torsdag 30. april 2009

Sarithas første plakat

I januar blogget jeg om Sarithas plakat. Saritha Kildahl Antonsen er et friskt pust med ideer & evner vi virkelig trenger i slektsforskermiljøet.

Illustrasjonen her er den første plakaten hun laget for "DIS-rommet", til et lørdagstreff DIS-Ungdom avholdt på Bodø bibliotek i mai 2008.

Gutten på bildet er Bjarte, ung slektsforsker fra Rogaland, med interesse for mye annet, bl.a. håndball & fotball.

Saritha var opphavskvinnen til idèen om Lost i slektsforskningen. Ei helg i april med slektsforskningskonkurranser av ulik type & varighet. Deltakelsen var knapt ti personer, & som en start var dette optimalt. Nå fikk både arrangører, deltakere & alle vi andre en bedre forståelse for hva opplegget var for noe, hvordan det fungerte & erfaring for forbedringer.

Min største a-ha opplevelse var at dette var et opplegg som kan brukes til å rekruttere nye & yngre slektsforskere til DIS-Norge. Men ikke minst gi glød & inspirasjon til erfarne granskere. Min nest største opplevelse var å oppdage at deltakerne kunne delta på de oppgavene de sjøl hadde tid til. I min naivitet trodde jeg at hele helga måtte gå med til denne konkurransen, & det ville neppe falt i god jord hjemme ...

Opplegget for konkurransen, de ni oppgavene & en rekke besvarelser finner du her på Slektsforum. Laila har blogget om konkurransen her & her.

Gratulerer alle deltakere & arrangører. Dere vant alle noe stort den helga.

onsdag 29. april 2009

Taimi Kumpulainens mor & bror

Underveis med å finne illustrasjoner til Taimi & Hëllas historier fant jeg på nettutstillinga til Arkiv i Nordland nye opplysninger i den skanna korrespondansen.

I hovedkilden til de to første blogginnleggene drøftes et rykte om at Taimis mor eller svigermor også kom til Bodø som flyktninger sammen med Taimi. Det avvises av ymse årsaker, mest fordi ingen husket dette, & fordi Bodø sykehus ikke hadde protokoller for dette tidsrommet.

Når jeg gikk til kildene fra flyktningenemnda viste det seg at mora & lillebroren til Taimi også kom til Salten, sannsynligvis samtidig med Taimi Kumpulainen.

Alma Lappalainen skulle opprinnelig bo "hos gamle Joakim Løkaas" i Valnesfjord med sin sønn Marti. Imidlertid "ba fru Lappalainen om å få bli i byen så lenge hendes datter Taimi lå på sykehuset. Hun skulle da bo hos fru Hytiänen i Rønvik." Dette fikk hun lov til i brev fra Bodø politimesterembede, den 6. februar 1940.

Med disse nye opplysningene fant jeg straks Alma Lappalainen i fortegnelsen over de 149 finske flyktingene som nemnda tok seg av våren 1940. Kolonnene er inndelt i:
Navn (på de finske) - Hvor anbragt - Voksne - Barn 5-16 år - Barn under 5 år

Alma Lappalainen & sønnen Marti må ha forlatt Bodø/Salten sammen med de øvrige finske flykningene via Fauske & Saltdal til Sverige i april/mai 1940.

mandag 27. april 2009

Travle dager på Hålogatun

Etter rolig dager kommer travle tider. Høsten var stille innen Adelsteen Normann Stiftelsen - ingen møter & kun to foredrag på Hålogatun i desember. Kommunal økonomi medførte riktignok til en journalist på telefonen, en AN-biograf kontaktet meg hyppig, men likevel rolige dager.

Januar er en glimrende gallerimåned. Åpne søndager i januar gir gode muligheter til å vise fram klassiske landskapsmalerier av verdensformat. Så braker det løs i slutten av januar. NRK-Nordland er bekymret bekymret om sikkerhet & skader. De skriver om brun saus & rød vin, blogget om her. Så lanserer kommunen en utredning som skaker opp alle kunstinteresserte i Bodø, blogget om her. Noens penkuniære problemer skal løses med kutt i andres lommepenger. Useriøst av offentlig myndighet som er medstifter & sitter med flertallet i styret.

Innimellom sender Fortidsminneforeninga, avdeling Nordland et bekymret brev til ordføreren om sikkerheten til AN-bildene. En ny journalist fanger opp saken & ber om intervju i den stille uke. Neppe mange som leste oppslaget - se faksimile.

Styremøte, årsmelding & regnskap skal en igjennom. Revisor kontaktes. Sist tirsdag var det foredrag på Hålogatun for Pensjonistuniversitet - 45 deltakere. Torsdag inviterte kommunen til orienteringsmøte i bystyresalen om det nye kulturkvartalet. I går søndag nytt foredrag om Adelsteen Normann på Hålogatun i anledning 133 årsdagen for komponisten Frithjov Andersen. Kun 15 tilhørere.

I kveld avholdes årsmøtet 2009. Det kommer til å gå greitt. Etter sjølve møtet holder Harald Bodøgaard en orientering om utbyggingsplanene til Galleri Bodøgaard. Etter travle tider kommer forhåpentligvis rolige dager.

søndag 26. april 2009

Ræder

Undervist har jeg gjort, noen ganger i yrkessammenheng som lærer/lektor eller byråkrat. Nå mer i rollen som lokalhistoriker med fokus på Slekt & data blant annet.

Underveis i livet - ca 1983 - fikk jeg høre om ei bok som en Ræder skulle ha laget. Den het noe slikt som Historien i anekdoter. En slags grimbergsk verdenshistorie, lettlest & morsomt.

Ei anekdodte derfra skulle være omtrent slik:

Otto von Bismarcks kone Johanna von Puttkamer delte verden i to grupper: Ottos venner & Ottos uvenner. Uten tvil en grei inndeling rundt 1871, spør du meg.

Den skulle jeg gjerne hatt tak i, men det viste seg å være vanskelig. En sommerferie på Vestlandet besøkte vi Fjærland i Sogn, & den norske bokbyen. Der, etter å ha trålet en rekke bokutsalg & antikvariater, fant jeg endelig boka som viste seg å hete Historien i fortellinger. Den ble sjølvsagt kjøpt.

Det finnes noe informasjon om forfatter & historiker Anton Ræder på nettet. Her er et lite utdrag:
"Anton Ræder var ikke bare en betydelig forsker innen klassisk historie, men også en fremstående formidler. Gjennom sine lærebøker ble han en pålitelig veileder i historie for en hel elevgenerasjon, særlig i den høyere skole, mens hans Historien i fortellinger ble kjær folkelesning gjennom årtier. Som skoleleder & administrator på ulike nivåer bidrog han også til utvikling av innhold & ordninger av den norske allmennskolen."
Gjenfant jeg historien om Ottos vennner & uvenner i boka? Nei, den står ikke på de tre biografiske sidene om jernkansleren. Men det står mye annet interessant om personer & hendelser i Norge & verden . . .

For å får et inntrykk av Ræders stil kan du klikke på tekstutdraget som viser avslutningen av historien om svartedauen. Kjenner du til noe om Rjupeætti ?

lørdag 25. april 2009

Avslørt av Google


Googling kan være direkte avslørende. En av mine besøkende fant fram hit etter å ha googlet ordene "nettutstilling. Fortellingene". Hva var hensikten med dette søket? I alle fall fant han eller hun, & jeg & du ut at fire nettsteder hadde lagt ut en identisk lik tekst!
Det må jo innrømmes at tre linjer av mitt innlegg om digitalt fortalt var klippet rett fra nettstedet deres. Likevel håper jeg at de personlig utformede linjene før & etter sitatet likevel gjorde blogginnlegget til mitt produkt. Uansett er jeg i godt selskap - ikke sant Trond Giske ?

fredag 24. april 2009

Adelsteen Normann - liv & kunst - IV

Somrene i Norge


Med sin bakgrunn fra Nordland spesialiserte Adelsteen Normann seg på norske fjordlandskaper, især fra Lofoten & Nord-Norge forøvrig, samt fra området rundt Sognefjorden.

1890-1891 lot han oppføre en villa på Balestrand, hvor han senere oppholdt seg om sommeren. Et hus i drakestil frå ferdighusfabrikken til Jakob Digre i Trondheim.
Foto: Arild Nybø, NRK

Det var fra denne basen hans oppdrag med å «portrettere» det keiserlige skip «Hohenzolleren» i Fjærlandsfjorden fant sted. Mange kunstnere bygde slike hus på den tiden. Mest kjent i sin samtid var Hans Dahl også han en seindüsseldorfer, hvis villa lå ved siden av Villa Normann.

[Mer om Hans Dahl i en seinere blogg.]

På sine studiereiser i Norge tok han skisser som han brukte til å komponere sine landskapsbilder i storformat beregnet for salg til et tysk publikum. Normanns skisser & studier var ofte malt friskere med lette, flytende penselstrøk. Studiene ble friskere & mer spontane enn atelierarbeidene.

Foto av de to maleriene: Bjørn Erik Olsen, Bodø

torsdag 23. april 2009

Hellä Kumpulainens historie

Hellä Kumpulainen født 1939 vokste opp hos sin tante & onkel. Mora –Taimi – døde i Bodø i aprildagene 1940, faren falt i kamp mot russiske styrker knapt to år etter. Hellä visste lite om sin mors skjebne. Etter faren hadde hun et par brev fra fronten, detaljene rundt moras død var uklare.

Mange, mange år seinere - i 1978 - fikk hun et brev fra ei eldre kvinne som kunne fortelle nytt. Aino Kola hadde fulgt Helläs mor på flukt gjennom Norge. Hun opplyste at Taimi døde på sykehuset i Bodø, & ble begravet i Norge i april­dagene 1940. Aino hadde vært amme for den lille jenta til Taimi. I flere år hadde amma lurt på hvordan det hadde gått med den lille, men først vel 30 år etter krigen klarte hun å spore opp Hellä som nå het Ruotoistenmæki til etternavn.

Hellä rakk å møte Aino før den gamle døde. Kanskje hadde mora ei grav i landet mot vest? Lite eller ingenting ble gjort for å undersøke nærmere. Hellä hadde sjøl fire barn. Språket var et problem.

Når er det slik at en sak ofte har to parallelle forløp.

I Bodø jobbet sykepleier Åge Johansen med sykehusets historie & samlet gjenstander, papirer & historier til sykehusets 200-års jubileum i 1996. Han hadde jobbet med Taimis historie i ett års tid for å finne ut hvor det ble av Hellä & Martti. Finlands ambassade i Oslo var kontaktet med det var ikke noe ”sentralt register over folk fra de tapte områdene, som for eksempel Petsamo (…) spredt for alle vinder.”

Hellä Kumpulainen Ruotoistenmæki overfor Junkerdalsura i 1996.

I Finland var Tiina-Mari Ruotoistenmæki (datter av Hellä) nyutdannet fysioterapeut, & søkte seg jobb i Norge. Blant flere positive jobbtilbud valgte hun å dra til Engavågen i Meløy, nærmest Bodø – mormorens siste sted, & muligens finne Taimis grav.
Tiina-Mari ringte til folkeregisteret & kirkevergen i Bodø, & sistnevnte fant ganske raskt Taimis grav i protokollen. Ei uke etter besøkte Tiina-Mari sim mormors umerkede grav på Bodø kirkegård.

Meløyavisa skrev om Tiina-Maris historie, & sykepleier Åge Johansen tok kontakt. I løpet av kort tid fant Åge Johansen fram til 14 personer som hadde hatt kontakt med Taimi eller Martti Kumpulainen under oppholdet i Bodø & flukten til Sverige. I samarbeid med media & sykehuset kunne alle møtes på Bodø sykehus 23. september 1996. Sykepleiere, medhjelpere, Tiina-Mari Ruotoistenmæki & Hellä Kumpulainen.

Etter samling, taler & samtaler på sykehuset fikk Hellä se sin mors rom, der hun døde. Deretter la hun ned blomster på moras grav, før den finske familien & arrangørene kjørte fluktruta til Sverige & viste Hellä hvor farene hadde gått med henne i april/mai 1940.

Her slutter Hellä Kumpulainens norske historie.

Taimi Kumpulainens historie finner du her.

Hovedkilde: Historien om Taimi
av Åge Johansen, eget forlag 1998.

onsdag 22. april 2009

Digitalt fortalt - digitaltfortalt.no

Sist lørdag hørte jeg et foredrag, på DIS-Norges tillitsmannkonferanse, om Digitalt fortalt.

Digitalt fortalt kom på nettet i februar 2009 & er ABM-utviklings satsning i Kulturminneåret 2009, men Digitalt fortalt vil bestå også etter 2009.

ABM-utvikling står for statens senter for arkiv, bibliotek & museum. Oppretta i 2003 i samarbeid mellom Kultur- & kyrkjedepartementet & Kunnskapsdepartementet.

Digitalt fortalt er personlige fortellinger knyttet til kulturminner fra hele landet. www.digitaltfortalt.no er ett nettsted for "de spennende & annerledes fortellingene - der det legges vekt på å være personlig." Har du noe å fortelle? spurte Siri Slettvåg & Anders Olsson fra ABM-Utvikling. Du finner bilder fra presentasjonen på lederbloggen her.

Hva er en digital fortelling?

En digital fortelling kan være en tekst med illustrasjoner, en video, en lydfil, animasjoner, fotografier eller en nettutstilling. Fortellingene kan ta utgangspunkt i ulike typer kilder, både skriftlige & muntlige, de kan ta utgangspunkt i gjenstander & i personlige opplevelser.

Mens foredragsholderne viste oss hvor enkelt & greitt vi legger inn ei digital fortelling, tok to tilhørere fra DIS-Norge - undertegnede fra DIS-Salten & Per Aase Andresen fra DIS-Hordaland & la inn hver vår digitale fortelling. Obs det var ikke avtalt mellom oss.
Jeg hentet stoffet mitt fra bloggen om Taimi Kumpulainen. Per skrev om Laksevåg Museum/Laksevåg Kultur-Historiske Forening. Du ser hans fortelling øverst på skjermutsnittet, & min nederst.

Min digitale fortelling finner du her. Per sin digitale fortelling er i skrivende stund borte, sikkert for redigering & utvidelse. Når jeg tenker etter er det mange slike digitale fortellinger jeg har laget her på bloggen siden 2. januar.

Hellä Kumpulainens historie finner du forresten her.

tirsdag 21. april 2009

Byvandring i Hamsuns fotspor

Sist lørdag hørte jeg et foredrag, på DIS-Norges tillitsmannkonferanse, om kulturminneløypa. Vel hjemme ser jeg at det arrangeres ei kulturminneløype i Hamsuns fotspor.

I anledning Verdens bokdag & Hamsun-året arrangerer kommunen, Hamsunsenteret/Salten Museum med flere ei guidet byvandring i Bodø sentrum torsdag 23. april

Vandringa starter på Bodø bibliotek kl 18 med åpning av varaordfører Kirsten Hasvoll & ei utstilling om Knut Hamsun. Her blir det også høytlesning fra bøkene hans, & musikk ved elever fra Bodø kulturskole.

Byvandringa etterpå ledes av Wilhelm Karlsen (Høgskola i Bodø) & Ronald Altinius (Salten museum). Den er beregnet til ca 40 minutter & vil besøke bl.a. Grand Hotell, der Knut Pedersen – seinere Knut Hamsun – skrev noen av sine bøker. Se bildet.

Arrangementet avsluttes på et utested ca kl 20 med musikk ved Otto Kjelstrup & oppsummering av Wilhelm Karlsen & Ronald Altinius.

Dessverre, dessverre har jeg annet å gjøre denne kvelden.

mandag 20. april 2009

Etterkommere av Beiarn-emigranter


Lillejord Descendent Reunion
skrev jeg om for ca tre uker siden her. Nå har de lagt ut et amerikanskprodusert slektstre på 28 sider om slekta fra Beiarn. De som driver slektstreffbloggen fortalte meg at antall besøkende økte sterkt da slektstreet ble lagt ut. Over 200 besøk på en dag. Mange av disse må ha vært nordmenn:
"Vi forstår også godt at mykje av det som blir lagt ut på denne sida, interesserer slekta i Norge, & sikkert mange utanfor denne kretsen. Ikkje minst etter at vi la ut eit førebels slektstre, har vi merka ein sterk vekst i besøkstallet - som truleg ikkje berre kan forklarast med interesserte amerikanarar."
Slektstrerapporten over etterkommerne etter Hans P. Lillejord & hans koner Målfrid Sakariasdatter & Margrete Nilsdatter, finner du her.

søndag 19. april 2009

Villblomstens dag 2007

Carl von Linnés 300-årsdag i 2007 ble markert med et botanisk vandreteater på Rørstad i Sørfold 17. juni 2007.

Sveriges mest kjente vitenskapsmann Carl von Linné besøkte kirkestedet Rørstad like nord for Tårnvik på sin berømte Lapplandsresa på 1700-tallet. Dette var det eneste stedet Linné besøkte i Norge, & her avslutta han sin store "Lappländska resa".

Linné er mest kjent som botaniker & den som oppfant systemet for å klassifisere dyr & planter met latinske navn. Dagen var også Villblomstens dag i hele Norden & flere botanikere fra Salten bidro med botanisk vandring for alle planteinteresserte på Rørstad.

Foto © Viggers 2007.

Kommunen, kirka & Salten naturlag valgte å markere Linnéjubileet nettopp på Rørstad med kirkesøndag & Villblomstens dag.

Flere hundre publikummere ble med på en botanisk vandring i stedets fantastiske blomsterflor – en vandring som samtidig var en teaterforestilling. Rollen som Linné ble gestaltet av botanikeren Mats G. Nettelbladt, leder i Norsk Botanisk Forening. Som presten Rasch møtte vi Reiulf Pedersen, som har vært prest i Sørfold. Botaniker spilte botaniker, svenske spilte svenske, prest spilte prest – & søsken spilte søsken. Prestens barn var Rebekka Nystabakk, nyutdannet skuespiller, & gitaristen Solmund Nystabakk. De framførte også en liten konsert som del av forestillinga.
Bak nyskapningen ”Botanisk vandreteater” sto Eirin Edvardsen – som sjøl medvirket som forteller, manusforfatter & regissør.

Rørstad er ei veilaus grend, men sentralt der Sørfold møter havet. Rørstad var også kirkested for bygder i Kjerringøy, nå i Bodø kommune. Som Nevelsfjorden & Tårnvik.

Et stykke fra kirka ligger den gamle gravplassen, som fortsatt er i bruk. der fotograferte jeg noen pene, gamle gravstøtter, bl.a. denne av Severine Bergithe Tønder 1846-1866. Hun døde (nr 6) fire dager etter å ha født et (...?) pikebarn ifølge kirkeboka. Barnet ble døpt Severine den 10. mai.
Her er Severine i folketellinga 1865.

Foto © Viggers 2007.

Rørstad er vel verdt et besøk, & det arrangeres kirkesøndager der et par ganger om sommeren. Bygda er fraflyttet & har bare fritidsbebyggelse.

"Kirka som står her i dag ble innviet den 1. desember 1761.Det skal ha stått to kirkebygg på stedet før denne.Hvor gammel den eldste kirka var vet vi ikke, men kirke nummer to ble bygd i 1736. Det er mye som tyder på at den brant ned. I 1960 & 1961 ble det foretatt et omfattende restaureringsarbeid." - sitat fra Rørstad velforening.

lørdag 18. april 2009

Eremittbilla på gravstøtta

Naturens verden kom som vanlig ut av radioen, også søndag formiddag 22. mars. På slutten av programmet fikk vi høre en samtale med amatørbiolog Magne Flåten fra Norsk Zoologisk Forening. Nå skjerpet jeg plutselig sansene, når intervjuobjektet snakket.

Flåten var sommeren 2008 på en kirkegård i Tønsberg & fotografert gravstøtter til DIS-Norges gravminnedatabase: Gravminner i Norge. Her ble han oppmerksom på ei stor, svart bille på ei gravstøtte. Billa var vanskelig å artsbestemme der & da, så Flåten tok den med seg i brillehuset for å finne mer ut om den.
Foto: Magne Flåten/Artsdatabanken.no

Det viste seg å være ei eremittbille - Osmoderma coriaceum - en 3 centimeter svart billeart som forskerne mente forsvant fra Norge for ca 200 år siden. Artsdatabanken omtaler funnet av eremittbilla som «en biologisk sensasjon». Direktoratet for naturforvaltning (DN) har vedtatt midlertidig vern av arten.

Eremittbilla lever i den råtne veden på hule trær, spesielt eiketrær, & den trives best i trær som er 150-200 år gamle. Trærne på kirkegården i Tønsberg er av en slik alder & innhold at de er perfekt for billa.

I tillegg til å fotografere gravstøtter korrekturleser Magne Flåten også gravminnematerialet. Flåten er også nestleder & Artsdatabankenkontakt i Norsk Zoologisk Forening.

Se et TV-innslag om eremittbilla her.

Hvem sa at slektsforskning var en nedstøvet inneaktivitet?

fredag 17. april 2009

Skjerstad Wiki

Slekts- & historie Wiki'er blir det flere & flere av. En interessant sak er Skjerstad Wiki som ligger under infosida til den tidligere kommunen Skjerstad. Nå er Skjerstad, Misvær, Breivik & de andre stedene blitt til den østligste delen av Bodø kommune.

En fordel av kommunesammenslåinga & salg av kraftlaget er at bygda nå får ei skikkelig gårds- & slektshistorie. Heldigvis skal Terje Gudbrandson skrive bygdebøkene. Han er forfatter av de tidligere sju bind i serien Slekts- & gårdshistorie for Bodin.

Dette har han jobbet med siden ca 1976. Arbeidet har gitt Gudbrandson en unik kunnskap om forholdene rundt om i Salten i gammel tid. Serien om Bodin er vurdert til å være blant det ypperste av denne type litteratur på landsbasis.

Her er det Skjerstad Wiki blir et nytt virkemiddel for forfatter, bygdeboknemnda, innbyggere & lokalhistorisk interesserte. Nettstedet skal samle inn informasjon & kvalitetssikre denne, i forkant av utgivelse av siste bind i Gårds- & slektshistorien for Bodin: Gamle Skjerstad kommune før sammenslåingen med Bodø. Wiki'en blir en digital møteplass for gårds- & slektshistorien.

Jeg anbefaler at du tar en titt på nettstedet. Ikke alle gårdene er like omfattende i stoffmengde. Se t.d. på Sand & Sandkollen Samvirkelags jubileum i 1939. Se hvordan en samler inn navn på personene på dette gruppebildet. Interessant, spør du meg.
. . . . . . . . .
Slektsforskere som skal legge inn etterlysninger i Slektsforum fra gamle Skjerstad kommune, skal IKKE legge disse i Bodø, men fortsatt bruke mappa for Skjerstad.

torsdag 16. april 2009

Taimi Kumpulainens historie

Taimi Lappalainen ble født 22. august 1922 i Rovaniemi i Finland, & flyttet som lita til Petsamo ved nordishavet (i dag Petsjenga i Russand). Faren var gruvearbeider. Taimi ble tidlig gravid & giftet seg med gruvearbeider Martti Kumpulainen 23. september 1939.


Martti ble utkommandert til soldat i den finske hæren, & under vinterkrigen ble forholdene i Petsamo slik at Taimi & flere andre finlendere flyktet over til Norge. Muligens ble de hentet i båt. Taimis eneste barn Hellä ble født sannsynligvis 1. desember 1939, like før eller under flukten fra de fremadstormende russiske styrkene. Angrepet på Finland startet 30. november, & var sterkest i sørøst - på det karelske neset mellom Leningrad & Helsinki.

Taimi flyktet til Norge sammen med si mor Alma & lillebroren Martti på åtte år. Mange mennesker flyktet sammen, deriblant et par som hadde født en gutt ei uke tidligere – Aino & Oiva Kola.

Taimi & Hellä var blant de 149 finske flyktningene som kom til Salten & ble innkvartert i forskjellige bygder rundt omkring. Taimi var imidlertid så sjuk at hun ble innlagt på Bodø sykehus i tre måneder, noe vi også kan lese i protokollen fra Nemnda for finske flyktninger som ligger på Arkiv i Nordlands nettutstilling her.

12. mars inngikk Finland & Sovjetunionen våpenhvile, & Martti ble dimittert fra hæren. Han ga seg på vandring til Norge for å finne si kone & barnet deres. I begynnelsen av april kom han til Bodø & fant henne på sykehuset. Ei historie sier at Taimi døde av sjokket over å se ektemannen, men det er neppe riktig. Andre kilder sier at Martti & Taimi fikk noen dager i lag, før Taimi døde 16. april 1940 – bare 17 år & 8 måneder gammel. Tre dager etterpå ble hun begravet på Bodø kirkegård.

Mange personer i Bodø kjente til denne historia i 1940, & Martti fikk tilbud om å adoptere bort Hellä her. Imidlertid ville han ha med seg sin datter tilbake til Finland. Situasjonen i Norge da var kaotisk. Krigen var i full gang, tyske tropper var satt inn i Narvik, samt ytterligere okkupasjonstyrker var på vei nordover i Helgeland. På et tidspunkt mellom 20. april & 1. mai begynte ei stor gruppe på ca 40 finlendere å gå hjem, via Hopen, Valnesfjord & Fauske til Saltdalen. Martti fikk av noen bodøfolk ei barnevogn med små hjul, klær, bleier & forsyninger. Med på turen var også paret med en gutt på samme alder som Hellä. Aino Kola var amme for jenta, & uten hennes innsats ville ikke barnet overlevd.

Tre uker tok ferden fra Bodø, via Saltdalen, Junkerdalen & Graddis til Vuoggatjalme i Sverige. Når Martti & dattera kom fram dit var Hellä nær død av den strabasiøse reisen, dårlig hygiene & matmangel. Med godt stell kom hun seg raskt. Hvilket slit Martti hadde hatt på turen kan vi vanskelig fatte fullt ut. Martti & Hellä kom til slutt trygt fram til Finland.

I den finske fortsettelseskrigen ble Martti igjen sendt ut som soldat, & døde i kamp i 1942.


Hellä Kumpulainens historie finner du her.

Hovedkilde: Historien om Taimi
av Åge Johansen, eget forlag 1998.

onsdag 15. april 2009

Adelsteen Normann - liv & kunst - III

Ved akademiet i Düsseldorf


Adelsteen Normann studerte i 1869-1873 ved akademiet i Düsseldorf, hvor han ble boende frem til han ca. 1887 slo seg ned i Berlin. Han ble derfor en typisk seindüsseldorfer, & fant ektemake & fast adresse i Rhin-byen på ei tid da andre norske malere soknet til Paris.

Normann var primært en landskapsmaler & studerte under maleren Eugen Dücker. Ved akademiet var også den norske landskapsmaleren Hans Gude (1825-1903) professor. Vi ser at tradisjonen etter Gude - som det ble undervist etter ved akademiet - preget Adelsteen i mange av hans kunstverk.

Gude bodde i Düsseldorf fra 1848 til 1883, & deretter i Berlin til 1903. Normann bodde i Düsseldorf fra 1869 til1887, & deretter i Berlin til 1917. De to kunstnerne bodde til sammen 30 år (14+16 år) i samme by.

Øverst: Adelsteen Normann - muligens fra Sognefjorden.
Nederst: Adolph Tidemann & Hans Gude - Brudeferden i Hardanger

tirsdag 14. april 2009

Det kom et brev

Telefonen får av & til konkurranse av brevet. Snail-mail som noe kaller det, for å spille på forskjellen til e-mail. Forøvrig prøver jeg å unngå & bruke ordet "mail" - holder heller fast ved det norske uttrykket e-post. I tekstprogrammet jeg bruker har jeg lagt til autokorrektur slik at alle mail-ordene automatisk blir endret til e-post. Nok om det.

Det kom i alle fall et brev fra Bodil Evjenth til DIS-Salten Slektshisroielag. Hun bestilte & betalte et av våre utgitte medlemsblader: Nr 2 fra 2004. I dette heftet trykket vi et foredrag av Egil Johnson om advokaten, friuftsmannen & forfattteren Håkon Evjenth fra Bodø/Bodin. Evjenth skrev flere spennende ungdomsbøker på 1930 & -40 tallet. Han ble oversatt til andre språk, bl.a. fransk. Som friluftspioner var han en foregangsperson, kanskje en lokal "Lars Monsen" i sin tid.

Jeg husker spesielt en historie fra foredraget om boka "I kano over kjølen" Den omhandler en kanotur på svensk side av grensa, øst for Saltfjellet. Turen gjennomførte Evjenth & de to brødrene Johnson (Egil & Gisle) året etter at boka var gitt ut. Opplevelsene var så dramatiske at forfatteren holdt på å stryke med, det gikk på langt nært så godt i naturen som det gjorde i litteraturen.

DIS-Salten har et restopplag av noen hefter som vi selger for kr 20 + porto. Du finner oversikten her.

mandag 13. april 2009

Hvor ble det av "Slekt Norge" ?

En gang i tida, det er noen år siden, var jeg ofte innom nettstedet slekt.no - ikke hver dag, men et par-tre ganger i uka. En av gründerne kjente jeg fra DIS-Vestfold, den andre holdt et foredrag for et tillitsmannsmøte på Lillehammer der jeg deltok.

Slekt Norge heter firmaet deres. http://www.slekt.no/ heter nettstedet. Det var befriende interessant å kunne få nyheter fra inn- & utland på ei slik nettavis. Noe slikt burde vært gjennomført i DIS-Norges regi, mente jeg da.

Men hvor ble det av dem? Etter mange aktive år ble det lengre & lengre tid mellom hver nyhet. Noen saker var heller puslete . . .

Et besøk på nettstedet i dag 13. april viser at nyeste sak er fra 16. januar, deretter følger desember & november 2008.

SOL-verten på SOL-slektsforskning har denne teksten øverst på sida:
Slekt.no - Med slektskole, nyhetsoversikt & artikkelsamling.

"Nyhetsoversikt" bør nok erstattes med en annen benevning. Hva med å bruke deres egen beskrivelse: Uavhengig nettsted om slektsgransking.

lørdag 11. april 2009

Vinyl

Norske plateomslag - et tilbakeblikk på norsk musikks utseende er tittelen på ei bok som Magnus Andersen Bettum har vært redaktør for. Boka er utgitt på Lundesgaard Forlag.

Her er 414 norske plateomslag fra åra 1958 til i dag gjengitt & beskrevet i varierende kvalitet. Bokanmeldingene er bra, men kritisk på ulik måte fra Ballade til Dagens Næringsliv.
De fleste plateomslagene er fra LP-plater, men også singler, EP-er & CD-er er representert. Cover rundt vinyl er det jeg tenker på når jeg hører om plateomslag. Plastboksen rund en digital CD blir ikke helt det samme.

Forfatteren sier, når du ser et plateomslag så vet du hvordan musikken høres ut. Til en viss grad er det rett. Ingen tvil om at den grafiske formgivningen har betydning for salg av musikk til ulike subsegmenter.

Jeg syntes det var morsomt å bla i boka. En del av platene som er presentert her står i platehylla mi. De fleste plateomslagene er nok plater jeg har hørt, enn si sett på platebutikken. Mange skulle jeg gjerne ha kjøpt dengang de kom ut, men hadde nok verken råd eller plass til alt hva hjertet lystet.

Å bla i boka mens platespilleren snurrer ei svart vinylplate - det er ei tidsreise for meg.

torsdag 9. april 2009

Stafetten går videre

Etter en måned med bloggen Ord fra DIS-Norges leder SOL Slektsforskning er PR-plassen nå overtatt av Laila Norman Christiansen leder i DIS-Oslo/Akershus & en fremragende slektsforsker, ikke minst på emigrasjon til USA & Canada. Honnørplassen vil medføre ytterligere trafikk til denne interessante bloggen.

SOL-verten anbefaler i de neste fire ukene at Slekt & slikt leses jevnlig. Det har jeg gjort i lang tid & jeg vil anbefale alle DIS-ere, samt øvrige interesserte å ta turen innom.
Laila er alle norske slektsbloggeres forbilde, ey-a var vi der!

onsdag 8. april 2009

Adelsteen Normann - liv & kunst - II

Handelsutdanning i Bergen & København

Fra oppveksten av var Adelsteen Normann slett ikke eslet for kunstnerbanen, men tiltenkt å følge familietradisjonen & gjøre karriere innen handel.

Studieåra i København sporet ham av fra kjøp & salg, med påfølgende læretid på Düsseldorfs Kunstakademi.

Eilert Adelsteen var nok en kunstner av natur, sjøl om familie­sagaen sier at det var etter et besøk på et kunstgalleri i København at han valgte å bryte den opptrukne levevei & startet med maleristudiene i Tyskland.

Illustrasjonen av et datert maleri, Dsf = Düsseldorf 1879. Kunstneren er 31 år, & motivet må sies å være et klassisk AN-motiv. Seinere malerier er som regel udaterte. Dette maleriet henger i galleriet på Hålogatun i Bodø.

tirsdag 7. april 2009

DIS-Norges fotoarkiv

I går skrev jeg om fotoserien 1905/2005 fra Sverresborg. Faktisk har jeg også brukt et bilde på lokalbladet Salten Slekt allerede i februar 2006. Dette fotoet er ikke trykt i Slekt & Data.

I kommentarfeltet skrev Torill i går:
"Vi trenger flere bilder til Slekt & Data. Har du noen som kan være interessante, ta kontakt med oss."
Jeg oppfatter "du" som en generell henstilling til alle interesserte, & i særdeleshet DIS-Norges medlemmer om å medvirke til at foreninga får flere & varierte bilder med slekts-& lokalhistoriske tema.

Dette er ei oppfordring jeg gjerne bringer fram igjen. Slektsforskning & historie må ledsages av bilder& illustrasjoner for at det skal fenge flere.

Fotoarkivet til DIS-Norge har i dag 238 fotos. Det er et lite antall for vårt formål. Kanskje burde muligheten til å registrere seg & legge inn bilder bli mer kjent blant medlemmene?

mandag 6. april 2009

1905 på Trøndelag Folkemuseum

Sommeren 2005 var vi på ferie i Trøndelag. Stiklestad, Levanger, Verdal, Røros & Trondheim. I gamle Nidaros besøkte vi Sverresborg - Trøndelag Folkemuseum. Sverresborg er et kulturhistorisk museum med over 60 antikvariske bygninger fra Trondheim & Trøndelag.
Et amatørteaterlag satt hver dag opp et stykke om livet på en gård nær svenskegrensa i 1905, & der var det slekt på begge sider av kjølen. Dette var en del av hundreårsmarkeringa til museet.

For oss publikum var det deltakende teater. Vi fikk utdelt to ark hver, et sort & ett hvitt. Når skuespillerne kom til bestemte punkter i historien stoppet de opp. Foreslo to mulig veier videre & holdt avstemming blant publikum - store som små. Det alternativet som fikk flest stemmer spilte de videre etter. Det gjentok seg fire-fem ganger. Dermed ble historien ulik fra dag til dag. Skuespillerne fortalt etterpå at folk stemte forskjellig fra gang til gang. Heller ikke de viste hvor det ville ende …

Et annet positivt trekk var at flere roller gikk på omgang mellom dem. En person kunne i løpet av uka eller måneden inneha flere ulike rollefigurer. Det likte de godt.
. . . . . . . . . . .
Forsida av Slekt & data nr 1-2009 har et av mine bilder fra Sverresborg. Dessuten finner du foto i samme serie på side 6 & 8. Slekt & data nr 4-2006 om Broderfolket brakte hele 11 fotos. Kun forsidebildet i nr 1-2009 var ikke brukt før. Serien er på 21 fotos, & bildene er stilt til fri disposisjon for DIS-Norge gjennom fotoarkivet. Denne bloggen illustreres med et foto som ikke har stått i S&D.

søndag 5. april 2009

Klipp fra avisarkivet

En gang for 15-16 år siden hadde avisa Nordlands Framtid en serie der byens organisasjoner & lag ble presentert av en byjournalist. Dato på utklippet har vi ikke, men det må ha vært i 1993. Medlemstallet var hele 40, de aller fleste fra Bodø kommune. I dag har DIS-Salten Slektshistorielag over 600 medlemmer over hele landet, hvorav 250 bor i
Bodø.

De to som presenterer laget - Aud Davidsen & Torbjørn Seiring - har vært aktive & tillitsvalgte helt siden de var med på det første oppstartsmøtet 1. oktober 1992.

1. januar 1993 gikk Salten Slektshistorielag samlet inn i DIS-Norge som det andre lokallaget i landet. Vi har fortsatt første torsdag i måneden som fast møtedag.

lørdag 4. april 2009

Slektsforum vokser fortsatt

DIS-Norges forum for etterlysninger & debatt - Slektsforum - vokser. Noe jeg skrev om 21. februar. I dag tidlig var antall brukere vel 9648.

Linjediagrammet til høyre viser antall nye brukere på Slektsforum pr måned siden januar 2005. Vi ser at tilstrømmingen er lavere i sommermånedene, & størst oppslutning i første & siste kvartal.

Den gule linja - 2008 - viser en markant oppslutning i siste halvdel av fjoråret, spesielt i desember. Min prognose, som bygger på erfaringstall & en realistisk optimisme, forutsetter 1 % økning pr måned i forhold til året før. Da vil vi i juni passere 10.000 brukere (10.019 ved månedens slutt) & 11.000 i desember (11.026 pr nyttårsaften). Det siste tallet er dog mest usikkert, vi kan godt passere 11.000 først i januar 2010, men neppe seinere.

I mars fikk vi 8,0 nye brukere pr dag, dvs 4 % økning fra samme måned i fjor. Økninga i januar & februar var h. h. v. 18 & 9 %. Den røde linja viser utviklinga i årets første tre måneder.

Bildet til venstre viser startsiden til etterlysningene under Bodø, med de åtte nyeste innleggene øverst, samt en prioritert melding aller øverst. Sjekk sjøl på Slektsforum hva som finnes i ditt område. Kanskje får du tak i nye opplysninger, kanskje kan du hjelpe en annen ? Begge deler er like gøy.

fredag 3. april 2009

Adelsteen Normann - liv & kunst - I

Barndom & røtter

Eilert Adelsteen Normann ble født den 1. mai 1848 på Vågøya i Bodin (nå en del av Bodø kommune). Foreldrene var gårdbruker & handelsmann Johan Normann Andreassen Kiil (1804-1862) & hans 2. hustru Sofie Marie Dreyer (1815-1894).

Johan Normann var en skippersønn fra Steigen som slo seg opp med handel & fiskefrakting. Han kjøpte handelshuset på Vågøya & ble en driver, en markert personlighet i hele distriktet. Da Johanns første kone døde i 1842 ble boet oppgjort med verdi på 3.229 speciedaler. Da Johan sjøl døde i 1862 ble boet oppgjort med en verdi på 23.507 speciedaler. Omgjort til dagens kroneverdi tilsvarer det ca 5 millioner kroner. En stor sum i datidens samfunn.
. . . . . . . . . . . . . .
Fødselsdatoen - 1. mai - er brukt i mange bøker & artikler om Adelsteen. Men noen steder finner vi også datoen 2. mai. Til & med i samme bok brukes begge datoene. Hva er rett?

Går vi til kirkeboka for Bodø kirke (dagens Bodin kirke) finner vi dette:

5

Nr 54. [Den opgivne Fødsels Datum] 2dre Mai [DaabsDatum] s.d.
[Barnest fulde navn] Eilert Adelsteen ægte[født]
Skipper John Normann og Madam So-
phia Normann födt Dreyer a Waagøen

Forkortelsen s.d. står for " samme dag som nr 50", dvs den 10. september 1848.

Spørsmålet er, har presten slurvet & skrevet feil dato i kirkeboka, eller har biografene tatt feil? Presten skrev uvanlig tydelige navn, & spesielt navnet til Johan Normanns sønn er stort skrevet. Dette var ikke hvemsomhelst unge. Klokkeren skriver også i si bok 2. mai. Her står Adelsteen som nr 18 på høyre side under "Kvindekjøn".
Hva brukte Adelsteen Normann sjøl, hva står på gravsteinen?

torsdag 2. april 2009

Nordmenn & samer i hver sin verden?

Bjørg Evjen fra Universitet i Tromsø drøftet på fagdagen i historie ved Hibo også samenes rolle i industrialiseringa i Nordland fra slutten av 1800-tallet. Samene var de store mineralfinnere, & mye av gruvdrifta i Norge har startet opp etter et tilfeldig funn av mineraler, slik samen Mons Petter gjorde i Sulis-fjellene.

Når industrialiseringa startet var det flere samer enn nordmenn som deltok i Sulis. Sjøl om de fleste var sjøsamer eller fornorsket. Fornorskinga medførte at færre regnet seg som samer, men når vi går bakover i anerekka finner vi at både oldeforeldre, besteforeldre & foreldre står oppført som samer.

Den norske fiskarbonden var mer bundet til gårdsarbeid utenom sesongfiskeriene, & kunne i begrenset grad reise til industristedene & søke arbeid. Samene sto litt friere her.

Det typiske ekteskapsmønsteret i industrisamfunnet var yrkesendogame ekteskap. Det skjedde ofte at ei kokke & en gruvearbeider giftet seg med hverandre. Men de hadde ofte felles kulturbakgrunn, t.d. kunne begge være av samisk ætt.

Bjørg Evjen stilte opp følgende skjema for industrialisering & giftemålstilbøyelighet:

Sjøsamer – deltok mye i industrialiseringa – giftet seg norsk.
Reindriftsamer – deltok lite i industrialiseringa – giftet seg nomadisk.
Lulesamer – deltok lite i industrialiseringa – giftet seg lusesamisk, gjerne i Sverige.
Kvener – deltok mye i industrialiseringa – giftet seg interetnisk.

Avgjørende faktorer for integreringen var størrelse av befolkning & befolkningstettet. Få samer i tettbefolket norsk miljø ble raskere fornorsket enn mange samer i et etnisk blandet samfunn.
Kontakt med tradisjonsbærere styrket egen etnisk tilhørighet.
Arbeiderbevegelsen svekket egen etnisk tilhørighet, skillet mellom arbeid & kapital viktigere i arbeidskampen.

Konklusjonen til Bjørg Evjen var at samer & nordmenn ikke levde i hver sin verden i Nordland, med unntak av lulesamene.
. . . . . . . . . . .
Det finnes et hierarki blant de samiske gruppene, der reindriftssamene er de gjeveste & sjøsamene de minst ansette. Dess høgre over havet dess gjevere?

Reindriftsamer
Skogsamer
Elvesamer
Sjøsamer

onsdag 1. april 2009

Polarsirkelen er flyttet

Da riksvei 50 over Saltfjellet ble bygget i 1929-37 ble det reist ei steinstøtte med globus på, på vestsiden av veien. Samtidig ble polarsirkelen pusset opp på begge sider av veien, så langt øyet rakk se. Den offisielle åpningen skjedde 3. juli 1937. Se min blogg om veiåpningen.

I mai 1940 kom den tyske armèen på vei nordover, de var meget stolt over å passere denne grensen for polare områder. Polarsirkelen ble godt vedlikeholdt av okkupasjonsmakten, & etter 1945 av Forsvarsdepartementet fram til Statens Vegvesen i 1951 overtok ansvaret. I konkurranse med vei- & tunnelbygging ble polarsirkelen gradvis forsømt. Første gang jeg passerte linja var med familiens nykjøpte bil - Vauxhall Viva - i 1964. Da var polarsirkelen sterkt redusert, med mye rust & brudd ettersom utenlandske turister på vei til Nordkapp gjerne ville ta med seg hjem en bit av denne attraksjonen.

I 1991 ble europavei 6 flyttet østover i fjelldalen, & bygd på et høyere nivå i terrenget, sjøl om høyeste punkt ikke lenger var 708 m.o.h., men nå kun 692 m.o.h. Polarsirkelstøtta ble flyttet til det nye Polarsirkelsenteret, mens den gamle polarsirkelen var nå totalt ødelagt.

Ved flyttingen ble polarsirkelstøtta satt opp 200 m lenger sør enn tidligere, så når turistene nå tar bilde av seg sjøl "på polarsirkelen" har de altså ennå ikke krysset grensa. Polarsirkelen er flyttet - sørover !