ”Prinsesse Ragnhild” begynte å krenge mot styrbord. Da hoppet jeg i sjøen & svømte mot ”Batnfjord” som var kommet til nordfra. Underveis fikk jeg tak i ei dame som lå & ropte om hjelp. Ho fikk henge seg på ryggen min & jeg fikk dratt ho med meg til vi nådde en livbåt. Her ble hun tatt opp, men det var fullt i livbåten, så jeg måtte henge etter i en taustump. Heldigvis kom vi oss alle like etterpå opp på dekket av ”Batnfjord”.

- Det gikk omtrent fem minutter fra eksplosjonen til båten var forsvunnet. Jeg glemmer det aldri, skriver Birger Hals i et brev mange år seinere, dessverre så jeg ting som jeg ikke tør skrive om.

Hovedkilde: En samling tekst omkring ”Prinsesse Ragnhild” forlis
av Åge Johansen, eget forlag 1998.

fredag 23. oktober 2009

”Prinsesse Ragnhild”

23. oktober 1940 gikk hurtigruteskipet ”Prinsesse Ragnhild” nordover fra Bodø kl 10.30. Den hadde gått i hurtigrutefart siden 1931, & hele 16 ganger passert Bodø på sør eller nord etter minelegginga 8. april. Dagen etter skulle det starte en lagmannsrettssak i Svolvær. Flere av passasjerene som kom på i Bodø reiste i det ærendet. Den største gruppen om bord var imidlertid rundt tre hundre tyske/østerrikske soldater.

Prinsesse Ragnhild under anløp av Melbu. Foto Wilse, Norsk Folkemuseum.

Skuta rundet Nyholmen & gikk med tolv mils fart på Landegodefjorden, mot neste stopp Stamsund i Lofoten, Dit kom den aldri. Allerede kl 11.22 – midt mellom Mjelde på fastlandet & Landegode hørtes et dumpt smell. Torpedo? Nei, høyst sannsynlig ei mine. Ti minutter seinere var ”Prinsesse Ragnhild” gått ned. N 67 25` 9” - Ø 14 33` 60”.

I disse få minuttene før skuta gikk ned utspant det seg en dramatisk historie, både heltedåder & tåpskap, godt sjømannskap & medmenneskelighet. Båten var sertifisert for 400 passasjerer & hadde nok redningsutstyr. Antallet om bord var lavere. Skipets mannskap firte livbåtene, det var fire i alt. Men panikken blant tyske soldater, mange av dem kunne neppe svømme, foregrep mannskapets arbeid. En livbåt styrtet i havet & ble ødelagt, en annen ble fylt med vann. Noen tyskere hoppet fra stor høyde ned i fulle livbåter. En tavaljebåt & to flåter kom også på vannet. Rykter i ettertid om tyske soldater som skjøt på sivilister var usanne historier. Heldigvis.

Tre andre båter i nærheten kom havaristen til hjelp. Frakteskuta ”Batnfjord” fra Kristiansund lå foran ”prinsessa” på nordgående kurs. M/K ”Gange-Rolf” N-35-SO fra Sortland like dann, men litt lenger i fra. Batnfjord var ved havaristedet ca seks minutter etter minesprengningen, & før hurtigruta var gått under. Gange-Rolf hadde motorproblemer & brukte 20 minutter. Begge båtene hadde passert det samme havstykket, men på en litt annen kurs enn ”Prinsesse Ragnhild”. Båtene tok opp overlevende & døde fra vannet & livbåtene.

Nordmørsbåten tok opp 142 personer, vesterålsbåten 16 stykker. Den tredje båten var M/K ”Bjørn” fra Mjelde som kom til seinere & ble lengre tid på havaristedet. ”Bjørn” tok opp to overlevende & flere døde. Været var kaldt, regn & sludd i lufta, sørvest-vestlig liten kuling. Fra Bodø kom ytterligere noen skip & hjalp til, blant annet SDS’s lokalrutebåt ”Bodin”. Vi regner antall omkomne til rundt 300 personer, men tyskerne oppga aldri deres reelle tapstall. 79 nordmenn døde, 54 passasjerer & 25 av mannskapet. Det største skipsforlis i Norge fram til da.

"Prinsesse Ragnhild" på hurtigrutemuseet.no

Ved søk på register til bokverket Våre falne med stikkord Prinsesse Ragnhild får du 74 navn på norske omkomne fram.


Hovedkilde: En samling tekst omkring ”Prinsesse Ragnhild” forlis
av Åge Johansen, eget forlag 1998.

onsdag 21. oktober 2009

Gadgets 3 - intern liking

Gjenbruk av tidligere blogginnlegg i form av linking bakover i tid synes jeg er nyttig. Ofte vil en bloggforfatter komme tilbake til de samme temaene, & da kan han/hun henvise til tidligere, beslektede emner. Jeg prøver i alle fall. Det som jeg ikke er flink til er å gå bakover til eldre innlegg & lenke framover i tid til nye, tilsvarende emner. Aktiv bruk av etiketter hjelper likevel en del på denne mangelen.

Ettersom over halvparten av besøkene er googlet hit, betyr det at det er flere eldre enn nyere emner som blir lest. Ja-ja, jeg tror nu at noe leses da ...

For å øke gjenbruken, & hjelpe de besøkende til finne mer stoff av interesse, har jeg lagt inn en gadget som heter LinkWithin. Den registrerer ord & uttrykk i det aktuelle blogginnlegget & lager et eller flere miniatyrbilder [thumbnails] med aktive lenker til andre av mine blogginnlegg. Minityrbildene - jeg har valgt å bruke tre - kommer rett under bloggen med følgeteksten - You might also like. Foreløpig har jeg ikke klart å endre denne teksten til norsk språk.

Jeg ser av telleren & besøksstatistikken at miniatyrbildene med aktive lenker virker. Hvilke minityrbilder/lenker som kommer under innlegget er litt tilfeldig. Her er det ord & utrykk - brukt i teksten - som styrer tilfeldighetene, noen ganger bare etiketten.

Per-Olav har på sin slektsblogg tatt i bruk LinkWithin. Jeg syntes dette ga bloggen hans et positivt løft - & bloggen var god i utgangspunktet.

mandag 19. oktober 2009

Jim Reeves i bilradioen 1964

Her en kveld var NRK-serien Tilbake til 60-tallet kommet til 1964. Det var et viktig år i mitt liv, familien fikk sin første bil - en rød, to-dørs Vauxhall Viva. Dvs en slags engelskprodusert Opel.

I programmet viste de et bilde av Jim Reeves, som gjestet Norge i april 1964 & spilte i Njårdhallen i Oslo. Det de ikke sa var at den populære countryartisten døde samme år i en flystyrt, nærmere bestemt 31. juli 1964. Anne-Lise la i sommer ut en fin blogg på 45 årsdagen for Jim Reeves dødsfall.

Av helt uforståelige grunner skulle vi - mor, far, bror Knut & jeg - denne sommeren kjøre bil til Steinkjer. [Bror Jan var i militæret.] Vi skulle se et lokalt fotballag - "Glimt" - spille i tredje ? runde i NM i fotball mot Steinkjer fotballklubb på ei gressmatte som het Guldbergaunet.

I bilen var det en radio. Når vi kjørte veien over Saltfjellet lørdag 1. august 1964 hørte vi at "I love you because"-artisten var omkommet i USA. Mine foreldre likte veldig godt musikken hans, & de tok sjølvsagt nyheten tungt. Det påvirket også oss guttene, sjøl om vår musikksmak allerede da gikk i en annen retning.

- Jeg er antar at nyheten kom på radio lørdag 1. august ettersom Jim Reeves døde ca kl 17 lokal tid fredag 31. juli & flyvraket ikke ble funnet før to dager etterpå.

Se tilbake til 1964 på nett her.

lørdag 17. oktober 2009

Lokalhistorisk arkiv i Ballangen

Slektsgranskning eller slektssamling? For meg har samling uten formidling liten verdi. Når vi putler med historiske tema, egen slekt, lokalhistorie, krigshistorie eller andre spennende fortellinger, er det viktig å dele disse med andre. Noen ganger er det vanskelig å dele på innsamlinga, la gå. Slektsforskning er derimot en syssel som godt kan deles med andre – også i innsamlingsarbeidet. Nye teknologiske arenaer gjør SF både raskere & sikrere enn i tidligere tider. Gjennom bruk av DISchat kan du både få råd & hjelp til å lese "gammeldags skrift" for å nevne ett døme.

Men å formidle resultatet videre er viktig i – nær sagt – enhver sammenheng. Det kan skje gjennom å lage slektsbok, legge ut på blogg eller hjemmeside. Filme et sted, lage ei digital fortelling eller invitere til stort slektstreff i oldemors bygd. Gjerne i en kombinasjon av flere metoder.

Årbøker er også et godt forum for slikt. I mine anmeldelser av årbøker i Nordland har Årbok for Ballangen fått god omtale. En av mennene som har levert stoff til årboka i lang tid er skolelærer & rektor Magnus Pettersen i Ballangen. I mer enn 50 år har Pettersen, med god hjelp av kona Corrie, samlet på lokalhistorie fra kommunen.

Nå melder NRK Nordland at Magnus Pettersen har gitt sitt fyldige arkiv med 25 hyllemeter av lokalhistorie & slektsforskning til kommunens bibliotek:
– Jeg har alltid vært opptatt av lokalhistorie, & de eldste skriftene jeg har gitt til biblioteket er fra 1500–tallet. Nysgjerrighet har vært drivkraften, & stoffet er samlet fordi jeg ville finne ut om hvem jeg er & min historiske bakgrunn.
- Kanskje kommer det noen om tjue år, som kan ha historisk nytte av dette eller bare er interessert i å se på de gamle slektshistoriene fra Ballangen, sier Pettersen til NRK Nordland her.
Magnus Pettersen viser stolt fram det han har samlet gjennom mange år. Biblioteksjef Vanja Dahl mener gaven er svært verdifull. Foto: Kjell Mikalsen © NRK

torsdag 15. oktober 2009

200 besøk - hvor kommer de fra ?

Bloggen Tid & rom besøkes av ca 1.000 gjester hver måned, dvs ca 35 i snitt pr dag. Hvor kommer de fra?

Jeg har analysert 200 fortløpende besøk som fant sted i tidsrommet 24. til 30. september.

22 besøk kom fra ukjent sted, det antar jeg er personer som har bokmerket bloggen & åpner den fra favoritter o.l. Med andre ord interesserte lesere. Hele 52 besøk kommer fra andre blogger der min blogg ligger i ei bloggrulliste. Dette kan være eieren av bloggen, samt andre interesserte personer. Tilsammen utgjør de interesserte leserne 74 besøk eller 37 %.

Google er fortsatt den største søkemotoren med 87 treff, mens abcsok.no er nest størst (15 treff). Kvasir er nesten ikke i bruk. I analyseutvalget var iam.no også i bruk i flere tilfeller. Hele 57 % (113 treff) av de som kommer innom har søkt på et ord eller setning. De aller fleste av disse er kort tid inne & leser bare litt: Nei, dette var ikke av interesse for meg...

De siste 13 % kommer fra lenker som ligger på andre nettsteder, t.d. lofoten.com, origo.no eller slektsforum.

Figuren til høyre viser noen av sidevisningene på et tilfeldig tidspunkt i perioden. 38 besøk er på hovedsida, kanskje har disse bare lest den øverste bloggen - muligens noen lenger ned.

De nyeste innleggene Navn i stein & Nordisk tidsreise .. har tre lesere hver, dvs at de er åpnet som egen sidehenvisning. Bloggen om Reservebrua ... har hatt seks besøk, jeg antar at det er skoleelever i Fauske som har søkt opp"Valnesfjord under krigen". Ellers er det eldre innlegg som noen har googlet fram til.

Sjekk av IP-adresser
ligger nesten til enhver tid blant de ti mest besøkte sidene mine. Tydeligvis et behov for denne kunnskapen.

tirsdag 13. oktober 2009

Foredrag for damer

I løpet av en knapp måned har jeg holdt to foredrag om landskapsmaleren Adelsteen Normann for to forskjellige kvinneforeninger.

8. september snakket jeg på galleriet i Hålogatun for lokallaget av Foreningen for brystkreftopererte. Oppdraget var avtalt i god tid, det møtte ca 20 kvinner. Byen er ikke større enn at jeg kjente flere av dem fra før, på ulike måter.

Det er stemningsfullt å bli guidet i 45 minutter gjennom spisestua, dagligstua & vinterhagen. Krydret med fortellinger om maleren som reiste Fra Bodin til Berlin. Da jeg gikk derfra startet del 2 - vinkurs med ost.

3. oktober snakket jeg på Bodø Hotell for et møte i Inner Wheel. Innlegget var avtalt to-tre dager på forhånd, en annen foredragsholder med et annet tema hadde gitt avbud. Det eneste jeg kunne snakke om på så kort varsel var maleren fra midnatsolens land. Her skulle jeg vise lysbilder fra en PC. Et par timer før foredraget sjekket jeg lokalene, ingen PC der, men videokanonen i taket var på plass.

Med medbrakt bærbar datamaskin, grundig opplest i manuset, forberedt & pyntet møtte jeg ca 20 damer fra flere Inner Wheel klubber i Salten. Lysbildeforedraget mitt inneholder malerier vi ikke har i samlinga på Hålogatun, men hovedstammen i det jeg snakker om blir noenlunde likt det jeg sier på galleriet.

Men hva skjer når bildene kommer opp på skjermen bak meg? Katastrofe, de gjengis ikke korrekt, en farge manger! Vurder sjøl forskjellene, rett farge til venstre:

Etter min mening mangler rødfargen. Når alle farger gjengis som en miks av RGB - rød-grønn-blå vil svært mye bli ødelagt. Lysbildene ble mørke, fargene misvisende & opplevelsen grunnere. Huff!

Årsaken lå sannsynligvis i VGA-hannpluggen. En av pinnene manglet. Fargene i VGA-pluggen er for delt slik: Pin nr 1 rødpinn, pin nr 2 grønnpinn & pin nr 3 er blåpinn. Erfaring fra jobben min viser at når uvørne brukere sette VGA-pluggen feil vei (opp-ned) i en PC & bruker litt makt, vil den ytterste pinnen bli dyttet inn. Dermed blir overføringa ødelagt idet 33 % av fargene forsvinner.

Når foredraget er begynt, tida er knapp & 10 meter kabel er festet til vegg & tak er det ikke mye å gjøre med det.
Ja, jeg varslet dama i resepsjonen etterpå.
Ja, jeg ringte konferanseavdelinga noen dager seinere.
Nei. Han hadde ikke hørt noe fra resepsjonen, &
nei, han hadde aldri vært borti problemstillinga, men
ja, han takket for informasjonen.

Ja, jeg tar med egen videokanon neste gang, i tilfelle rottefelle.

søndag 11. oktober 2009

Stafetten går videre

Første mandag i oktober ble stafettpinnen på SOL slektsforskning overlevert fra Henning Andersen til Vidar Øverli. Vel, det var SOL-vert Mette Gunnari som skiftet hvilken blogg som nå skal høste ære & berømmelse i en måned. I oktober blir det altså Vidar Øverlis - Vidars slektsblogg som møter folk på SOL-sidene om slektsforskning.

Vidar publiserte sitt første innlegg 24. november 2007 med temaet Slektsblogger i Norge. Han beskrev ærlig & greitt motivene sine slik:
"De siste ukene har det dukket opp en rekke blogger i Norge. Det er flott, men jeg savner bloggen som dekker mine interesser, så da får jeg skrive den selv. Med tid & stunder så blir det nok litt slektsforskning & genetisk genealogi her. I tillegg så er jeg interessert i den norske utvandringen til New Zealand. Dette er i alle fall en start & så får vi se hva det blir til."
Vidar blogger ikke hver dag. Hittil i år har han laget 25 innlegg. Men, når han blogger er det med høg kvalitet. Spesielt er han interessert i DNA-slektsforskning, Australia & New Zealand. Vidar kjenner til mange engelskspråklige blogger, så det er verdt tiden å sjekke Vidars slektsblogg sjøl om han ikke har lagt ut nye egne innlegg.

I høyre marg for gadgets finner vi disse bloggrullene, med oppdaterte lenker til mer enn 130 ulike slektsblogger:
Norske & Svenske Slektsblogger - ca 45 stk
Norsk-Amerikanske Slektsblogger - 8 stk
Slektspodcaster - 7 stk
NZ/Australske slektsblogger - 10 stk
Amerikanske slektsblogger - ca 41 stk
Genetisk genealogiblogger - 20 stk

fredag 9. oktober 2009

195 år med fred

200 år med fred - på svensk jord - er behørig markert hos broderfolket i øst. & det kan de gjenta om fem år i 2014 med 200 år med svensk fred på utenlandsk jord. Sveriges siste krig var tre uker på norsk jord i juli-august 1814.

Likefullt er 1809/2009 ett viktig merkeår fordi Napoleonskrigene endret Europakartet til Norges fordel.

Verken "firehundreårsnatta" under Danmark eller 91 års personalunion med svenskene var noen ulykke her til lands. Vi hadde gode år i fellesskap med de skandinaviske folk i sør & øst. Men utviklingen av en norsk statdannelse med eget lovverk basert på norsk kultur & språk ble egentlig stimulert av de storpolitiske endringene som skyllet over landet.

Vi ville ikke fått en egen grunnlov i 1814 ved fortsatt dobbeltmonarki Norge-Danmark.

onsdag 7. oktober 2009

Fjellsamer, sjøsamer & gruveindustrien

Samer i Nordland har jeg blogget om under titlene: Samer & nordmenn i hver sin verden?, samt Nordmenn & samer i hver sin verden? Begge som et resultat av en fagdag i historie & et interessant foredrag av Bjørg Evjen.

Noe jeg ikke nevnte tidligere var en del av metodene som forskeren brukte for fastslå etnisitet i et nyindustrialisert samfunn som Sulitjelma. I en ny blogg fra SESAM Senter for samiske studier forteller hun hvordan ble slektsforskning ble tatt aktivt i bruk for å identifisere samene i gruveindustrien.

Bjørg Evjen, professor dr.art, Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø. Foto: UiT.

Fjellsamene deltok lite gruvene, reindrift er ikke forenlig med gruvearbeidet. Slår hun fast & spør:
"Hva med deltakelse i gruvedriften for samer som bodde ved sjøen, de fastboende sjøsamene? For å svare på spørsmålet må for det første sjøsamene kunne identifiseres. Det er ikke like lett som med dem som levde av reindrift. Sjøsamene levde som fiskerbønder, & var ut fra næring vanskelig å registrere som samer, med et levebrød som var likt det ikke-samer hadde. De var dessuten tidlig fornorsket både i språk & klesvei."
Løsningen for forskerne ble å ta utgangspunkt i slektsforskning & koble opplysningene til eldre kilder over sjøfinneskatten & ”blandingen” i folketellingsmaterialet. Dermed kom den sjøsamiske delen av befolkingen fram.
"For å gjøre neste del av forskningsprosessen kort: Resultatet ble at den sjøsamiske andelen av befolkningen i rekrutteringsområdene til gruveindustrien viste seg å være like høy som, & i noen tilfeller faktisk høyere enn tilfellet var for den norske delen av befolkningen.
Sjøsamene deltok i stor grad i oppbyggingen av gruveindustrien i Nord-Norge"
Les hele bloggen på www.forskning.no her.

Foto av sjøsame lånt fra bloggen: http://saamiblog.blogspot.com/

mandag 5. oktober 2009

Slektsforum i september - ned 3 %

DIS-Norges forum for etterlysninger & debatt - Slektsforum - fikk i september 139 nye brukere. Dette var seks- 6 - færre enn samme måned i fjor, dvs en nedgang på 3 %. Ved utgangen av september var antall brukere 10.455.

I september fikk vi 4,6 nye brukere pr dag. Samlet økning hittil i år er 8 %, m.a.o. godt over prognosen på 1 %.

Figuren denne gang er en ny vri. Søylene viser antall nye brukere pr måned i 2008 & hittil i 2009. Bare i juli & september var antall nye brukere lavere enn i 2008. Vi ligger godt over fjoråret, & jeg forventer nye 606 brukere for at vi skal nå 11.061 som er ny prognose for nyttårsaften. I fjerde kvartal 2008 fikk vi 600 nye brukere.
. . . . . . .
Jeg slutter aldri å glede meg over den gode responsen vi får fra flittige hjelpere på Slektsforum. Lørdag 3. oktober la jeg inn denne etterlysningen under mappa Bodø, på bakgrunn av en innkommende e-post.

Allerede dagen etter hadde Marit Nyhus, Brumunddal & Hill-Gunn Jensen, Kjerringøy lagt inn tilsammen fire, gode & utfyllende svar. Damene har flere hundre innlegg hver på slektsforum, & er gode hjelpere for alle andre.
Takk jenter !

lørdag 3. oktober 2009

Mer om PDF-konvertering

Jeg har en arbeidskollega som er flink med data & ikke minst en ivrig leser av Tid & rom. Han har kommet med to innspill, hvorav ett supplerer min første blogg om konvertering til PDF.
"Ved konvertering på den måten jeg anbefaler - legge inn en url (nettadresse) på en fremmed server (datamaskin) & så laste ned den ferdige PDF-fila - må vi regne med at en kopi av fila kan bli liggende igjen der jobben er gjort. M.a.o. får noen innsyn i alt som konverteres til PDF-format."
Ja, det må en regne som sannsynlig at kopier lagres på fremmed sted. Men hva betyr det? Bloggen kan kopieres på mange andre måter, HTML osb. Sikkerheten ligger i antallet kopier som lagres. Det blir nok så mange at min skarve blogg neppe har stor interesse for noen der borte i USA et sted?

Innspill nr to gjelder et nettsted - PDFonFLY.com - som er ganske likt det jeg anbefalte her. En test viser at url-en til nettstedet legger seg i nederste høyre hjørne, & dersom det er tekst under blir denne overskrevet. Lite pent, som dere ser på denne illustrasjonen:

Jeg likte heller ikke måten tekst ble stablet til høyre for bildet som dere ser på den øverste illustrasjonen av Siv Jensen & hvalrossa.
Takk til PHN.

torsdag 1. oktober 2009

Bror min - ved en av dem

I min familie var vi tre gutter. Jeg er yngste sønn, & har to storebrødre. Mange her i byen vet ikke om den eldste - Jan, han med julebrevene her - som dro i militæret i 1963. Forsåvidt henger han rundt i et uniformert miljø fortsatt.

Til gjengjeld vet mange om den andre bror min, sju år eldre Knut, som våren 1962 gikk på det som vi i dag kaller en audition på gamle Fram Kino. Om et livsløp blir snudd på hodet raskere enn det han ble utsatt for, vil vi kalle det ei ulykke. I alle fall ble han Bodøs første kjendis.

Knut fikk i tre år en uvanlig sommerjobb sørpå. I ettertid kom det utallige brev fra beundrerinner fra hele landet & mye direkte kontakt fra folk i Bodø. Fram til da helt ukjente - for ham - tre- & firmenninger ville gjerne sole seg i glansen.

Ja, det var et styr & bryderi til tider. Sjøl jeg fikk smake popularitetens sødme, & den blir du jaggu fort lei av.

Hvorfor forteller jeg dette her ? Jo, i kveld på NRK1 er bror min en av kommentatorene når programserien Tilbake til 60-tallet er framme ved året 1962. Bror min - Knut - er en forteller, han kan dét. Derfor anbefaler jeg dere å se programmet.
Nå er dere advart, vi snakker ikke mer om dette her.