søndag 24. februar 2013

Jan Eggums slektsreise

- Det styrker min mistanke om at han for i full fart fra Gotland. Det har jeg trodd hele tiden, sier Jan Eggum om sin svenske oldefar. I det sjuende Hvem tror du at du er? programmet tar den melankolske visesangeren et dypdykk i familiens sosialhistorie. Han finner stoff nok til minst et album til.

Det blir både overraskelser, skam & forsoning. Her som i så mange andre slekter. Slektsgranskere & andre historisk interesserte fikk i dette programmet med seg mye nyttig kunnskap om:
  1. Håndverk - & arbeidsliv for hundre år siden forteller mye om livet våre forfedre levde.
  2. Yrket til en person ga muligheter til å søke jobb i andre sogn, ja andre land.
  3. Attester fra presten var viktig når en flyttet, både av religiøse & verdslige grunner.

Eggum er interessert i slekta si, men det hviler en skygge over slektstreet. I familien snakket de lite om morfars far, en svenske fra Gotland i Østersjøen. Eggum har inntrykk av at noe skummelt, mystisk eller ubehagelig skjedde for over 150 år siden slik at oldefaren forlot øya i full fart.

Jan Eggum (1951) er født & oppvokst i Bergen. Han er enebarn av foreldrene Martha Blomberg & Norvald Eggum. Dattera Frida (1980) har også fattet interesse for slektsforskning. Programmet starter med mimring rundt Jans oppvekst på 50- & 60-tallet samt den ukjente oldefaren - Lars Petter Blomberg. Om oldefarens liv i Bergen vet Eggum ikke annet enn at han kom fra Gotland, var garver & hadde to barn i Bergen. Han kjenner ikke til andre slektninger enn tante Dora & søskenbarnet Helge.

Frida er tydeligvis en erfaren slektsgransker, derfor sjekker hun & faren digitalarkivets folketelling fra 1900 – hjemmefra! Ja, vi trenger ikke dra til statsarkivene for å søke på internett, slik vi har sett i de fleste andre programmene.

De finner oldefaren i Aarstad utenfor Bergen, et herred som ble sammenslått med byen i 1915. Årstad ligger rett sør for Bergen by & øst for Laksevåg. Her bor buntmakersvenn Lars Blomberg & kona Marie Blomberg sammen med tre barn (alle født i Bergen) på gården Solheim.



Neste stopp er Bergen byarkiv hvor rådgiver Ingfrid Bækken har lett etter opplysninger om Lars Petter Blomberg. Hun kan fortelle at både buntmakere & garvere var håndverkere som jobbet med skinn. Oldefaren brukte begge titlene om hverandre, når han jobbet i et av garveriene som lå i Solheimsviken. I siste kvartsekel på 1800-tallet var det en betydelig skinnindustri i Bergen. Virksomheten var skitten & illeluktende, så garveriene måtte flytte ut av bysentrum. Elvene ble forurenset av kjemikalier & dyreavfall, noe som også ble opphav til sykdom & død.

Arkivar Bækken finner fram ei folketelling i Bergen fra 1875. På Lungegaarden ved Bergen bor Lars Petter Blomberg & kona Anna Chatrine Blomberg sammen med fem barn. Men obs det er ikke samme kone som i folketellinga 25 år seinere, dessuten er både kona & tre av ungene født i Trondheim, mens de to yngste er født i Bergen. Dette er altså et tidligere ekteskap. Familien må ha flyttet mellom 1869 (Anne Fredrikkes) & 1870 (Martin Julius' fødsel).



Med de fem ”nye” ungene har Lars Petter Blomberg nå hele åtte etterkommere. Dette må undersøkes nærmere, & Eggum får et sterkt behov for å reise til Trondheim & fortsette jakta på oldefaren. Men først ber han Frida om å lete etter mulige etterkommere i Bergen.

I Trondheim møter Eggum arkivar Elin Johanne Jacobsen i Vår frue kirke. Hun forteller at Blomberg er vanskelig å finne. Ikke er han i folketellingen fra 1865, ei heller i skattelister & borgerlister. Men i kirkeboka for Vår frue kirke står i hvert fall giftermålet 15. november 1868 mellom Lars Peter Blomberg & Elin Anna Katharine Erlandsen.


Ved flytting mellom prestegjeldene måtte folk dokumentere seg med en attest fra presten. Lars P. Blomberg måtte framvise attest fra sitt tidligere prestesogn på Gotland. Det hadde han ikke. Først den 3. februar 1868. skriver presten på Höyby prestegård en attest utenom det vanlige:
"Gikk fra Lye sogn av Gotlands len den 17. mai 1863. Lot hustru & to barn stå igjen på bar bakke. Hustruen døde 4. februar 1866."
Han for i full fart fra Gotland, sier en forbløffet Jan Eggum. Det har jeg trodd hele tiden. Han bare dro & hadde ikke tid til å ta med seg papirer. Det var knapt nok en kjele & en skjorte, det. Lars Petter Blomberg hadde altså et ekteskap med to barn bak seg på Gotland. Men hvorfor forlot han plutselig familien, kone & barn for å begynne på nytt i Trondheim? Jan drar til Sverige for å finne mer ut om sin oldefar.

Visby er – lik Bergen – en gammel middelalder- & hansaby. Store deler av Visby med den berømte bymuren er meget godt bevart & står på Unescos verdensarvliste. Å besøke Visby er en ufattelig sterk opplevelse for visesangeren. Tenk at oldefar bodde her & kanskje flere generasjoner før ham. Det er fantastisk å gå rundt & se.

Arkivar Cia Hipfl ved landsarkivet i Visby kan fortelle mye om oldefarens aner. Da hun begynte å lete, fant hun ikke bare én Lars Petter Blomberg, men tre stykker. Jan oldefar, som ble født i 1834, hans far & hans farfar. Alle het Lars Petter Blomberg. Det er lett å bli forvirret, sier Eggum’en, men den yngste er altså min oldefar.

Den første Lars Petter Blomberg (tipptippoldefar) ble født i 1779 & kom opprinnelig fra Åbo i Finland. Han døde tidlig & enka satte sønnen - Lars Petter Blomberg den andre - i lære hos en garver. Den unge gutten gikk i garvelære, & med hardt arbeid løftet han familien opp & fram. Han ble garvermester & startet eget garveri. Økonomisk går det bedre & bedre, sjøl om gjelda er stor.

I 1834 ble et merkeår for Lars Petter Blomberg II. Bare 25 år gammel ble han borger & garvermester. Samme år gifter han seg & får han en sønn, Lars Petter III, Jans oldefar. Eggum får følge av lokalhistoriker Trygve Siltberg som viser vei til huset Lars Petter Blomberg kjøpte i 1834. Antakelig hadde han garveri her også. Dette huset kjøpte tippoldefar i 1834, & det er sterkt å tenke på at oldefar vokste opp her. Han satt på denne trappa fra han var veldig liten.

Men hva gikk galt? - spør hovedpersonen, & Siltberg har svaret. 7. april 1850 skjer det ei tragisk ulykke ved stranden Snäckgärdet utenfor Visby. Jans oldefar er bare 15 år, når faren dør i en alder av 39 år. Eggum leser sjøl fra Gotlandsavisen:
”Sist søndag, 7. april mellom klokken 10 & 11, inntraff en tragisk ulykke like utenfor Visby. Garveren Lars Petter Blomberg var på vei til sagmølla nord for byen. Han tok en snarvei over isen i en av de små vikene ved Snäckgärdet. Plutselig brast isen, men vannet rakk Blomberg bare til haken, & det var mulig å rope på hjelp. En liten gutt var den første som hørte ropene. Han sprang til mølla, & mølleren kom med stang & tau. Men isen sviktet under ham også, så han måtte karre seg i land. Blomberg prøvde å komme inn mot stranden, men kom ut på dypere vann. Stiv & kraftløs av det kalde vannet & angsten sank han ned & avgikk med døden”.
Tippoldefarens meningsløse død gjør et dypt inntrykk: - Jeg kan ikke forestille meg hvordan det ville vært hvis jeg hadde mistet far da jeg var 14-15 år. Det sliter du med resten av livet sier Jan Eggum. Jeg tror at jeg har til felles med oldefar at jeg ville følt enormt ansvar for mor & vår lille familie. Det faller vekk en vegg i tilværelsen.

Jan iler tilbake til Cia ved landsarkivet som forteller at da faren døde i 1850 ble det ikke gjennomfør noe dødsbooppgjør, da enka kunne dokumentere at gjelda var større enn verdiene i boet. Derfor fikk enka & 15-åringen Lars Petter Blomberg III drive virksomheten videre, men det ble en tøff oppgave.

Lars Petter fikk tidlig kone & barn, 22 år gammel står han alene med ansvaret for familien & farens bedrift. Han overtar garveriet, men gjelda øker. I 1859, i en alder av 23 år, blir han slått konkurs. I Visby ble en konkurs annonsert på torget. Hele byen fikk vite om hans ulykke, & de måtte selge alt de eide & flytte fra hjemmet i Visby til kummerlige forhold utenfor bymurene, til et liv i fattigdom.

Nesten alle pengene går til kreditorer, & det er vanskelig å få endene til å møtes. 17. mai 1863 rømmer Lars Petter Blomberg III fra Gotland, sannsynligvis om bord i en av båtene på havna. Familien står igjen på bar bakke. Om sønnen Pär & dattera Anna Marie står det i kildene. "Barn av forsvunne garver Lars Petter Blomberg." Han kommer ikke tilbake & tar aldri kontakt.

Men når oldefaren forlater to barn i Visby, kan de jo ha etterkommere som lever i dag? Svaret får han hos arkivar Cia Hipfl:
”Hvis vi begynner med sønnen, Pär Emil, så ble han sjømann & døde av tuberkulose da han var 17 år. Han døde i 1876. Det siste sporet vi har etter Anna Marie er i et emigrantregister til Nord-Amerika. Der slutter sagaen etter Lars Petter Blomberg. Det finnes ingen etterkommere på øya.”
Det er en vemodig slutt på oldefarens liv i Sverige, men Eggum har fått et mer nyansert syn på oldefaren. Han stakk av & lot kone & barn stå igjen på bar bakke, som presten sa. Men han hadde sine grunner, & Jan tror han var ganske sliten & deprimert. Lars Petter Blomberg III døde i Bergen i 1907. Skammen over å forlate en familie i nød tok han med seg i graven.
Et musikalsk intermesso får Jan Eggum oppleve i Visby kirke. Trygve har fulgt andre slektslinjer (enn Blomberg’ene) helt til 1600-tallet & funnet en tipptipptipptipptippoldefar som var organist. Han het Johan Bahr & etter han har de et notehefte med noen orgelstykker. Dermed får visesangeren høre kirkemusikk laget av tipptipptipptipptippoldefaren Johan Bahr.

Alt i alt er Eggum tilfreds med si slektsreise, han vil være bekjent av si slekt & sine røtter. Dersom isen hadde holdt i 1850, ville ikke oldefaren forlatt Gotland. Da hadde det ikke vært noen Frida eller Jan i Bergen. Derfor vil både han & dattera bringe historien videre.

Vel hjemme i Bergen har Frida gjort sin del av slektsforskninga på de åtte norske barna etter oldefar Blomberg. Flink er jenta, hun leder faren til Marken i Bergen hvor legen Bjørn Blomberg & kona driver en liten kafé. Men i dag er de ikke alene, en skokk med etterkommere etter Lars Petter fra Gotland har samlet seg i det lille lokaler, mange med et glass Hansaøl & til slutt et band som spiller ”Heksedans”.

- Plutselig står jeg i en bar med bare Blomberg-folk rundt meg, 
avslutter Jan Eggum, det var nesten overdose, men det var veldig gøy.

1 kommentar:

  1. Hvordan kunne LPB (3) vite at han var enkemann da han i 1867 utlyste sitt kommende ekteskap med Anna C.Erlandsen i Trondheim. Han hadde jo ingen kontakt med familien i Gotland? Og hvorfor opplyste han hvem han var og hvor han kom fra hvis han trodde at konen på Gotland (Anna Emilia) fortsatt var i live?? Hvor mye skal man vektlegge attesten fra presten på Gotland.. Her skjuler det seg mer enn hva som kom frem i programmet.
    Datteren fra Gotland (Anna Maria) gifter seg i Amerika i 1899, så der kan være etterkommere selv om hun da er 37 år..

    SvarSlett