Typograf Birger Hals, 32 år gammel, var passasjer på ”Prinsesse Ragnhild” da hurtigruta forliste på Landegodefjorden 23. oktober 1940. I sjøforklaringa to dager etter sa han:- Jeg sto på stormdekket på styrbord side langt akterut da eksplosjonen skjedde. Det hørtes som et fjernt bombedrønn & skipet rystet, men det gikk ikke noe i stykker der jeg sto, Umiddelbart før eksplosjonen syntes jeg å merke et dumpt drønn, det kjentes ut som det kom fra det indre av skipet.
- Min første tanke var at det var en torpedo, men slo tanken vekk. Jeg var stille kanskje ett minutt & så forover båten, uten å se noen merker av eksplosjonen. Det ble imidlertid panikk blant passasjerene, som for det meste var tyske soldater. Jeg klatret deretter utabords opp på båtdekket & fikk tak i et livbelte. Mannskapet var i gang med å låre ut livbåten, men arbeidet ble vanskeliggjort ved at soldatene var så redde, sprang forstyrret fram & tilbake, ropte & skrek & skjøv alle til side for å komme opp i båtene uansett hva mannskapet sa.
- Det var håpløst for meg å komme opp i noen av båtene, så jeg ventet heller rolig ved rekka til forskipet var under vann & ”Prinsesse Ragnhild” begynte å krenge mot styrbord. Da hoppet jeg i sjøen & svømte mot ”Batnfjord” som var kommet til nordfra. Underveis fikk jeg tak i ei dame som lå & ropte om hjelp. Ho fikk henge seg på ryggen min & jeg fikk dratt ho med meg til vi nådde en livbåt. Her ble hun tatt opp, men det var fullt i livbåten, så jeg måtte henge etter i en taustump. Heldigvis kom vi oss alle like etterpå opp på dekket av ”Batnfjord”.- Det gikk omtrent fem minutter fra eksplosjonen til båten var forsvunnet. Jeg glemmer det aldri, skriver Birger Hals i et brev mange år seinere, dessverre så jeg ting som jeg ikke tør skrive om.
Hovedkilde: En samling tekst omkring ”Prinsesse Ragnhild” forlis
av Åge Johansen, eget forlag 1998.
av Åge Johansen, eget forlag 1998.
.jpg)
.jpg)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar