søndag 18. januar 2015

Halvdan Sivertsens slektsreise

«Denne fyren må vi avskrive som en vanlig mann. Han går så til de grader sine egne veier. Han tråkker på folk. Han har lite respekt for sine medmennesker» tenker Halvdan Sivertsen om sin tipptippoldefar i 3.dje episode av Hvem tror du at du er. Men kjendisen fra Bodø veksler mellom forakt & forståelse, fordømming & renvasking når han fotfølger handelsmann Gerss 200 år etter forfaren satte sine uutslettelige spor i norsk historie.  

20. mai 1966 - Dagny Falck Sivertsen t.h. med sykkel.
Halvdan Sivertsen (f. 1950) vokste opp i svenskebyen, fem minutters gange fra den katolske kirka som familien sognet til. Her startet han sin musikalske karriere i kjelleren hos ‘Nonnan’, som på 60-tallet var byens eneste kulturhus drevet av liberale, engelske nonner. I skyggen av flyplassen & kald krig var disse kvinnene store kulturarbeidere innen dans, musikk & bildende kunst. Etter 50 år står han fortsatt på scenen for fulle hus & er en populær gjest i media. «Jeg stammer fra fiskerslekt & småborgerskap. Min far var fra øya Givær. Mamma var fra Bodø. Det var en trygg & fin by å vokse opp i.»

Halvdan ønsker å komme til bunns i livet til sin tipptippoldefar som kom til Bodø i 1814 & forlot den nyetablerte byen i skam fire år seinere med lensmann, toller, amtmann, prost & kjøpmenn i hælene på seg. «Carl Johan Gerss har vært en snakkis i familien bestandig» sier Sivertsen. Alle som leser om da ‘Bodø ble by’ i 1816, blir kjent med både herr Gerss & den famøse ‘Bodøsaken’ som ble en gjenganger på samtlige Storting mellom 1818 & 1837.

Carl Johan Gerss (1779-1843) ble født i Wasa mens Finland var en del av Sverige & vokste opp i Stockholm. I unge år dro Gerss til England & slo seg opp som forretningsmann. I årene 1814 til ca 1819 holdt han stort sett til i Bodø & ble raskt en meget populær mann blant de høye herrer - & de vakre kvinner. Etter mange vellykkede forretninger – & en delvis mislykket smugleraffære – dro Gerss tilbake til London. Der stopper Halvdans kjennskap til Carl Johan Gerss’ videre skjebne. 


«Hvem var egentlig Carl Johan Gerss?» spør Halvdan & frykter negative nyheter fra fortiden. Men han garderer seg – Gerss «må ta ansvar for sitt eget liv. Jeg nekter å føle meg ansvarlig eller å føle skyld.» Sivertsen tenker på historiene fra familieselskapene, & han kjenner også til kvinnehistoriene. Halvdan har forsøkt å formilde sin tipptippoldefars eventuelle synder ved å gi kanonen ‘Carl Johan Gerss’ til Nyholmen Skanse. Det gamle festningsverket i Bodø havn ligger like ved Gerss tidligere bolig.

Sivertsen reiser til Statsarkivet i Trondheim & møter slektsforsker & historiker Finn Karlsen som kan opplyse at første gang vi finner Gerss nevnt i kildene er i prins Christian Frederiks dagbok 20. januar i 1814

«Herr Gerss, en svenske som lever i England & som har fått lov til å dra til England gjennom Norge, har vært hos meg i dag. Han så ut til at være vennligsinnet. Han talte om det korn han ville sende fra Leith til Bergen.»

Bodø ca 1835
Den britiske blokaden (1807-1814) av Norge under Napoleonskrigene førte til desperat mangel på korn i landet. Samtidig kom det flere uår med sviktende fiske, ødelagte avlinger & mangel på redskaper & utstyr. Dødeligheten ble fordoblet, & mange mennesker sultet rett & slett i hjel. Til & med i tradisjonelt fiskerike område som Vesterålen.

Gerss får tillatelse av prins Christian Frederik til å importere korn fra Storbritannia samt å drive fiskehandel i Nordland. Gerss kommer nordover i grevens tid. Men handelsmennene i Bergen & Trondheim likte ikke den nye konkurransen, & på handelsstedet Hundholmen (som ble Bodø by i 1816) sitter trønderne med handelsrettighetene. 


Gerss ble tatt godt imot i Bodø & ble den første som fikk handelsborgerbrev i byen. Finn Karlsen viser Halvdan selve borgerbrevet på originalt papir med segl. «Kjempeartig!» sier gitarkameraten. Men før musikeren får se kirkebøkene fra Bodø, sender Karlsen Sivertsen til Ringve museum (!) & professor Knut Dørum som har skrevet om Bodø­saken i bind 2 av den nye Bodøhistoria. Dørum gjør en god jobb med å forklare den kompliserte smuglersaken & de etterfølgende diplomatiske stridighetene mellom Storbritannia & et Norge underlagt svensk diplomati.

Kort fortalt gjør Gerss suksess i fiskehandel & blir Bodøs rikeste mann, i alle fall når sølvskatten ilegges i 1816. Men han smugler i tillegg sprit sammen med sine engelske kompanjonger. Smugling var ulovlig også for 200 år siden. Her begår historieprofessoren et feilskjær når han kommer inn på toller Helliesen:

«Men så får Bodø en toller som er slem & krakilsk & fæl. Han er det som på nordnorsk kalles for en ‘hæstkuk’. Han er i ledetog med det mektige handelskompaniet, & de ønsker å få ram på Carl Johan Gerss» sier Dørum.

Det ordvalget kunne han spart oss for. Jeg har lest Dørums egen beskrivelse i bind 2 av Bodøs historie. Her framstilles tolleren som en engasjert & aktiv embedsmann som gjør jobben sin. Ja, det stemmer nok at hadde tolleren ikke stoppet smuglerne ville det heller ikke blitt noe diplomatisk etterspill. Det samme skriver Alf Kiil i sin bok om Bodøsaken. Men det gjorde han altså, han var jo toller.

De engelske smuglerne blir arrestert & satt i fangenskap i Bodø. Etter en serie av episoder med vold, alkohol & kidnapping av nordmenn, rømmer smuglerne tilbake til London. Via gode kontakter i den britiske regjeringen får skurkene Storbritannia til å kreve ei skyhøy erstatning fra den norske stat. Smuglerne framsetter uhyrlige påstander & forfalsker bevis. Med sterk støtte fra den britiske stat & under trusler om boikott av norsk tømmereksport påvirkes den svenske (på den tid også norske) utenriksministeren. Norge må tilslutt betale en enorm erstatning.

Ingen blir dømt for smuglingen. Både Gerss & engelsmennene satt trygt tilbake i London. Professor Dørum frikjenner Gerss for deltakelsen i det enorme erstatningskravet mot Norge, & sier til Halvdan: «Din forfader er involvert i et av Norges største dramaer. Det skal du være stolt av.» Naturligvis blir tipptippoldebarn Sivertsen litt stolt, & sier at han nå «betrakter Gerss med mildere øyne enn jeg fryktet jeg kom til å gjøre før vi startet på dette. (…) Jeg synes han har vist seg å være en kreativ & flott fyr.»
Kreativiteten når nye høyder når Halvdan Sivertsen drar tilbake til Statsarkivet i Trondheim for å få vite hva Finn Karlsen har å berette om privatpersonen Carl Johan Gerss. «Han må ha vært en sjarmerende kar, siden han hadde slik kvinnetekke» sier Halvdan. Karlsen viser ham kirkeboka fra 23. oktober 1815, ca ett år etter at Gerss kom til Bodø.

 

"Døbt pigebarn aflet utenfor ægteskap af handelsmand Carl J. Gerss & pige Kirsten Marie Ellingsdatter." Barnet blir døpt Carolina Kristine, & blir Halvdan tippoldemor. Like interessant er fadderne, her står den sosiale eliten ved døpefonten til et ‘uægte’ barn. Amtmann Elster, prosten Skytte, fru Elster, frøken Elster & jomfru Hanne Klæbo.

Det var prominente folk som sto faddere. Da Gerss kom til Bodø fikk han bo hos prost Schytte, her på prestegården var pige Kirsten Marie Ellingsdatter i tjeneste.
Neste innføring i kirkeboka er 7. juli 1816, da blir sønnen Johan Petter døpt i Bodø kirke – av pige Pernille Pedersdatter fra Hundholmen. 

& det stopper ikke der, det tredje barnet blir døpt 5. november 1818 i Ibestad kirke (da Finnmarkens amt). Det tredje barnet får navnet Stenette Sophia, mora er pige Christinia Parelius. Pige er en betegnelse på sosial status, hun var ugift, & sier ikke noe om alderen, slik vi bruker ordet ‘pike’ i dag.

Etter det tredje barnet skriver amtmannen i Finnmarkens amt til kollegaen i Nordland, hvor det refereres til et rykte: Gerss skal være gift i England!


Halvdan Sivertsen rystes ikke over de tre barna, de kjente han til fra før, men bigamisten Gerss var nytt: «For en fyr! Jeg er litt sjokkert. Jeg velger å la være å tro på det. En skal aldri høre på rykter. Det var mye på én gang.» Her finnes bare en løsning, Halvdan hiver seg på et fly til London. I London møte han en av sine egne slektninger Hilda Maclean fra Australia. Hun & Halvdan er begge direkte etterkommer av Gerss’ første datter Carolina Kristine. Slektsforsker Hilda tar Halvdan med seg til den norske sjømannskirken St. Olavs hvor tipptippoldefaren – under navnet Charles John Gerss - i juli 1808 giftet seg med Sophia Ainsley, eneste barn til en styrtrik kullhandler. Paret fikk ei datter, døpt Elizabeth i februar 1810. Men samtidig faller Gerss i unåde hos svigerfamilien pga en tidligere konkurs, rettssaker & hasardspill. Hans muligheter til å arve penger gjennom ekteskapet forsvinner som dugg for sola, & Gress gjør på sett & vis det samme. På slutten av året 1811 får han tillatelse «to transport goods in his fishing vessel» mellom britiske & tyske havner. I januar 1814 finner vi som kjent Carl Johan Gerss i Christiania i Norge. 

 Gerss returnerer til England i 1819, men ikke til sin kone Sophia Ainsley. Sophia lever helt til 1830 & Gerss blir aldri skilt fra sin kone. I løpet av 1820-åra flytter han sammen med Mary Challenor & det nye paret får seks barn i London, Charles John Gerss i 1827, Mary 1829, William (1831-1841), Gustavus 1834, Titus 1836 & Erick i 1839. Familien bor i Bethnal Green på østkanten under dårlige kår i leide lokaler. Kulturhistoriker Fern Ridell viser Halvdan en bolig fra 1840-tallet som viser hvordan folkene her levde, i en tid preget av sykdom & fattigdom. Store epidemier & høg dødelighet rammet spesielt barna. En av sønnene dør i 1841, kona dør i april 1843. Gerss & barna står på bar bakke. Halvdan drar til London Metropolitan Archives & møter professor David Green. Her leser Sivertsen sjøl i protokollen til Bethnal Greens fattigkommisjon. Kun tre måneder etter at Mary er død er Gerss & barna husløse, & de må på fattighuset. Her skilles foreldre fra barn & ektefeller fra hverandre. Fattighuset er et arbeidshus som skal skremme folk til å arbeide istedenfor å få støtte. Her lever, arbeider & dør 1400 mennesker bak murveggene. Mange er mentalt syke.

Fattighuset er siste stoppested for de verst stilte på samfunnets stige. Så også for Carl Johan Gerss, han dør 7. oktober 1843 av en leversykdom, 63 år gammel. De fire gjenlevende barna ble døpt 1. desember samme år & fikk navnet Challenor. De var ikke blitt døpt tidligere pga at Carl Johan Gerss & Mary Challenor ikke var gift & dermed ikke kunne framlegge en vigselsattest. De foreldreløse barna ble tatt hånd om av slektninger som bodde utenfor London.
Carl Johan Gerss sitt liv etter Bodøoppholdet var en lang nedtur, & Sivertsen får stor sympati med sin berømte & beryktede tipptippoldefar. «Jeg føler jo med ham når han fikk en slik sørgelig sorti. Jeg ser på ham med atskillig mer sympati. (…). Også fordi at han på slutten av sitt liv tok et veldig ansvar for familien & gjorde så godt han kunne. Det gjør sterkt inntrykk på meg. Det må jeg si.»

I parken rundt St. Matthew's Church i Bethnal Green ligger Carl Johan Gerss begravd i en navnløs fattiggrav. Bodøs første handelsborger & byens første skurk. Han har hundrevis av etterkommer over hele verden. En av dem heter Halvdan Sivertsen.

. . . . . . . . . . 
Jeg vil kreditere slektsforsker Hilda Maclean fra Australia for arbeidet med å finne ut hva som skjedde med Carl Johan Gerss & hans familie i London.

Takk til Åge Støle som for lån av nonnebildet fra Hernesveien. Damene venter på at kong Olav skal kjøre fra flyplassen til rådhuset - Bodø bys 150 årsdag.

2 kommentarer:

  1. Veldig flott og godt referaf fra tv programmet. Jeg syns det var rørende vakkert hvordan Halvdan Sivertsen tok slutten av fortellingen. Virkeligheten er noen ganger verre enn man vet, tenk å falle så dypt!
    Det er så flotte programmer og fint at du gjengir de her!

    SvarSlett
  2. En flott artikkel Viggo, og en god oppfrisking av detaljer fra programmet :)

    SvarSlett