tag:blogger.com,1999:blog-21009880411918036612024-03-13T12:32:27.408+01:00Tid & romViggershttp://www.blogger.com/profile/16106192058973490316noreply@blogger.comBlogger567125tag:blogger.com,1999:blog-2100988041191803661.post-48019860377488465402024-01-25T10:00:00.040+01:002024-01-25T15:37:58.844+01:00Arnolda Moes barn - 1925<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjkH5kWSAoWo72AwqnRggNaWSnsTc_6aabjL_3jF0pXfdYcYXYavomm3c-S5dsqEzKx1C_dRDzOsr64JF5RNN99J134NRyPJ_JxpB94lz9KaRyz4iu8bn3YWTevE1zZn8DZUfdBzU6Q9xrUPPbSwfUcW6sU-5Fss9dPNfKZNG6qvHfzGPnvv6A-CcYm8tg/s1080/FB_IMG_1698056362340.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="644" data-original-width="1080" height="191" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjkH5kWSAoWo72AwqnRggNaWSnsTc_6aabjL_3jF0pXfdYcYXYavomm3c-S5dsqEzKx1C_dRDzOsr64JF5RNN99J134NRyPJ_JxpB94lz9KaRyz4iu8bn3YWTevE1zZn8DZUfdBzU6Q9xrUPPbSwfUcW6sU-5Fss9dPNfKZNG6qvHfzGPnvv6A-CcYm8tg/s320/FB_IMG_1698056362340.jpg" width="320" /></a></div><p><span style="font-family: georgia;">Mormor <b><span style="color: #990000;">Arnolda Moe </span></b>i 1925 med sine seks barn. Hun ble enke i 1923. M</span><span style="font-family: georgia;">instejenta, Nelly, </span><span style="font-family: georgia;"> var bare seks måneder da faren Nils Mikal Moe døde. </span></p><div style="text-align: left;"><span style="font-family: georgia;"><span style="color: #990000;"><i>Nils Mikal Moe</i></span><span><span style="color: #990000;"><i> <span> </span>1852-1923</i></span><span><span style="color: #990000;"><i> </i></span> </span></span><span> </span></span></div><div style="text-align: left;"><span style="font-family: georgia;">Husmann med jord, fisker</span></div><div style="text-align: left;"><span style="font-family: georgia;">Kirketjener og graver</span></div><div style="text-align: left;"><span style="font-family: georgia;"><span>Landpostbud, kassetømmer i Postvæsenet </span></span></div><div style="text-align: left;"><span style="font-family: georgia;"> </span></div><div style="text-align: left;"><span style="font-family: georgia;"><i><span style="color: #990000;">Arnolda Oline Moe</span><span><span style="color: #990000;"> 1888-1968</span><span> </span></span></i></span></div><div style="text-align: left;"><span style="font-family: georgia;"><span><span>Husmor, pedell</span><span> </span> </span> </span><span style="font-family: georgia;"> <br /></span></div><p><span style="font-family: georgia;">Barnas navn som voksen:</span></p><p><span style="font-family: georgia;"><b>Julius Moe</b>, eldste barn & eneste sønn. Han ble en kjent advokat. De tre jentene som står, i den rekkefølgen de ble født, er <b>Serine Knutsen, Anne Eide </b>&<b> </b><b>Ditta </b>(Fredrikke) <b>Wisth</b>. Foran t.h. <b>Hanna Hellerud</b>, flyttet til Blaker.</span></p><p><span style="font-family: georgia;"><b>Nelly </b>sitter på moras fang.Hun tok seg av Arnolda til mora døde ~ ble ei familie-enke, men giftet seg i voksen alder & tok etternavnet <b>Emanuelsen</b>. Flyttet til Oslo.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Anne & Ditta flyttet i 1952 inn i en firemannsbolig i Borettslag 2, Fredensborgveien 56. Resten av livet bodde Ditta med familie i andre etasje & Anne sin familie i første. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Arnolda var pedell på Kirkekretsen/Saltvern skole ved Alberthaugen, Bodøgård.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Fotograf er Louise Engen ~ selvfølgelig. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Hvem er dine røtter?</span></p>Viggershttp://www.blogger.com/profile/16106192058973490316noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-2100988041191803661.post-18448645742093420892023-10-23T10:00:00.017+02:002024-02-29T20:20:20.033+01:00 På gravminnene er levd liv hugget i stein <div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: small;"></span></div><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSSq656IaMkCBdjPsynRvnKgXulZfLYMp34uzWs_53CUQg3DBus0oaHgMbrOyOR1nUeABaQjvI7ljH1RM2R70M0D1P-2L0p0YnvAEBkIN_8SrvxraKEEPWxlBYo7PrJLJ_RJDkGP-c-BedLeB6j9BtQcJ6ACME_AsOZsnyhnVL-qs2vaSAUhIXbzpnzwc/s1344/Hans%20P.%20A.%20Eide%20-%20gravstein.jpg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1344" data-original-width="1008" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSSq656IaMkCBdjPsynRvnKgXulZfLYMp34uzWs_53CUQg3DBus0oaHgMbrOyOR1nUeABaQjvI7ljH1RM2R70M0D1P-2L0p0YnvAEBkIN_8SrvxraKEEPWxlBYo7PrJLJ_RJDkGP-c-BedLeB6j9BtQcJ6ACME_AsOZsnyhnVL-qs2vaSAUhIXbzpnzwc/s320/Hans%20P.%20A.%20Eide%20-%20gravstein.jpg" width="240" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="color: #990000;"><i>Hans Petter Andersen Eide<br />1862-1926</i></span><br /></td></tr></tbody></table><span style="font-size: small;"><b>Jeg elsker å gå på kirkegårder.</b> Det er så rolig & fredelig der, grønt
gress, skyggefulle trær & så mange historier. Jeg trenger ikke ha noe ærend,
plante blomster eller vanne dem. Faktisk er det ikke nødvendig å ha noen «av
mine slektninger» på gravstedet. Jeg besøker gjerne andre, ukjente kirkegårder
når vi er på reise andre steder i landet. Noen minnesmerker er rene skulpturer,
andre har vakker tekst & noen årstall berører sterkt: </span><p></p>
<p style="text-align: left;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: georgia;">Tenk han døde så ung! Nei, døde hun i barsel, så trist. 102 år, hva rakk
vedkommende å oppleve på alle de årene?</span></span></p>
<p style="text-align: left;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: georgia;">Navnene er også interessante, de varierer mye fra landsdel til landsdel. Vi
får nye kunnskaper på vår rusletur mellom minnene.</span></span></p>
<p style="text-align: left;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: georgia;">Jeg driver også med slektsforskning. Når jeg ikke har opplysninger om mine
aners fødsels- eller dødsår oppsøker jeg kirkegårdene. Der finner jeg svar. Men
folk har flyttet mye i Norge. Fra land til by, fra nord til sør, vi har alle
slektninger gravlagt over hele landet. Det kan bli vel dyrt å reise til
Lindesnes bare for å notere noen bokstaver & tall, ikke sant?</span></span></p>
<p style="text-align: left;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: georgia;">Heldigvis har Slekt & Data i mange år registrert & fotografert
gravminner over hele landet. Hele 3,3 millioner graver er registrert & 2,9
millioner er fotografert. Denne dugnadsjobben som startet i 2004 gjør at jeg
kan sitte hjemme i Bodø & søke etter personopplysninger over hele landet.
Er jeg heldig får jeg se et foto av graven. Helt utrolig!</span></span></p>
<p style="text-align: left;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: georgia;">Mange kjenner ikke til denne søketjenesten. Derfor kjører Slekt & Data
nybegynnerkurs i å finne fram. Kom & hør på oss siste lørdag i oktober på
biblioteket.</span></span></p>
Viggershttp://www.blogger.com/profile/16106192058973490316noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2100988041191803661.post-59341699674854244262022-06-23T10:00:00.003+02:002023-03-03T16:13:20.260+01:00Byen vårres - byvandringer og foredrag<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhhI8gR1qR05CErv8SHpgymV1DUMTYVclUbK-80UIxV76zl2QU-lOGdNjyABlvO_8hJRP0RXvojJbhTsUFJtcEuLYiiVrXqFbB2AKmBjCAQkSBRTJyG43EPW9qjRMNCkEFope14GZfwluO6TpeDDwznpm0S2J_KaAabdbOodQ6fJgLHjGg0waIAefMm/s4608/125.JPG" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="3456" data-original-width="4608" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhhI8gR1qR05CErv8SHpgymV1DUMTYVclUbK-80UIxV76zl2QU-lOGdNjyABlvO_8hJRP0RXvojJbhTsUFJtcEuLYiiVrXqFbB2AKmBjCAQkSBRTJyG43EPW9qjRMNCkEFope14GZfwluO6TpeDDwznpm0S2J_KaAabdbOodQ6fJgLHjGg0waIAefMm/w400-h300/125.JPG" width="400" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Hvalrossa fra 1961 foran rådhuset 1959<br /></td></tr></tbody></table><p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;"><a href="https://www.facebook.com/groups/539643367795768" target="_blank">Byen vårres</a> på facebook er min side til formidling av Bodøs historie gjennom byvandringer og foredrag. Mine sist gjennomførte *omvisninger og ~foredrag:</span></span></p><p><span style="font-size: small;"><span style="font-family: georgia;"><span class="d2edcug0 hpfvmrgz qv66sw1b c1et5uql lr9zc1uh a8c37x1j fe6kdd0r mau55g9w c8b282yb keod5gw0 nxhoafnm aigsh9s9 d3f4x2em iv3no6db jq4qci2q a3bd9o3v b1v8xokw oo9gr5id hzawbc8m" dir="auto"></span></span></span></p><div dir="auto" style="text-align: start;"><span style="font-size: small;">* Historisk vandring i fortid og nåtid </span></div><div dir="auto" style="text-align: start;"><span style="font-size: small;">* Street art og skulpturer i Bodø sentrum</span></div><div dir="auto" style="text-align: start;"><span style="font-size: small;"> </span></div><div dir="auto" style="text-align: start;"><span style="font-size: small;">~ Hvor er kvinnebyen? Kvinne - og mannsnavn på veier og plasser</span></div><div dir="auto" style="text-align: start;"><span style="font-size: small;">~ <span class="d2edcug0 hpfvmrgz qv66sw1b c1et5uql lr9zc1uh a8c37x1j fe6kdd0r mau55g9w c8b282yb keod5gw0 nxhoafnm aigsh9s9 d3f4x2em iv3no6db jq4qci2q a3bd9o3v b1v8xokw oo9gr5id hzawbc8m" dir="auto">Bodø gjennom 200 år</span></span></div><div dir="auto" style="text-align: start;"><span style="font-size: small;"><span class="d2edcug0 hpfvmrgz qv66sw1b c1et5uql lr9zc1uh a8c37x1j fe6kdd0r mau55g9w c8b282yb keod5gw0 nxhoafnm aigsh9s9 d3f4x2em iv3no6db jq4qci2q a3bd9o3v b1v8xokw oo9gr5id hzawbc8m" dir="auto">~ Barnehageliv 1958-1962</span></span></div><div dir="auto" style="text-align: start;"><span style="font-size: small;"><span class="d2edcug0 hpfvmrgz qv66sw1b c1et5uql lr9zc1uh a8c37x1j fe6kdd0r mau55g9w c8b282yb keod5gw0 nxhoafnm aigsh9s9 d3f4x2em iv3no6db jq4qci2q a3bd9o3v b1v8xokw oo9gr5id hzawbc8m" dir="auto">~ Gatan vårres - veier og veinavn i Bodø <br /></span></span></div><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;"></span></span><p></p><span style="font-size: small;"><span style="font-family: georgia;"><span class="d2edcug0 hpfvmrgz qv66sw1b c1et5uql lr9zc1uh a8c37x1j fe6kdd0r mau55g9w c8b282yb keod5gw0 nxhoafnm aigsh9s9 d3f4x2em iv3no6db jq4qci2q a3bd9o3v b1v8xokw oo9gr5id hzawbc8m" dir="auto"><div class="kvgmc6g5 cxmmr5t8 oygrvhab hcukyx3x c1et5uql ii04i59q"><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgEk_1sGWj7OK_zzPGcQB-z5Wp-xMNYhtpgE16s72A-9ibAepAlNqcs2PmBLiHT1dS7OoaI2pYbP1TaLbBOm4tEAXVHmFu_FCpfBvRtg47Oh2R_vwM6QadahnbmsevVFF2Carl4E1C5INE1ggbsipWD8BOoUF7BFKXBRrlxT7Hyhm2HZiLtdf0IsYvu/s800/Byvandring%20med%20Viggo%202017.JPG" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="800" data-original-width="539" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgEk_1sGWj7OK_zzPGcQB-z5Wp-xMNYhtpgE16s72A-9ibAepAlNqcs2PmBLiHT1dS7OoaI2pYbP1TaLbBOm4tEAXVHmFu_FCpfBvRtg47Oh2R_vwM6QadahnbmsevVFF2Carl4E1C5INE1ggbsipWD8BOoUF7BFKXBRrlxT7Hyhm2HZiLtdf0IsYvu/s320/Byvandring%20med%20Viggo%202017.JPG" width="216" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Hundholmen plass 2017<br /></td></tr></tbody></table><div dir="auto" style="text-align: start;">Vil du bli med på en byvandring? Jeg legger ut info om tema, tidspunkt og billetter der.</div></div><div class="cxmmr5t8 oygrvhab hcukyx3x c1et5uql o9v6fnle ii04i59q"><div dir="auto" style="text-align: start;">Grupper kan booke foredrag og byvandringer på 907 89618 eller ByvandringerBodo@gmail.com</div><div dir="auto" style="text-align: start;"> <br /></div><div dir="auto" style="text-align: start;">Organisasjonsnr.:<span> </span><span> </span><span> </span><span></span>929 401 689</div><div dir="auto" style="text-align: start;">Enkeltpersonforetak: <span> </span>Byen vårres Viggo Eide<br /></div><div dir="auto" style="text-align: start;"> </div></div><div class="cxmmr5t8 oygrvhab hcukyx3x c1et5uql o9v6fnle ii04i59q"><div dir="auto" style="text-align: start;">Jeg er en kultur- & lokalhistorisk interessert fyr, født i 1955, opptatt av å formidle og fortelle om liv og hendelser i både fortid og nåtid. Det jeg ikke vet, leter jeg etter og forsker på. Det jeg kan, formidler jeg i aviser, foreninger og offentlige fora.</div></div></span></span></span><p></p>Viggershttp://www.blogger.com/profile/16106192058973490316noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2100988041191803661.post-50730875599863744222021-11-21T10:00:00.001+01:002021-11-21T10:00:00.177+01:00 Prestsvingen & Gullkista <p><span style="font-family: georgia;"><b>Navnetradisjoner </b>oppstår på flere måter. Ofte vil gamle steds- & veinavn ende opp som offisielle navn med godkjent stavemåte. Mens andre tilnavn lever sitt eget liv i årtider. På Løp er det et par interessante «veinavn» som kommer fra muntlig tradisjon eller spesielle hendelser. <br /><br /><b>Gullkista </b>er det eldste av disse to. Navnet er omtalt av Terje Gudbrandson i Nordstrandabindet, side 580.<a href="https://www.blogger.com/#_ftn1">[1]</a> Folk over hele Nordstranda kjente til historien om Gullkisto – en stor skatt - som skulle være gravd ned i bakken mot bassenget i Geitvågen. Forestillinga hadde nok et naturlig utgangspunkt, skriver han, ettersom bekken nord for svingene på fylkesveien førte med seg en slags gullglinsende metallflak. Den rant nært Gullkista. </span></p><p style="text-align: center;"><span style="font-family: georgia;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-muvsIULXjAI/YTITzh6mlEI/AAAAAAAARGc/qlyNNJW3Z9AQWaURPMEn7rud6wT1S9VpgCLcBGAsYHQ/s741/Gullkista%252C%2Bkart.JPG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="428" data-original-width="741" height="231" src="https://1.bp.blogspot.com/-muvsIULXjAI/YTITzh6mlEI/AAAAAAAARGc/qlyNNJW3Z9AQWaURPMEn7rud6wT1S9VpgCLcBGAsYHQ/w400-h231/Gullkista%252C%2Bkart.JPG" width="400" /></a></span></p><p><span style="font-family: georgia;"></span></p><p><span style="font-family: georgia;">Det gikk også fortellinger om en avdød person som «gikk igjen i området». Bjørn Løpsmark forteller at tidligere, da hest & vogn var transportmiddelet, «reagerte hestene på noe» da de passerte de skarpe svingene. <a href="https://www.blogger.com/#_ftn2">[2]</a> <br /><br />Det var Ole Kristiansen i redaksjonen som gjorde meg oppmerksom på de to navnene. <b>Prestesvingen</b> eller «Præstsvengen» som en sier lokalt, er svingen der den gamle mellombølgesenderen på Løp står. Det var sogneprest Jens A. Thori i Bodin menighet som 4. juledag 1962 kjørte ut av veien.<a href="https://www.blogger.com/#_ftn3">[3]</a> Nor’sias Aud Pedersen interjuet sognepresten i 1983, & historen er som følger.<a href="https://www.blogger.com/#_ftn4">[4]</a> <br /><br />Prestefamilien var nettopp kommet til sognet & var uvant med forholdene. Denne romjulsdagen var travel, en begravelse fra Alstad, et uventet sognebud & deretter en juletrefest på Skaug. Etter det var planen et privat selskap. Det var lite is på veiene, & for å rekket alt dette tok Thori av kjettingene. På den tid var piggdekk ikke vanlig på bilene. Da Thori & sønnen Hans kom til svingen på Løp låste hjulene seg da han bremset. «Vi gled utfor, bilen gikk rundt & havnet på taket. Hans & jeg rullet opp vinduene, krøp ut & så holdt vi takkebønn der i bjerkekrattet, for vi hadde ikke fått en skramme.» Siden er denne svingen blitt kalt Prestsvingen. <br /><br />Første avisomtale av Prestesvingen finner vi i oktober 1981 når en innringer i Nordlandsposten roser Veivesenet for at de har fått bort den såkalte Prestsvingen på Løp. Den er utsprengt & blitt mye mer oversiktlig enn før.<a href="https://www.blogger.com/#_ftn5">[5]</a> <br /><br /><b><a href="https://1.bp.blogspot.com/-KSJTfFKxx44/YTITzmsllLI/AAAAAAAARGg/xcdVCoKWSUUML9Vrki213JrxEpxqOnykQCLcBGAsYHQ/s206/H%25C3%25B8stens%2Bf%25C3%25B8rste%2Butforkj%25C3%25B8ring.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="203" data-original-width="206" height="203" src="https://1.bp.blogspot.com/-KSJTfFKxx44/YTITzmsllLI/AAAAAAAARGg/xcdVCoKWSUUML9Vrki213JrxEpxqOnykQCLcBGAsYHQ/s0/H%25C3%25B8stens%2Bf%25C3%25B8rste%2Butforkj%25C3%25B8ring.jpg" width="206" /></a></b>Det var vel ikke godt nok. Avisene melder om utforkjørsler i januar 1986 & mars 1989, i første tilfelle forteller en nabo til svingen at han har registrert over hundre utforkjørsler i Prestsvingen på vinterføret. Verre gikk det i Gullkista i august 1986 da en bil punkterte & kjørte utfor på glatt føre. Sjåføren & en passasjer ble skadet. <br /> <br />Det beste fotoet av en utforkjørsel i Prestsvingen sto i Nor’sia i 1984. <br /><br /><i><b><span style="color: #0b5394;">Høstens første</span> </b></i>utforkjøring i «Prestsvingen» fant sted i begynnelsen av september pga for stor fart. På sin ferd ned i grøfta tok bilen med seg et tre & den fikk en del skader. Nor’sia trøster sjåføren med at «han er ikke den første som havner utenfor veien her, & sikkert ikke den siste heller».<a href="https://www.blogger.com/#_ftn6">[6]</a> <br /><br /><b><a href="https://1.bp.blogspot.com/-kLItdm0iciA/YTITzibcxVI/AAAAAAAARGk/kaBrWE1_CbkC1fnNZjGNvZicXTVUQzMEACLcBGAsYHQ/s646/Nordlands%2BFramtid%252C%2Btorsdag%2B22.%2Boktober%2B1998.JPG" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="646" data-original-width="611" height="320" src="https://1.bp.blogspot.com/-kLItdm0iciA/YTITzibcxVI/AAAAAAAARGk/kaBrWE1_CbkC1fnNZjGNvZicXTVUQzMEACLcBGAsYHQ/s320/Nordlands%2BFramtid%252C%2Btorsdag%2B22.%2Boktober%2B1998.JPG" width="303" /></a></b>I oktober 1998 sto det et stort oppslag i Nordlands Framtid: <span style="color: #990000;"><i><b>Berget av to trær</b></i></span>.<a href="https://www.blogger.com/#_ftn7">[7]</a> Maleren Rolf Svendsen fikk sleng på kassebilen i Prestsvingen ved Løp gård. Han sa til avisa et «doseringen i Prestsvingen er helt feil & må ta skylden for uhellet.» <br /><br />Svendsen husker fortsatt godt ulykka for 23 år siden. Han forteller<a href="https://www.blogger.com/#_ftn8">[8]</a> at melkebilen hadde kjørt utfor kvelden før & tatt med seg en del av autovernet. Så kom hans bil nedover & tok med seg resten av autovernet, & det var dette som reddet ham. Bil & autovern kilte seg fast mellom to trær, & dermed unngikk han å lande med bilen på taket lenger ned i lia. Legen som skulle ha kontordag på Kjerringøy var den første som kom til ulykkesstedet. Det måtte brukes tre bergingsbiler for å få bilen hans opp på veien, som utrolig nok var kjørbar etterpå, riktignok dryppende av fersk, oppristet maling. <br /><br />Ni år seinere, i 2009 klager to forskjellige personer i Avisa Nordland. «Hvorfor er Prestsvingen etter Løp blitt enda farligere etter utbedringene?» & dagen etter sier en som kjøer svingen daglig at «Spesielt ille er det når en kommer mot byen». Han mener det skal være en enkel affære å rette opp denne misæren. <br /><br />Leserne vet vel om veien ble rettet opp etter dette? Uansett er det et godt råd å løfte senke farta når du nærmer deg Prestsvingen & Gullkista.</span> <br />- - - - -<br /><a href="https://www.blogger.com/#_ftnref1">[1]</a> <a href="https://www.nb.no/items/b31a655d35334ae6c46fcf392ca1e041?page=583&searchText=gullkist*">Gårds- og slektshistorie for Nordstranda, s 580</a>. <br /><a href="https://www.blogger.com/#_ftnref2">[2]</a> Bjørn Løpsmark, 28. august 2021.<br /> <a href="https://www.blogger.com/#_ftnref3">[3]</a> Info fra Ole Kristiansen, 12. august og 3. september 2021. <br /> <a href="https://www.blogger.com/#_ftnref4">[4]</a> Bearbeidet tekst fra Nor’sia nr 4/1983 <br /> <a href="https://www.blogger.com/#_ftnref5">[5]</a> <a href="https://www.nb.no/items/b45bce9d2a1ced486d89aebc9fdde465?page=1&searchText=prestsvingen">Nordlandsposten, fredag 9. oktober 1981</a>. <br /> <a href="https://www.blogger.com/#_ftnref6">[6]</a> Nor’sia nr 3/1984 <br /> <a href="https://www.blogger.com/#_ftnref7">[7]</a> <a href="https://www.nb.no/items/7e59df36705a1ad365971b35a0b9400d?page=5&searchText=prestsvingen">Nordlands Framtid, torsdag 22. oktober 1998</a>. <br /> <a href="https://www.blogger.com/#_ftnref8">[8]</a> Telefonsamtale 25. august 2021. </p>Viggershttp://www.blogger.com/profile/16106192058973490316noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2100988041191803661.post-58930600143657392122021-11-12T10:00:00.021+01:002021-11-16T19:42:12.508+01:00En kjempe har falt - Sigbjørn Eriksen 1936-2021<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">Tidligere fylkesordfører, lokalpolitiker, lærer & medmenneske
Sigbjørn Eriksen gikk ut av tiden 30. oktober 2021. Han ble født i 1936 i
Egersund, Rogaland - sørlandsbyen på Vestlandet - dialekten røpet ham hele
livet. Men Sigbjørn ble nordlending så god som noen. </span></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">En gang ble han angrepet av en
meningsmotstander fordi han ikke var fra Nordland. Da svarte Sigbjørn: - Eg har
no bodd lengre tid i fylket enn de fleste innbyggerne har levd. Eg e no
nordlending like god som alle andre.</span></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">Da Sigbjørn tok artium i 1956 var framtidsplanene klare;
først militæret & så kanskje sosialøkonomi. Det ble imidlertid <i>lærerskola
i Stavanger</i> hvor han begynte i 1958.</span></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia;"></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">I 1960 ble Eriksen ansatt som lærer ved <i>Gruben skole</i>
i Nord-Rana herred. Ved samme skole ble husstellærerinne Tora Meidell fra Mo
også ansatt. Dette var ikke tilfeldig, de to var nemlig et par & de giftet
seg i august samme år. Fra da av var Sigbjørn Eriksen nordlending. I sin
lærerkarriere ble han i 1969 også rektor på barneskola. De fikk fire barn.</span></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia;"></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-mtptSud9r5M/YYzklbNLeSI/AAAAAAAARQI/aAs65gYSj34GIgi0wNbRGeH5zS0nZDr0gCLcBGAsYHQ/s316/Sigbj%25C3%25B8rn%2BEriksen%2Bi%2BRana%2BBlad%2B1963.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="316" data-original-width="228" height="320" src="https://1.bp.blogspot.com/-mtptSud9r5M/YYzklbNLeSI/AAAAAAAARQI/aAs65gYSj34GIgi0wNbRGeH5zS0nZDr0gCLcBGAsYHQ/w230-h320/Sigbj%25C3%25B8rn%2BEriksen%2Bi%2BRana%2BBlad%2B1963.jpg" width="230" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Sigbjørn i Rana Blad, 1965<br /></td></tr></tbody></table><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">Sosialdemokraten Eriksen startet tidlig i <i>Gruben
arbeiderlag</i> & fikk raskt styreverv & nye oppgaver i Arbeiderpartiet
på kommune- & fylkesnivå. I 1965 ble Sigbjørn varaordfører i Rana, et verv
han hadde i ti år.</span></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia;"></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">I januar 1964 ble Sigbjørn medlem av <i>Nordland fylkesting</i>,
& i 1972 ble Eriksen fylkesvaraordfører i Nordland. Han fungerte som
fylkesordfører flere ganger for Ottar Vollan. De fikk begge avløsning da de
borgerlige vant det første direkte valg til fylkestinget i 1975.</span></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">Opposisjonstilværelsen varte til høsten 1983 da han trådte
inn i fylkesordførervervet, et ombud han skjøttet i tre perioder fram til høsten
1995. </span></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia;"></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">Etter 32 år som framtredende politiker på kommunalt & nasjonalt
plan fikk Sigbjørn Eriksen i 1995 ei stilling i Næringsavdelinga med fokus på
energiforvaltning & kraftrettigheter. En viktig ressurs for Nordlands
befolkning som i hans tid som politiker & byråkrat sikret 30% medeiendomsrett
for oss nordlendinger i all framtid.</span></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia;"></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">Sigbjørn ble aldri statsråd ved
kongens bord. Mange ganger ble Eriksens navn nevnt i forbindelse med nye
regjeringsdannelser, & som regel ble han lansert som en meget aktuell
kommunalminister. Det ble han dessverre ikke. Men én gang fikk Sigbjørn tilbud
om en ministerpost, i Gro Harlem Brundtlands andre regjering (1988-89). Hun
ville ha ham til Handels- & skipsfartsminister, men han svarte <i>nei takk</i>.
Det var han i ettertid sjeleglad for, fordi da ville han fått ansvaret for etableringa
av NIS - Norsk internasjonalt skipsregister 1987.</span></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia;"></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">I 1980 ble Sigbjørn Eriksen politisk sekretær i Nordland
arbeiderparti, med særlig ansvar for det fylkespolitiske arbeidet. & han ble
etter hvert mer & mer bofast i Bodø. </span></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">I fylkeshovedstaden møtte han
Sissel Olsen som var sykepleier. De giftet seg i 1982 & to stebarn sluttet
seg til ungeflokken hans. Sissel Eriksen døde i 2017, bare 72 år gammel. – Eg
hadde aldri trudd at hu skulle dø før meg, sa Sigbjørn flere ganger.</span></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia;"></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">I sitt politiske arbeid var Eriksen en solid allrounder, han
virket innen mange viktige fagfelt. Han ble den første formann i <i>Fylkeskulturutvalget</i>
da det ble opprettet i desember 1969. Samferdselsutvalget, Administrasjonsutvalget
& Høgskolestyret var han også medlem av, som regel formann. </span></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
En viktig sak for mange nordlendinger på 1980-tallet var kraftutbygginga. Sigbjørn
Eriksen sto midt i striden som formann i <i>Saltfjell/Svartisutvalget</i>. Han ble
nok sett på som «en kraftsosialist» av mange, men skjøttet sitt ansvar på en
redelig & saklig måte. </span></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia;"></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">Mange av hans meningsmotstandere
fikk stor respekt for ham. Samenes talsmann, aksjonist & maler <i>Per Adde,</i>
ble hans gode venn i alle år etterpå.</span></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia;"></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">Sigbjørn Eriksen var godt likt av fylkesadministrasjonens
ansatte. De visste hvor engasjert han var i sitt arbeid & hans gode
kunnskaper om fagfelt & oppgaver.</span></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia;"></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">Våren 1986 var det en stor streik
som også omfatter mange medarbeidere. På vei ut av fylkeshuset sto
fylkesplanleggerne streikevakt i foajeen. Da han så dem smilte han & sa: -Ho-ho,
der står fylkesplanseksjonen & streiker, Ja det merker vi nok godt om 16
år.</span></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia;"></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">Samarbeid på tvers av fylkes- & landegrensene var viktig
i alt hans arbeid. Sigbjørn var sentral i etableringa av <i>Landsdelsutvalget for
Nord-Norge & Namdalen</i> i 1972<i>. </i>Her var han både sekretariatsleder
i to år & utvalgsleder i to perioder, han representerte Nordland i LU i
sammenhengende 24 år. Eriksen mente det var en tragedie for fylkessamarbeidet i
nord at Troms fylkeskommune trakk seg ut av LU slik at utvalget ble nedlagt.</span></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia;"></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">I <i>Northern Forum</i> – som samler 24 regioner fra10 land i
nord-områdene var Eriksen båre president & visepresident. </span></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia;"></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">Det som sto hans hjerte nær, var nok samarbeidet med <i>Leningrad
fylke</i> som ble etablert i 1988. Da den kalde krigen var nærmest avviklet,
& Treholtsaken var gammelt nytt, tok Eriksen opp et russisk initiativ om et
nærmere kultur-, skole- & næringssamarbeid mellom en kvart million
nordlendinger & 5 millioner russere. Fire store markeringsuker ble
gjennomført i årene 1989-1996, til stor glede for innbyggerne i de to vennskapsfylkene.
</span></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia;"></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;"><i>Leningraddagene i Nordland 1990</i> var et omfattende
arrangement som høstet lovord fra større bedrifter, kommuner, ja fra samtlige
avisredaksjoner fra Brønnøysund til Andenes.</span></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">I perioden etter at Sovjetunionen kollapset i 1991, ble det arrangert
en demokratikonferanse i Leningrad fylke for å orientere om de demokratiske
prosessene i det norske lokalstyret.</span></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">Høgskolen i Nordland / Nord universitet har vært en sentral
medspiller i utdanning & næringsutvikling på begge sider av grensen.</span></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia;"></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">Russlandssamarbeidet ble til å
begynne med tatt kjølig imot av utenriksdepartementet & sentrale
politikere. Men da de positive erfaringene fra arbeidet til Nordland -Leningrad
& Finnmark-Murmansk etter hvert ble kjent sørpå, fikk pipen en ny låt.<i> </i>En
direkte konsekvens av <i>«utenrikspolitikken i Nord-Norge»</i> kom til på
begynnelsen av 1990-tallet:</span></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia;"></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">Utenriksminister Thorvald Stoltenberg inviterte de tre
nordligste fylkesordførerne til Tromsø i april 1992, & lanserte opprettelsen
av <i>Barentsregionen</i>. Da Stoltenberg & de andre utenriksministerne
signerte <i>Kirkenesdeklarasjonen</i> i januar 1993, signerte også Sigbjørn
& seks fylkesledere fra Norge, Sverige, Finland & Russland det
regionale <i>Barentssamarbeid</i>.</span></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia;"></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;"><a name="_Hlk87439187">Musikk, kunst & kultur sto hans
hjerte nært. Sigbjørn Eriksen hadde sans for de som tenkte nytt, tok sjanser
& leverte resultater. I 1987 sørget han for å bli leder for
fylkeskulturstyret i Nordland. Det var høyst uvanlig at en fylkesordfører påtok
seg et slikt verv, men han ville gjerne ha handa på rattet, støtte de unge
& nye, ansatte & kunstnere som ville utrette noe. </a></span></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;"><span></span></span></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;"><span>Fylkeskultursjef
Aaslaug Vaa kom som en hvirvelvind i 1986, med mange nye ideer. Med god støtte
fra en erfaren fylkespolitiker loset de to i havn mange spennende prosjekter:</span></span></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><ul style="text-align: left;"><li><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;"><span>Den gamle landbruksskola i Bodin ble til <i>Nordland
kultursenter</i> i 1988.</span></span></span></li><li><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;"><span><i>Figurteateret i Nordland</i> ble etablert i
Stamsund i 1991.</span></span></span></li><li><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;"><span><i>Musikk i Nordland</i> kom til Narvik året
etter.</span></span></span></li><li><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;"><span><i>Hamsunsenteret </i>i Hamarøy, åpnet i 2009 -
etter 20 års planlegging & strid.</span></span></span></li></ul><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;"><span> </span></span></span><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;"><span><i>Skulpturlandskap
Nordland</i> er likevel det største prosjektet som knyttes til
kulturpolitikeren Sigbjørn Eriksen. Ideen til kom fra kunstner Anne Katrine
Dolven under et seminar på Vega i 1988 hvor også i Sigbjørn deltok.</span></span></span><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;"><span> <br /></span></span></span><div><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;"><span>I
et intervju etterpå med Nordlandspostens Geir Johnsen sa Eriksen bl.a. at «Dolvens
ide er faktisk så vanvittig at den er god. Det er det som er fascinerende, … nå
må vi bare finne måter å gjøre dette på».</span><a href="#_ftn1" name="_ftnref1" title=""><span><span class="MsoFootnoteReference"><span><span class="MsoFootnoteReference"><span style="line-height: 115%;">[1]</span></span></span></span></span></a><span></span></span></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;"><span>Få prosjekter er
blitt så idiotforklart som dette ble i starten, & få skulpturer har blitt
så hjertelig mottatt i så mange kommuner, kunstnermiljøer, hos reiselivet &
blant innbyggerne. Flere steder arrangeres det festivaldager knyttet til
skulpturen. 3-4 bøker er gitt ut om skulpturene. Turister & fastboende
oppsøker en skulptur hver eneste dag, året rundt.</span></span></span></p><p class="MsoNormal" style="text-align: center;"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;"><span> </span></span></span><span style="font-size: small;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-jOYwXyRvcTM/YYzkiCVSVZI/AAAAAAAARQE/z01uTaVSB1IO-gtnd_e9GJCRjXXV4uoZgCLcBGAsYHQ/s800/Sigbj%25C3%25B8rn%2Bmedalje%2B3.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="770" data-original-width="800" height="308" src="https://1.bp.blogspot.com/-jOYwXyRvcTM/YYzkiCVSVZI/AAAAAAAARQE/z01uTaVSB1IO-gtnd_e9GJCRjXXV4uoZgCLcBGAsYHQ/s320/Sigbj%25C3%25B8rn%2Bmedalje%2B3.jpg" width="320" /></a></span></p><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;"><span>Det siste vervet
Sigbjørn påtok seg var som medlem i Domkirkens menighetsråd fordi
noen ba ham om det. </span></span></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;"><span>-
Eg har aldri vært noen kirkegjenger, men menigheten hadde noen spennende
byggeprosjekter eg ble bedt om å bidra til. Det var givende, nye tilbud til
ungdom er viktig uansett.</span></span></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
<span></span>
</span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia;"></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">I januar 2011 ble Sigbjørn Eriksen utnevnt til ridder av 1.
klasse av St. Olavs Orden «for samfunnsnyttig virke». Vi har mye å takke ham
for, i dyp respekt & ærbødighet.</span></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia;"></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p align="center" class="MsoNormal" style="text-align: center;"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;"><i><span style="line-height: 115%;">En kjempe har falt – fred over
Sigbjørn Eriksens minne.</span></i></span></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;"><span style="color: red;"></span></span></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;"></span></span><span style="font-family: georgia;"></span>
<span style="font-family: georgia;"></span><div><hr align="left" size="1" width="33%" />
<div id="ftn1">
<p class="MsoFootnoteText"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;"><a href="#_ftnref1" name="_ftn1" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span><span class="MsoFootnoteReference"><span style="line-height: 115%;">[1]</span></span></span></span></a>
<a href="https://www.nb.no/items/710a67582eac724147a9e61fd138ab97?page=17&searchText=eriksen%20skulpturer">Nordlandsposten
16.11.1998</a></span></span></p><span style="font-size: small;"></span><p></p>
</div>
</div><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">
</span></span></div>Viggershttp://www.blogger.com/profile/16106192058973490316noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2100988041191803661.post-85883045216178473892021-07-25T10:00:00.036+02:002021-07-26T10:33:53.360+02:00Ubesvart anrop<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-sOxSDQDrp4E/YPu33CK1vcI/AAAAAAAARDQ/Cdw3VcB5OAcI0N2mPTmmFVzko5P6Y3VsQCLcBGAsYHQ/s800/Ubesvart%2Banrop%2B-%2B1%2B%2528607%2Bx%2B800%2529.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="800" data-original-width="607" height="400" src="https://1.bp.blogspot.com/-sOxSDQDrp4E/YPu33CK1vcI/AAAAAAAARDQ/Cdw3VcB5OAcI0N2mPTmmFVzko5P6Y3VsQCLcBGAsYHQ/w303-h400/Ubesvart%2Banrop%2B-%2B1%2B%2528607%2Bx%2B800%2529.jpg" width="303" /><!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:View>Normal</w:View>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves/>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:DoNotPromoteQF/>
<w:LidThemeOther>NO-BOK</w:LidThemeOther>
<w:LidThemeAsian>X-NONE</w:LidThemeAsian>
<w:LidThemeComplexScript>X-NONE</w:LidThemeComplexScript>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:SnapToGridInCell/>
<w:WrapTextWithPunct/>
<w:UseAsianBreakRules/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:SplitPgBreakAndParaMark/>
<w:EnableOpenTypeKerning/>
<w:DontFlipMirrorIndents/>
<w:OverrideTableStyleHps/>
</w:Compatibility>
<m:mathPr>
<m:mathFont m:val="Cambria Math"/>
<m:brkBin m:val="before"/>
<m:brkBinSub m:val="--"/>
<m:smallFrac m:val="off"/>
<m:dispDef/>
<m:lMargin m:val="0"/>
<m:rMargin m:val="0"/>
<m:defJc m:val="centerGroup"/>
<m:wrapIndent m:val="1440"/>
<m:intLim m:val="subSup"/>
<m:naryLim m:val="undOvr"/>
</m:mathPr></w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" DefUnhideWhenUsed="true"
DefSemiHidden="true" DefQFormat="false" DefPriority="99"
LatentStyleCount="267">
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Normal"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="heading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="35" QFormat="true" Name="caption"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="10" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" Name="Default Paragraph Font"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="11" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtitle"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="22" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Strong"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="20" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="59" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Table Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Placeholder Text"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="No Spacing"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Revision"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="34" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="List Paragraph"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="29" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="30" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="19" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="21" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="31" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="32" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="33" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Book Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="37" Name="Bibliography"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" QFormat="true" Name="TOC Heading"/>
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin-top:0cm;
mso-para-margin-right:0cm;
mso-para-margin-bottom:10.0pt;
mso-para-margin-left:0cm;
line-height:115%;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:"Calibri","sans-serif";
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
</style>
<![endif]-->
</a><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;"></span></span><p class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;"><b>Ubesvart anro</b>p</span></span></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">… av Nora Dåsnes er en grafisk roman, tegnet historie, om ei
ung jentes liv & følelser det første året etter at høyreekstrem terrorisme
rammet Norge 22. juli 2011. </span></span></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;"><i><b><span style="color: red;">Rebekka </span></b></i>hører eksplosjonen i Oslo, & som alle andre tar
det timer før terrorens sanne ansikt blir kjent. Hun er sammen med venninna
<span style="color: #3d85c6;"><i><b>Fariba</b></i></span>, skater & chiller, før de oppdager åtte, ni & tolv ubesvarte
anrop fra foreldrene.<span> </span><i>– Men hvorfor … ringer de?</i></span></span></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">Rebekka, kjenner ingen som ble direkte berørt, verken i
hovedstaden eller på Utøya. Likevel blir hun en av titusener norske ungdommer som
i løpet av dramatiske timer & dager får følelsene, framtida & friheten snudd
opp-ned. Hendelsene går sterkt inn på henne, & leserne blir med på hennes indre
& ytre reise det første året helt til rettssaken året etter.</span></span></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">I familien på tre møter vi mora som er politibetjent & en
litt eldre storebror. Han er arbeidsledig & får etter hvert en ustabil
psyke.</span></span></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;"></span></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: small;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-HSsgLnUWVgM/YPu33DoR97I/AAAAAAAARDk/dqFshO48c4EDUqXnA4anlpvEo8eIrMV8QCPcBGAYYCw/s600/Ubesvart%2Banrop%2B-%2B40%2B%2528600%2Bx%2B600%2529.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="600" data-original-width="600" height="320" src="https://1.bp.blogspot.com/-HSsgLnUWVgM/YPu33DoR97I/AAAAAAAARDk/dqFshO48c4EDUqXnA4anlpvEo8eIrMV8QCPcBGAYYCw/w320-h320/Ubesvart%2Banrop%2B-%2B40%2B%2528600%2Bx%2B600%2529.jpg" width="320" /></a></span></div><div style="text-align: left;"><p style="text-align: left;"><span style="font-size: small;">I et stadig tilbakevendende mareritt er Rebekka på Utøya, på
flukt fra terroristen som skyter etter henne, & for hver drøm – hver natt -
kommer han nærmere & nærmere før hun våkner.<span> </span>22. juli preger tankene hennes. – <i>Jeg tenker på det ganske ofte</i>, sier hun
til den et år eldre kameraten <span style="color: #3d85c6;"><i><b>Daniel </b></i></span>på videregående skole. – <i>Jeg tenker på det hele tiden</i>,
konkluderer hun.</span></p></div><p></p><p class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: georgia;"></span><span style="font-family: georgia;"></span><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">Forfatter & tegner Nora Dåsnes gir et vart & ømt
bilde av den gutteaktige Rebekka, både i forhold til bestevenninna Fabia & den
nye vennen Daniel som framstår som en tålmodig & sympatisk gutt. De
tiltrekkes av hverandre, men Rebekkas traumer legger en demper på følelsene. </span></span>
</p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-jWt7MYNoOO0/YPu5E7iziaI/AAAAAAAARDs/SwoGev7gRasBW38fWLFyGV0O268m1XUigCLcBGAsYHQ/s600/Ubesvart%2Banrop%2B-%2BDaniel%2B%2528600%2Bx%2B600%2529.jpg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="600" data-original-width="600" height="200" src="https://1.bp.blogspot.com/-jWt7MYNoOO0/YPu5E7iziaI/AAAAAAAARDs/SwoGev7gRasBW38fWLFyGV0O268m1XUigCLcBGAsYHQ/w200-h200/Ubesvart%2Banrop%2B-%2BDaniel%2B%2528600%2Bx%2B600%2529.jpg" width="200" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Rebekka & Daniel</i><br /></td></tr></tbody></table><p class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">Første del av romanen går i et langsomt tempo, jeg tror det
er et godt valg, karakterene befester seg & de indre & ytre
konfliktlinjene trekkes opp. Rebekkas usikkerhet i forhold til familie, venner,
skole & det store stygge mørket vil nok mange unge lesere kjenne seg igjen
i. Men i hennes liv gir terrorangrepene en kraftig akselerasjon av tomhet &
fortvilelse.</span></span></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">Etter hvert som skytteren i marerittene kommer nærmer & nærmere
øker også aktiviteten i historiene. En skolerevy skal lages, Daniel kommer
tettere på, storebrorens problemer blir alles problemer. Tempoet i fortellinga stiger,
engasjementet blir større. Hva skjer?</span></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-ITjZmy_eW0g/YPu34PlHlyI/AAAAAAAARDc/hSMB9kpb3swZYD34QbuSwhFXHVlc5KYVwCLcBGAsYHQ/s512/Ubesvart%2Banrop%2B-%2B60%2B%2528512%2Bx%2B326%2529.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="326" data-original-width="512" height="255" src="https://1.bp.blogspot.com/-ITjZmy_eW0g/YPu34PlHlyI/AAAAAAAARDc/hSMB9kpb3swZYD34QbuSwhFXHVlc5KYVwCLcBGAsYHQ/w400-h255/Ubesvart%2Banrop%2B-%2B60%2B%2528512%2Bx%2B326%2529.jpg" width="400" /></a></div><p class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;"></span></span> <br /></span></span></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">I siste mareritt ser Rebekka skytterens ansikt. Det var det en
person hun ikke hadde ventet. Hvem blir terrorister? Alle kan bli terrorister!
Rebekka gjør det hun må gjøre, hun drar til stedet hun hele tida tenker på.<span> </span>– <i>Hva var
greia med å dra ut hit?</i> spør storebror <span style="color: #3d85c6;"><i><b>Joakim</b></i></span>. <i>–
Jeg vet det ikke gir mening. Når jeg ikke kjente noen,</i> svarer Rebekka. Det
er nettopp meningen i det meningsløse som styrer fortellinga.</span></span></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-eXi7MTjO7_4/YPu33LZkRWI/AAAAAAAARDY/YRBuNYi32zY733lN5PembOUoOMy_SqYUACLcBGAsYHQ/s600/Ubesvart%2Banrop%2B-%2B110%2B%2528600%2Bx%2B420%2529.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="420" data-original-width="600" height="140" src="https://1.bp.blogspot.com/-eXi7MTjO7_4/YPu33LZkRWI/AAAAAAAARDY/YRBuNYi32zY733lN5PembOUoOMy_SqYUACLcBGAsYHQ/w200-h140/Ubesvart%2Banrop%2B-%2B110%2B%2528600%2Bx%2B420%2529.jpg" width="200" /></a>Jeg kan ikke røpe mer av handlingen. Siste del av romanen engasjerte
meg som leser. En kan ikke komme fort nok til slutten. Oppbygginga & driven
til Nora Dåsnes gir en stemme til de som ikke var med der det skjedde, men som
i desto større grad fikk erfare ringvirkningene i det norske samfunnet året etter.</span></span></p><p class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: georgia;"><span><span><span><!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:View>Normal</w:View>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves/>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:DoNotPromoteQF/>
<w:LidThemeOther>NO-BOK</w:LidThemeOther>
<w:LidThemeAsian>X-NONE</w:LidThemeAsian>
<w:LidThemeComplexScript>X-NONE</w:LidThemeComplexScript>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:SnapToGridInCell/>
<w:WrapTextWithPunct/>
<w:UseAsianBreakRules/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:SplitPgBreakAndParaMark/>
<w:EnableOpenTypeKerning/>
<w:DontFlipMirrorIndents/>
<w:OverrideTableStyleHps/>
</w:Compatibility>
<m:mathPr>
<m:mathFont m:val="Cambria Math"/>
<m:brkBin m:val="before"/>
<m:brkBinSub m:val="--"/>
<m:smallFrac m:val="off"/>
<m:dispDef/>
<m:lMargin m:val="0"/>
<m:rMargin m:val="0"/>
<m:defJc m:val="centerGroup"/>
<m:wrapIndent m:val="1440"/>
<m:intLim m:val="subSup"/>
<m:naryLim m:val="undOvr"/>
</m:mathPr></w:WordDocument>
</xml><![endif]--></span></span></span>Tegnestilen er minimalistisk, likevel med gode uttrykksfulle
personer & situasjoner. Et bevisst fargevalg formidler tidene; <span style="color: #3d85c6;"><i><b>blå </b></i></span>i dag, <span style="color: red;"><i><b>rød
</b></i></span>den 22. juli, <i><b>sort </b></i>i marerittene.<span><span> <br /></span></span></span></span></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">Ubesvart anrop – av Nora Dåsnes – anbefales både unge & voksne.</span></span></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">Aschehoug ©2021, 285 sider.</span></span><span style="font-family: georgia;"></span><br /><span style="font-family: georgia;"></span></p></div><span style="font-family: georgia;"></span><p style="text-align: left;"></p>Viggershttp://www.blogger.com/profile/16106192058973490316noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2100988041191803661.post-1519229170093209272019-10-21T10:00:00.000+02:002019-10-21T10:00:00.963+02:00Folketellinger er ditt familiealbum<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-sSCVC1xv2Lk/XaYutInqjPI/AAAAAAAANU8/kCMxqn63laIJHOFidI6UNabx0cELZ0mZACLcBGAsYHQ/s1600/Havnefogd%2BJohansen%2560s%2Bbarn%252C%2Bmed%2BFT.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="777" data-original-width="1069" height="290" src="https://1.bp.blogspot.com/-sSCVC1xv2Lk/XaYutInqjPI/AAAAAAAANU8/kCMxqn63laIJHOFidI6UNabx0cELZ0mZACLcBGAsYHQ/s400/Havnefogd%2BJohansen%2560s%2Bbarn%252C%2Bmed%2BFT.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;">Havnefogd Johansens barn i badestampen 1909, <br />og i folketellinga 1900 for Bodø by.</span></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><b>Tenk deg at skolelæreren </b>i bygda eller sognepresten besøkte dine oldeforeldre 3. desember 1900 & snakket med dem. Spurte litt om yrkene deres, hvor gamle de var & hva barna deres het. Kanskje var din bestefar født, en gutt på to år? Så noterte læreren ned det de sa, & tok med adressen de bodde på & hvor mange rom de hadde. Hvis de hadde hest & sauer, en åkerlapp eller fiskebåt, ja så kom det også med i folketellinga. <br /><br />I hele 210 år fra 1801 til 2011 gjennomførte Staten dette besøket, i lange perioder hvert tiende år. Disse folketellingene fortalte myndighetene hvor mange som bodde i landet, hvem som kunne bli innkalt til militærtjeneste & at alle ungene gikk på skole. <br /><br />Folketellingene er øyeblikksbilder av dine slektninger, nærmest et digitalt foto for akkurat dette året. Så tok de et nytt foto i 1910, 1920 osv. Fotografen brukte penn & festet på papiret deres historie, ikke ulikt et gammelt familiealbum. <br /><br />Vi kan se de som levde & var tilstede denne dagen. De døde nevnes ikke, de ufødte kan ikke telles. Men hvis ei kvinne var på reise kan du finne henne to ganger i folketellinga; <i>fraværende </i>fra heimen, & <i>midlertidige tilstede</i> et annet sted i landet. Akkurat denne dagen i 1900 var det en stor rettssak i Bodø & da var mange personer, dommere & tiltalte, advokater & vitner midlertidig tilstede i byen. Spennende! <br /><br />I Slekt & Data Salten synes vi folketellingene er lett å lese i. De er digitalisert & søkbare, & vi har lært oss noen gode søketips for å finne den rette <i>Johan Olsen </i>eller<i> Marit Jensdatter.</i> Derfor kjører vi nybegynnerkurs i å finne fram. På slektsforskerdagen holder vi en innføring om folketellingene. Kom & hør på oss siste lørdag i oktober på biblioteket. </span></div>
Viggershttp://www.blogger.com/profile/16106192058973490316noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2100988041191803661.post-43259787089892945282019-10-19T10:00:00.000+02:002019-10-19T10:00:04.181+02:00Kirkebøker er spennende<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-DZGOYwLr3c8/XaYwPVQpsxI/AAAAAAAANVI/OPxsrVHblx4Q-4Ocq1v5NaoFVxl9AG8dwCLcBGAsYHQ/s1600/Kirkebok%2B1904%2BVebj%25C3%25B8rn%2BTandberg%2Bbilde.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="770" data-original-width="1577" height="195" src="https://1.bp.blogspot.com/-DZGOYwLr3c8/XaYwPVQpsxI/AAAAAAAANVI/OPxsrVHblx4Q-4Ocq1v5NaoFVxl9AG8dwCLcBGAsYHQ/s400/Kirkebok%2B1904%2BVebj%25C3%25B8rn%2BTandberg%2Bbilde.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;">4. januar 1905 ble Vebjørn OttoTandberg døpt i Bodø kirke, nr 1.<br />Han var født 16. september 1904, & oppkalt etter faren Vebjørn.</span></td></tr>
</tbody></table>
<b>Har du noen gang sett ei kirkebok? </b>Nei, hvorfor skulle du det, tenker du. Fødsel & død, hva er interessant med det. Jo, det meste i kirkeboka er interessant. Mellom permene i boka, & livets ytterpunkter finner du spennende opplysninger & rystende historier. Ikke bare kan du lese om dine egne aner, faktisk om alle menneskene i Norge som levde & opplevde noe for 60-100 år siden & lengre. <br />
<br />
Vi fødes & døpes. Noen døpes faktisk to ganger. <i>Hjemmedåp </i>skjedde når ungen var så svak eller sykt at den kunne dø før de rakk å komme fram til kirka. Disse barna ble etterpå <i>kirkedøpt</i>. Under dåp leser vi alle de morsomme & rare navnene de brukte før. Her står foreldrenes navn, kanskje får vi en overraskelse når vi ser farens navn. Her står adresser & yrker, det hjelper oss godt på vei. Hvis foreldrene ikke var gift skrev presten at ungen var «uekte». Jeg lurer på hvordan en uekte unge egentlig ser ut, jeg? <br />
<br />
Femten år seinere går jenta & gutten til <i>konfirmasjon</i>. Oppdaterte personopplysninger om familie & bosted, koppervaksinen er tatt, det var viktig for folkehelsa. & sjølvsagt leser vi karakterene de fikk – i kristendomskunnskap. Konfirmasjonen var viktig for de unge. Var du ikke konfirmert fikk du ikke lov til å gifte deg. <br />
<br />
Ekteskap & begravelse, innflyttere & utflyttere, alt står i kirkeboka. Her ser du om oldefar dro til Amerika eller kanskje til Narvik? Jøss, gjorde han virkelig det, så ung? <br />
<br />
Dødsfallene gir oss de mest dramatiske opplysningene. Gamle folk døde både av sykdommer vi sliter med i dag, men også av ukjente sykdommer som vaksiner & medisin gjør oss frisk fra. 1. mars 1880 døde 3 ½ år gamle Nils Theodor Jentoft på Kvalvåg utenfor Bodø<i> «mens legen var på reise til barnet»</i>. Reiste han med hest & vogn eller ble han rodd? Uansett kom legen for seint. <br />
<br />
I<span style="color: #cc0000;"> <b>Slekt & Data Salten</b> </span>finner vi mye godt stoff i kirkebøkene. Derfor kjører vi nybegynnerkurs i å lese dem, som slett ikke er vanskelig. Skrifta i kirkebøkene etter 1850 er normal håndskrift, ikke ulik den mora di lærte da ho gikk på barneskola. På slektsforskerdagen holder vi en innføring i kirkebøker. Kom & hør på oss siste lørdag i oktober på biblioteket.<br />
<br />
<a href="http://tidogrom.blogspot.com/2010/11/vebjrn-tandbergs-bodrtter.html" target="_blank">Les om Vebjørn Tandbergs Bodørøtter her</a>. </div>
Viggershttp://www.blogger.com/profile/16106192058973490316noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2100988041191803661.post-40560217397193513342019-10-16T10:00:00.000+02:002019-10-16T10:00:07.768+02:00Hvem er våre røtter?<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<b><a href="https://1.bp.blogspot.com/-uxAnvasZNQw/XaS_MgJtCWI/AAAAAAAANUM/_yfMMAvJyTMe3swktS0l0grxDEga58eugCLcBGAsYHQ/s1600/Storfamilie.png" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="529" data-original-width="775" height="271" src="https://1.bp.blogspot.com/-uxAnvasZNQw/XaS_MgJtCWI/AAAAAAAANUM/_yfMMAvJyTMe3swktS0l0grxDEga58eugCLcBGAsYHQ/s400/Storfamilie.png" width="400" /></a></b></div>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><b>Du & jeg, vi er alle </b>et produkt av de som gikk før oss. Mor & far, besteforeldre, oldeforeldre & ei lang rekke av «tipp-er». Trenger vi å vite noe om dem? De nærmeste har du møtt mange ganger, andre har du møtt færre ganger pga avstand i tid & sted. Sjølvsagt har du hørt snakk om ukjente forfedre & formødre, tanter & tremenninger, <i>you name it,</i> i familieselskaper. Gang på gang … så kjedelig! </span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"> </span><br />
<br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Men de er der likevel & gjennom dem kommer vår hårfarge & høyde, sykdom & styrke, gener & holdninger. De har skapt oss, etterkommerne, enten vi vil det eller ikke. Da blir det etter hvert interessant å finne noe ut om hvem de var, hva de gjorde, hvor de bodde, hvor mange barn de fikk & hvordan det gikk med dem. Norgeshistorien er ikke bare konger & kjøpmenn, oppdagere & diktere. De aller, aller fleste var vanlige mennesker som levde midt i det som skjedde. <br /><br />I dag er du bare noen tastetrykk fra å finne ut hvem de var. Digitale kilder gir oss et innblikk i levd liv, & vi kan forstå hvor våre røtter grodde. Personer kan settes inn i et tidsbilde fra den tids nyheter, fiskere opplevde storm, tjenestejenter slet med vannbøtter, mødre fikk mange barn, fedre dro til Sulis for å skaffe penger til familien. </span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><br /><br />Vi i Slekt & Data Salten har slektsforskning & lokalhistorie som hobby. Derfor arrangerer vi åpne møter hver måned, & en hel <span style="color: #cc0000;"><b>slektsforskerdag siste lørdag i oktober</b></span> for nybegynnere. Kjedelig, å nei, bare prøv & du vil bli hekta på slekta. Det er som en fortelling der du er i sentrum, dine røtter er omgivelsene & fortiden kommer nært inn på oss. Morsomt å finne & interessant å vite. Prøv det, du også. </span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><br /></span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Viggo Eide, medlem i <i>Slekt & Data Salten</i></span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"></span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><br /></span></div>
Viggershttp://www.blogger.com/profile/16106192058973490316noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2100988041191803661.post-50424884266767402482019-04-25T10:00:00.000+02:002019-04-25T14:50:33.190+02:00Josefine Klausen - politisk og sosialt aktiv kvinne i gamle Bodø<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><b>«Når det ikke er rettferdighet, må det være barmhjertighet.» </b> </span></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="color: #cc0000;"><i><b>Til Josefine Klausens minne - 1869-1939</b></i></span><br /><br /><i>Av lokalhistoriker Viggo Eide & master i historie Jorulf Haugen</i> <br /><b><br /></b><span style="color: #3d85c6;"><i><b>Josefine Marie Klausen</b> </i></span>var i første del av 1900-tallet en av Bodøs mest markante kvinneskikkelser. I mange tiår hadde hun et sterkt engasjement for de svake i samfunnet, & hun var spesielt opptatt av barns levevilkår. Hun døde i dag for 80 år siden - 25. april 1939.</span></span><br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://3.bp.blogspot.com/-ex-x3in98A8/XL8SMHBR-OI/AAAAAAAAMcU/eLM8WzycPhomYzHSWAavfYz2P7suVj2ugCLcBGAs/s1600/Josefine%2Bog%2BKonrad%2BKlaussen.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="896" data-original-width="600" height="320" src="https://3.bp.blogspot.com/-ex-x3in98A8/XL8SMHBR-OI/AAAAAAAAMcU/eLM8WzycPhomYzHSWAavfYz2P7suVj2ugCLcBGAs/s320/Josefine%2Bog%2BKonrad%2BKlaussen.jpg" width="214" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="color: #cc0000;"><i><span style="font-size: small;">Josefine & Konrad Klausen</span></i></span></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Ektemannen, <span style="color: #3d85c6;"><i><b>Konrad Klausen,</b></i></span> var en sentral fagforeningsmann & arbeiderpartipolitiker & var en av de 300 som omkom da hurtigruteskipet Prinsesse Ragnhild gikk på en mine mellom Landegode & Mjelle 23. oktober 1940. Han har fått en gatestubb i Bodø sentrum kalt opp etter seg. Herr Klausens virke & dramatiske død har nok overskygget hustruens omfattende sosiale arbeid. <br /><br /> Josefine ble født på Sandhornøya i Gildeskål i 1869 & kom i ung alder til Bodø under den sterke byveksten på slutten av 1800-tallet. Konrad var også innflytter, han fra Lurøy, & de fikk i årene 1890 til 1908 ni barn. Boligmangelen var stor på den tida, & familien losjerte hos slekt & venner i Tordenskioldsgata & Kirkegata før de kunne flytte inn i eget hus i Prinsens gate. <br /><br />Josefine Klausen ble valgt som viceformand i <span style="color: #cc0000;"><i><b>Bodø Socialdemokratiske Kvindeforening </b></i></span>da laget ble stiftet 28. april 1914. Foreningens formål var «at sprede oplysning blant kvindene, for derved at vekke intresse for samfundsspørsmaalene. (...) Videre arbeide for kvindens ligestillethed med manden i borgelige retigheter i stat & komune, virke for udryddelse av alle fordomme & uretferdigheter der setter kvinden i et andet samfundsmæssig forhold end manden.» <br /><br /> Josefine var et initiativrikt medlem. På medlemsmøtet 24. mai 1914 fremmet hun et forslag om å arbeide for fritt skolemateriell i folkeskolen. Dette ble oversendt Bodø Arbeiderparti til behandling i formannskapet. I årsberetningen et halvår senere heter det at fritt skolemateriell nå var vedtatt. På et møte i august 1914 foreslo fru Klausen en ny sak oversendt partiet, nemlig at kommunen burde overta handelen med de viktigste levnetsmidlene som mel, samt kull. Det burde arbeides energisk for dette, mente arbeiderkvinnene. Dette var naturligvis en reaksjon på frykten for matmangel & den voldsomme prisstigningen på matvarer som følge av krigsutbruddet. Det kommunale Bodø Provianteringsråd ble opprettet av formannskapet med ansvar for å skaffe & rasjonere varer til husholdningene. </span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><br /></span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="https://4.bp.blogspot.com/-oKd9jCVJ6og/XL8SMaUWpiI/AAAAAAAAMcY/lik7_oCS6fYNJn4uz_1QKgOm2MGkf386ACLcBGAs/s1600/Josefine.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="801" data-original-width="600" height="320" src="https://4.bp.blogspot.com/-oKd9jCVJ6og/XL8SMaUWpiI/AAAAAAAAMcY/lik7_oCS6fYNJn4uz_1QKgOm2MGkf386ACLcBGAs/s320/Josefine.jpg" width="239" /></a>I november 1914 trakk den valgte formannen, Manda Reiersen, seg fra ledervervet & Josefine rykte nå opp som formann. Ved neste kommunevalg, i 1916, ble både Konrad & Josefine Klausen innvalgt i bystyret. Fru Josefine satt bare en treårsperiode, mens kullarbeider Klausen ble innvalgt fem ganger. Josefine Klausen ble i 1915 & deretter årlig gjenvalgt som formann i arbeiderkvinnelaget til hun meldte seg ut i november 1920. <br /><br />Fru Klausen ønsket nå å konsentrere sine krefter om sosialt arbeid, bl.a. som medlem av Bodø fattigstyre. I 1922 tok hun initiativ til foreningen Barnehelsen & deltok innen Bodø Sanitetsforening i Særkomitéen som jobbet for feriekolonien Jentofts Minde. Josefine var leder i årevis begge steder samt i barneforeningen Nordlys. Fru Klausen var også aktiv i avholdsforeningen Den gode Vilje & Husmorforbundet. I 1936 kjøpte Særkomitéen, som nå var blitt en selvstendig forening, slakter Næsgårds eiendom Bloksbjerg i Skivika. Her avholdt de feriekoloni for barn både før & etter krigen. Etter Josefines død vedtok foreningen i 1939 å hedre sin stifter & mangeårige formann ved å omdøpe feriekolonien til Josefine Klausens Minne. <br /><br /> 22. april 1939 var det en vellykket jubileumsfest i Arbeiderpartiets kvinneforening, 25 år etter stiftelsen. Josefine Klausen & to andre medstiftere var med & ble hjertelig hyllet. Josefine hadde slitt med helsa de siste årene, & tre dager etter jubileumsfesten døde hun brått & uventet. I avisa ble hennes sosiale arbeid, spesielt for barna omtalt, & at hennes valgspråk var «Når det ikke er rettferdighet, må det være barmhjertighet.» </span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><br /><span style="color: #cc0000;"><b>. . . . . . . . . . . . . . </b></span></span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">I 2020 fyller Folkets Hus i Bodø 100 år. Da kommer jubileumsboka Folkets Hus Bodø – Nye tider nu ut med professor Steinar Aas som redaktør. Eide & Haugen skriver kapitlet om arbeiderkvinnelagene i Bodø. </span></span></div>
Viggershttp://www.blogger.com/profile/16106192058973490316noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-2100988041191803661.post-84663529379649922032018-12-14T10:00:00.000+01:002018-12-14T22:21:07.760+01:00Sagelva bru fra 1918<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-5GBFVgwVueU/XBGWgDCnWNI/AAAAAAAALtU/RWH02ffmxS4VCv4440Cqz7B2tqkDImn8gCLcBGAs/s1600/Sagelva%2Bbru%2BPer-F%2Bfoto%2B%2528800%2Bx%2B541%2529.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="541" data-original-width="800" height="270" src="https://1.bp.blogspot.com/-5GBFVgwVueU/XBGWgDCnWNI/AAAAAAAALtU/RWH02ffmxS4VCv4440Cqz7B2tqkDImn8gCLcBGAs/s400/Sagelva%2Bbru%2BPer-F%2Bfoto%2B%2528800%2Bx%2B541%2529.jpg" width="400" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="color: #cc0000;"><i>Sagelva bru høsten 2018.</i></span><span style="color: #e06666;"><i> <span style="color: #666666;">Foto: Per Fridtjofsen</span></i></span></span></span></div>
<br />
<div style="text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><b>På riksvei 80</b> midt mellom Bodø & Fauske ligger ei flott steinhvelvbru som sto ferdig for hundre år siden. Fram til 1915 var det ikke kjørevei på strekninga Vågan-Straumsnes, men denne parsellen av veien ble bygget i årene 1915 til 1923. Brua i Sagelva var den andre av de tre større bruene som ble bygget langs Saltfjorden & Skjerstadfjorden, & den eneste steinbrua. Bruene over Hestsundet i Hopen fra 1893 & Laukåsstraumen i Straumsnes fra 1924 ble bygget som fagverksbruer av stål. </span></span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"></span></span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"></span></span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><br /></span></span>
<a href="https://tidogrom.blogspot.com/2018/12/innstrandvegen-fra-bod-prstegjelds.html" target="_blank">Les om Innstrandvegen - fra «Bodø Præstegjelds Bygdeveg» til Riksvei 80</a><br />
<br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;">Byggekostnadene avgjorde, også den gang, hvilken brutype en skulle bygge. Rundt første verdenskrig var stålprisene høye på verdensmarkedet & valget ble ei steinhvelvbru. I Nordland er det 17 steinhvelvbruer, den eldste over Åseelva på Andøya fra 1895, den yngste over Urlandåga i Hemnes fra 1926. De fleste av disse 17 bruene lå på Helgeland. I Salten kom det opp tre steinhvelvbruer, Storågbrua i Tollå i Beiarn 1902, ei mindre bru på fylkesvei 830 (veien til Sulitjelma) over Finneidelva i Fauske 1907-08 & her i Sagelva 1918.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn1">[1]</a> </span></span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;">Sagelvbrua ble nok påbegynt i 1917 & sto ferdig i 1918. Rekkverket kom på plass året etter. Brua var i trafikk til Nordlandsbanen skulle bygges her rundt 1960. NSB la da om riksveien & anla et nytt & lavere elveløp gjennom en tunnel i fjellet, vest for brua. Dermed ble det tørt under den gamle steinhvelvinga. </span></span><br />
<br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"> </span></span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://2.bp.blogspot.com/-I56UmIq2LjU/XBGYtUT6gyI/AAAAAAAALtk/iEUN2d9LDxwdysupNKwKdNAtmkgTQDd7gCEwYBhgL/s1600/Sagelva%2Bbru%2Bskoleutflukten%2Bi%2B1932.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="621" data-original-width="960" height="257" src="https://2.bp.blogspot.com/-I56UmIq2LjU/XBGYtUT6gyI/AAAAAAAALtk/iEUN2d9LDxwdysupNKwKdNAtmkgTQDd7gCEwYBhgL/s400/Sagelva%2Bbru%2Bskoleutflukten%2Bi%2B1932.jpg" width="400" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="color: #cc0000;"><i><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;">Skoleklasse på tur i 1932 </span></span></i></span></div>
<br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;">Nordlands Framtid besøkte i 1974 brua & intervjuet pensjonert vegtilsynsmann Vilhelm Furnes.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn2">[2]</a> Hans navn står nederst på minneplaketten: flisegutt Vilhelm Nilsen, Furnes. Han var 15 år i 1918. Furnes var som ung gutt med på å lage rekkverket til brua. Hans jobb var bl.a. å hugge hull for jernstenderne, en jobb som krevde nøyaktighet. </span></span><br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://4.bp.blogspot.com/--bvPe8qASdo/XBGVpigTWBI/AAAAAAAALso/A1pmd1hvsRo9kyq1Z7AFlCa1tWMMEYyCQCLcBGAs/s1600/Johan%2B%25C3%2598stensen%2Boppsynsmann%2B%2528400%2Bx%2B600%2529.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="600" data-original-width="400" height="400" src="https://4.bp.blogspot.com/--bvPe8qASdo/XBGVpigTWBI/AAAAAAAALso/A1pmd1hvsRo9kyq1Z7AFlCa1tWMMEYyCQCLcBGAs/s400/Johan%2B%25C3%2598stensen%2Boppsynsmann%2B%2528400%2Bx%2B600%2529.jpg" width="266" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="color: #cc0000;"><i><span style="font-size: small;">Johan Østensen på den tida brua ble reist.</span></i></span></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;">- Det gikk hardt på borrene, forteller Furnes. Den gang fantes ikke boremaskiner – alt gikk for hånd, & smeden måtte arbeide borer i smia etter hvert som de andre ble slitt ut. Det var forresten Johan Ellingsen Bjørnbakk. Det var to arbeidsledere for bruanlegget, vegtilsynsmann Alfred Furnes, & da han reiste bort, overtok Ole Hansen Nystad. Oppsynsmann på anlegget var Johan Østensen, Furnes. <br /><br /><img src="file:///C:/Users/vigeid/AppData/Local/Temp/msohtmlclip1/01/clip_image007.png" /></span></span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;">- Sagelva bru er et vakkert eksempel på de gamle steinbruer med hvelv & står i dag som et eksempel på dyktig brubyggerkunst. Ikke minst er det en glede å se med hvilken presisjon steinene er hogget. De ble sprengt ut i fjellet oppfor brua, & transporten ned var nok ikke så grei. Om sommeren ble de tatt ned med en doning som kalles bjørn, utstyrt med fire små hjul, & ikke så lett å flytte på. Vinters tid var det lettere. Da kunne en bruke hest & slede. </span></span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><a href="https://3.bp.blogspot.com/-E2jHL56TbFA/XBDlMbQVV8I/AAAAAAAALrA/ey6EBobkr2MeJg6Rme_--n0y4U7iittuQCLcBGAs/s1600/Vilhelm%2BFurnes%2B1974%2BB.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"></a></span></span></span></span> </span></span><br />
<br />
<br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><a href="https://3.bp.blogspot.com/-E2jHL56TbFA/XBDlMbQVV8I/AAAAAAAALrA/ey6EBobkr2MeJg6Rme_--n0y4U7iittuQCLcBGAs/s1600/Vilhelm%2BFurnes%2B1974%2BB.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="720" data-original-width="408" height="400" src="https://3.bp.blogspot.com/-E2jHL56TbFA/XBDlMbQVV8I/AAAAAAAALrA/ey6EBobkr2MeJg6Rme_--n0y4U7iittuQCLcBGAs/s400/Vilhelm%2BFurnes%2B1974%2BB.jpg" width="226" /></a></span></span></span></span></span></span>Furnes forteller at arbeiderne ikke brukte dynamitt for å sprenge blokkene løs fra berget. Krutt måtte til. Hver enkelt stein måtte sprenges løs med kiler for å få rette fasong. Etterpå måtte de så finhogges med spesielle redskaper. <i> </i></span></span><br />
<br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><i><span style="color: #cc0000;">Til venstre viser han fram noen av redskapene de brukte.</span> </i></span></span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><i> </i><br />Det var selvfølgelig satt opp stillas under bruhvelvet under bygginga, & Furnes forteller at da midtsteinen, som låser det hele, kom på plass, så hevet hvelvet seg opp fra stillaset! Et bevis på at konstruksjonen var riktig. </span></span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;">Sjølve bruhvelvet er spesielt & må sees fra undersida. Hvelvet har nemlig skjev vinkel i forhold til brua. Dette ble gjort for at det skulle følge elvens løp. </span></span><br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://3.bp.blogspot.com/-qqbl09lVocw/XBDlVkz6jII/AAAAAAAALrE/rCo_ix0Uu_gPBlNChuaP-dKZx2Td6qmTQCLcBGAs/s1600/Brua%2Bp%25C3%25A5%2Bbaksida%252C%2Bjuni%2B2018%2BA.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1019" data-original-width="1358" height="239" src="https://3.bp.blogspot.com/-qqbl09lVocw/XBDlVkz6jII/AAAAAAAALrE/rCo_ix0Uu_gPBlNChuaP-dKZx2Td6qmTQCLcBGAs/s320/Brua%2Bp%25C3%25A5%2Bbaksida%252C%2Bjuni%2B2018%2BA.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;"><i><span style="font-size: x-small;"><span style="color: #cc0000;">Tørt under brua. </span><span style="color: #666666;">Foto: Viggers</span></span></i></span></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"></span></span>At det er solide greier, fikk anleggsfolkene oppleve under byggingen. Ennå mens stillaset stod kom det en høst først et stort snøfall, siden et kraftig mildvær. Sagelva samler vann fra et stort område & blir ei brei trakt for regn & snøsmelting mange ganger i året. Denne høsten under bygginga, forteller Furnes, ble elva voldsomt flomstor, men den uferdige brua sto urokket. <br /><br />Da veien først i 60-årene ble lagt om, var det på tale å grave over den gamle brua. Men i Vilhelm Furnes tentes en kampglød & han bidro til at brua fortsatt ble synlig i terrenget, sa den 71 år gamle brubyggeren til avisa i 1974. <br /><br />Hvem var disse brubyggerne, ti i tallet ifølge minnetavla, her ved Sagelva bru? </span></span><br />
<br />
<div style="text-align: center;">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><a href="https://4.bp.blogspot.com/-SACE1ykdi3I/XBGV8ZCyP9I/AAAAAAAALs8/hjIB0NvrccYwo4JGE99V51mVRI5aCdeqQCLcBGAs/s1600/Sagelva%2Bbru%2B-%2Bnavn%2Bfoto%2BKolbj%25C3%25B8rn%2BJenssen%2B2%2B%2528600%2Bx%2B371%2529.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="371" data-original-width="600" height="246" src="https://4.bp.blogspot.com/-SACE1ykdi3I/XBGV8ZCyP9I/AAAAAAAALs8/hjIB0NvrccYwo4JGE99V51mVRI5aCdeqQCLcBGAs/s400/Sagelva%2Bbru%2B-%2Bnavn%2Bfoto%2BKolbj%25C3%25B8rn%2BJenssen%2B2%2B%2528600%2Bx%2B371%2529.jpg" width="400" /></a> </span></span></div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: center;">
<i><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="color: #cc0000;">Brubyggerne.</span> <span style="color: #666666;"><span style="color: #999999;">Foto Kolbjørn Jenssen </span></span></span></span></span></span></i></div>
<br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"></span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><br /><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref1">[1]</a> Informasjon om steinhvelvbruene i Nordland, epost fra pensjonert vegmann Torstein Hansen 19. november 2018. <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref2">[2]</a> Nordlands Framtid, 7. august 1974: Sagelv bru – ukjent for de fleste / Fredet minne om dyktige brubyggere / NFs Fauskeredaksjon. </span></span></div>
Viggershttp://www.blogger.com/profile/16106192058973490316noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2100988041191803661.post-63519396088622965052018-12-13T10:00:00.003+01:002023-06-30T22:02:20.284+02:00Innstrandvegen - fra «Bodø Præstegjelds Bygdeveg» til Riksvei 80<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div style="text-align: center;">
<a href="https://2.bp.blogspot.com/-Y9FSgIVLZI8/XBA7O2ASqhI/AAAAAAAALq0/ipmHQ2UYWmcz4b_lh2RI5oUcatAhOHVkQCLcBGAs/s1600/Situasjon%2Baf%2BHundholmen.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="453" data-original-width="600" height="301" src="https://2.bp.blogspot.com/-Y9FSgIVLZI8/XBA7O2ASqhI/AAAAAAAALq0/ipmHQ2UYWmcz4b_lh2RI5oUcatAhOHVkQCLcBGAs/s400/Situasjon%2Baf%2BHundholmen.jpg" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"> <b>Samferdselshistorikerne </b>skriver at den første kjøreveien i Nordland ble anlagt i Bodø på slutten av 1700-tallet. Den gikk fra handelshuset på Hundholmen (dagens Bodø sentrum) til kirka ved Bodøsjøen. Mellom havn & handel på nordsida - & prest, amtmann & sykehus på sørsida av halvøya. <br /><br /><a href="https://tidogrom.blogspot.com/2018/12/hva-er-en-vei-hva-er-en-veg.html" target="_blank">Hva er en vei? Les en definisjon her</a>. <br /><br />På gården Hundholmen ble det rundt 1775 etablert et gjestgiveri & kremmerleie for å betjene reisende i distriktet. I folketellinga 1801 bodde det 19 personer her, kjøpmann Christen Sverdrup med kone, barn & tjenere til sammen 15, & jordløs husmann & fisker Claus Nielssøn med kjerring & to unger. Hundholmen fikk kjøpstadsrettigheter 20. mai 1816 & ble skilt ut som Bodø by. <a href="https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01058476000656" target="_blank">Hundholmen i 1801</a> <br /><br />På kirkestedet Bodøe hadde prester, lensherrer, futer, fogder & amtmenn regjert skiftevis i ca 500 år. I 1801 bodde det 71 personer her, med amtmann Christian Torberg Hegge, distriktskirurg i Nordlands amt & lege ved sykehuset Johan Frederic Winter, professor i teologi, prost i Salten & sogneprest i Bodø Eric Gerhard Schytte & prostens sønn, assisterende sogneprest Arnoldus Schytte i spissen. Øvrighetas fire familier med ektefolk, barn, annen familie & tjenere var 54 i tallet. I tillegg bodde tre jordløse husmenn & fiskere med sine familier, til sammen 17 personer. <a href="https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01058476000676" target="_blank">Bodøe i 1801 </a> <br /><br />Mellom disse to stedene ble den første kjørbare veien i Nordland anlagt, offisielt ferdig i 1798. Geologen <b>Leopold von Buch</b> besøkte Nordland sommeren 1807 & skreiv at det fra Hundholmen førte en utmerket landeveg til Bodøgård. Amtmann Hegge sendte kalesjevogner til Hundholmen for å hente reiseselskapet.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn1">[1]</a> <br /><br />Hvor gikk denne veien? Sannsynligvis fulgte den traseen som Gamle riksvei har mellom Snippen & Bodøgård. Svensken <b>Sven Nilsson</b> beskriver under sitt besøk på Hundholmen i 1816 veien slik: </span></span><br />
<blockquote class="tr_bq">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"> «fra prestegården til Hundholmen, går veien over en jevn lavlendt mark, bevokst med småbjerk. I siden av grøftene under matjorden finnes et lager av skjell, et bevis for at marken har ligget under havets overflate. Da vi kom frem til et høydedrag, (Rensåsen?), så vi Hundholmen nedenfor oss, ved stranden med mange hus, som lå spredt omkring, & på havnen lå 20-30 skip med seil & vimpler. Der var livlig trafikk. Denne havnen er 16 favner dyp, & anses å være den begynnende stads morgenrødme. Nå har man fått utskipningsrett & tollere. Ved Jakhellns brygge ligger et stort pakkhus. Byen får en vakker beliggenhet & god mark.»<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn2">[2]</a> </span></span></blockquote>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><br />Denne veien ble seinere forlenget til fogdgården i Kvalvåg ca 1832, & ble kalt «Bodø Præstegjelds Bygdeveg» i amtets protokoller. <br /><br /><span style="color: #3d85c6;"><b> </b></span></span></span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="color: #3d85c6;"><b>Hvilken trase fulgte veien østover fra Bodøgård & kirka? </b></span></span></span><br />
<br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><a href="https://4.bp.blogspot.com/-dhpQqy6JltA/XA-poojuw0I/AAAAAAAALpo/gDBAzgkWjYk4NnmeUNC6u-KACv-t-N6UwCLcBGAs/s1600/Bodin%2Bkirke%2Bmed%2Bvei%2Bca%2B1865%2BB.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="558" data-original-width="800" height="278" src="https://4.bp.blogspot.com/-dhpQqy6JltA/XA-poojuw0I/AAAAAAAALpo/gDBAzgkWjYk4NnmeUNC6u-KACv-t-N6UwCLcBGAs/s400/Bodin%2Bkirke%2Bmed%2Bvei%2Bca%2B1865%2BB.jpg" width="400" /></a>Den første tida gikk veien på sørsida<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn3">[3]</a> av Bodin kirke (dagens navn), dvs mellom Skeidhaugen & kirka. Sporet etter veien kan vi fortsatt se langs haugen. Videre gikk veien i østlig retning gjennom Skeid, mellom Grønnåsen i nord & Skeidhaugen, videre forbi Jensvoll til Stille Dal. Fra Stille Dal svingte den rett sørover & gikk nedover i terrenget. Denne parsellen ble kalt for Sneveien, & navnet er fortsatt i bruk på hovedveien i Stille Dal. Ordet sne er ikke dialektisk for snø. Sne betyr på skrå, jfr uttrykket med lua på snei. Nesten hele traseen er fortsatt intakt, fram til Sneveien 38 & derfra mot jernbanelinja i sør. <br /><br />Omtrent i Lauvåsveien sør for dagens RV 80, svingte veien rett øst mot Moen (Hunstadmoen i dag) & derfra via Hunstad gikk veien til Brækkahaugen & rundt denne på nordsida før den fulgte et sørøstlig leie mot Bertnesosen & Fenes. Vi finner veien igjen der dagens Innstrandveien & Gammelveien ligger. <br /><b><span style="color: #3d85c6;"><br /> </span></b></span></span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><b><span style="color: #3d85c6;">Tre bruer på Bertnes </span></b></span></span><br />
<br />
<div style="text-align: left;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-tKtP1iePzg0/XBItvoa36AI/AAAAAAAALtw/2dy65q8BE4s69G8tCCYtVkpaDf1a_5DigCLcBGAs/s1600/St%25C3%25B8ver%2Bbru%2B1909%2BB.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="494" data-original-width="800" height="246" src="https://1.bp.blogspot.com/-tKtP1iePzg0/XBItvoa36AI/AAAAAAAALtw/2dy65q8BE4s69G8tCCYtVkpaDf1a_5DigCLcBGAs/s400/St%25C3%25B8ver%2Bbru%2B1909%2BB.jpg" width="400" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="color: #cc0000;"><i> Støver bru ca 1909</i></span></span></span></div>
<br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;">Gammelveien hadde tre bruer: over Bertneselva, Kløftelva & Støverbrua over Nessielva. Bertneselva & Kløftelva var egentlig to løp i samme elv. Futelva delte seg ved Springva (litt nedenfor jernbanen nå). Bertneselva var vestre gren, den rant nedover til uldvarefabrikken der Kanalveien går i dag, mens Kløftelva rant forbi Støver (gamle) skole i et dalsøkk som ble kalt Kløfta. <br /><br />«Det var i Bertneselva det rant mest vann, sa Knut Moe, redaktør av bygdeboka fra 1961. Elvegreina ble lagt i rør & forsvant i 1917, da Bertnes kraftstasjon ble bygd».<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn4">[4] </a></span></span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"> </span></span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"></span></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img border="0" data-original-height="449" data-original-width="643" height="278" src="https://1.bp.blogspot.com/-PzM3rGx8Dtk/XA-puOLFJxI/AAAAAAAALpw/OEIEZRYpCfc0l08PUEwAo6eiJQO5WfyaQCLcBGAs/s400/Bertnes%2B-%2Buldvarefabrikk%2Bmed%2Bvei%2BB.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;"><span style="color: #cc0000;"><i>Uldvarefabrikken og Gammelveien</i></span></span></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;">Innstrandveien & Gammelveien ble i 1905 avløst av ny riksveitrase lenger oppe på Bertnes. Den brukes fortsatt. </span></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><br /><span style="color: #3d85c6;"><b><br />Veibygging øst for Kvalvåg </b></span><br /><br />Mellom Kvalvåg & Tverrlandet gikk folk til fots eller med hesteklauv i gamle dager. De som bodde innafor hadde gjerne karjoler & kjerrer stående i Kvalvåg, dvs etter at veien var ført fram hit i 1832. <br /><br />I 1870-årene begynte et større planarbeid for veier i Norge & i vårt område ble Innstrandvegen Bodø-Kvalvåg-Hopen stukket, som det heter, samt Nordstrandvegen Bodø-Mulstrand-Mistfjorden.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn5">[5]</a> Seinere ble kampen om pengene mellom disse to bodinveiene et stridsspørsmål i både herredet, amtet & Stortinget. Innstrandveiens største geografiske utfordringer var den rasfarlige Hopslia (vi sier Hopshamran nå) & Hestsundet i Hopen. «Mange svor på at veien innover ikke lot seg bygge.»<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn6">[6]</a> <br /><br />Før brua kom var det skysskarer som fraktet tverrlendingene over Hestsundet når de skulle til byen eller kirka. Deretter måtte de gå en bratt sti opp Hopslia & bak hamran følge ei legd (skråning) ned til Inner-Vikan<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn7">[7]</a> (der søppelanlegget til IRIS ligger i dag). Mellom Inner- & Ytter-Vikan i et lettere terreng forbi noen sjøhus & siste stykke til Kalvåg gjennom ei bratt li. Hvis vannføringa i de tre elvene på Bertnes var for stor kunne en skysskar på Åsneset ro dem over til Fenes. Folk som kom andre veien måtte rope over osen etter skyss. Roparberget lå ytterst på Fenes. </span></span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><br /></span></span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><a href="https://2.bp.blogspot.com/-xU4OXjVz_mw/XA-ovUbsdpI/AAAAAAAALpg/_0SM7de6A7cyJPAZhwc6y1WauBg1fYebACLcBGAs/s1600/Vei%2Bi%2BHopen%252C%2B1945-1960%2BB.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="522" data-original-width="800" height="260" src="https://2.bp.blogspot.com/-xU4OXjVz_mw/XA-ovUbsdpI/AAAAAAAALpg/_0SM7de6A7cyJPAZhwc6y1WauBg1fYebACLcBGAs/s400/Vei%2Bi%2BHopen%252C%2B1945-1960%2BB.jpg" width="400" /></a></span></span>Veiarbeidet fikk bevilget penger i 1889, & da med framføring til Vågsbotn, grensen til Skjerstad herred. Veiarbeidet var tøft. I 1891 var de kommet til Hopen, & anleggssluskene hang i tau i Hopshamran & boret hull til dynamittsalvene.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn8">[8]</a> </span></span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"> </span></span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;">Veien ble smal & var bare beregnet på hestetrafikk. Da de første bilene kom ble det innført timeskjøring i Hopshamran. En milepæl ble nådd da jernbrua over Hestsundet i Hopen ble ferdig i 1893. I 1895 sto hele det 12 km lange veianlegget fra Kvalvåg til Vågan<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn9">[9]</a> ferdig, bare seks år etter pengebevilgninga. </span></span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"></span></span><br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://3.bp.blogspot.com/-mw-Kg0u49GQ/XBA61C0QhgI/AAAAAAAALqk/xLtJFTJBSSQg7v0BuzWf3fh2rw6CguajACLcBGAs/s1600/Hestsundet%2Bbru%2Bfra%2B1893%2B%2528800%2Bx%2B359%2529.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="359" data-original-width="800" height="284" src="https://3.bp.blogspot.com/-mw-Kg0u49GQ/XBA61C0QhgI/AAAAAAAALqk/xLtJFTJBSSQg7v0BuzWf3fh2rw6CguajACLcBGAs/s640/Hestsundet%2Bbru%2Bfra%2B1893%2B%2528800%2Bx%2B359%2529.jpg" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="color: #cc0000;"><span style="font-size: small;"><i>Hestsundet i Hopen med fagverksbrua i stål fra 1893</i></span></span></td></tr>
</tbody></table>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"></span></span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"></span></span></div>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;">Den første brua (foto over) i Hestsundet gikk lenger inn enn der de seinere bruene kom, den lå der jernbanefyllinga ligger i dag. Ikke bare var brua smal, veien hadde flere skarpe svinger før & etter sundet. Da biltrafikken kom i mellomkrigstida ble trafikkforholdene kaotiske over Hestsundet. Brua ble sprengt av engelske soldater 31. mai 1940, & tyskerne laget ei provisorisk trebru lenger ut i sundet. Her kom de seinere bruene til å ligge, fram til Tverrlandsbrua åpnet i 2013 & løste trafikkproblemene som steinras i Hopshamran & skarpe svinger i Hopen hadde gitt trafikantene i 120 år. </span></span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><br /><span style="color: #3d85c6;"><b><br />Vegen fra Vågsbotn i Skjerstad til Straumsnes i Fauske </b></span><br /><br />Veien mellom Bodø & Fauske var altså ført fram til Skjerstad herred. På Fauskesida var veien Fauske-Kosmo blitt bygd i 1895-1901. De gjenstående kilometerne av parsellen fordelte seg likt mellom Skjerstad & Fauske, som var blitt skilt ut fra Skjerstad som egen kommune i 1905. <br /><br />I 1914 ble det tatt opp forslag om å gjøre ferdig det manglende forbindelsesledd i «den store Saltenske indlandslinje» som gikk gjennom vel 2 mils terreng med relativ liten bebyggelse. Behovet var stort, trafikkmengden økte & båttransport var både dyrt & tok lang tid. Lokaldampbåten mellom Finneid & Bodø hadde mange stoppesteder «i den vidt forgreinete Skjerstadfjord» & brukte «i aldminnelighet 8 timer, hvortil kommer den ventetid (…) at passagen gjennom Saltstrømmen maa avpasses efter tidevandet».<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn10">[10]</a> Båtrutene vitner om lang reisetid: </span></span><br />
<blockquote class="tr_bq">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;">Dampskibet Salten gikk vinteren 1871 fra Bodø hver mandag morgen kl 8 til Rognan. Anløpene var Valosen, Strøm, Skjerstad, Venset, Leivset & Dverset. Ved Rognan lå båten en time før den tok samme ruta tilbake. Førti år seinere, i 1911, gikk DS Skjerstad samme rute to ganger i uka. Tirsdags formiddag fra Bodø med anløp av Seivåg, Tuv, Skjerstad, Sandkollen, Oldereid, Misvær, Breivik, Fauske, Finneid, Leivset & tilslutt Rognan tirsdag ettermiddag. Retur samme kveld & vel tilbake i Bodø onsdags morgen. Lørdag aften seilte båten fra Bodø, ankom Saltdalen søndag ettermiddag & var tilbake i Bodø mandag morgen. </span></span></blockquote>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><br />I tillegg til veien måtte det bygges to større bruer; ei over Sagelva, nært grensa til Fauske & ei bru i Straumsnes (Valnesfjord) over Laukåsstraumen mellom Valnesfjorden & Valnesfjordvatnet. </span></span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><br /></span></span>
<br />
<div style="text-align: center;">
<a href="https://4.bp.blogspot.com/-0GPK5xjOgsg/XBA61NCmt_I/AAAAAAAALqo/Va4hXulitUMhu_vZAYVtWbEeiPBqMUBsACLcBGAs/s1600/Str%25C3%25B8msnes%2Brundt%2B1905%2B%2528800%2Bx%2B501%2529.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="501" data-original-width="800" height="250" src="https://4.bp.blogspot.com/-0GPK5xjOgsg/XBA61NCmt_I/AAAAAAAALqo/Va4hXulitUMhu_vZAYVtWbEeiPBqMUBsACLcBGAs/s400/Str%25C3%25B8msnes%2Brundt%2B1905%2B%2528800%2Bx%2B501%2529.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;">Sulitjelma Gruber tilbød seg å gi et økonomisk bidrag til veianlegget hvis det ble startet opp raskt, & i 1915 var arbeidet i gang.<a href="https://tidogrom.blogspot.com/2018/12/sagelva-bru-fra-1918.html" target="_blank"> I 1918 sto steinbrua i Sagelva ferdig, bygd med stein fra stedet av lokale håndtverkere.</a> Samtidig deltok gårdbrukere fra Mjønes med hest & vogn i veiarbeidet & kjørte grus på veien mellom Mjønes & Sagelva ca 1919-20. <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn11">[11]</a> I mai 1920 startet Bodin kommune ei bussrute Bodø-Vågan med fire ukentlige turer. Ruta ble forlenget i takt med veibygginga til Mjønes, Kistrand & tilslutt Straumsnes i 1923.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn12">[12]</a> Da ble ruta også nedlagt pga underskudd i alle fire årene.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn13">[13]</a> </span></span><br />
<br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><a href="https://tidogrom.blogspot.com/2018/12/sagelva-bru-fra-1918.html" target="_blank">Sagelva bru 100 å</a><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="https://tidogrom.blogspot.com/2018/12/sagelva-bru-fra-1918.html" target="_blank">r i 2018</a>.</span> </span></span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"> </span></span><br />
<br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><a href="https://4.bp.blogspot.com/-fohwv92TEvY/XA-nLS8OMlI/AAAAAAAALpI/Bcx740F_vugmsKIqWdAH1Z3xG-G1JOySwCLcBGAs/s1600/Morgenavisen%252C%2BBergen%252C%2Btrisdag%2B9.%2Boktober%2B1923.JPG" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="309" data-original-width="305" src="https://4.bp.blogspot.com/-fohwv92TEvY/XA-nLS8OMlI/AAAAAAAALpI/Bcx740F_vugmsKIqWdAH1Z3xG-G1JOySwCLcBGAs/s1600/Morgenavisen%252C%2BBergen%252C%2Btrisdag%2B9.%2Boktober%2B1923.JPG" /></a></span></span>Lørdag 6. oktober 1923 «avlevertes officielt statens veiparcel Mjønes-Strømsnes. Derved aapnes for trafik en sammenhængende vei fra Bodø til Fineid i Fauske, en strækning paa henved 90 km. Dette vil bidrage sterkt til at knytte byen & distriktet sammen.»<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn14">[14]</a> <br /><br />Imidlertid ble ikke Straumsnes bru ferdig før året etter, så passasjerer & post måtte fortsatt roes over Laukåstraumen.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn15">[15]</a> I 1924 var jernbrua i Valnesfjord bygd & dermed var det blitt en sammenhengende kjørevei på nordsida av Saltfjorden, Skjerstadfjorden & Valnesfjorden. Samme år som brua åpnet fikk Bernhof Henriksen, Bodø & Peder Kjærran, Fauske konsesjon til rutebildrift i hhv Bodø/Bodin & Fauske/Skjerstad. <br /><br />De etablerte samtrafikk på strekningen Bodø-Mjønes & Mjønes-Finneid, men fikk ikke lov til å kjøre i hverandres område. Dermed ble det omlasting av gods & passasjerer på Mjønes i all salgs vær & føre. Kjærrans drosjebil hadde plass til 9 passasjerer, mens Henriksens buss tok 18. Kjærran måtte ofte kjøre to turer mens passasjerene ventet. Sjøl om både turen & ventetida var lang, var folk fornøyd med å slippe de daglange båtreisene. Etter hvert fikk de lov til å kjøre passasjerene helt fram til Bodø & Fauske.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn16">[16]</a> Dette var starten på Saltens Biruter A/S som ble etablert i 1937. <br /><br />Før den siste parsellen & brua var ferdigbygd dro det likevel en del folk gjennom området, men å gå rundt Valnesfjorden var tungvint. Derimot var det kort avstand mellom Alvenes & Mjønes i innløpet til Valnesfjorden. På Litj-Øya, den ytterste delen av Mjønes vokste Oldine Lyngved Larsen (1878-1973) opp. Hun fortalte til Nordlandsposten i 1961 at det hendte</span></span><br />
<blockquote class="tr_bq">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"> «ikke så sjelden at fremmedfolk dro forbi (…) & ble skysset over sundet til Alvenes. Engang overnattet det fem mennesker hos oss i påvente av bedre vær for å komme seg over».<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn17">[17]</a> </span></span></blockquote>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;">Da veien var kommet til Mjønes i 1918 satte Fauske kommune opp ei bilrute til Alvenes & derfra en motorbåt som korresponderte med Bodin-bussen. Ruta ble avviklet da veien var ferdig i 1923.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn18">[18]</a> </span></span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"> </span></span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"> </span></span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"> <span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-XBFpkojDyas/XA-q3rJ-TuI/AAAAAAAALqA/qfhGW5k2Dh0tgbXREWoDj4LTAR6dgIW-QCLcBGAs/s1600/Fergeleiet%2Bi%2BV%25C3%25A5gan%2Bp%25C3%25A5%2B1950-tallet%2BB.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="709" data-original-width="800" height="283" src="https://1.bp.blogspot.com/-XBFpkojDyas/XA-q3rJ-TuI/AAAAAAAALqA/qfhGW5k2Dh0tgbXREWoDj4LTAR6dgIW-QCLcBGAs/s320/Fergeleiet%2Bi%2BV%25C3%25A5gan%2Bp%25C3%25A5%2B1950-tallet%2BB.jpg" width="320" /></a></span></span>Et viktig knutepunkt langs veien fra Bodø til Fauske var <b><i>fergeleiet i Vågan.</i></b> Etter at daglige rutebusser begynte å kjøre Bodø-Fauske i 1924 kom det etter hvert (kanskje i 1934) i gang persontrafikk med båt over fjorden. Rundt 1937 kom den første ferga i drift.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn19">[19]</a> Den gikk til Breivik, Skjerstad & Ljønes (vei videre til Misvær) på sørsida av Skjerstadfjorden. <br /><br />Etter krigen gikk bruken av lokalbåtruta innover Saltenfjorden kraftig ned pga bedre veier, ferge & økende biltrafikk. I 1961 la S.D.S. ned ruta mellom Bodø & Rognan. <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn20">[20]</a> Fergeleiet i Vågan ble nedlagt i 1983 da Saltstraumbruene (1978 & 1980) sto der, & veien over Kvikstadheia ble åpnet for trafikk i 1983. <br /><br />Veien Bodø-Fauske gikk over til riksvei 1. januar 1928 & fikk nummer 785. Natt til 12. juni 1965 ble de gamle skiltene<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn21">[21]</a> byttet ut med Riksvei 80. I 2015 fikk hus & hytter langs veien<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn22">[22]</a> adressa Bodøveien. </span></span><br />
<div style="text-align: right;">
<div style="text-align: right;">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><i><a href="mailto:hrviggoeide@gmail.com" target="_blank">Viggo Eide, lokalhistoriker</a></i> </span></span></div>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"></span></div>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><br /> <br /><span style="font-size: x-small;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref1">[<span face=""arial" , "helvetica" , sans-serif">1]</span></a><span face=""arial" , "helvetica" , sans-serif"><a href="https://www.nb.no/items/20d638c4c445f62828d69a0a298d514d?page=0&searchText=erling%20svanberg" target="_blank"> </a><a href="https://www.nb.no/items/20d638c4c445f62828d69a0a298d514d?page=0&searchText=erling%20svanberg" target="_blank">Erling Svanberg: Langs vei & lei i Nordland, 1990: 171.</a> <br /><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref2">[2]</a> Nordlandsposten 1971, forfatter Br-, referert fra <a href="http://nord1.no/ibodoavisan/1971detgamlebodo.html">http://nord1.no/ibodoavisan/1971detgamlebodo.html</a> <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref3">[3]</a> Veien ble etter 1902 lagt om til nordsia av Bodin kirke, hvor en tidligere gravla folk. <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref4">[4]</a> Karl Åge Moe forklarer & siterer sin far Knut Moe. Samtale på Messenger/Facebook 30. november 2018. <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref5">[5]</a><a href="https://www.nb.no/items/cfe5baa447f621c4ece7a3295cb9cc08?page=37&searchText=bodin%20bygdebok" target="_blank"> Bodin bygdebok 1:2, 1961: 516</a>. <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref6">[6]</a> Terje Gudbrandson, Bodin Bygdebok 2: 4, Gårds & slektshistorie for Innstranda, 1992: 27 <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref7">[7]</a> Erling Svanberg: Langs vei & lei i Nordland, 1990: 168 <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref8">[8]</a> <a href="https://www.nb.no/items/4e5d449e20e0106708d7779090f26262?page=25&searchText=bodin%20bygdebok" target="_blank">Terje Gudbrandson, Bodin Bygdebok 2: 5, Gårds & slektshistorie for Tverrlandet, 1996: 23 </a><br /><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref9">[9]</a> Dokumentene sier vei til Vågan, men herredsgrensa var i Vågsbotn (som tilhørte Vågan). Kart fra 1912 viser at veien stoppet i Vågsbotn. <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref10">[10]</a> Erling Svanberg: Langs vei & lei i Nordland, 1990: 402. <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref11">[11]</a> Ole Martin Larsen: «Min far kjørte grus på vegen mellom Mjønes & Sagelva med hest & vogn ca 1919-20». <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref12">[12]</a> <a href="https://www.nb.no/items/76939dd41befddeec1423192add36ec3?page=15&searchText=saltens%20bilruter" target="_blank">Erling Svanberg: Salten Bilruter A/S 1937-1962, 1962: 15.</a> <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref13">[13]</a> Erling Svanberg: Norges Automobil-Forbund - Avdeling Bodø & omegn 1926-1976, 1976: 12. <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref14">[14]</a> <a href="https://www.nb.no/items/7d86bc948f0810c63ba3e04a5f1fdbe4?page=3&searchText=mj%C3%B8nes%20str%C3%B8msnes" target="_blank">Morgenavisen i Bergen forteller 9. oktober 1923 nytt fra Valnesfjorden.</a> <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref15">[15]</a> <a href="https://www.nb.no/items/20d638c4c445f62828d69a0a298d514d?page=535&searchText=bussbytte%20mj%C3%B8nes" target="_blank">Erling Svanberg: Langs vei & lei i Nordland, 1990: 535.</a> <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref16">[16]</a> Erling Svanberg: Saltens Bilruter A/S 1937-1962, 1962: 17. <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref17">[17]</a> <a href="http://tidogrom.blogspot.com/2016/04/oldine-lyngved-larsen-fra-mjnes-1878.html" target="_blank">Tid & rom (Viggo Eides blogg 17. april 2016): Oldine Lyngved Larsen fra Mjønes 1878-1973</a> <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref18">[18]</a> Asbjørn Lind: Gårdshistorie for Fauske, bind 3, 2018: 157. <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref19">[19]</a> <a href="http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordlandsposten_null_null_19720901_110_200_1" target="_blank">Journalist Gunnar Engegård i Nordlandsposten 1. september 1972, gjengitt i Årbok for Skjerstad 2007</a>. <br /><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref20">[20]</a> Helge Øi: Salten Dampskibsselskap 1868-1968, 1968: 104 <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref21">[21]</a> <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_6_(Norge)#Nummer" target="_blank">1. juni 1965 skiftet mange veier nummer. Riksvei 50 ble Europavei 6 sør for Stjørdalshalsen. Pga veikvaliteten ble den hetende Riksvei 6 i mange år nordpå</a>. <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref22">[22]</a> Fram til Fauskegrensa. I Fauske kommune brukes i rekkefølge disse adressenavnene på riksvei 80: Valnesfjordveien, Skjerstadfjordveien, Bodøveien & Storgaten fram til rundkjøring på E6 i sentrum. </span></span></span></span></div>
Viggershttp://www.blogger.com/profile/16106192058973490316noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2100988041191803661.post-89174169822199473602018-12-12T10:00:00.000+01:002019-12-16T08:37:54.086+01:00Hva er en vei? Hva er en veg? <div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><b>Den første kjøreveien i Nordland</b>, hvor var den? For å svare på dette må vi først avklare veibegrepet nærmere: Hva er en vei? Hva skiller en vei fra et tråkk, en sti, ei elv, en sjø eller et kløvtråkk? Enkelt sagt kan vi si at en <span style="color: #cc0000;"><i><b>kjørevei </b></i></span>er en bearbeidet ferdselsåre av en kvalitet som tillater bruk av <span style="color: #3d85c6;"><i><b>hest med vogn</b></i>,</span> eller trafikk med en <span style="color: #3d85c6;"><i><b>sjøldreven motorvogn.</b></i></span></span></span><br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-jS6u6Q-eIV8/XA58DHC6yQI/AAAAAAAALoo/WaNEvft4ByAIkoSqB4RFzegpesesBr9MACLcBGAs/s1600/Innstrandveien%2Bca%2B1914%2Blite%2Bformat.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="449" data-original-width="800" height="224" src="https://1.bp.blogspot.com/-jS6u6Q-eIV8/XA58DHC6yQI/AAAAAAAALoo/WaNEvft4ByAIkoSqB4RFzegpesesBr9MACLcBGAs/s400/Innstrandveien%2Bca%2B1914%2Blite%2Bformat.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;"><i><span style="color: #cc0000;">- Innstrandveien i Bodø/Bodin ca 1914 -</span></i></span><br />
<span style="font-size: small;"><i>mellom Alberthaugen og Kirkekretsen skole ser vi Børvasstindan</i></span></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><br />Et veinavn betyr derfor ikke at vi snakker om en vei – eller veg som det offentlige skriver det. Langs hele kysten har vi navn som <span style="color: #cc0000;"><i>sjyveien </i></span>eller <span style="color: #cc0000;"><i>sjøveien</i></span>, som viser til ferdselen fra gård til naust, fjord eller hav. Over hele landet har vi kirkeveien, mellom bygder & fjorder til kirkestedet. For noen var sjøen <span style="color: red;"><i>kirkeveien</i></span>, for andre stien over fjellet.</span></span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><br />Den første veien i Nordland var altså både bearbeidet i terrenget & av en kvalitet så god at vogner tok seg fram med hester – eller hestekrefter.<br /> </span></span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;">Samferdselshistorikerne skriver at den første kjøreveien i Nordland ble anlagt i Bodø på slutten av 1700-tallet. Den gikk fra handelshuset på <span style="color: #3d85c6;"><i><b>Hundholmen </b></i></span>(dagens Bodø sentrum) til kirka ved <b><i><span style="color: #3d85c6;">Bodøsjøen</span></i></b>. Mellom havn & handel på nordsida - & prest, amtmann & sykehus på sørsida av halvøya. <br /> </span></span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><a href="http://widget3.linkwithin.com/redirect?url=http%3A//tidogrom.blogspot.com/2018/12/innstrandvegen-fra-bod-prstegjelds.html&rtype=&vars=%5B%22http%3A//tidogrom.blogspot.com/2018/12/hva-er-en-vei-hva-er-en-veg.html%22%2C%2061973%2C%200%2C%20%22http%3A//tidogrom.blogspot.com/2018/12/hva-er-en-vei-hva-er-en-veg.html%22%2C%20477278806%2C%200%2C%20477303500%5D&ts=1576481833372" target="_blank">Les om denne veiens historie her</a>.</span></span></div>
Viggershttp://www.blogger.com/profile/16106192058973490316noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2100988041191803661.post-13794895537998758262017-04-12T10:00:00.000+02:002017-04-12T10:00:00.177+02:00Olaf Eide i Ekko - 1987<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="https://4.bp.blogspot.com/-HlGEbjJYZuk/WOj4ZoskWzI/AAAAAAAAHhQ/5mO7DSDBhpAOMMlNjLXHp6Uv1QpmcU6SwCLcB/s1600/Olaf%252C%2BGrand%252C%2BEkko%2Bforside%2B%2528600%2Bx%2B217%2529.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="143" src="https://4.bp.blogspot.com/-HlGEbjJYZuk/WOj4ZoskWzI/AAAAAAAAHhQ/5mO7DSDBhpAOMMlNjLXHp6Uv1QpmcU6SwCLcB/s400/Olaf%252C%2BGrand%252C%2BEkko%2Bforside%2B%2528600%2Bx%2B217%2529.jpg" width="400" /></a></span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><b style="font-weight: bold;">I dag er Idrettsklubben Grand 100 år.</b> For tredve år siden intervjuet klubb<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">avisa</span> </span></span></span></span><b><span style="color: #cc0000;"><i><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">«</span></span>Ekko</span></span></span></span></i></span></b><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><b><span style="color: #cc0000;"><i><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">»</span></span></span></span></span></span></i></span></b> min far Olaf (1910-1992). <span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Han var formann i klubbe<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">n i ei årrekke og ble også ære<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">sme<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">d<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">lem i <span style="color: #cc0000;"><i><b>Grand</b></i></span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">.</span></span></span></span></span></span> Her er fars egen fortelling om <span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">klubben</span>, krigen og livet i Bodø:</span></span></span></span><br />
<span style="color: #cc0000;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . <span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">.</span></span></span></span></span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><br /></span></span></span></span>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><b>Ingen vil protestere </b>når vi utroper <span style="color: #cc0000;"><i><b>Olaf Eide</b></i></span> (snart 78 år gammel) til Olaf den glade. Grands formann fra 1938 til krigsutbruddet våren 1940 & fra frigjøringa i 1945 til generalforsamlinga høsten 1947, er en glad gutt – et menneske med en usedvanlig god husk & med oppriktig gode meninger om sine medmennesker. En aktiv pensjonist med tipping som hobby & med ei kone – Anne – som sammen utgjør et fellesskap av harmoni & lykke. – Bland ikke meg inn i dette, sier Anne spøkefullt – fordi samtalen med Olaf stort sett dreier seg om hans befatning med klubben i en tid preget av krig & ressursmangel. </span></span><br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://3.bp.blogspot.com/-rPZCZc0H2nM/WOj4Z4fWo2I/AAAAAAAAHhU/X9m4CIEtz80f_HzHL0vNhTSdM4d42NjjACLcB/s1600/Olaf%252C%2BGrand%252C%2BEkko%2Binneside%2B%2528512%2Bx%2B800%2529.jpg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://3.bp.blogspot.com/-rPZCZc0H2nM/WOj4Z4fWo2I/AAAAAAAAHhU/X9m4CIEtz80f_HzHL0vNhTSdM4d42NjjACLcB/s320/Olaf%252C%2BGrand%252C%2BEkko%2Binneside%2B%2528512%2Bx%2B800%2529.jpg" width="203" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="color: #cc0000;"><i>Faksimile fra Ekko 4-1987</i></span></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"></span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"></span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Olafs møte med krigen ble svært dramatisk. Han arbeidet for engelskmennene med å utbedre & bygge flyplassen i Bodø. – Vi laget små bunkere som besto av grøfter med tak av planker. Den 27. mai 1940 var vi i gang med dette arbeidet da tyske bombefly dukket opp over byen – en hel sverm, forteller Olaf Eide. Angrepet skjedde ved 18-tiden. Ingen var forberedt på at noe slikt kunne skje, i alle fall ikke da. Men de kom altså som en sulten bisverm … <br /><br />- Jeg & flere med meg kastet oss inn under plankene & forsøkte å dekke oss så godt som mulig mot kulene & bombene. Noen av arbeiderne hadde lyst til å se de tyske flyene fra «fri stilling» utenfor grøfte kanalene våre. Da de tyske flygerne oppdaget at det var liv i området var de ikke seine med å sende enda flere kuler & bomber mot oss. Jeg ble ikke truffet av skytset, men jeg ser ennå for meg alle de kulene som traff betongdekket & prellet av … Jeg så dem fordi vi ikke hadde rukket å bygge vegg i bunkerne. <br /><br />De fiendtlige flyene forsvant omsider, etter et par timer. Olafs kjære by lå i ruiner. Det første han tenkte på var å komme til Bodøgård der kjæresten Anne bodde. Det lyktes på et vis. <br /><br />- Men der sto engelske soldater & truet meg med geværene. Omsider skjønte de at jeg ikke var tysk, så de slapp meg forbi. </span></span><br />
<br />
<div style="text-align: center;">
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><b>Ressursene manglet nesten helt </b></span></span></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"></span></span></div>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://3.bp.blogspot.com/-yJzl33DcsKk/WOj4Zl1V3XI/AAAAAAAAHhY/0mrXORpQvRgUlJIkgeSNWFmpXkn2Nup_wCLcB/s1600/Olaf%252C%2BGrand%252C%2BIdrettskretsen%2B%2528600%2Bx%2B426%2529.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="141" src="https://3.bp.blogspot.com/-yJzl33DcsKk/WOj4Zl1V3XI/AAAAAAAAHhY/0mrXORpQvRgUlJIkgeSNWFmpXkn2Nup_wCLcB/s200/Olaf%252C%2BGrand%252C%2BIdrettskretsen%2B%2528600%2Bx%2B426%2529.jpg" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i><span style="color: #cc0000;">'Adgangskort for idrettskrets 1948'</span></i></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Olaf Eide var den naturlige formannskandidat da IK Grand omsider kunne avvikle sitt første årsmøte i frihet etter fem års okkupasjon. Olaf var formann da krigen startet. Han var en av dem som først foreslo at alt organisert idrettsarbeid skulle boikottes i krigsårene, noe som resulterte i at Grand, i likhet med andre idrettslag over hele landet la ned virksomheten i protest mot okkupantene.</span></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://4.bp.blogspot.com/-lbHlDcsjyXs/WOwCL6zNJqI/AAAAAAAAHh4/iFjpyqWmFP0uYvHgA6I3YdTWHpXStrrjwCLcB/s1600/Olafs%2BGrandmedalje.jpg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://4.bp.blogspot.com/-lbHlDcsjyXs/WOwCL6zNJqI/AAAAAAAAHh4/iFjpyqWmFP0uYvHgA6I3YdTWHpXStrrjwCLcB/s200/Olafs%2BGrandmedalje.jpg" width="103" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="color: #cc0000;"><i>Æresmedlem</i></span></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">- Det var en betydelig ressursmangel i 1945, sier Olaf Eide. Men vi klarte å reetablere et idrettslag som vokste seg stort & etter hvert kom til å omfatte en rekke av de aktiviteter vi stelte med før krigen. </span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"></span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">- Det er vel ingen hemmelighet at vi sjøl måtte bekoste reisene til fotballkamper både på Fauske & lenger vekk, sier den tidligere Grand-formannen. Men det var mye moro på disse reisene – når bilen punkterte spilte vi fotball mens leiesjåføren skiftet hjul. <br /><b><br /></b></span></span><br />
<div style="text-align: center;">
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><b>Tanker om nåtiden </b></span></span></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"></span></span></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Olaf Eide har tanker også om dagens Grand. <br />- At den organiserte idrettsbevegelsen generelt skal belemres med dårlig økonomi, ser ut til å være en naturlov. Den er naturstridig, ettersom ingenting er mer verdifullt for den oppvoksende slekt enn fysisk aktivitet & muligheter til allsidig utfoldelse. Vi strevde i vår tid med pengeproblemer. Dagens Grand har de samme byrdene. Vi måtte arrangere spesielle tilstelninger for å skaffe oss medlemmer. I dag må klubben arrangere bingoaftener & fri til næringslivet for å holde hodet over vannet. <br /><br />- Jeg er ingen kjetter, men jeg tror at ledelsen i Grand nå må begynne å overveie nedleggelse av grupper der aktiviteten & oppslutningen er minimal eller dårligere. Grand utvikler seg til å bli en ren fotballklubb. Det er dagens realitet, fastslår Olaf Eide. </span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><br /></span></span>
<br />
<div style="text-align: center;">
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><b>Damefotball kommet for å bli </b></span></span></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"></span></span></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">I Olafs tid som formann var det intet ord som het «damefotball». I dag er damene i Grand lagets fremste fotballrepresentanter, med deltakelse i allnorsk spill & med spillere av internasjonal klasse. <br /><br />- Damefotball er en realitet, & jeg er sikker på at den vil utvikle seg videre også i Grand. Jeg ble litt «nedslått» da laget rykket ned etter årets sesong. Jeg tror imidlertid at damene kommer tilbake … de har bevist til fulle at de kan spille fotball. <br /><br />- Er Grand en bra klubb for dagens medlemmer? <br />- Jeg går ut fra at ledelse & trenere gjør en så god jobb som de makter – & da er Grand et flott tilbud til de unge. </span></span><br />
<div style="text-align: center;">
<div style="text-align: center;">
<b><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"></span></span><br /></b></div>
<b><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">En trofast sliter – i samme bedrift </span></span></b><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"></span></span></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"></span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="https://2.bp.blogspot.com/-v52Mf6vCz5g/WOj4aWLsLwI/AAAAAAAAHhg/i76II9T-_a4xovV1vPwc6AG1gtrh-y7aACLcB/s1600/Olaf%252C%2BGrand%252C%2Bsamvirkelaget%2B1931%2B%2528600%2Bx%2B506%2529.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="269" src="https://2.bp.blogspot.com/-v52Mf6vCz5g/WOj4aWLsLwI/AAAAAAAAHhg/i76II9T-_a4xovV1vPwc6AG1gtrh-y7aACLcB/s320/Olaf%252C%2BGrand%252C%2Bsamvirkelaget%2B1931%2B%2528600%2Bx%2B506%2529.jpg" width="320" /></a>Olaf Eides yrkesmessige bakgrunn består stort sett i arbeid som ekspeditør & lagermann hos Otto Koch A/S. I en tidlig periode var han «limer» på kaia – det betyr løsarbeider som ble ført opp på lister når hurtigruta & andre havneanløpende skip skulle lastes eller losses. Allerede som 18-åring i 1928 begynte han på Samvirkelaget i Storgata 15. Her var han i sju år til 1935. Han arbeidet for engelskmennene en kort periode under krigen. – Jeg sluttet da tyskerne overtok, men jeg fikk meg et slags levebrød, tomtearbeider i Bodø kommune. <br /> </span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">- Lønn? <br />- Sjølvsagt, 48 kroner i uka. Skattefuten skulle ha om lag 10 av dem. Heldigvis valgte jeg Dundas i 1942 (han med handelsskol<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">a</span>) & vandret inn i handelsnæringa. Først på Samvirkelaget, & fra 1944 hos Koch. De store lønningene uteble, vi var jo medlem av <i>‘Handel & Kontor’</i>, men jeg hadde en jobb jeg likte. Den skaffet meg god kontakt med andre mennesker, & jeg solgte en masse dresser & annen herreekvipering i mine mange år hos Koch. <b><br /></b></span></span><br />
<div style="text-align: center;">
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><b>Godt å være pensjonist </b></span></span></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"></span></span></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Å bli pensjonist etter nesten 50 år i arbeidslivet, kan være et problem for mange. – Jeg trives i rollen. Jeg er mye ute på tur sammen med Anne. Vi reiser en del, har vært både på Ålandsøyene & i Sverige & Finland. Det er viktig for pensjonister å innrette seg etter den rådende situasjonen, akseptere at den aktive arbeidsdagen er over & at du er inne i en ny tilværelse. </span></span><br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://3.bp.blogspot.com/-PuWhKV-zo-I/WOj4acU0SNI/AAAAAAAAHhc/Xr2gGgHYsZgkaASfd14IbcYdVoQZHi7AQCLcB/s1600/Olaf%252C%2BGrand%252C%2Bmedlemskort%2B%2528600%2Bx%2B411%2529.jpg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="136" src="https://3.bp.blogspot.com/-PuWhKV-zo-I/WOj4acU0SNI/AAAAAAAAHhc/Xr2gGgHYsZgkaASfd14IbcYdVoQZHi7AQCLcB/s200/Olaf%252C%2BGrand%252C%2Bmedlemskort%2B%2528600%2Bx%2B411%2529.jpg" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="color: #e06666;"><i>Pensjonistkontigent. Gjelder for alltid!</i></span></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"></span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Olaf Eide er en aktiv pensjonist. Han har spilt bridge. Han har vært med i et tippelag bestående av ham & fire damer! Han har vært & er med i Grands tippelag, & det vanker nok en del kroner mot jula. – Nå tipper jeg & kona på lag. En del utbytte er det blitt opp gjennom årene, faktisk noen firesifrede. Det er alltid godt å ta med seg noen ekstrakroner når en ikke er i fast jobb, mener Olaf Eide.<b> </b></span></span><br />
<br />
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><b>Trives i friluft </b></span></span></div>
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="https://4.bp.blogspot.com/-JRmK1WTAS9Q/WOwCLgY8k8I/AAAAAAAAHh0/GOWpWyAtVuAUsJDi9ntEV0IIKEi8wkeFgCLcB/s1600/Olaf%2BEide%2Bover%2B75%2B%25C3%25A5r.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://4.bp.blogspot.com/-JRmK1WTAS9Q/WOwCLgY8k8I/AAAAAAAAHh0/GOWpWyAtVuAUsJDi9ntEV0IIKEi8wkeFgCLcB/s200/Olaf%2BEide%2Bover%2B75%2B%25C3%25A5r.jpg" width="148" /></a>Olaf & Anne Eide trives i det fri. Den berømte bodøvinden tar ikke knekken på ekteparet. Olaf sier det slik: <br /><br />- Jeg går på skrå som andre bodøværinger. VI har jo lært oss etter hvert at vi ikke kan gå i oppreist skikkelse når vinden herjer over byen. Vi har det iallfall lært oss å beherske denne slue vinden. Jeg liker denne byen. Den er jo min. Men når en har bodd ett sted hele livet – & i tillegg er født på det samme stedet – da gjør det ingenting om vinden en gang imellom forsøker å plante deg ned i en annen kommune i nærheten. Jeg trives i alle fall her jeg er. </span></span><br />
<span style="color: #cc0000;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . <span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">.</span></span></span></span></span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"></span></span></span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Intervjuer i 1987: Bjørn Pettersen, journalist i Nordlands Framtid, redaktør i Ekko. <br /><br />Teksten er litt justert i språk, noen opplysninger er korrigert, illustrasjoner lagt til av Viggers. </span></span></div>
Viggershttp://www.blogger.com/profile/16106192058973490316noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2100988041191803661.post-51860969451648750782017-02-12T10:00:00.000+01:002017-02-13T12:47:18.559+01:00Bertine Zetlitzs slektsreise<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<br />
<a href="https://2.bp.blogspot.com/-OBFhaMycA5Q/WJ9oM6lZ1eI/AAAAAAAAHRc/-_d8xwVPmA4yQqmGT6yKhwT024TxhBn1wCLcB/s1600/Zetlits%2B2.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="180" src="https://2.bp.blogspot.com/-OBFhaMycA5Q/WJ9oM6lZ1eI/AAAAAAAAHRc/-_d8xwVPmA4yQqmGT6yKhwT024TxhBn1wCLcB/s320/Zetlits%2B2.jpg" width="320" /></a><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><b>«Det er helt klart noe mytisk over oldemor Hilda. Mitt bilde av henne er at hun kommer foreldreløs fra bygda, med en liten sekk i handa & ei lita katt under armen, & seiler inn til hovedstaden. & på et eller annet underlig vis kjøper seg et pensjonat som blir en vill suksess. Jeg tenker at det var veldig sjeldent med en sånn sterk dame på den tiden.» </b><br /><br />Popartist Bertine Axeliane Zetlitz Robberstads (1975) slektsreise til familiens skjulte fortid er preget av sterke kvinneskjebner. Ei oldemor det gikk godt med & ei tippoldemor som fikk de fleste nedturene hun kanskje kunne opplevd de siste tiårene av 1800-tallet. Femte episode av «Hvem tror du at du er» 2017 inneholder både tradisjonell slektsforskning & lite brukte kilder som gir et utfyllende bilde av levd liv & ulike skjebner. </span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><br /></span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="https://3.bp.blogspot.com/-SZ_hgqRgL7I/WJ-SqCjbJ2I/AAAAAAAAHSk/UQcfHp7yR2IX6TlW8NwvgeJl1vhMuYwgwCLcB/s1600/Zetlitz%2B-%2BJosefinesgate%2B3.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="226" src="https://3.bp.blogspot.com/-SZ_hgqRgL7I/WJ-SqCjbJ2I/AAAAAAAAHSk/UQcfHp7yR2IX6TlW8NwvgeJl1vhMuYwgwCLcB/s320/Zetlitz%2B-%2BJosefinesgate%2B3.jpg" width="320" /></a></span></span>Bertine Zetlitz største endring i livet, større enn popkarrieren, var å få egne barn. Instinktet hennes sier at hun må beskytte alt hun elsker, & det for enhver pris. Dessuten har hun fått ‘en følelse av å måtte være klar’ i tilfelle noe kommer på. Det funderer hun på, & Zetlitz antar at livet til de sterke damene i familien kan forklare noe av dette. Bertine er spesielt nysgjerrig på oldemor Hilda, men alt hun vet er bare hvor streng hun var. </span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><br /></span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Slektsreisa starter med oldemor <span style="color: #0b5394;"><i><b>Hilda Bærefjeld</b></i></span>, født 1877 ‘på bygda’, slo seg ned i Kristiania (Oslo) & drev i ung alder sitt eget pensjonat allerede i 1903. Hilda (1877-1962) ble gift med <span style="color: #0b5394;"><i><b>Søren Oftenæs</b></i></span> (1871-1943) & de kjøpte en villa på Oslos beste vestkant i Josefines gate 3. Her regjerte Hilda, men bakgrunnen hennes kjenner ikke Bertine. </span></span><br />
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="https://2.bp.blogspot.com/-47dEP1tOdXE/WJ-SqIj0bLI/AAAAAAAAHSo/O2PhMI1Sp64vhWHeduWJ0E4-7bg6OeNZgCLcB/s1600/Zetlitz%2B-%2BHilda%2Bung.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://2.bp.blogspot.com/-47dEP1tOdXE/WJ-SqIj0bLI/AAAAAAAAHSo/O2PhMI1Sp64vhWHeduWJ0E4-7bg6OeNZgCLcB/s320/Zetlitz%2B-%2BHilda%2Bung.jpg" width="252" /></a>Bertine møter faren <span style="color: #cc0000;"><i><b>Svein Robberstad</b></i></span> i Josefines gate 3. Han forteller hvordan det var å leve tett på ‘bestemamma’ som hadde sin faste plass; en kurvstol på trappa. Ingen skulle ta hennes stol. -Hvorfor tror du at Hilda var så streng med dere, spør Bertine. Sveins mor Dorothea hadde forklart at det skyltes Hildas ukjærlige mor, men sjøl fortalte hun aldri noe. </span></span><br />
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Han viser et bilde av ei ung jente, der er hun cirka 20 år mener han, men det kunne like gjerne vært et konfirmasjonsbilde. Hun er også avbildet med ektemannen Søren Oftenæs. De giftet seg i 1914, så det kan stemme at de var nygifte på bildet. Hun var da 39 år & det er ei moden kvinne vi ser på fotoet. </span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><br /></span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="https://3.bp.blogspot.com/-41ZiiZCTYCw/WJ-MzuzhFdI/AAAAAAAAHR0/tgGXaHBxcCgGRBkFZWWQFjydYnQek9knACLcB/s1600/Zetlitz%2B-%2BHilda%2Bog%2BS%25C3%25B8ren.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://3.bp.blogspot.com/-41ZiiZCTYCw/WJ-MzuzhFdI/AAAAAAAAHR0/tgGXaHBxcCgGRBkFZWWQFjydYnQek9knACLcB/s320/Zetlitz%2B-%2BHilda%2Bog%2BS%25C3%25B8ren.jpg" width="252" /></a></span></span></span></span>Bildet er fra balkongen på Bærefjelds pensjonat som lå i Hegdehaugsveien 24 rett bak Slottet. Bertine følger i Hildas fotspor & drar til bygården der oldemoras pensjonat lå. «Hele barndommen & ungdommen har jeg gått opp & ned her uten å vite hvor mye (familie) historie som er her... Hvorfor har ingen fortalt meg det før? At det lå her, midt i.» sier ei forbauset Bertine. <br /><br />Her møter Bertine byantikvar <span style="color: #cc0000;"><i><b>Janne Wilberg</b></i></span>. Hun forteller at gatene bak slottet var et meget godt strøk å drive pensjonat i. Gården fra 1898 har fortsatt en flott steinfasade. -Gulvflisene i inngangen er de originale, her har din oldemor gått. </span></span><br />
<br />
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-tlsb7KmFypI/WJ-Mz8wsp2I/AAAAAAAAHSA/wTQwj4_Q040pUjN7hRIO5v8GUDcmxLQ_ACLcB/s1600/Zetlitz%2B-%2Bannonse.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="153" src="https://1.bp.blogspot.com/-tlsb7KmFypI/WJ-Mz8wsp2I/AAAAAAAAHSA/wTQwj4_Q040pUjN7hRIO5v8GUDcmxLQ_ACLcB/s400/Zetlitz%2B-%2Bannonse.jpg" width="400" /></a>Wilberg viser Zetlitz en annonse fra Aftenposten 1903: «Et smukt møbleret balkonværelse i frk. Bærefjelds pensjonat, Hegdehaugsveien 24, III. Bad, telefon & centralopvarming.» Da var Hilda bare 26 år & hadde ansvar for et pensjonat med 26 rom. Eieren var en advokat, men oldemora leide ut rommene i sitt eget navn. Hun hadde hans tillit til å leie ut, betale husleia til ham & ‘ikke blamere strøket med et galt klientell’. <br /><br />Byantikvaren mener at Hilda drev Bærefjeld pensjonat i hvert fall til 1918. Det vil si at hun var yrkesaktiv både når hun fikk sitt eneste barn Dorothea i 1915 & etter fødselen. Det var ikke vanlig for kvinner å jobbe etter at de giftet seg & fikk barn. Hilda stod på egne bein & var både sterk & uavhengig. I kildene har Wiberg funnet noen spor etter Hilda. I folketellinga 1900 står det at hun er født i Stokke. </span></span><br />
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="https://2.bp.blogspot.com/-yEcqyk__2Sg/WJ-Mzq6XUmI/AAAAAAAAHR8/3cctPVqvzxIgbGZ59_Z9QUAKOed3QTg0QCLcB/s1600/Zetlitz%2B-%2BArkivar%2BMarit%2BSlyngstad.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="205" src="https://2.bp.blogspot.com/-yEcqyk__2Sg/WJ-Mzq6XUmI/AAAAAAAAHR8/3cctPVqvzxIgbGZ59_Z9QUAKOed3QTg0QCLcB/s400/Zetlitz%2B-%2BArkivar%2BMarit%2BSlyngstad.jpg" width="400" /></a>For å finne ut mer om oldemoras barndom reiser Bertine til Stokke hvor hun møter arkivar <span style="color: #cc0000;"><i><b>Marit Slyngstad </b></i></span>fra Vestfoldarkivene. De finner Hilda Constance kirkeboka som «uekte født» dvs født utenfor ekteskap. Foreldrenes navn & stilling var ‘tjenestepige<span style="color: #0b5394;"><i><b> Marie Ulrikke Larsdatter</b></i></span> & matros Martin Hansen Øre’ & de bodde på «fattigstuen». </span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><br /><a href="http://www.nb.no/nbsok/nb/da5f8deacb42b5aa591922a031f5fbf3?index=1#247" target="_blank">Fattigstuen slik den er beskrevet i Stokke bygdebok II (1983), side 246 & 247. </a><br /><br />Faren forsvant raskt ut av bildet. Da Hilda var ett år ble hun tatt fra mora & satt bort på en gård ikke langt unna, ettersom mora ikke kunne livnære henne. I alle kommuner var det fattigkommisjoner som tok seg av folk som ikke greide seg sjøl, helst på billigste måte for det offentlig. Familier ble splittet, & barn ble tatt fra sine foreldre. Fattigvesenet betalte ofte bøndene for å ta imot barna, & de gårdene som skulle ha minst betalt fikk barnet. -En auksjon? Det er jo helt for jævlig, sier Zetlitz. Men nok en gang i denne serien fikk hovedpersonens ane et bedre liv enn det mange andre hadde på den tida, noe Bertine etter hvert finner ut av: <br /><br />Ett år gammel ble Hilda satt bort til <span style="color: #0b5394;"><i><b>Hans Hansen</b></i></span> på gården Bærefjeld. Bidraget fra fattigvesenet var 60 kroner første året, deretter reduserte de betalinga etter hvert som jenta ble større & kunne gjøre nytte for seg på gården. Slyngstad kan ikke si noe om hvordan Hilda hadde det på Bærefjeld. Men programmet forteller generelt at fosterbarna ofte hadde det tøft, fikk harde arbeidsoppgaver, dårlig med mat & til & med måtte sove sammen med dyra noen ganger. </span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"> </span></span><br />
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="https://3.bp.blogspot.com/-TlWG3tEVG3k/WJ-MzuwZNlI/AAAAAAAAHR4/DEdkdGTH1YkUvySfMiG_D4hnAhhH4ZdQwCLcB/s1600/Zetlitz%2B-%2BHans%2BGundersen.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="https://3.bp.blogspot.com/-TlWG3tEVG3k/WJ-MzuwZNlI/AAAAAAAAHR4/DEdkdGTH1YkUvySfMiG_D4hnAhhH4ZdQwCLcB/s400/Zetlitz%2B-%2BHans%2BGundersen.jpg" width="400" /></a></span></span>Bertine vil finne ut mer om dette & reiser videre til Bærefjeld gård hvor hun møter <span style="color: #cc0000;"><i><b>Hans Gundersen</b></i></span>. Hans oldeforeldre drev gården som Hilda kom til, & Zetlitz spør ham om hva Hilda kan ha hjulpet til med på gården? De vanligste pliktene var å stelle dyra & utføre oppgavene foreldrene satte henne til. Hun ble en del av gården. Gundersen har et positivt inntrykk av sine oldeforeldre, de var veldig gode mennesker. De ville at barna skulle ha det godt. Han påpeker at hun fikk navnet Bærefjeld som hun tok med seg til Kristiania & brukte på pensjonatet sitt. -Det er en lettelse å høre. Jeg fant jo akkurat ut hvor dårlig mange av barna ble behandlet, sier Bertine. </span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><br /></span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="https://4.bp.blogspot.com/-fddFiOZYUqs/WJ9oM9R-NkI/AAAAAAAAHRg/x8eZu_IMqHU9p4ly9Ytfcjz1c16hAdnrgCLcB/s1600/Zetlits%2B1%2BFT%2BHilda%2B1891.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://4.bp.blogspot.com/-fddFiOZYUqs/WJ9oM9R-NkI/AAAAAAAAHRg/x8eZu_IMqHU9p4ly9Ytfcjz1c16hAdnrgCLcB/s320/Zetlits%2B1%2BFT%2BHilda%2B1891.jpg" width="212" /></a>Kildene viser at Hilda bodde på Bærefjeld til hun ble konfirmert i 1892, 15 år gammel. Men heller ikke her slapp hun unna sin fortid «Født på Sundbyeide fattigbrakke» skrev presten i konfirmasjonspapirene. Det var ganske heftig, synes Bertine. Hilda kom til Bærefjeld bare ett år gammel. Til tross for å være født på fattighuset gjennomførte hun en lang & imponerende klassereise, fra fattigstua i Stokke til å eie Josefines gate 3 i Kristiania. -Hvilken bragd det har vært. Hvor målrettet hun må ha vært. <br /><br />Bertines fokus dreier nå over på Hildas mor - tippoldemor Marie. Hvordan havnet hun på fattigbrakka & hvorfor kunne ikke Marie livnære barnet sitt? To km fra Bærefjeld gård lå Sundby fattigbrakke. Der møter Zetlitz <span style="color: #cc0000;"><i><b>Knut Jørgen Jordheim</b></i></span> fra Interkommunalt arkiv. Fattigboligen på Sundby, Sundbyeidet fattigbrakke – stedt har hatt mange navn. Han viser <a href="https://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01038117004141" target="_blank">folketellinga 1865 der Marie Ulrikke Larsdatter var åtte år</a> & bodde her med resten av familien. <br /><br />Tippoldemor Marie ble født i 1857 av Karen Anne Pedersdatter & Lars Ørvald. Foreldrene & de fire barna bodde i Stokke i Vestfold. Da Marie var fem år kom de inn i fattigkommisjonen protokoller. Lars var snekkersvenn & hadde ødelagt helsa si med ‘spirituosa’. Kanskje var han alkoholiker. Det gikk etterhvert så galt at hele familien måtte flytte til den nybygde fattigbrakka i 1865. På den tid, opplyser programmet, bodde hele 19 mennesker i lag i et elendig lokale med dårlig hygiene & mange sykdommer, der barna oppvokste i konstant utrygghet. I den digitale folketellinga var det 12 personer i 1865 & 21 ti år seinere. Fattigbrakka ble revet i 1913. Til tross for et tøft liv & en «forsømt» barndom hadde hun under konfirmasjonsforberedelsene vært både ‘flittig & sedelig’. Hun hadde oppført seg godt. <br /><br />Så går det slag i slag nedover med Marie. Fem år seinere, på sin egen tyveårsdag - 5. april 1877 - ble hun mor til Hilda Constance. Ei ugift mor på fattigbrakka kunne ikke forsørge seg & ungen. Ett år i lag fikk mor & datter før fattigkommisjonen plasserte Hilda i privat pleie på Bærefjeld gård. Det var billigst, & skulle skremme mora fra å få flere barn. <br />Samme år, i 1878, tok Marie tjeneste hos en tollbetjent i Sandefjord. Her ble hun banket opp & havnet på sykehus. Tollbetjenten ble dømt til å betale for sykehusoppholdet, men ikke straffet. Offeret - Marie - ble dømt noen måneder seinere: </span></span><br />
<blockquote class="tr_bq">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">«Pigen, Marie Ulrikke Larsdatter Ørvold af Stokke 21 Aar gl. Der fører et forargeligt Levnet & ikke lovlig ernære sit uægte Barn bliver i Henhold til Lov (…) 1863 § 66 at indflytte i Tvangsarbeidsanstalten i Sems Fengsel for et Tidsrum af 6 – sex - Maaneder». </span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"></span></span></blockquote>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Marie klarte ikke å skaffe seg annet arbeid, kanskje fikk hun et dårlig rykte. Med hjemmel i fattigloven ble hun dømt til seks måneders tvangsarbeid. -Vet vi hvordan hun hadde det da, spør Bertine, som gjennom hele programmet stiller gode spørsmål & får med seg nyansene i formødrenes liv. Kanskje ligger forklaringa i at hennes farfar Magnus Robberstad (1907-1994) var arkivar på Riksarkivet? </span></span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://2.bp.blogspot.com/-104_QEwTHdo/WJ-SqM3zDUI/AAAAAAAAHSg/qNyKbdskvgwg90_j0nhxu5cpfTgIHtORwCLcB/s1600/Zetlitz%2B-%2BMaries%2Bbrev.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="212" src="https://2.bp.blogspot.com/-104_QEwTHdo/WJ-SqM3zDUI/AAAAAAAAHSg/qNyKbdskvgwg90_j0nhxu5cpfTgIHtORwCLcB/s400/Zetlitz%2B-%2BMaries%2Bbrev.jpg" width="400" /></a></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Heldig er Zetlitz, det finnes et bønnebrev i arkivene der Marie forteller sin historie til pastoren i Stokke. Det er en unik & sjelden kilde få forunt å finne; oldemoras egen livshistorie. På Sem tvangsarbeidsanstalt skrev Marie til presten & ba om å få redusert straffen. «… og jeg vil bede til Gud at han vil forbedre mine Dage så jeg ikke kommer indenfor disse Porte mere… Ærbødigst Marie Larsdatter». Marie ble bønnhørt & slapp ut én måned tidligere, i 1879. <br /><br />Besøket i Vestfold skaket Zetlitz voldsomt. Fra å være opptatt av oldemor Hildas tøffe liv oppdager hun ‘bare sorgen’ en generasjon lenger bak. Nå vil Bertine vite hva som skjedde etter at Marie slapp fri fra tvangsarbeidet. Kildene forteller at hun jobbet som tjenestepike hos familier på Østlandet, & i 1881 oppholdt seg i Kristiania. </span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="https://3.bp.blogspot.com/-cicNQOKKz34/WJ-Sqbh3S_I/AAAAAAAAHSs/rVNc5365LxAcnwfidA5IEvaLPjFXhEyQwCLcB/s1600/Zetlitz%2B-%2Bprindsen%2B2.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="212" src="https://3.bp.blogspot.com/-cicNQOKKz34/WJ-Sqbh3S_I/AAAAAAAAHSs/rVNc5365LxAcnwfidA5IEvaLPjFXhEyQwCLcB/s320/Zetlitz%2B-%2Bprindsen%2B2.jpg" width="320" /></a>Slektsreisa fortsetter i hovedstaden. Utenfor «Prinds Christian Augusts Minde» i Storgata 36 møter Bertine historiker <span style="color: #cc0000;"><i><b>Caroline Juterud</b></i></span> fra Oslo byarkiv. -Hva slags sted er dette? -Dette er Kristianias sinnssykeasyl & tvangsarbeidsanstalt, svarer Juterud. </span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"> </span></span><br />
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">To
år etter Sem tvangsarbeidsanstalt er Marie på 24 år tilbake i
fattigvesenets rapporter. Hun klarte ikke å livnære seg sjøl. «Hun er nå
frugtsommelig & i forkommen tilstand» står det. –Frugtsommelig,
hva betyr det, spør Bertine. -Hun var gravid, svarer historikeren. </span></span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://2.bp.blogspot.com/-3RgLzI9mnis/WJ-MzwhFLcI/AAAAAAAAHSE/RfJ1tgv8XZIjBQN_juixTQz7pJLofe6rQCLcB/s1600/Zetlitz%2B-%2Bprindsen.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="192" src="https://2.bp.blogspot.com/-3RgLzI9mnis/WJ-MzwhFLcI/AAAAAAAAHSE/RfJ1tgv8XZIjBQN_juixTQz7pJLofe6rQCLcB/s400/Zetlitz%2B-%2Bprindsen.jpg" width="400" /></a></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><br />Marie var ikke innlagt på sinnsykeasylet, men innsatt i arbeidsanstalten. Hun kunne ikke forsørge seg sjøl. Botemidlet for kvinner som henne på den tid var straff. Det var tilstanden hennes, ikke handlingene, som gjorde at hun kom hit til ‘Prindsen’. Her levde hun tett på småforbrytere, prostituerte, alkoholikere & folk med sinnslidelser. Marie måtte arbeide hardt elleve timer hver dag, seks dager i uka i to måneder. <br /><br />27. august 1881 fikk Marie sitt andre barn, sønnen Even. Igjen ble hun alenemor med et lite barn. </span></span><br />
<blockquote class="tr_bq">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Her opplyser programmet at barnefaren var lensmann i Bærum, en enkemann med mange barn. Det henvises også til «hans korrespondanse med fattigvesenet at han ikke vil følge opp forholdet til Marie eller sønnen». Dette må minst være en misforståelse!</span></span></blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Slektsforsker <span style="color: #cc0000;"><i>Remi Pedersen</i></span> påviste samme kveld som programmet ble sendt at faren, <a href="https://media.digitalarkivet.no/kb20070116350443" target="_blank">Even Olsen Skjerveneie, var en gift mann & omstreifer uten fast bopel: </a></span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="https://media.digitalarkivet.no/kb20070116350443" target="_blank"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">«</span></span>Hans bopæl vites ikke</a></span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="https://media.digitalarkivet.no/kb20070116350443" target="_blank"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">»</span></span>.</a> Even Olsen fikk barn med sin ektefelle Elen Eriksdatter i Vardal i 1880, & tvillinger i 1883. Han døde av tæring på Skjerveneie i Vardal den 17. august 1890 & sto da kun som huseier i borgerlig stilling. </span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"></span></span></blockquote>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Marie var lut fattig & etter ei tid ble også sønnen Even tatt fra henne av fattigkommisjonen. -Hun må ha visst det, sier Bertine, håpet var nok å beholde gutten. Igjen sto hun alene med skammen & sorgen. <br /><br />Kildene gjør et lite opphold, halvannet år seinere ble hun for andre gang innsatt på Sem tvangsarbeidsanstalt i 1883. Situasjonen ble dramatisk forverret, Marie var utagerende & raseriet rettet hun mot lederen på Sem. «Marie Larsdatter fra Stokke har utvist en sjelden brutal oppførsel.» Hun ble satt inn på ei ‘lys celle’ for at hun ikke skulle skade noen medfanger, men hun klarte å knuse alle vinduene, skreik, skjelte & spyttet. Deretter ble hun isolert & «Satt i mørk celle i tre dager.» Det var den strengeste straffen hun kunne få. <br /><br />-Det blir bare mørkere & mørkere, sier Zetlitz. Jeg håper bare at det ikke klikket helt for henne. Bertine er blitt veldig emosjonelt engasjert i tippoldemora. Hun håper at det skal skje noe bra med henne, men innerst inne tviler hun nok på det. Neste spor er ei etterlysning i avisene fra 1884 «Pige Marie Ulrikke Larsdatter Ørvold har undveget med sit udøpte barn ...» . Hun har stukket av, sier Zetlitz, men har hun tatt med seg lille Even ellet fikk hun et tredje barn? </span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><br /></span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="https://3.bp.blogspot.com/-Ztr2I5EHz54/WJ-Mz7rXZOI/AAAAAAAAHSI/l74OKgRu1YoCgNgQEBqjp6hlmkiYsearQCLcB/s1600/Zetlitz%2B-%2BKari%2BTelste.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://3.bp.blogspot.com/-Ztr2I5EHz54/WJ-Mz7rXZOI/AAAAAAAAHSI/l74OKgRu1YoCgNgQEBqjp6hlmkiYsearQCLcB/s200/Zetlitz%2B-%2BKari%2BTelste.jpg" width="188" /></a>Slektsreisa går videre til historiker & etnolog <span style="color: #cc0000;"><b><i>Kari Telste</i></b></span> fra Norsk Folkemuseum. Hun kan fortelle at Marie fikk dattera Hulda Martine 14. oktober 1884, født utenfor ekteskap. </span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="https://media.digitalarkivet.no/view/4796/7" target="_blank"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Hulda Martines dåp mellom nr 3 & 4 i kirkeboka.</span></span></a> </span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Maria skjønte at hun ville bli fratatt dette barnet & rømte fra tvangsarbeidsanstalten & fattigkommisjonen med sitt ennå udøpte barn. Flukten ble relativt kortvarig. Allerede i mars 1885 måtte hun møte i retten. «Tredje gangs hor» ble regnet som en forbrytelse & kunne straffes med fengsel. To ganger var hun straffet med tvangsarbeid. Når det tredje barnet kom risikerte hun en hardere dom. <br /><br /><a href="https://1.bp.blogspot.com/-NAAVUBTN6mc/WJ-M0PaB8TI/AAAAAAAAHSM/VWIbooCq1PUX0XEram0rLD7yTKOFu2IoQCLcB/s1600/Zetlitz%2B-%2Bslektre%2B3%2Bbarn.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="164" src="https://1.bp.blogspot.com/-NAAVUBTN6mc/WJ-M0PaB8TI/AAAAAAAAHSM/VWIbooCq1PUX0XEram0rLD7yTKOFu2IoQCLcB/s320/Zetlitz%2B-%2Bslektre%2B3%2Bbarn.jpg" width="320" /></a>På slutten av 1800-tallet ble mange barn født utenfor ekteskap. I retten fortalte hun om Hildas far som hun var forlovet med før han plutselig forsvant. Foran dommeren fortalte Marie også at hun ble besvangret for tredje gang av ‘gift opdagelsesbetjent Anton Syversen’ under en kortvarig arrestasjon på hans kontor. Bertine er mer enn opprørt: -Dette er ... er dette en voldtekt? <br /><br />Marie var i en sårbar situasjon, betjenten hadde stor makt. Men det finnes ingen opplysninger i kildene om episoden fikk noen følger for Anton. Marie derimot fikk 60 dagers fengsel for å ha fått sitt tredje uekte barn. En forsonende opplysning er at Marie sonet straffen med Hulda Martine på cellen da hun fortsatt ammet barnet. Etter fengselsoppholdet er ingen spor som tyder på at Hulda Martine ble tatt fra henne. Kanskje skrapet Marie sammen nok penger til at hun kan forsørge seg sjøl & barnet. <br /><br />Til slutt går det bra med Marie. Hun giftet seg i 1887 med hvalfanger Johan Andersen i Tønsberg. Endelig fikk hun leve & bo sammen med ektemann & barn. Ett års tid etter bryllupet skrev Marie til fattigkommisjonen om å få Hilda tilbake. Her « ... anmodes den ærede fattigkommisjon om å levere barnet til moderen som i løpet av de første dager vil avhente det.» På den tid var Hilda elleve år & bodde på Bærefjeld gård. Både vi & Bertine vet allerede at Hilda ikke kom tilbake til mora. </span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"></span></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-IBYupKSvhiQ/WJ-V7Xsz3ZI/AAAAAAAAHS8/RxQurCUz5jc0BtTHeZ9DLxxTJ8OeCsTTACLcB/s1600/Zetlitz%2B-%2Bmarie%2Btekst.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="192" src="https://1.bp.blogspot.com/-IBYupKSvhiQ/WJ-V7Xsz3ZI/AAAAAAAAHS8/RxQurCUz5jc0BtTHeZ9DLxxTJ8OeCsTTACLcB/s400/Zetlitz%2B-%2Bmarie%2Btekst.jpg" width="400" /></a></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Zetlitz mener det var positivt at Marie ville ha barnet sitt tilbake, men hun skjønner også at folket på Bærefjeld må ha nektet. -Det vil vel si at Bærefjeld-familien må ha knyttet seg til Hilda. At det har blitt hennes familie, konkluderer Bertine. <br /><br />Etter tolv år døde Johan Andersen fra henne i 1899. De siste åra av livet, fram til hun døde i 1910 bodde Marie sammen med sønnen i arbeiderbydelen Grünerløkka i Oslo øst. I vest dreiv Hilda Bærefjelds pensjonat. Familiehistorien forteller at Marie besøkte sin datter på vestkanten, men de fikk aldri noe nært forhold. </span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="https://3.bp.blogspot.com/-4yaADDnsUZ8/WJ-V7R7nQOI/AAAAAAAAHS4/dIAHPrZvrG4C8-SEV2vwPwoHZIlL5sg6gCLcB/s1600/Zetlitz%2B-%2Bber%25C3%25B8rt.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://3.bp.blogspot.com/-4yaADDnsUZ8/WJ-V7R7nQOI/AAAAAAAAHS4/dIAHPrZvrG4C8-SEV2vwPwoHZIlL5sg6gCLcB/s320/Zetlitz%2B-%2Bber%25C3%25B8rt.jpg" width="264" /></a>Bertine Zetlitzs slektsreise ble mer opprivende enn hun hadde forutsett. Tippoldemor Maries fortelling føltes nær & vond & sto i skarp kontrast til Hildas suksesshistorie. Samtidig ser hun det positive i Maries liv. -Hun må ha vært ressurssterk. Reist seg igjen & igjen, sier en tydelig berørt Bertine. <br /><br />Fortidas vonde & gode episoder skal ikke forties, men gis videre til neste generasjon. Denne kvinnesagaen vil hun fortelle til sin egen datter Lilli; «We're standing on the shoulders of giants». Bertine er glad for at alt hun har funnet ut, & hvordan formødrenes dramatiske liv lever videre i hennes egne holdninger om å beskytte sine barn, & alltid være beredt på uventede hendelser. - Jeg visste ikke hva jeg begav meg ut på. Men det har vært absolutt verdt det.</span></span></div>
Viggershttp://www.blogger.com/profile/16106192058973490316noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2100988041191803661.post-49530144433906915792017-01-29T10:00:00.000+01:002017-01-29T10:00:00.693+01:00Jan Egelands slektsreise <div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:View>Normal</w:View>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves/>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:DoNotPromoteQF/>
<w:LidThemeOther>NO-BOK</w:LidThemeOther>
<w:LidThemeAsian>X-NONE</w:LidThemeAsian>
<w:LidThemeComplexScript>X-NONE</w:LidThemeComplexScript>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:SnapToGridInCell/>
<w:WrapTextWithPunct/>
<w:UseAsianBreakRules/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:SplitPgBreakAndParaMark/>
<w:EnableOpenTypeKerning/>
<w:DontFlipMirrorIndents/>
<w:OverrideTableStyleHps/>
</w:Compatibility>
<m:mathPr>
<m:mathFont m:val="Cambria Math"/>
<m:brkBin m:val="before"/>
<m:brkBinSub m:val="--"/>
<m:smallFrac m:val="off"/>
<m:dispDef/>
<m:lMargin m:val="0"/>
<m:rMargin m:val="0"/>
<m:defJc m:val="centerGroup"/>
<m:wrapIndent m:val="1440"/>
<m:intLim m:val="subSup"/>
<m:naryLim m:val="undOvr"/>
</m:mathPr></w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" DefUnhideWhenUsed="false"
DefSemiHidden="false" DefQFormat="false" DefPriority="99"
LatentStyleCount="371">
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" QFormat="true" Name="Normal"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" QFormat="true" Name="heading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" QFormat="true" Name="heading 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" QFormat="true" Name="heading 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" QFormat="true" Name="heading 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" QFormat="true" Name="heading 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" QFormat="true" Name="heading 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" QFormat="true" Name="heading 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" QFormat="true" Name="heading 9"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="index 1"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="index 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="index 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="index 4"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="index 5"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="index 6"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="index 7"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="index 8"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="index 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" Name="toc 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" Name="toc 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" Name="toc 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" Name="toc 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" Name="toc 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" Name="toc 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" Name="toc 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" Name="toc 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" Name="toc 9"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Normal Indent"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="footnote text"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="annotation text"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="header"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="footer"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="index heading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="35" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" QFormat="true" Name="caption"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="table of figures"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="envelope address"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="envelope return"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="footnote reference"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="annotation reference"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="line number"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="page number"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="endnote reference"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="endnote text"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="table of authorities"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="macro"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="toa heading"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List Bullet"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List Number"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List 4"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List 5"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List Bullet 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List Bullet 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List Bullet 4"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List Bullet 5"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List Number 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List Number 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List Number 4"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List Number 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="10" QFormat="true" Name="Title"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Closing"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Signature"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" Name="Default Paragraph Font"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Body Text"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Body Text Indent"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List Continue"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List Continue 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List Continue 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List Continue 4"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="List Continue 5"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Message Header"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="11" QFormat="true" Name="Subtitle"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Salutation"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Date"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Body Text First Indent"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Body Text First Indent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Note Heading"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Body Text 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Body Text 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Body Text Indent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Body Text Indent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Block Text"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Hyperlink"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="FollowedHyperlink"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="22" QFormat="true" Name="Strong"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="20" QFormat="true" Name="Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Document Map"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Plain Text"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="E-mail Signature"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="HTML Top of Form"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="HTML Bottom of Form"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Normal (Web)"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="HTML Acronym"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="HTML Address"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="HTML Cite"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="HTML Code"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="HTML Definition"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="HTML Keyboard"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="HTML Preformatted"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="HTML Sample"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="HTML Typewriter"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="HTML Variable"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Normal Table"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="annotation subject"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="No List"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Outline List 1"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Outline List 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Outline List 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Simple 1"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Simple 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Simple 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Classic 1"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Classic 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Classic 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Classic 4"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Colorful 1"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Colorful 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Colorful 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Columns 1"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Columns 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Columns 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Columns 4"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Columns 5"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Grid 1"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Grid 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Grid 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Grid 4"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Grid 5"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Grid 6"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Grid 7"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Grid 8"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table List 1"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table List 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table List 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table List 4"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table List 5"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table List 6"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table List 7"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table List 8"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table 3D effects 1"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table 3D effects 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table 3D effects 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Contemporary"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Elegant"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Professional"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Subtle 1"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Subtle 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Web 1"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Web 2"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Web 3"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Balloon Text"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="Table Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" UnhideWhenUsed="true"
Name="Table Theme"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" Name="Placeholder Text"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" QFormat="true" Name="No Spacing"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" Name="Light Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" Name="Light List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" Name="Light Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" Name="Medium Shading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" Name="Medium Shading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" Name="Medium List 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" Name="Medium List 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" Name="Medium Grid 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" Name="Medium Grid 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" Name="Medium Grid 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" Name="Dark List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" Name="Colorful Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" Name="Colorful List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" Name="Colorful Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" Name="Light Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" Name="Light List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" Name="Light Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" Name="Medium Shading 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" Name="Medium Shading 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" Name="Medium List 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" SemiHidden="true" Name="Revision"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="34" QFormat="true"
Name="List Paragraph"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="29" QFormat="true" Name="Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="30" QFormat="true"
Name="Intense Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" Name="Medium List 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" Name="Medium Grid 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" Name="Medium Grid 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" Name="Medium Grid 3 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" Name="Dark List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" Name="Colorful Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" Name="Colorful List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" Name="Colorful Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" Name="Light Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" Name="Light List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" Name="Light Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" Name="Medium Shading 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" Name="Medium Shading 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" Name="Medium List 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" Name="Medium List 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" Name="Medium Grid 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" Name="Medium Grid 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" Name="Medium Grid 3 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" Name="Dark List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" Name="Colorful Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" Name="Colorful List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" Name="Colorful Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" Name="Light Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" Name="Light List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" Name="Light Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" Name="Medium Shading 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" Name="Medium Shading 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" Name="Medium List 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" Name="Medium List 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" Name="Medium Grid 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" Name="Medium Grid 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" Name="Medium Grid 3 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" Name="Dark List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" Name="Colorful Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" Name="Colorful List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" Name="Colorful Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" Name="Light Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" Name="Light List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" Name="Light Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" Name="Medium Shading 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" Name="Medium Shading 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" Name="Medium List 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" Name="Medium List 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" Name="Medium Grid 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" Name="Medium Grid 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" Name="Medium Grid 3 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" Name="Dark List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" Name="Colorful Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" Name="Colorful List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" Name="Colorful Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" Name="Light Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" Name="Light List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" Name="Light Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" Name="Medium Shading 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" Name="Medium Shading 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" Name="Medium List 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" Name="Medium List 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" Name="Medium Grid 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" Name="Medium Grid 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" Name="Medium Grid 3 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" Name="Dark List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" Name="Colorful Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" Name="Colorful List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" Name="Colorful Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" Name="Light Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" Name="Light List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" Name="Light Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" Name="Medium Shading 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" Name="Medium Shading 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" Name="Medium List 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" Name="Medium List 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" Name="Medium Grid 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" Name="Medium Grid 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" Name="Medium Grid 3 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" Name="Dark List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" Name="Colorful Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" Name="Colorful List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" Name="Colorful Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="19" QFormat="true"
Name="Subtle Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="21" QFormat="true"
Name="Intense Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="31" QFormat="true"
Name="Subtle Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="32" QFormat="true"
Name="Intense Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="33" QFormat="true" Name="Book Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="37" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" Name="Bibliography"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" SemiHidden="true"
UnhideWhenUsed="true" QFormat="true" Name="TOC Heading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="41" Name="Plain Table 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="42" Name="Plain Table 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="43" Name="Plain Table 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="44" Name="Plain Table 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="45" Name="Plain Table 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="40" Name="Grid Table Light"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="46" Name="Grid Table 1 Light"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="47" Name="Grid Table 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="48" Name="Grid Table 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="49" Name="Grid Table 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="50" Name="Grid Table 5 Dark"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="51" Name="Grid Table 6 Colorful"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="52" Name="Grid Table 7 Colorful"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="46"
Name="Grid Table 1 Light Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="47" Name="Grid Table 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="48" Name="Grid Table 3 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="49" Name="Grid Table 4 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="50" Name="Grid Table 5 Dark Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="51"
Name="Grid Table 6 Colorful Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="52"
Name="Grid Table 7 Colorful Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="46"
Name="Grid Table 1 Light Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="47" Name="Grid Table 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="48" Name="Grid Table 3 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="49" Name="Grid Table 4 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="50" Name="Grid Table 5 Dark Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="51"
Name="Grid Table 6 Colorful Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="52"
Name="Grid Table 7 Colorful Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="46"
Name="Grid Table 1 Light Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="47" Name="Grid Table 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="48" Name="Grid Table 3 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="49" Name="Grid Table 4 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="50" Name="Grid Table 5 Dark Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="51"
Name="Grid Table 6 Colorful Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="52"
Name="Grid Table 7 Colorful Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="46"
Name="Grid Table 1 Light Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="47" Name="Grid Table 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="48" Name="Grid Table 3 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="49" Name="Grid Table 4 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="50" Name="Grid Table 5 Dark Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="51"
Name="Grid Table 6 Colorful Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="52"
Name="Grid Table 7 Colorful Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="46"
Name="Grid Table 1 Light Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="47" Name="Grid Table 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="48" Name="Grid Table 3 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="49" Name="Grid Table 4 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="50" Name="Grid Table 5 Dark Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="51"
Name="Grid Table 6 Colorful Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="52"
Name="Grid Table 7 Colorful Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="46"
Name="Grid Table 1 Light Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="47" Name="Grid Table 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="48" Name="Grid Table 3 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="49" Name="Grid Table 4 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="50" Name="Grid Table 5 Dark Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="51"
Name="Grid Table 6 Colorful Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="52"
Name="Grid Table 7 Colorful Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="46" Name="List Table 1 Light"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="47" Name="List Table 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="48" Name="List Table 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="49" Name="List Table 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="50" Name="List Table 5 Dark"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="51" Name="List Table 6 Colorful"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="52" Name="List Table 7 Colorful"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="46"
Name="List Table 1 Light Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="47" Name="List Table 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="48" Name="List Table 3 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="49" Name="List Table 4 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="50" Name="List Table 5 Dark Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="51"
Name="List Table 6 Colorful Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="52"
Name="List Table 7 Colorful Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="46"
Name="List Table 1 Light Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="47" Name="List Table 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="48" Name="List Table 3 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="49" Name="List Table 4 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="50" Name="List Table 5 Dark Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="51"
Name="List Table 6 Colorful Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="52"
Name="List Table 7 Colorful Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="46"
Name="List Table 1 Light Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="47" Name="List Table 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="48" Name="List Table 3 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="49" Name="List Table 4 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="50" Name="List Table 5 Dark Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="51"
Name="List Table 6 Colorful Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="52"
Name="List Table 7 Colorful Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="46"
Name="List Table 1 Light Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="47" Name="List Table 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="48" Name="List Table 3 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="49" Name="List Table 4 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="50" Name="List Table 5 Dark Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="51"
Name="List Table 6 Colorful Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="52"
Name="List Table 7 Colorful Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="46"
Name="List Table 1 Light Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="47" Name="List Table 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="48" Name="List Table 3 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="49" Name="List Table 4 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="50" Name="List Table 5 Dark Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="51"
Name="List Table 6 Colorful Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="52"
Name="List Table 7 Colorful Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="46"
Name="List Table 1 Light Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="47" Name="List Table 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="48" Name="List Table 3 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="49" Name="List Table 4 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="50" Name="List Table 5 Dark Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="51"
Name="List Table 6 Colorful Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="52"
Name="List Table 7 Colorful Accent 6"/>
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin-top:0cm;
mso-para-margin-right:0cm;
mso-para-margin-bottom:10.0pt;
mso-para-margin-left:0cm;
line-height:115%;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:"Calibri",sans-serif;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-language:EN-US;}
</style>
<![endif]-->
</span></span><br />
<div class="MsoNormal">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://4.bp.blogspot.com/-d6vVx3MIDlg/WI0a7G-Vv2I/AAAAAAAAHPY/IymCEhOCTE40uMBD4ONmf_17-tOJnUPZgCLcB/s1600/Jan%2BEgeland.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="180" src="https://4.bp.blogspot.com/-d6vVx3MIDlg/WI0a7G-Vv2I/AAAAAAAAHPY/IymCEhOCTE40uMBD4ONmf_17-tOJnUPZgCLcB/s320/Jan%2BEgeland.jpg" width="320" /></a></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><b>«Krigen i Syria har vart like lenge som andre verdenskrig. Det
gjør at jeg tenker på hvordan min farfar hadde det under krigen. De må ha tenkt
hele tiden på at de ville hjem til et fritt Norge.» </b></span></span></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">
</span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Krigsseilernes historie er hovedinnholdet når generalsekretær i Flyktninghjelpen, <span style="color: #e06666;"><i><b>Jan Egeland</b></i></span>, seiler i farfarens ukjente fortid. Fjerde kapittel i 2017-utgaven av <span style="color: #0b5394;"><i><b>«Hvem tror du at du er» </b></i></span>har minimalt av tradisjonell slektsforskning; ’hvem var far & hvor ble det av mor?’ Til gjengjeld går programmet godt & saklig ned i krigsseilernes tøffe & triste opplevelser. Det siste gjelder nær sagt like mye livet deres under krigen som livet etter freden. </span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><br />Jan Lauritz Egeland (1957) ble født i Stavanger som den yngste av tre søsken. Mora Margot var lærer, faren Kjølv Egeland (1918-1999) var skolemann & en kjent arbeiderpartipolitiker, bl.a. kirke- & undervisningsminister på 70-tallet. Jan ble i ung alder interessert i internasjonalt arbeid. Han har jobbet for & i Amnesty, Utenriksdepartementet, Røde Kors, FN, Human Rights Watch & Flyktninghjelpen. Han er en internasjonalt kjent nordmann. </span></span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://4.bp.blogspot.com/-YA7l8KHbTFI/WIy0JC2OqZI/AAAAAAAAHOo/8Iyh8O2OKD0irYiS20NJnxdcJ_V9vM1rACLcB/s1600/JE%2Bfarfar.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://4.bp.blogspot.com/-YA7l8KHbTFI/WIy0JC2OqZI/AAAAAAAAHOo/8Iyh8O2OKD0irYiS20NJnxdcJ_V9vM1rACLcB/s320/JE%2Bfarfar.jpg" width="173" /></a></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Hans farfar,<span style="color: #e06666;"><i><b> <span style="color: #cc0000;">Lauritz Egeland</span></b></i></span>, var sjømann & maskinsjef på en oljetanker da Norge kom med i andre verdenskrig. Han ble krigsseiler 52 år gammel. Krigsseilerne var sivile sjømenn som kom under alliert militær kontroll, & som resten av krigen seilte i utenriksfart med forsyninger mellom de allierte statene. Dette vet Jan Lauritz, oppkalt etter farfaren, men han vet ikke hvilke opplevelser farfaren hadde i årene som krigsseiler.</span></span><br />
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Han er skamfull & lei seg over at han vet så lite. </span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Slektsreisa starter i barndomshjemmet i Stavanger med mora Margot (1922) & søsknene Kjølv & Marianne. De husker heller ikke så mye av farfaren. Lauritz Egeland ble født i Haugesund i 1888. <a href="https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037255004231" target="_blank">Foreldrene var Kjølv Larsen Egeland (1858-1936) & Ragna Gurine Olsdatter (1861-1912)</a>. </span></span><br />
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="https://3.bp.blogspot.com/-Pb_XMF80UJ0/WIpkQcPlwJI/AAAAAAAAHKY/9YaqbWiq1P4fTWfuKL_swcWF-4SA0VliwCLcB/s1600/JE%2Bslektstre.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="133" src="https://3.bp.blogspot.com/-Pb_XMF80UJ0/WIpkQcPlwJI/AAAAAAAAHKY/9YaqbWiq1P4fTWfuKL_swcWF-4SA0VliwCLcB/s320/JE%2Bslektstre.jpg" width="320" /></a></span></span>I 1897 fikk de sønnen Olaf & i 1899 dattera Signy. Begge brødrene dro til sjøs like etter konfirmasjonen & begge ble krigsseilere da andre verdenskrig brøt ut. Da hadde Lauritz allerede vært ute i to år. Han var sju år på sjøen & ble rammet av slag sju år etter at han kom hjem. En taus, snill, gammel & svak mann som fortalte lite av det han hadde opplevd. Hvorfor skulle han det? Ingen spurte & hvem andre enn krigsseilerne sjøl kunne fullt ut forstå? De ser på et bilde av farmora Jenny & Lauritz, tatt etter slaget & sammenligner med et annet foto hvor han er en stram sjøoffiser i uniform. Kontrasten er stor. </span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><br /></span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="https://4.bp.blogspot.com/-PaHljhp_Sz0/WIy0JdulkSI/AAAAAAAAHOw/gaJD5r4S20g4ApGH-DbL_ALtTrCeOP_EgCLcB/s1600/JE%2Bog%2BRamstad.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="195" src="https://4.bp.blogspot.com/-PaHljhp_Sz0/WIy0JdulkSI/AAAAAAAAHOw/gaJD5r4S20g4ApGH-DbL_ALtTrCeOP_EgCLcB/s320/JE%2Bog%2BRamstad.jpg" width="320" /></a>Jan reiser til Haugesund, der farfaren vokste opp før han begynte å seile i utenriksfart. For å finne ut hvordan Lauritz ble krigsseiler, & lære mer om Haugesunds sjøfartshistorie, kontakter Jan direktør <span style="color: #0b5394;"><b><i>Mads Ramstad</i></b></span> ved Haugalandmuseene, Ramstad har god kunnskap sjømennene i Egelandslekta. Oldefaren Kjølv Egeland var også sjømann & tok sjømannsskola, mens farfaren Lauritz & broren Olaf gikk et skritt lenger & utdannet seg til maskinister. Museumsmannen viser Jan ei utskrift av karakterboka fra 1912 hvor Lauritz Martin Egeland fikk toppkarakterer & var best i sitt årskull.</span></span><br />
<blockquote class="tr_bq">
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">En pussig sekvens i programmet er når Egeland naivt spør «Tror
du han måtte til sjøs? Eller ville han?» Mads Ramstad svarer overraskende tamt «Jeg
tror kanskje at han har gått til sjøs som de fleste ungdommer i Haugesund gjorde
på den tiden.» </span></span></span></span></span></div>
</blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Lauritz var vokst opp i en sjømannsfamilie, faren var
skipskaptein & han gikk ikke bare i farens fotspor, men spesialiserte seg til
å bli maskinist. Best i kullet var han også. Ønsket & målet var utvilsomt å
gå til sjøs. Hvilke andre yrkeskarrierer kunne vært aktuell i Haugesund på den
tida?</span> <span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Han kunne gått inn i forsvaret,
sannsynligvis i marinen, eller han kunne blitt kjøpmann eller håndverker.
Ytterst få valgte å studere på NTH i Tronheim eller Universitetet i Oslo. Det
naturlige ønsket for Lauritz Egeland fra Haugesund var å komme på havet raskest
mulig. Det var her han skulle stå på egne bein. Lauritz måtte ikke, han ønsket
det sterkt.</span></span></span></span></span></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">
</span></span></span></span></blockquote>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">27. mars gikk han ut av sjømannsskola, <a href="https://media.digitalarkivet.no/kb20050902010997" target="_blank">i mai samme år døde mora av influensa</a>. 24 år gammel dro Lauritz til sjøs slik de fleste ungguttene i Haugesund gjorde på den tida. I flere år seilte begge brødrene som maskinister & faren som kaptein i utenriksfart. Etter en tid gikk faren på land. De opplevde også at søstera Signy ble syk i 1924 & døde bare 24 år gammel. Tolv år seinere døde også faren Kjølv. Nå var det bare Lauritz & Olaf igjen, men begge brødrene hadde giftet seg & fått barn. Kone & unger bodde i Norge mens fedrene seilte på verdenshavene.</span></span><br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://3.bp.blogspot.com/-RuSNQ24rJuc/WIpkQF0pjPI/AAAAAAAAHKM/pVm6VxJKUD08qeY5GaOGm3pZOTjsvtW6QCLcB/s1600/JE%2Bfarfar%2Bog%2Bbror.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="242" src="https://3.bp.blogspot.com/-RuSNQ24rJuc/WIpkQF0pjPI/AAAAAAAAHKM/pVm6VxJKUD08qeY5GaOGm3pZOTjsvtW6QCLcB/s400/JE%2Bfarfar%2Bog%2Bbror.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="color: #cc0000;"><i><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Lauritz og Olaf Egeland</span></span></i></span></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Ramstad har mer på lager & viser Jan maskinsjefenes distinksjoner, med propell & like mange striper som kapteinen. -Det som er ekstra spesielt er at dette er din farfars, sier han til Egelands store glede. Vi har bilde på veggen hjemme av ham med denne flotte uniformen, sier et rørt barnebarn. Familierøttene blir mer håndgripelighet når han får se & ta på en gjenstand til som er knyttet farfaren. Museumsmannen viser Jan også et foto av båten Lauritz seilte på under krigen, ‘Gard’ med skipsmerket ’W’ for Wrangell - et av de store haugesundsrederiene. </span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"> </span></span><br />
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Jan Egeland vil vite mer om hvordan det gikk med båtene & mannskapet & oppsøker lokalhistorikeren <span style="color: #0b5394;"><i><b>Bjørn Toft</b></i></span> som kan krigsseilernes historie. Han bor faktisk i H.M. Wrangells gamle redervilla.</span></span><br />
<blockquote class="tr_bq">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">78 år gamle Bjørn M. Toft fikk nylig <a href="https://www.h-avis.no/nyheter/haugesund/hederspriser/fikk-kongens-fortjenstmedalje/s/5-62-360772" target="_blank">kongens fortjenestemedalje</a> for sitt store humanitære arbeid, spesielt for sin innsats for krigsseilerne. Haugesunds avis 8. januar 2017.</span></span></blockquote>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Jan synes det er fantastisk å komme inn i Wrangell-huset. Toft viser han et verdenskart med mange små norske flagg. Flaggene symboliserer hvor 1024 norske skip befant seg 9. april 1940. Den norske handelsflåten var overalt, Middelhavet, Atlanterhavet, Stillehavet & Østen<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">:</span></span></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://2.bp.blogspot.com/-tH1MfobSD-Q/WIy0JH55oCI/AAAAAAAAHOs/H9L9ilfLkv8upq60NRgDVidQLicINL4IwCLcB/s1600/JE%2Bflagg.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="236" src="https://2.bp.blogspot.com/-tH1MfobSD-Q/WIy0JH55oCI/AAAAAAAAHOs/H9L9ilfLkv8upq60NRgDVidQLicINL4IwCLcB/s400/JE%2Bflagg.jpg" width="400" /></a></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"> <br />Gard hadde forlatt Cape Town på vei til Abadan i Iran for å hente olje. Den 9. april 1940 gikk de mellom Madagaskar & Mosambik på fastlandet. Gard var en tankbåt, & de var på vei for å tanke olje i Iran. Mens krigshandlingene pågikk i Sør-Norge bestemte den norske regjeringen at alle norske skip skulle gå til nøytrale havner for å unngå nazistisk kontroll. Båtene ble overtatt av ‘Nortraship’ - ett statlig, norsk rederi styrt av nordmenn i London. Over natta ble norske handelsskip mål for tyske angrep. Sjøfolka fikk ikke noe valg, nektet de å seile kunne de få fengselsstraff eller bli stemplet som forrædere. De gikk fra å være sjøfolk til å bli krigsseilere. Dette var starten på fem år i engstelse for familiene i Norge.</span></span><br />
<blockquote class="tr_bq">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Forhistorien til Nortraship startet i månedene mellom Tysklands angrep på Polen i 1939 & angrepet på Norge halvåret etterpå. <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Nortraship" target="_blank">Regjeringas formelle vedtak skjedde 22. april 1940 på Stuguflåten i Romsdal</a>. </span></span></blockquote>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Skipene gikk først i konvoi fra Amerika til Storbritannia. Lasten var drivstoff, krigsmateriell & varer de allierte trengte for ikke å tape krigen mot Tyskland. Ferden over Atlanteren var farlig, tyske ubåter lå & ventet på båtene. For å ruste seg mot angrep ble handelsskipene samlet i store konvoier, opptil hundre skip. Tyskerne angrep konvoiene med ubåter, krigsskip & bombefly. Store havområder var dessuten minelagt. -Hvor mange gikk ned, spør Egeland. Over halvparten av ca 1100 skip ble senket. Skipene i konvoien måtte holde farten for ikke å bli senket sjøl. De kunne ikke stoppe opp & hjelpe mannskap fra skip som var blitt tropedert. <br /><br />Neste kapittel i Egelands slektsreise er å finne mer ut om motortankeren Gard som farfar Lauritz var på under hele krigen. For en gangs skyld viser programmet hvordan en sjøl kan søke i åpne kilder på nettet. På siden warsailors.com finner han <a href="http://www.warsailors.com/singleships/gard.html" target="_blank">seilingslisten for Gard </a>mellom 2. april 1940 til 27. februar 1946. Det tok nesten seks år på sjøen før båten kom hjem til Norge. </span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><br /></span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="https://4.bp.blogspot.com/-dzrreArcL44/WIpkQRCi9mI/AAAAAAAAHKc/Ti3J_sG7c5QUbKa6xWwbdhFhrbbuwxcnQCLcB/s1600/je%2BHestmanden.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="247" src="https://4.bp.blogspot.com/-dzrreArcL44/WIpkQRCi9mI/AAAAAAAAHKc/Ti3J_sG7c5QUbKa6xWwbdhFhrbbuwxcnQCLcB/s400/je%2BHestmanden.jpg" width="400" /></a>Gard krysset alle verdenshavene flere ganger, bare i krigsåret 1940 deltok båten i elleve konvoier. Men tørre fakta formidler ikke noe av dramaet bak hver eneste tur. For å få vite mer drar Jan til Kristiansand & museumsskipet Hestmanden. Her viser <span style="color: #0b5394;"><i><b>Bjørn Tore Rosendal</b></i></span> fra Norsk senter for krigsseilerhistorie han rundt i et ekte krigsseilerskip. Faktisk det er det eneste som er igjen fra andre verdenskrig & som seilte under norsk flagg. <br /><br />Maskinrommet i hjertet av skipet er ganske klaustrofobisk. Rosendal tar fram maskindagboka farfaren førte. Den ligger på Riksarkivet. 9. april 1940 står det at Gard var i «Mosambique-kanalen», på reise fra Cape Town til Abadan i Iran. «Norge & Danmark okkupert av Tyskland» har Lauritz Egeland ført inn i maskindagboken mens båten var på den andre siden av jordkloden. <br /><br />Krigsseilernes drama står beskrevet i skipsdagboken i knappe, med detaljerte setninger. <br /><br />Den 25. august 1940 var Gard i den nordlige Atlanteren & Lauritz Egeland noterte: «En tankbåt torpedert & eksplodert, senket på cirka ni minutter. Cirka klokken 19.10.» Kapteinens dagbok var mer detaljert, det var begrenset hva folka i maskinrommet fikk med seg. <br /><br />For å unngå å bli torpedert begynte båten en ‘sikksakk-manøver’. Da måtte maskinistene stå på, mens de merket smell & eksplosjoner fra angrepet. Denne gangen ble åtte skip senket & 200 mennesker omkom. Maskinmannskapet var blant de mest utsatt. -De må ha hatt nerver av stål, eller vært nervevrak. <a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Bruk-arkivet/Nettutstillinger/Andre-verdenskrig-kildene/Norske-tap" target="_blank">3638 norske sjøfolk i handelsflåten omkom. Langt flere enn Norges militære tap under krigen</a>. </span></span><br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; height: 294px; margin-right: 1em; text-align: left; width: 332px;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-HwsyWtTutIY/WIy0JKINB7I/AAAAAAAAHOk/5DaZ2wVGN98yMGUT0lwfROdxRXIxQFW1ACLcB/s1600/JE%2BVE%2BDay.jpg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="245" src="https://1.bp.blogspot.com/-HwsyWtTutIY/WIy0JKINB7I/AAAAAAAAHOk/5DaZ2wVGN98yMGUT0lwfROdxRXIxQFW1ACLcB/s320/JE%2BVE%2BDay.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: x-small;"><i><span style="color: #cc0000;">Dagboka har også med fredsslutninga i 1945. </span><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Victory_in_Europe_Day" target="_blank"><br />«VE Day!!!» ‘Victory Day in Europe’</a>. </i></span></span></span></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Lauritz Egeland hadde seilt siden 1938 & kom hjem etter sju år i 1946. Det må ha vært en enorm lettelse & glede. -Hvordan ble de mottatt av samfunnet hjemme? Krigsseilerne fikk liten plass i fredsdagene. Hjemmefronten – gutta på skauen – ble hausset opp. Flere sjøfolk ble også avkrevd attest for ‘god nasjonal holdning’ når de kom hjem. <br /><br />Etter freden fikk mange krigsseilere problemer med nervene, de slet med å tilpasse seg livet på land, flere fikk alkoholproblemer. Samfunnet viste liten forståelse for krigsseilerne. Lønna under krigen var redusert, differansen havnet i Nortraship-fondet. Krigsseilere mente at de skulle ha utbetalt den avtalte bonusen de hadde krav på. Konflikten løste seg i 1972 da krigsseilerne i uteflåten fikk utbetalt æreslønn. For mange av dem var det for seint, de var allerede død. <br /><br />Egeland er skamfull over storsamfunnets behandling av farfaren & de andre uteseilerne. Han husker at da faren Kjølv fikk noen tusenlapper på begynnelsen av 70-tallet sa han at det var helt galt. Det var sjøfolkene som skulle hatt pengene rett etter at de kom hjem. Jan ser nå på farfar Lauritz som en mann han kan identifisere seg med. Noe annet enn den slagrammede farfaren som satt i en stol & spiste sjokolade. -Jeg tror jo at farfar må ha hatt et følelsesmessig kaos etter langvarig & voldsomt press. Sjølivet var et drama uten like.</span></span><br />
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="https://3.bp.blogspot.com/-AsSRVbfoIKc/WIpkQCHJTII/AAAAAAAAHKQ/9ZYgqUk5-zgtuut4KQ8-Lef4khgoxB6gACLcB/s1600/JE%2Bcard.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="273" src="https://3.bp.blogspot.com/-AsSRVbfoIKc/WIpkQCHJTII/AAAAAAAAHKQ/9ZYgqUk5-zgtuut4KQ8-Lef4khgoxB6gACLcB/s320/JE%2Bcard.jpg" width="320" /></a></span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Når livet til farfaren er avdekket lurer Egeland på hvordan det gikk med broren Olaf som også var i uteflåten under krigen. Svaret finner han på <span style="color: #0b5394;"><i><b>Riksarkivet</b></i></span>. Her får han utlånt en kartotekboks fra «Det norske innskudds- & trekkkontor i Oslo, London-registeret.» Under bokstaven E ligger Olaf Egelands kort med et stort rødt kryss over. Det står «Olaf Egeland, Special information: Dead. 22/1-1942 m/T Nyholt». Han døde på sjøen. </span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><br /></span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="https://3.bp.blogspot.com/-g5ZfibIHvLo/WIy3Z38CcnI/AAAAAAAAHO8/SFocUq1tq5QNz2NwNuROqF3BWMcSeKDLgCLcB/s1600/JE%2BMari.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="132" src="https://3.bp.blogspot.com/-g5ZfibIHvLo/WIy3Z38CcnI/AAAAAAAAHO8/SFocUq1tq5QNz2NwNuROqF3BWMcSeKDLgCLcB/s200/JE%2BMari.jpg" width="200" /></a></span></span>For å finne ut mer om båten & hva som skjedde da den gikk ned reiser Egeland til krigsseilernes minnehall i Stavern & møter historiker <span style="color: #0b5394;"><i><b>Mari Bekkelund</b></i></span>. Hun forteller at motortankeren Nyholt i januar 1942 seilte fra <span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Reykjavik </span>mot New York i konvoi. Været var dårlig, iskaldt, storm & tjukk tåke. <a href="http://minnehallen.no/skip_2/nyholt-mt" target="_blank">Uheldigvis kom Nyholt om kvelden 17. januar bort fra konvoien & ble torpedert av den tyske ubåten U87</a>. Olaf sto på vakt i maskinrommet da det smalt. Ingen ble skadet, men båten fikk kraftig slagside. Olaf visste at sjansene for å overleve var dårlige så han beordret de andre opp på dekk. Etter fire timer alene i maskinrommet smalt det igjen, skipet var fortapt. Utrolig nok kom Olaf seg opp på dekk & klarte, til tross for høy sjø, å borde livbåten. Han var dyvåt & i sjokk. <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/forlis/221282/default" target="_blank">Les sjøforklaringa etter foliset</a>.</span></span><br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://2.bp.blogspot.com/-UPz8p5EQtqM/WIpkQVHRYoI/AAAAAAAAHKU/N_OzNyUQXm052e2zC9fGNHlKOVHKEM7LACLcB/s1600/JE%2Bsj%25C3%25B8mann%2B2.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://2.bp.blogspot.com/-UPz8p5EQtqM/WIpkQVHRYoI/AAAAAAAAHKU/N_OzNyUQXm052e2zC9fGNHlKOVHKEM7LACLcB/s200/JE%2Bsj%25C3%25B8mann%2B2.jpg" width="163" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Johannes Bauge</span></span></i><br />
<i><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">1922-2005 </span></span></i></td></tr>
</tbody></table>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><i><a href="https://2.bp.blogspot.com/-qvsi5TouXtg/WIpkQPRKMGI/AAAAAAAAHKI/_W0rvOxKrEsj6_5ucBWK8s-6PDoOZlemACLcB/s1600/JE%2Bsj%25C3%25B8mann%2B1.jpg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://2.bp.blogspot.com/-qvsi5TouXtg/WIpkQPRKMGI/AAAAAAAAHKI/_W0rvOxKrEsj6_5ucBWK8s-6PDoOZlemACLcB/s200/JE%2Bsj%25C3%25B8mann%2B1.jpg" width="178" /></a></i></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Adam Egede-Nissen</span></span></i><br />
<i><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">1911-1997 </span></span></i></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Mari har tatt med et NRK-<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">pr<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">ogram fra 1994</span></span> til Jan. Lettmatrosen <span style="color: #cc0000;"><i>Johannes Bauge</i></span> & skipslegen <span style="color: #cc0000;"><i>Adam Egede-Nissen</i></span> seilte sammen med Olaf & ble vitne til hans død. De de forteller i intervjuet om svære bølger & orkan i Nord-Atlanteren. «Den første som døde i livbåten vår, var maskinsjefen. Han hadde vært i sjokk nesten siden han kom i båten. Olaf var veldig urolig. & ville ut av livbåten. Egede-Nissen måtte holde på ham i tre døgn. <a href="http://minnehallen.no/personer-2/olaf-egeland" target="_blank">Natten til tredje døgn døde Olaf Egeland</a>. Begravelsen var en enkel seremoni. De pakket ham inn i en regnfrakk & begravde ham på sjøfolks vis, i havet. «Det gjorde et voldsomt inntrykk» forteller to gamle sjøfolk <span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">52<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"> </span></span>år etterpå. «Vi lot ham gå over bord». </span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.nrk.no/hordaland/xl/styrmann-lundes-logg-1.12783048" target="_blank">Se hele rep<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">ortasjen på 8<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"> minutter nederst <span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">i <span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">'</span>Styrmann Lundes logg<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">'</span></span></span></span></a></span></span>.<br />
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Egeland går rundt i minnehallen & leser på ei tavle: Olaf Egeland, førstemaskinist, født 10.1.1896 i Haugesund. Han døde på motorskipet Nyholt. -Jeg visste faktisk ikke at hans navn sto her. Her er tusener av navn på norske sjøfolk som gikk ned under de to verdenskrigene. Jan synes der flott at de minnes på denne verdige måten. </span></span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="https://3.bp.blogspot.com/-8zAq2RJreuY/WIy3Z3NoyRI/AAAAAAAAHPA/Wa59_NWt8uYjkoohDvPYODoseVe_C4G3wCLcB/s1600/JE%2Bminnehall.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="358" src="https://3.bp.blogspot.com/-8zAq2RJreuY/WIy3Z3NoyRI/AAAAAAAAHPA/Wa59_NWt8uYjkoohDvPYODoseVe_C4G3wCLcB/s400/JE%2Bminnehall.jpg" width="400" /></a></span></span></div>
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Farfaren var utrolig heldig som seilte hele krigen & kom hjem i live. Mens broren ble torpedert & omkom. Skjebnens tilfeldigheters spill. Historiene til de to maskinistbrødrene fra Haugesund er representative for tusener av sjøfolk. Farfar Lauritz overlevde mot alle odds, men lillebror Olaf var tilsvarende uheldig. <br /><br />Krigsseilernes tragedier fortsatte på mange måter etter krigen. De ble dårlig mottatt av norske myndigheter. Krigsseilernes ufattelige redsler gjennom mange år ble ikke forstått, verken av sin samtid eller sin ettertid. Det er trist at samfunnet ikke tok bedre imot dem. <br /><br />- Dette er min farfars historie, sier Jan Egeland & den må forstås sammen med hans brors historie. </span></span><br />
<div class="MsoListBulletCxSpFirst" style="margin-left: 0cm; text-indent: 0cm;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="color: #cc0000;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">- - - </span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">- - -</span></span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"> - - -</span></span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"> - - -</span></span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"> - - -</span></span></span></span></span></span></div>
<blockquote class="tr_bq">
<div class="MsoListBulletCxSpMiddle" style="margin-left: 0cm; text-indent: 0cm;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Jeg synes programmet ga e<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">n</span> ok
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">beskr<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">i</span>velse </span>av krigsseilernes liv & problemer. Men Jan Egeland overrasker flere
ganger når han virke totalt ukjent med temaet generelt & familiens
krigshistorie spesielt.</span></span></span></div>
</blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
<div class="MsoListBulletCxSpLast" style="margin-left: 0cm; text-indent: 0cm;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">I alle fall i 1972 da arvingene
fikk ‘æreslønna’ burde han ha fått med seg noe historisk balast. Jeg undres hvordan
kunne han unngå å vite at Olaf Egeland døde under krigen? Har han aldri besøkt
oldefaren Kjølv Larsen Egelands grav i Haugesund? Her står det en minnetekst om
Olaf.</span></span></span></div>
</blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
<div class="MsoListBulletCxSpLast" style="margin-left: 0cm; text-indent: 0cm;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">I lyset av Jan Egelands
internasjonale fredsarbeid & <span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">hu<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">manitære </span></span>oppgaver er det rart at han ikke er bedre
skodd i nær, familiær fortid.</span></span></span></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">
</span></span></blockquote>
</div>
Viggershttp://www.blogger.com/profile/16106192058973490316noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2100988041191803661.post-25793771553132782882017-01-22T10:00:00.000+01:002017-01-22T10:00:00.215+01:00Nicolai Cleve Brochs slektsreise<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-gXi82ixf9RM/WIM5I0ZjxDI/AAAAAAAAHHs/FjZNnhQehFgaLfl_sZcjg-bfU3jjctylQCLcB/s1600/Nicolai%2Bog%2Bfarmor.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="223" src="https://1.bp.blogspot.com/-gXi82ixf9RM/WIM5I0ZjxDI/AAAAAAAAHHs/FjZNnhQehFgaLfl_sZcjg-bfU3jjctylQCLcB/s400/Nicolai%2Bog%2Bfarmor.jpg" width="400" /></a></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><b>«Jeg husker spesielt godt 90-årsdagen hennes. Hele familien var samlet rundt henne. Hun har fem barn, fem barnebarn & enda flere oldebarn. Det var første gang det virkelig slo meg at alle kommer fra henne. Bak der er det helt mørkt, vi vet ingenting.</b> Jeg tror farmor først & fremst forundres over at hun ble forlatt. Hun aner ingenting om moren. Et mysterium som har fulgt henne hele livet … som hun alltid har forundret seg over. Nå har hun blitt 96 år gammel. Hvis jeg kan hjelpe til med å finne ut hva som skjedde med hennes mor ... Det hadde vært helt utrolig.» <br /><br />Skuespiller <span style="color: #cc0000;"><i><b>Nicolai Cleve Broch</b></i></span> (1975) skal i det tredje <span style="color: #0b5394;"><b>«Hvem tror du at du er»</b></span>-programmet i 2017 hjelpe farmor Tove å finne sine danske røtter: Hvorfor forlot mora henne like etter fødselen? Hun har pikenavnet til mora, men det er alt hun vet. Farmor er ‘mater familias’, 96 år & ei kjærlig, humørfullt & oppegående dame. Fortsatt hjemmeboende i ei lita leilighet. </span></span><br />
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"> </span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="https://3.bp.blogspot.com/-rO57pYyvgwA/WINECyrHHBI/AAAAAAAAHII/A0nTGeV5MMgGu0KccFJ6splQdnqoKGgRgCLcB/s1600/NCB%2B-%2Bbarnehjemmet.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="233" src="https://3.bp.blogspot.com/-rO57pYyvgwA/WINECyrHHBI/AAAAAAAAHII/A0nTGeV5MMgGu0KccFJ6splQdnqoKGgRgCLcB/s400/NCB%2B-%2Bbarnehjemmet.jpg" width="400" /></a>-Jeg har hodet fullt av farmor, sier han til hustru & skuespiller Heidi Gjermundsen Broch. Jeg skal prøve å finne ut hva som skjedde med hennes foreldre. Familien har tidligere forsøkt å finne foreldrene til danskfødte Tove. I fødselsattesten står det at mora bodde i Helsingör & het Ella Eleonora Christensen, født 1899. For mange år siden fant de ut at faren var manufakturhandler Christian Peter Jørgensen. Det eneste de tror de vet, er at han var en slags omreisende selger eller kjøpmann, et tilfeldig bekjentskap som var innom byen hennes. Etter at farmor ble født overlot Ella lille Tove et barnehjem. Nicolais mål er å finne ut hvem Ella var, hvordan hun så ut & litt om livet hennes. Det vil han dele med farmor, hvis de gode hjelperne klarer å finne noe i arkivene. Det hadde vært fantastisk. </span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><br /></span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"></span></span>Nicolai starter med å besøke sin «fammo». Hun husker fortatt svært mye av sine første år i Danmark. <span style="color: #cc0000;"><i><b>Tove Broch</b></i></span> ble født i København 4. april 1920. Mora forlot henne på fødeklinikken & i 1921 kom hun til barnehjemmet «Gamle minner» i Herning på Jylland. Her vokste hun opp uten å vite noe om sine biologiske foreldre. </span></span><br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://3.bp.blogspot.com/-8n5ujnFw1Mo/WINECgFB-uI/AAAAAAAAHIE/sd3KNHSh-TUTYuc4-HVNX9d--Bcn_oKhgCLcB/s1600/NCB%2B-%2BTove%2Bog%2BMarie.jpg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="289" src="https://3.bp.blogspot.com/-8n5ujnFw1Mo/WINECgFB-uI/AAAAAAAAHIE/sd3KNHSh-TUTYuc4-HVNX9d--Bcn_oKhgCLcB/s320/NCB%2B-%2BTove%2Bog%2BMarie.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="color: #cc0000;"><i><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Tove & Marie Nielsen</span></span></i></span></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Barnehjemmets bestyrer <span style="color: #cc0000;"><i><b>Marie Nielssen</b></i></span> hadde et godt forhold til alle barna, & en spesiell kjærlighet for Tove. Åtte år gammel ble hun adoptert 1) av Marie, som sa: «… men nå er du min!» Tove hadde et veldig nært forhold til sin adoptivmor, som dessverre døde da hun var ni år. Marie var ei kvinne med stort hjerte. I minneordene etter dødsfallet het det «For barna er tapet stort. De har mistet sin mor, som hun ble kalt». </span></span><br />
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Tove følte seg nokså alene. Hun tenkte på sin kjødelige mor. Hver fødselsdag sa Tove til seg sjøl; «hun tenker nok på meg i dag». Lengselen til å få vite hva som skjedde med mora er fortsatt like sterk i hennes høge alder. Tove er ikke bitter, hun håper at mora har hatt et godt liv & giftet seg. -Tenk om jeg har søsken!</span></span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://4.bp.blogspot.com/-Ec8n_-HzYUE/WINKryRa-tI/AAAAAAAAHIk/cyO97uehZ0gSD6O3rHSNg4jDU2z1iqvPACLcB/s1600/NCB%2B-%2BSarah%2BSmed.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="177" src="https://4.bp.blogspot.com/-Ec8n_-HzYUE/WINKryRa-tI/AAAAAAAAHIk/cyO97uehZ0gSD6O3rHSNg4jDU2z1iqvPACLcB/s320/NCB%2B-%2BSarah%2BSmed.jpg" width="320" /></a></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Barnebarnet ‘er gira på’ å finne svarene. </span></span>Nicolai reiser til barnehjemmet i Herning på Jylland hvor farmora vokste opp. Barnehjemmet er nå internatskole, her møter han <span style="color: #0b5394;"><b><i>Sarah Smed</i></b></span> fra Forsorgsmuseet. Hun forteller at fasadene er de originale fra 1920-tallet & viser ham inn i rommet hvor farmor bodde sammen med Marie Nielsen. Sarah Smed forteller at Tove fikk en god & trygg start på livet, her på barnehjemmet. </span></span><br />
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">På den tid var det ca 300 barnehjem i Danmark. Barna kom fra fattige kår, mange var født utenfor ekteskap. Indremisjonens barnehjem i Herning var blant de beste. Sarah Smed viser Nicolai et foto tatt rundt 1933. -Det er jo et fantastisk bilde, sier han & gjenkjenner straks Tove. Dessverre er det ikke noen spor på barnehjemmet som leder videre. Smed opplyser at arkivene som knytter seg til barnehjemmet er destruert & brent. Borch blir lei seg & skuffet, men gir seg ikke opp. -Det må være andre steder jeg kan lete. <br /><br />Nicolai drar til København & treffer genealogen <span style="color: #0b5394;"><i><b>Peter Wodskou Christensen</b></i></span> ved Rigsarkivet. Han har mange års erfaring fra gamle arkiver & har funnet noe. Peter forstår godt at familien hadde problemer med å finne Ella. Etter å ha sett i mange kirkebøker fant han tilslutt Ella Eleonora Christine Louise Christensen under «Ægteviede».</span></span> <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<a href="https://4.bp.blogspot.com/-86KonpDCuZU/WINECzcip6I/AAAAAAAAHIM/q2X2JT_ok-g4Qn95YI6WXTEo3qcN9rxPwCLcB/s1600/NCB%2B-%2B%25C3%25A6kteviede.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="154" src="https://4.bp.blogspot.com/-86KonpDCuZU/WINECzcip6I/AAAAAAAAHIM/q2X2JT_ok-g4Qn95YI6WXTEo3qcN9rxPwCLcB/s400/NCB%2B-%2B%25C3%25A6kteviede.jpg" width="400" /></a><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">«Fammo» ble født i april 1920, & Ella giftet seg 27. mai 1921 i hjemmet, ikke i kirka. Brudgommen var Eiler Werge (1900-1974) & hun tok hans etternavn & ble hetende Ella Werge . -Hvis vi da leter etter Werge, så vil vi kunne finne mer, spør Nicolai & svarer sjøl: -Det har du gjort? </span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><br /></span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="https://3.bp.blogspot.com/-KeKNNppa_0U/WINKr0klkVI/AAAAAAAAHIo/ttkCQKdg17EBYEFPEfm3Z0hVAKR3FkwAgCLcB/s1600/NCB%2B-%2Bfamilietre.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://3.bp.blogspot.com/-KeKNNppa_0U/WINKr0klkVI/AAAAAAAAHIo/ttkCQKdg17EBYEFPEfm3Z0hVAKR3FkwAgCLcB/s320/NCB%2B-%2Bfamilietre.jpg" width="320" /></a></span></span>Genealogen Peter har funnet ei passasjerliste over folk som reiste til Amerika i 1923. Her står, med veldig liten skrift, navnene på fire Werge. Eiler & Ella med to jentebarn - Elise født i januar 1922 & Kirsten født i 1923. </span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Nicolai Cleve Broch blir helt satt ut. Her har farmor vært alene i sine unge år uten å vite at hun har hatt nær familie gjennom hele livet. Han blir veldig nysgjerrig på Ella & hvorfor hun & familien reiste til USA. -Jeg tror hovedgrunnen til at de reiste til USA, var at de søkte arbeid & ville skape seg et bedre liv, s<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">ier Peter.</span><br /><br />På 1920-tallet var det ei økonomisk krise i mange land, også i Norge & Danmark. Banker gikk over ende & arbeidsledigheten økte voldsomt. Mange mennesker gjorde som Ella & Eiler, de søkte lykken i Amerika hvor økonomien gikk på høygir. I oktober 1923 reiste alle fire med SS United States. Eiler fikk jobb på fabrikken til General Electric Company. Da familien bosatte seg i delstaten New York var Tove blitt tre år & bodde på barnehjemmet i Herning. <br /><br />Wodskou Christensen har mer på lager & kan fortelle at i 1928 fikk de ei datter til – Sally – i USA, men dessverre lever ingen av dem nå. Den eldste, Elsie, døde i 2015. -Nei? Nei! Nei ... sier en fortvilt Nicolai. Men genealogen forteller at det er etterkommere av de tre søstrene. Farmora har nevøer & nieser i Amerika som kjente Ella. Han gir adressa til ei av dem, Kathleen Remaley. Fortvilelsen snur til glede, med en bitter ettersmak. Han syns Ella gjorde et provoserende valg.2) Hvorfor tok hun ikke farmor inn i den nye familien sin? Det er vanskelig å begripe. Gleden over de fantastiske opplysninger er likevel størst. Nå har han en kontakt som kjente Ella mens hun levde. Han skal finne ut av hva slags liv Ella fikk, men strever med å finne ordene når han skal skrive til en fremmed slektning. Vil hun ha noe med dette å gjøre? <br /><br />I dette som alle andre program i serien får ikke hovedpersonen alle opplysningene med en gang. Telefonen ringer, nå er det Peter fra Rigsarkivet i København som ‘har funnet’ enda flere opplysninger om forholdet mellom Ella & Christian Peter Jørgensen. <br /><br />Ella var husassistent hos Jørgensen & hans familie. Det betyr at hun var tjenestepike & bodde i huset deres i Helsingör. Dette stemmer ikke med historien om den gjennomreisende selgeren som Nicolai & familien hadde hørt om tidligere. - Nå har jeg fått et helt nytt spor & reiser til Helsingör. Toves forelder må ha kjent hverandre over tid, bodd i samme hus. Hun jobbet der. De har hatt et nærere forhold, historien blir en helt </span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">annen fortelling nå.</span></span><br />
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="https://2.bp.blogspot.com/-EYvzajPPNT8/WINKr-Br3JI/AAAAAAAAHIs/UR2WVLEbAsIoO-Z78DfkaW2-Ma2anv5VwCLcB/s1600/NCB%2B-%2BHelsingor.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="173" src="https://2.bp.blogspot.com/-EYvzajPPNT8/WINKr-Br3JI/AAAAAAAAHIs/UR2WVLEbAsIoO-Z78DfkaW2-Ma2anv5VwCLcB/s320/NCB%2B-%2BHelsingor.jpg" width="320" /></a>Nicolai møter historiker <span style="color: #0b5394;"><i><b>Maibritt Bager</b></i></span> utenfor et flott hus i Helsingör. Hun viser ham fødselsmeldingen, der Ella bodde hos manufakturhandler Jørgensen i et fornemt strøk for det fine borgerskapet. Hun har også med ei folketelling fra 1916. -Her står Christian Peter Jørgensen, gift mann født i 1867. Han er 32 år eldre enn henne. Det var et vanskelig utgangspunkt. <br /><br />Da Ella ble gravid med arbeidsgiveren, en gift mann, kom hun i en kinkig situasjon. Ikke kunne hun fortsette å bo der, det var stor skam å være alenemor med et barn utenfor ekteskap, & den økonomiske krisa rammet alenemødrene ekstra hardt. I Ellas situasjon var det nærliggende å sette bort barnet. -Dette forklarer veldig mye, forstår Nicolai, jeg skjønner hvorfor hun ga fra seg farmor.</span></span><br />
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="https://3.bp.blogspot.com/-RJy_yVp16NI/WINKsMCXwII/AAAAAAAAHIw/a2ibws7QsukMBhpS6RStZRCDhT_UJmBAwCLcB/s1600/NCB%2B-%2Bfolketelling.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="153" src="https://3.bp.blogspot.com/-RJy_yVp16NI/WINKsMCXwII/AAAAAAAAHIw/a2ibws7QsukMBhpS6RStZRCDhT_UJmBAwCLcB/s320/NCB%2B-%2Bfolketelling.jpg" width="320" /></a>Neste store overraskelse ser han når han studerer folketellinga. Her står flere andre oppført på samme adresse. En, to, tre, fire, fem, seks barn? -Men det passer ikke, fordi vi ... Da vi fikk åpne papirene til farmor, fant vi en Christian Peter Jørgensen & ble fortalt at han ikke hadde noen barn. <br /><br />Saken er, forteller Maibritt Bager, at det var to manufakturhandlere ved navn Christian Peter Jørgensen. Den hun bodde hos var Toves far, & flere kilder bekrefter dette. For sikkerhets skyld har en skriftekspert sammenliknet dokumenter som viser at Helsingörmannen den riktige oldefaren & farmors egentlige far. I kildene finner de også noe som tyder på at Christian Peter ikke glemte jenta. Mens Tove var i Herning, sendte han penger til barnehjemmet. Bortsett fra at hun hadde ‘feil far’, så er det en fantastisk nyhet. Egentlig. Jeg har funnet masse ny familie! <br /><br />I folketellinga ser de at Christian Peter & kona Nielsine bodde sammen med seks barn, Toves søsken var betydelig eldre enn henne, ingen av dem lever lenger. Heldigvis finnes det både nevøer & nieser, & Maibritt Bager gir Nicolai ei liste over flere etterkommere han kan kontakte. </span></span><br />
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"> </span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="https://4.bp.blogspot.com/-aegCVytWLj0/WINEDA_fCcI/AAAAAAAAHIQ/GLT71bLQY-k0c104wvbgsdTOflNGuIFCACLcB/s1600/NCB%2Bog%2BLars.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="239" src="https://4.bp.blogspot.com/-aegCVytWLj0/WINEDA_fCcI/AAAAAAAAHIQ/GLT71bLQY-k0c104wvbgsdTOflNGuIFCACLcB/s320/NCB%2Bog%2BLars.jpg" width="320" /></a></span></span>Nicolai Cleve Broch velger å kontakte <span style="color: #0b5394;"><i><b>Lars Reesen Fabricius</b></i></span> som bor i Klampenborg. Han er skikkelig nervøs, hvordan skal en begynne samtalen? Det går veldig greit, Nicolai er oldebarn til manufakturhandleren, Lars er barnebarn. Han uttrykker oppriktig overraskelse over å få vite om sin ukjente tante på 96 år i Norge; -Lever hun ennå? Det er jo utrolig. </span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"> </span></span><br />
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Lars starter med å fortelle at han aldri møtte sin farfar. Han vet bare det hans far har fortalt. De begynne med en rikholdig fotosamling. Nicolai får se bilde oldefaren - CP - som ung, & foto av hans sju eldste barn; Alice, Engelke, Harald, Poul, Svend Erik (far til Lars), Harryet & Jørgen. I tillegg fikk han tre barn til, så Tove har ti søsken på farssiden. Med de tre søstrene i Amerika på morssida, har hun til sammen 13 søsken. <br /><br />Nicolai blir nesten målløs. På få dager har Tove gått fra å være alene familie til å ha hele 13 søsken. Broch er både glad & stolt over at CP holdt kontakten med farmor på barnehjemmet & ga dem penger. Han underskrev adopsjonspapirene i 1928 opplyses det, uten at det blir vist i programmet. «Hun har kanskje vært alene, men hun har ikke vært glemt. Han har hatt henne i tankene. Det er det ingen tvil om.» <br /><br />16. august 1941 døde Christian Peter Jørgensen. Da var Tove 21 år gammel & utdannet seg til sykepleier i København. Lars viser til Nicolai et foto som ble tatt i anledning begravelsen til Christian Peter. Her er alle søsknene til Tove med, men ikke hun. Der kunne jo farmor vært. Lars Reesen Fabricius har også en gammel film med CP. Vi ser han i dattera Ingeborgs bryllup. Tonen mellom den norske & den danske slektningen er jovial. -Jeg gleder meg til å møte henne, Nicolai. Det gjør jeg virkelig, sier Lars. <br /><br />Da reisen starta hadde han en drøm om å finne noen svar. Først oppdaget han at farmora hadde tre søsken i USA deretter viser det seg at hun hadde ti søsken til i Danmark. 13 søsken til sammen! Nest siste del av Nicolais slektsreise blir å finne ut mer om livet i USA. På Gardermoen tar han imot farmors niese <span style="color: #0b5394;"><i><b>Kathleen Remaley</b></i></span>, hun er Ellas barnebarn. </span></span><br />
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"> </span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-LeDkloRojpM/WINECm8aYYI/AAAAAAAAHH8/bHlGxawrIEsA7ApqsPi1GmbEevWKMz4RQCLcB/s1600/NCB%2B-%2BElla%2Bvoksen.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://1.bp.blogspot.com/-LeDkloRojpM/WINECm8aYYI/AAAAAAAAHH8/bHlGxawrIEsA7ApqsPi1GmbEevWKMz4RQCLcB/s200/NCB%2B-%2BElla%2Bvoksen.jpg" width="190" /></a>Kathleen husker Ella meget godt fra barndommen. Hun forteller at Ella fikk et godt liv omgitt av familie, barnebarn & oldebarn & beskriver henne som en varm person, full av energi, ukonvensjonell & morsom. <br /><br />-Reiste hun noen gang til Danmark, spør Nicolai? Kathleen forteller at hun reiste dit i 1974 etter at hun var blitt enke. På den tida hadde Tove bodd 20 år i Norge, var gift for andre gang & byttet etternavn til Broch. Hun har sin egen familie, med fem barn & fem barnebarn. Da Ella kom tilbake fra Danmark var hun veldig nedfor & oppskaket, husker Kathleen. De tror begge to mora hadde lett etter Tove i hjemlandet, men der var hun jo ikke, hun bodde i Norge. </span></span><br />
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Hun hadde et godt liv forteller barnebarnet fra Amerika, & Ella gikk ut av tida i november 1986. </span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"> </span></span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://2.bp.blogspot.com/-NHfc7w3LxXQ/WINECgeMRGI/AAAAAAAAHIA/A_25KohHOoQnmbNOrTBzkyseJ7UhrkO9gCLcB/s1600/NCB%2B-%2BTove%2Brullestol.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://2.bp.blogspot.com/-NHfc7w3LxXQ/WINECgeMRGI/AAAAAAAAHIA/A_25KohHOoQnmbNOrTBzkyseJ7UhrkO9gCLcB/s320/NCB%2B-%2BTove%2Brullestol.jpg" width="219" /></a></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Siste kapittel er å forene slektningene fra Danmark, USA & Norge, men først vil Nicolai fortelle Tove om foreldrene & de 13 søsknene. Dialogen mellom han & farmora er både øm & rørende. Hun får se foto av sin egen mor for første gang, etter 96 år. -Hun har et godt uttrykk & et pent smil. Det er jeg glad for å se. Barnebarnet forteller at hun utvilsomt har hatt et godt liv. Ingen kunne forventet noe i nærheten av de svarene Nicolai kom fram til gjennom sin reise, hvem som egentlig var faren til Tove, de tre søstrene i Amerika & de ti søsknene i Helsingör. -Så jeg er ikke helt alene i verden, sier farmora. -Nei, men jo, du overlevde dem alle. <br /><br />Gleden blir stor når nevøen Lars fra Danmark & niesa Kathleen fra USA kommer & hilser på Tove, etterfulgt av mange i den norske slektsgreina. <br /><br />-Dette ble en helt annen reise enn jeg var forberedt på, oppsummerer Nicolai. I stedet for ingen familie har vi en kjempestor familie. Bakgrunnen til farmor var ukjent & skjult. Nå er gardinene trukket til side & slektshistorien stiger fram med mange flotte mennesker. Det er godt å tenke på. For meg, & for farmor. <br /><span style="color: #cc0000;">- - - - - - </span><br />1) Kanskje fikk hun navnet Tove Nielsen etter adopsjonen. Toves navn ved ekteskapet med Einar Klaumann Borch (1901-1980) var nemlig Tove Nielsen, <a href="http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I53418&tree=Eidsvollsmenn" target="_blank">ifølge Eidsvollsmennenes etterkommere</a>. <br /><br />2) Sannsynligvis hadde hun ikke noe valg. Tove var overlatt til barnehjemmet, sjøl om hun ennå ikke var blitt adoptert av Marie Nielsen. Det fortelles seinere i programmet at det var CP Jørgensen som betalte til barnehjemmet & signerte adopsjonspapirene. <a href="http://tidogrom.blogspot.no/2017/01/ingrid-gjessing-linhaves-slektsreise.html" target="_blank">Se også Ingrid Gjessing Linhaves slektsreise</a> om hvor vanskelig det var å immigrere til USA for ei kvinne med mer enn én far til sine barn. </span></span></div>
Viggershttp://www.blogger.com/profile/16106192058973490316noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2100988041191803661.post-87633240887812537092017-01-15T10:00:00.000+01:002017-01-15T11:55:21.470+01:00Ingrid Gjessing Linhaves slektsreise<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<br />
<a href="https://3.bp.blogspot.com/-Dmlkrm0dxHg/WHlhWmJrrII/AAAAAAAAHEo/gtEB8VdPX7AUfZD6vLVjQWY3S_boTXWbQCLcB/s1600/Ingrid%2B1%2Bsj%25C3%25B8.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://3.bp.blogspot.com/-Dmlkrm0dxHg/WHlhWmJrrII/AAAAAAAAHEo/gtEB8VdPX7AUfZD6vLVjQWY3S_boTXWbQCLcB/s320/Ingrid%2B1%2Bsj%25C3%25B8.jpg" /></a><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><b>«Min morfars historie har jo alltid vært den triste & hemmelige historien i familien. Min morfar kalte jeg «Moffen». Han hadde et veldig langt navn, han het Rolf Frank Karsten. Morfar fortalte veldig lite om sin oppvekst. Jeg har fått inntrykk av at det var et ikke-tema.</b> Det jeg vet, er at han ble født utenfor ekteskap. At min oldemor ga ham fra seg da han var liten & at hun dro til USA. Det jeg håper å få ut av denne jakten, er å bli bedre kjent med morfar. & så få svar på det gåtefulle. Hvorfor forlot min oldemor ham?» <br /><br /><span style="color: #cc0000;"><b><i>Ingrid Gjessing Linhave</i></b></span> - programleder i NRK – jakter på familiens hemmeligheter i andre program av <b>«Hvem tror du at du er»</b><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"> </span>i 2017. Hennes mål er å finne mest mulig ut om morfaren oppvekst fra 1910 til 1930, de første 20 årene av hans liv. Som en naturlig følge av «Moffas» historie går hun videre & søker etter oldemor Maries livsvalg rundt år 1900. Linhave blir lett berørt & gråter mye i dette programmet når hun kommer tett på liv & skjebner. «Jeg hadde klikka hvis jeg hadde levd på den tiden der». <br /><br />Ingrid Gjessing Linhave ble født i Bergen i 1977. Da hun var fem år flyttet familien til Oslo. Hun er utdannet fjernsynsregissør & har jobbet mye som programleder siden 2004. Ingrid bor med mannen Jakob, døtrene Iben & Mynte på Smestad i Oslo. </span></span><br />
<br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><a href="https://2.bp.blogspot.com/-kKQx71Asrp0/WHo1QAz4-qI/AAAAAAAAHGI/O8E0ElhhnegJW8SvAm1e_0vpg6U2HVMiwCLcB/s1600/IGL%2B-%2BMarie.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://2.bp.blogspot.com/-kKQx71Asrp0/WHo1QAz4-qI/AAAAAAAAHGI/O8E0ElhhnegJW8SvAm1e_0vpg6U2HVMiwCLcB/s320/IGL%2B-%2BMarie.jpg" width="316" /></a></span></span>Slektsreisa starter sammen med <i><b><span style="color: #0b5394;">mamma Bjørg</span> </b></i>hos <span style="color: #cc0000;"><i><b>søster Heidi</b></i>. </span>Minnene om morfaren er bare gode, men de kjenner ikke hans oppvekst. Det de vet er at mora forlot ham da han var seks uker & dro seinere til USA. Hun & barnefaren bodde i Bergen, men Rolf ble født utenfor ekteskap, på Kampen i Kristiania (som Oslo het fram til 1925). Her vokste han opp i et fosterhjem. Ingrids morfar snakket ikke om barndommen. Familien vet at Rolf hadde tre halvsøsken. <span style="color: #0b5394;"><i><b>Oldemor Marie</b></i></span> var ei flott dame, det ser de av et gammelt foto. Rolf snakket ikke om sin mamma. Hvorfor hun forlot gutten vet de ingen ting om. </span></span><br />
<blockquote class="tr_bq">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;">Allerede her, som i resten av programmet, ser Ingrid Gjessing Linhave på livet for hundre år siden med dagen briller, det gjelder både barneoppdragelse, familie- & arbeidsliv, kvinners likestilling & rettigheter. Dessverre mister hun nyansene i det levde livet som vi seere faktisk får med oss underveis. </span></span></blockquote>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;">Den første gåten er hvorfor oldemor dro fra Bergen til arbeiderbydelen Kampen i Kristiania for å føde samt gi fra seg Rolf, bare seks uker gammel. I 1910 var Kampen preget av sosiale ulikhet, kummerlige boforhold & fattigdom. Hvorfor fødte hun ikke sitt ‘uekte’ barn i Bergen? </span></span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"> </span></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://3.bp.blogspot.com/-wUNcq9D0-Ns/WHo1P-wLV0I/AAAAAAAAHF8/NRWHMNGpmmM1GVvEe5bSP26c2Zc-jItLACLcB/s1600/IGL%2B-%2BJohanne.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="198" src="https://3.bp.blogspot.com/-wUNcq9D0-Ns/WHo1P-wLV0I/AAAAAAAAHF8/NRWHMNGpmmM1GVvEe5bSP26c2Zc-jItLACLcB/s320/IGL%2B-%2BJohanne.jpg" width="320" /></a></div>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;">Ingrid møter historiker<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><i><b> </b></i></span><b><i><span style="color: #0b5394;">Johanne Bergkvist</span></i></b> i Kampen kirke hvor han ble døpt. Det var her på Kampen at historien hans starter. Johanne har funnet ham i flere kilder: «Her er fødselsmeldingen. Den skulle skrives 24 timer etter fødselen. Han er født i Urskogsgata. Aurskoggata heter den i dag». Marie levde i Bergen både før & etter fødselen, hun var i Kristiania midlertidig for å føde & sette bort barnet sitt.</span></span><br />
<br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;">Marie var ikke gift med barnefaren & måtte gi fra seg Rolf. Alternativene var enten å finne noen pleieforeldre & betale dem direkte. Eller melde seg for myndighetene, slikt at de sørget for bortsetting & betaling. Ulempen med det siste alternativet var at det uekte barnet ikke ville være noen hemmelighet. Hun kunne heller ikke få ham tilbake dersom hun ønsket det seinere i livet. Privat bortsetting åpnet for en mulig gjenforening. Derfor valgte Marie sjøl å finne fosterforeldre til barnet sitt.</span></span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"></span></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://3.bp.blogspot.com/-QMourMqEsiE/WHlhDFaXOJI/AAAAAAAAHEk/Ei5ebECzEfc_3ngDNusgsHuBw2yx-uJSgCLcB/s1600/Ingrid%2B2%2BRolfs%2Bd%25C3%25A5p.JPG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="48" src="https://3.bp.blogspot.com/-QMourMqEsiE/WHlhDFaXOJI/AAAAAAAAHEk/Ei5ebECzEfc_3ngDNusgsHuBw2yx-uJSgCLcB/s640/Ingrid%2B2%2BRolfs%2Bd%25C3%25A5p.JPG" width="640" /></a></div>
<br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;">Bergkvist viser Ingrid <span style="color: #cc0000;"><i>dåpsinnførselen i kirkeboka.</i></span> Rolf Fra<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">nk Karsten</span> ble født 7. juli<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"> 19<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">10</span> </span>& døpt som ‘uekte’ når han er nesten to måneder, to uker etter at Marie dro til Bergen. Da må hun ha knyttet bånd til ham? Det kan ikke ha vært lett. Det må ha vært veldig vanskelig å bryte opp, sier Linhave. Dåpen er meldt inn av pleiemor Kristine Kristoffersen. Kristine & Kristian Kristoffersen var pleieforeldrene som tok Rolf til seg da han var seks uker. </span></span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><br />Programmet beskriver deretter generelt pleiebarnas triste historie over lang i tid. Pleieforeldre som tok til seg barn, sjelden av nestekjærlighet, mer opptatt av pengene, for å sette barna i arbeid fra de var små. Mange barn opplevde aldri noe kjærlighet fra pleieforeldrene som gjerne reduserte barnas matrasjoner, for å spare penger. <br /><br />Rundt 1900 var livet forferdelig for mange bortsatte barn i de fattige bydelene. Legen Hjalmar Berner skrev i 1891 at barna led stor nød. Spedbarnsdødeligheten nådde grufulle høyder. Slik var det ikke bare i Oslo, pleieforholdene i hver 3. kommune var for dårlige. Slemme mennesker som tok imot pleiebarn for å tjene penger. Trist, trist, trist. </span></span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><br /></span></span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><a href="https://4.bp.blogspot.com/-3ObkcXnwprM/WHoyNu1l1FI/AAAAAAAAHFg/BrMa09Ky4PoQ57xjS68tsspJvKIE8C3cgCLcB/s1600/IGL%2B-%2BRolf%2B1.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://4.bp.blogspot.com/-3ObkcXnwprM/WHoyNu1l1FI/AAAAAAAAHFg/BrMa09Ky4PoQ57xjS68tsspJvKIE8C3cgCLcB/s320/IGL%2B-%2BRolf%2B1.jpg" width="233" /></a>Heldigvis har Ingrid med bilder av <span style="color: #cc0000;"><i><b>Rolf</b></i></span>. Damene konstaterer at han har runde, gode kinn & er absolutt ikke utmagret. Gutten er pen i tøyet & bildet er tatt hos en fotograf, det kostet penger. Historikeren forteller at Rolf står med Kristoffersen som etternavn i flere år, noen ganger som ‘sønn’ i kildene. Det har nok vært følelsesmessige bånd mellom barnet & de voksne, sier Johanne. Familien bodde i Hølandsgata, like ved Kampen kirke & Aurskoggata. Bergkvist kommer også opp med ei folketelling fra 1926. På adressa Hølandsgata 3, der han vokste opp, er han ikke. Hvor var 15-åringen? Det vil historikeren prøve å finne ut til neste møte. <br /><br />Linhave blir «helt sprengt i hodet». Mye av Rolfs oppvekst ser veldig bra ut. Hun håper & tror at fostermora oppførte seg som mammaen hans. Ikke alle var like heldig.</span></span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"></span></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-gcNq6A61RiQ/WHo1P4KiitI/AAAAAAAAHGA/-K6NK--LNSsCR3oOQ_CuUW6GPi4BQSj_ACLcB/s1600/IGL%2B-%2BAlness.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="227" src="https://1.bp.blogspot.com/-gcNq6A61RiQ/WHo1P4KiitI/AAAAAAAAHGA/-K6NK--LNSsCR3oOQ_CuUW6GPi4BQSj_ACLcB/s400/IGL%2B-%2BAlness.jpg" width="400" /></a><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;">Nå, når hun er på Kampen skal hun besøke huset i Hølandsgata der Rolf bodde. Det føles som å komme hjem til morfaren, det gjør godt å ta på murveggen. Her møter Ingrid også forfatter & historiker <span style="color: #0b5394;"><i><b>Karsten Alnæs</b></i></span>. Han er god på østkantens historie & kan fortelle at fosterfamilien besto av fem mennesker på 30 kvadrat. Det var forholdsvis romslig. I gjennomsnitt hadde hver familie fem barn. Sju mennesker på ett rom & kjøkken, på under 30 m2 var vanlig. Noen ganger opp til 17 mennesker på ett rom. Det var trangt. <br /><br />Igjen viser programmet foto av gamle & små trehus & opplyser at hverdagen var preget av lus & lopper, kakerlakker & rotter. «Det var voldsomt på Vålerenga & på Kampen. Rottene krøp iblant inn på hodeputa til små barn». Dessuten var husene dårlig, manglet innlagt vann, & renholdet gjerne elendig. <br /><br />Ingrid får komme inn i det som var leiligheten til fosterfamilien. At det er et romslig murhus nevnes ikke, men «rottene på hodeputen, det er ... Det er veldig ekkelt». Hun begynner å se for seg historien morfar aldri orket å fortelle, den var for smertefull. Også måtte han jobbe & gi pengene til familien, det framstilles som nærmest ufattelig. </span></span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"></span></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://4.bp.blogspot.com/--hCbPc_7qCk/WHoyNsFPHpI/AAAAAAAAHFk/jupfEBhG9F4z1mVrMMd8LQS-hRSFKhWmACLcB/s1600/IGL%2B-%2BMurhus.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="203" src="https://4.bp.blogspot.com/--hCbPc_7qCk/WHoyNsFPHpI/AAAAAAAAHFk/jupfEBhG9F4z1mVrMMd8LQS-hRSFKhWmACLcB/s400/IGL%2B-%2BMurhus.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<blockquote class="tr_bq">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;">I dag, ja, sett med dagens normer. Ingrid Gjessing Linhave vurderer fortiden fra dagen ståsted. Boligen han bodde i hadde høg standard på Kampen. Barnas arbeid til familiens inntekt var vanlig på den tid & må sidestiller med opplæring til yrkes- & voksenliv. Når Rolf jobbet & ga pengene til familien gjorde det han både stolt & glad, han ytte sin skjerv. Det er mulig å fatte, sjøl i dag. </span></span></blockquote>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;">Den store gåten etter husbesøket er hva som skjedde da han var 15. Hun møter igjen <span style="color: #cc0000;"><i>Johanne Bergkvist</i></span> som har med <span style="color: #0b5394;"><b><i>avgangsvitnesbyrdet fra Kampen skole i 1924</i></b></span>. Det er en god kilde: Rolf har gjort det kjempegodt på skola. I alle fagene, orden & oppførsel står det bare «Meget godt». Det betyr jo, konkluderer damene, at han trivdes på skola, var flink & fikk vise hva han kunne, ble sett av lærerne & fikk muligheten til å blomstre. Vi får lære at Kampen skole var ei moderne foregangsskole rundt år 1900. Det var den første skola i Oslo med dusjanlegg. Den hadde spisesal som rommet 200 elever. Rolf & elevene ble fulgt opp av skolelege & skoletannlege. Kampen skole ble en livbøye for østkantbarna, det var her kommunen måtte sette inn støtet. Her var nøden størst. </span></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://3.bp.blogspot.com/-1B_ei7kyR4A/WHo8KZKdK6I/AAAAAAAAHG4/lVYH9xS1KMw768hwmjTlK-i6h_qe8E_zQCLcB/s1600/IGL%2B-%2Bvitnem%25C3%25A5l.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://3.bp.blogspot.com/-1B_ei7kyR4A/WHo8KZKdK6I/AAAAAAAAHG4/lVYH9xS1KMw768hwmjTlK-i6h_qe8E_zQCLcB/s400/IGL%2B-%2Bvitnem%25C3%25A5l.jpg" width="400" /></a></div>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;">Bergkvist har funnet ut at det skjedde omveltninger i familien. Pleiefaren døde i april 1926 av hjerneslag. Like etter ble pleiemora Kristine veldig syk, familien smuldret opp. -Nå blir jeg nesten nervøs, sier Linhave. Neste kilde er en protokoll fra Vergerådet, den tids barnevern. Frank Karsten Sundin ble sendt til et ungdomspensjonat på Sagene, en institusjon for gutter som skulle fullføre sin utdanning & læretid. Bedre kunne det ikke bli. -Nå ble jeg bare glad, sier Ingrid, men vet du hvor lenge han var der? <br /><br />Rolf bodde der i to år, flyttet til Vålerenga i 1930 & jobbet som kontorist. Han hadde fullført utdanninga, fått en god jobb & sto på egne bein. Ved siden av jobben tok han handelsskola & klarte seg sjøl. -Han har ikke somla bort tiden, sier Ingrid. Hun innser hva oppveksten i Oslo betydde for ham & takker Bergkvist. -Nå har du gitt oss historien til morfar, som var en gåte. Livet hans etter handelsskola, det kjenner jeg jo til. Han dro til Bergen & møtte mormor. De fikk tre barn, bolig & alt ble egentlig bra. Tusen takk! Jeg føler jeg har lært så mye! Fått historien hans på plass. <br /><br />Linhave fryktet at Rolfs oppvekst var en endeløs tragedie, det var den ikke. Mye bra skjedde i Oslo, han dro ut i verden med sjøltillit. Nå er roen kommet innover henne, & da er neste steg ganske naturlig: -Jeg er nysgjerrig på oldemor. <br /><br />Før slektsreisa startet var hun usikker på om hun skulle være sint på oldemora. Ingrid vet at Rolfs mor Marie ble født i 1872 på Os utenfor Bergen & at familien flyttet til Bømlo, sør i Hordaland. Dit reiser Ingrid, for å finne ut hva som formet Maries liv & vanskelige valg. <br /><br />I Bømlo møter hun lokalhistoriker <span style="color: #0b5394;"><i><b>Eldbjørg Krukhaug</b></i></span> ved lærergården til Sakseid skole. Maries foreldre het Peder Ellefseth (1847-1904) & Christie Evensdatter (1850-1889). Familien flyttet hit da Marie var 15 år. Hun var nest eldst i en søskenflokk på sju. Mora til Marie var allerede syk & døde etter to år. Faren var lærer & klokker & hadde sine ting å skjøtte. Det var kvinnene som tok seg av hus & hjem. -Vi kan jo tenkja oss at Marie hadde eit stort ansvar her heima, sier Eldbjørg. </span></span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"> </span></span><br />
<a href="https://3.bp.blogspot.com/-S0G02VGoLPU/WHo1P2V7PGI/AAAAAAAAHGE/kRYEtrgDD38zoXAyc5ZiCcPENh3PpylWwCLcB/s1600/IGL%2B-%2BB%25C3%25B8mlo.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="202" src="https://3.bp.blogspot.com/-S0G02VGoLPU/WHo1P2V7PGI/AAAAAAAAHGE/kRYEtrgDD38zoXAyc5ZiCcPENh3PpylWwCLcB/s320/IGL%2B-%2BB%25C3%25B8mlo.jpg" width="320" /></a><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"> Maries far var høyt aktet i lokalsamfunnet. Kristendommen på Vestlandet var preget av puritanisme. Alkohol var en styggedom, usedelig oppførsel var uakseptabelt. Ugifte middelklassekvinner som fikk barn, kunne få store problemer med å finne en ektemann. Men hvis hun klarte å skjule graviditeten & ga fra seg barnet, kunne hun vende tilbake til samfunnet med blanke ark. Marie flyttet på et eller annet tidspunkt fra Bømlo, & Ingrid følger i hennes fotspor til Bergen, vel 115 år seinere. -Det føles som at jeg løper etter henne, men hun løper fra meg. <br /><br />Hun vet at morfaren hadde tre halvsøsken & for å finne spor etter dem treffer hun professor i historie,<span style="color: #cc0000;"><i><b> Astrid Andresen</b></i></span>. Hun viser Ingrid folketellinga for 1900 fra Bergen. Marie jobbet da som sypike i ‘Linsøm’ & tjenestepike ved Bergens Haandsværks – & Industriforening i Domkirkegaten 4 hvor hun også bodde. Et par år seinere ble tilværelsen hennes brått endret. <br /><br />Det neste sporet i kildene er fra fødestua: «Bergen sykehus, førstegangsfødende Marie Ellefseth, 29 år» får dattera Borghild 11. november 1902. Hun var også et ‘uekte barn’. I kirkeboka står det «Gift skreddermester Gabriel Johannesen & Marie Ellefseth». Den gifte skreddermesteren Gabriel er medlem av håndverkerforeninga. Linhave får veldig vondt av Marie. -Hun har hatt enda større problemer enn jeg så for meg. Hva skjer med Borghild? Ut fra folketellingen vet vi at hun vokste opp hos slektninger av Marie, forteller professoren. Hun ble satt bort, så Marie framstod som barnløs. <br /><br />-Tror du oldemor tenkte at hun reddet barna ved at de ikke vokste opp med henne? Det kan godt hende. At sjansene deres ble større til et bedre liv, svarer professoeren. </span></span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><a href="https://3.bp.blogspot.com/-WYYFQe8iR4Y/WHo3V8TkZRI/AAAAAAAAHGY/wFIbM-X02iQi5vqQYlmLt6yeOpKi93o6ACLcB/s1600/I.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="220" src="https://3.bp.blogspot.com/-WYYFQe8iR4Y/WHo3V8TkZRI/AAAAAAAAHGY/wFIbM-X02iQi5vqQYlmLt6yeOpKi93o6ACLcB/s400/I.jpg" width="400" /></a></span></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"></span></span></div>
<br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;">Ingrid drar til <span style="color: #cc0000;"><i>Statsarkivet i Bergen</i></span> & møter statsarkivar <span style="color: #0b5394;"><i><b>Yngve Nedrebø</b></i>.</span> Siden Maries etternavn på et eller annet tidspunkt skiftet fra Ellefseth til Tessem, vet Ingrid at oldemoren må ha giftet seg. Hvem var denne Tessem? Ble det et lykkelig ekteskap? <br /><br />Nedrebø viser henne kirkeboka fra Stavanger domkirke. I 1904 gifter hun seg med telegrafist & enkemann Zefanias Thoresen Tessem, født 1844 i Sparbu, Verdalen. </span></span><br />
<blockquote class="tr_bq">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;">I programmet sier de at han var nordlending, det stemmer ikke, han var trønder. Zefanias var 60, hun bare 32 år! Aldersforskjellen var betydelig, ektemannen var eldre enn Maries far! Kanskje var det ikke så lett å finne en mann etter å ha fått et barn utenfor ekteskap? </span></span></blockquote>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://3.bp.blogspot.com/-k4xR6nFDEQ4/WHo3Yi_HT7I/AAAAAAAAHGc/1TQ0jsUeEbIhK4ACPCzOO63S_r1OZL1sgCLcB/s1600/IGL%2B-%2BVerdalen.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="130" src="https://3.bp.blogspot.com/-k4xR6nFDEQ4/WHo3Yi_HT7I/AAAAAAAAHGc/1TQ0jsUeEbIhK4ACPCzOO63S_r1OZL1sgCLcB/s400/IGL%2B-%2BVerdalen.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="color: #cc0000;"><i><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;">Tessem Telegrafist Verdalen 1847</span></span></i></span></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"> Ekteparet fikk en sønn året etter, i 1905, Egil Paul Kristian. Tre år etter at Marie får Borghild, føder hun sitt andre barn, et ‘ekte’ barn slik presten skriver i kirkeboka. Endelig var hun mor & hustru, med mann & barn i Stavanger. Nå glitrer Ingrid til & sier: -Hun var gift & hadde et barn. Hvorfor ble hun ikke i Stavanger? Hvorfor drar hun tilbake til Bergen? Ettersom sønnen Rolf ble født utenfor ekteskap i 1910, døde ektemannen fra dem? -Du er god på å resonnere, sier statsarkivaren. </span></span><br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://3.bp.blogspot.com/-iPJGUmJOu_8/WHo8KMj6R6I/AAAAAAAAHGw/JAUz1v0eJlM212y0n2hMNPF-Pqf6acCbwCLcB/s1600/IGL%2B-%2Bskj%25C3%25B8te.jpg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="143" src="https://3.bp.blogspot.com/-iPJGUmJOu_8/WHo8KMj6R6I/AAAAAAAAHGw/JAUz1v0eJlM212y0n2hMNPF-Pqf6acCbwCLcB/s400/IGL%2B-%2Bskj%25C3%25B8te.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="color: #0b5394;"><i>"Skjøte fra Skifteretten i Z. Tessems dødsbo til ... for Kr. 9000... tgl 4 - 10 - 08"</i></span></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"></span></span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"></span></span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"></span></span>8. februar 1907 ble Marie enke da Zefanias plutselig døde. Marie satt igjen alene med Egil Paul, på vel ett år. Økonomien var neppe god, de hadde mye gjeld. Til tross for at Marie solgte huset deres for hele 9.000 kroner - en kjempestor sum på den tida - satt hun ikke igjen med noe, gjelda var større enn aktiva, hun gikk i minus. Nå sto Marie på bar bakke & flyttet tilbake til Bergen. </span></span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"></span></span></span></span> </span></span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://4.bp.blogspot.com/-5xUTxUlPomw/WHoyNkEHR_I/AAAAAAAAHFo/kErsfDfq1fUbWD2MXJ-VIbGxZtQh0qkgwCLcB/s1600/IGL%2B-%2BYngve%2BNedreb%25C3%25B8.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="233" src="https://4.bp.blogspot.com/-5xUTxUlPomw/WHoyNkEHR_I/AAAAAAAAHFo/kErsfDfq1fUbWD2MXJ-VIbGxZtQh0qkgwCLcB/s320/IGL%2B-%2BYngve%2BNedreb%25C3%25B8.jpg" width="320" /></a></div>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;">Vi finner hennes i den kommunale folketellinga fra 1912 som «Marie Tessem, pensjonatvertinne». Bergen var preget av boligmangel & mange enker tjente til livets opphold ved å leie ut rom andre personer. Boligen må ha hatt en viss størrelse ettersom hun hadde sju gjester. Arbeidsdagene var lange, hun laget mat, stelte hus & vasket tøy for gjestene. Likevel tjente hun så lite at hun slet med å forsørge seg & sønnen, opplyser programmet. <br /><br />Marie ble gravid for tredje gang, med Rolf Ingrids morfar. For andre gang må Marie sette bort sitt barn. Etter fødselen i 1910 i Kristiania, reiste Marie tilbake til Bergen & det harde livet som alenemor & pensjonatvertinne. <br /><br />Linhave vet fra familiehistroien at Marie hun dro til USA, men hvorfor tok hun ikke med seg Borghild & Moffen? -Turen over måtte ha vært bedre hvis hun kunne hatt tre barn med? <br /><br />Svaret på det siste spørsmålet får Ingrid hos forfatteren <span style="color: #0b5394;"><b><i>Sverre Mørkhagen</i></b></span>. Han har skrevet om den norske utvandringen til USA. Hun forteller om sin oldemor som hadde gitt fra seg to barn, før hun dro til USA med én sønn. -Jeg lurer på hvorfor hun ikke tok med alle tre barna dit? Svaret hans sjokkerer: Mest sannsynlig ville hun ikke ha sluppet inn med de to andre barna. I USA var det et immigrasjonspress, de sosiale problemene økte, innvandrerne fikk skylda for alt. </span></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://4.bp.blogspot.com/-qLccxRmcfMo/WHo8KLJK6KI/AAAAAAAAHG0/GXyRsc3riBM8cYyqFotou9P9grV1BTyGACLcB/s1600/IGL%2B-%2BEmigrant.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="121" src="https://4.bp.blogspot.com/-qLccxRmcfMo/WHo8KLJK6KI/AAAAAAAAHG0/GXyRsc3riBM8cYyqFotou9P9grV1BTyGACLcB/s400/IGL%2B-%2BEmigrant.jpg" width="400" /></a></div>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"></span></span> </span></span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;">Da Marie & sønnen reiste til USA i 1913, var kom det 900.000 innvandrere til landet hvert år. For å begrense antallet & få kontroll på hvem som skulle få komme inn vedtok kongressen strenge innvandringslover. Enkelte nasjonaliteter & visse grupper ble avvist av frykt for å ligge samfunnet til byrde. I 1907 kom en lov som rammer kvinner som Marie ekstra hardt. "Which broadened the definition of prostitutes to include women arriving in the United States for any immoral purposes ..» Definisjonen av prostitusjon ble utvidet til å gjelde kvinner som hadde barn med flere menn. </span></span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"> </span></span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://2.bp.blogspot.com/-oeqiAGA_BvU/WHoyN6Dwy6I/AAAAAAAAHFs/GeYmcerF5KY3DC7jCScVz0R-O0vGEMv0wCLcB/s1600/IGL%2B-%2Btre%2Bmed%2B4%2Bbarn.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="207" src="https://2.bp.blogspot.com/-oeqiAGA_BvU/WHoyN6Dwy6I/AAAAAAAAHFs/GeYmcerF5KY3DC7jCScVz0R-O0vGEMv0wCLcB/s400/IGL%2B-%2Btre%2Bmed%2B4%2Bbarn.jpg" width="400" /></a></div>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;">Marie & Egil Paul reiste lillejulaften 1912 til Amerika. Først bodde de hos slektninger av Marie. Det var svært vanlig for mange immigranter. Etter noen år fikk hun seg en jobb på en fruktgård i California. Arbeidsgiveren, svenskfødte Nels Nelson, var enkemann. De ble gift & fikk jentebarnet Maybelle, Marie sitt fjerde barn, Marie bodde på gården livet ut. </span></span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"> </span></span><br />
<br />
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-lakwUe5TTlI/WHo8KK6gRFI/AAAAAAAAHG8/gfH4ZtPG1WsklEcWZ_cc3G0fVN56VBx-wCEw/s1600/IGL%2B-%2BMoffa.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://1.bp.blogspot.com/-lakwUe5TTlI/WHo8KK6gRFI/AAAAAAAAHG8/gfH4ZtPG1WsklEcWZ_cc3G0fVN56VBx-wCEw/s200/IGL%2B-%2BMoffa.jpg" width="137" /></a><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;">Linhave er kommet til foreløpige siste stopp i sin slektsreise. Hun er stolt over sin oldemor Marie & morfar Rolf. -Fy søren, dere klarte det! Det er så imponerende. Det er som om de har gått i motvind hele tiden. De tørker det av & går videre. Alle buet, ingen heiet på dem. Alle sto & bare buet. Så til slutt går det bra, med begge to. </span></span><br />
<br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;">Siste akt er familieselskapet der Linhave forteller mamma, søster & alle de andre om oppveksten til <span style="color: #0b5394;"><i><b>«Moffen»</b></i></span> & livet til Marie. Ingrid skjønner hvor vanskelig det var å leve for hundre år siden. Det blir en tårevåt høytidsstund i familien. Men nå er historien komplett. -Vi har landa, på et vis. Jeg skulle ønske at han så hvor stolte vi alle er av ham. </span></span></span></span></div>
Viggershttp://www.blogger.com/profile/16106192058973490316noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-2100988041191803661.post-83699513145556685112017-01-08T10:00:00.001+01:002022-04-20T12:55:04.505+02:00Kjetil André Aamodts slektsreise <div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><b><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="https://4.bp.blogspot.com/-Da5AgQhE1Bg/WHAn4cgN11I/AAAAAAAAHCo/QFxYvQ-IZLgM7bIch4SEWI5-9CNL8_jFACLcB/s1600/Aamodt%2B3.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="250" src="https://4.bp.blogspot.com/-Da5AgQhE1Bg/WHAn4cgN11I/AAAAAAAAHCo/QFxYvQ-IZLgM7bIch4SEWI5-9CNL8_jFACLcB/s320/Aamodt%2B3.jpg" width="320" /></a></span></span>«Noe av det jeg har lært av mammaen & pappaen min var at det viktigste du kan gi barna dine er tid, å bruke mye tid sammen med de. Gir du dem tid & kjærlighet, kan du gjøre veldig mye gærnt & det vil likevel gå bra. Fatter'n var veldig opptatt av at blod er tjukkere enn vann. Det har alltid fatter’n sagt, veldig mange ganger. Husk det, Kjetil!» </b><br /><br />Sesong fire av av «Hvem tror du at du er?» åpnes av tidligere alpinist<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><b> </b></span></span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><b>Kjetil André Aamodt </b>(1971) som går rett inn i to kapitler av den nære familiehistorien. Nære historie fordi han seg stort sett bedriver slektsforskning i tidsrommet etter 1950. I så nær fortid er mange av de skriftlige kildene fortsatt klausulert, i alle fall ikke lagt ut på nettet. Da blir personers erindringer, lokale arkiver & i dette tilfellet DNA-analyse viktig for å finne sine røtter. <br /><br />Utgangspunktet er litt spesielt, Aamodt vet ikke hvem farfaren var. Det vet heller ikke faren hans – Finn Aamodt, født i 1952. <br /><br />Kjetil André vokste opp i en typisk kjernefamilie i drabantbyen Lambertseter i Oslo. Hos far Finn, mor Johanne & søster Ann Kristin. -Oppveksten på Lambertseter var helt magisk. Det vi gjorde som familie, var å stå på ski hver ettermiddag, sier Kjetil. Både gjennom hobby & seinere elitesatsing innen alpint var pappa Aamodt med som kamerat & trener. Resultatene er norsk skihistorie med sølv- & gullmedaljer en rekke VM & OL. <br /><br />Fatter'n brukte mye tid på Kjetil & søstera, minnes han. Kanskje skyldes det at Finn ikke vokste opp hos sine foreldre. Han vet ikke engang hvem faren er. Dette gjør programmets hovedperson nysgjerrig – hvem var farfar? <br /><br />Slektreisa starter med <b>Finn Aamodt jr.</b> & hva han vet om sin far. -Det er naturlig å begynne med første ledd bakover. Det er deg, & der du vokste opp, sier Kjetil André. </span></span><br />
<blockquote class="tr_bq">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Første bud for enhver slektsgransker er: Start med de nærmeste, finn ut mest mulig & noter hva de vet. Disse kildene finner du ikke igjen i arkivene når de gamle er gått bort. </span></span></blockquote>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Finn Aamodt ble født 7. januar 1952 utenfor ekteskap. Mora – Aase - var bare 20 år, & i 1954 reiste hun til Sverige & overlot ansvaret for toåringen til besteforeldrene i Gamlebyen i Oslo. De hadde god erfaring, hos dem bodde allerede Finns ti år eldre kusine Tove. Finn så mora kun i feriene. Men fikk aldri noe svar på hvem den biologiske faren var.</span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"> </span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"> </span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-C-QvLMFTJTI/WHF7s-gq43I/AAAAAAAAHD4/l2SzOdD-nWwA1VRQhKSpleeaFBAz5rUzQCLcB/s1600/aamodt.JPG" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="164" src="https://1.bp.blogspot.com/-C-QvLMFTJTI/WHF7s-gq43I/AAAAAAAAHD4/l2SzOdD-nWwA1VRQhKSpleeaFBAz5rUzQCLcB/s200/aamodt.JPG" width="200" /></a>Kjetil tar fatter'n med til Gamlebyen for å finne ut mer om oppveksten hos besteforeldrene. Blokka de bodde i var symbolet på 50-tallets optimisme. Folk skulle se framover, Norge skulle bygges opp igjen. -Her bodde jeg fra jeg var 2 til jeg var 17 år, sier faren, i ny leilighet med moderne luksus som vannklosett & balkong. <br /><br />Kjetil André får vite at oldefaren, Finn Aamodt senior, var en hyggelig & stille mann. God bestefar, men ikke så mye til stede. Det var bestemor Ruth som styrte i familien. Ikke noe tøys. Alt skulle være moralsk, alt måtte gå etter Bibelen. I etterkrigstidens Norge var kjernefamilien idealet, hustruens oppgave var å skape et godt hjem for mann & barn. Å få barn utenfor ekteskap på den tiden var forbundet med skam. Aases uekte barn var nok ikke enkelt for Kjetil Andrés oldeforeldre, men de tok ansvar for barnebarnet sjøl om de begge var over 50 år. <br /><br />Finn Aamodt visste at Aase var hans mamma & bodde i Sverige. Men pappa, hvem var han? Fosterforeldrene pratet ikke om ting som var skambelagt. Likevel kom det gjennom åra fram små drypp av informasjon. Særlig ett navn dukket opp – «Roar». En Roar hadde skrevet under på at han var Finns far, men så var det kanskje ikke tilfelle allikevel? </span></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://4.bp.blogspot.com/-sBZEBW_z4XY/WHETRVAvHtI/AAAAAAAAHDk/l2N3N_mGqsII8W787Zjoudlr6SziG_nNACLcB/s1600/Aamodt%2Bog%2BJohanne.JPG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="243" src="https://4.bp.blogspot.com/-sBZEBW_z4XY/WHETRVAvHtI/AAAAAAAAHDk/l2N3N_mGqsII8W787Zjoudlr6SziG_nNACLcB/s400/Aamodt%2Bog%2BJohanne.JPG" width="400" /></a></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"></span></span>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"></span></span>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Kjetil André drar til Byarkivet i Oslo hvor historiker <b>Johanne Bergkvist</b> har gjort forarbeidet i de over 21 000 hyllemeter med dokumenter. Kjetil André forteller om en Roar som ‘betalte for fatter'n i 18 år’. Bergkvist åpner ei mappe i en bidragssak & ber Aamodt lese litt i den: «Roar Floyd Bergersen frifinnes for farskap, men kjennes bidragspliktig til det av Aase Aamodt den 7. januar 1952 fødte guttebarn». Roar ble dømt til å betale bidrag, men var frifunnet for farskapet. Slikt var ganske vanlig da, forteller historikeren. Hvis flere mulige fedre gjorde bevisførselen vanskelig kunne en av dem dømmes til å betale bidrag. Det var nok at han hadde samleie med mora i den aktuelle tidsperioden. </span></span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-UF_KrZG_1KI/WHETRQtkC-I/AAAAAAAAHDo/3nVVE0dzptI47Cntb0am5s35hb000rMAQCLcB/s1600/Aamodt%2Bdom%2BRoar.JPG" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="150" src="https://1.bp.blogspot.com/-UF_KrZG_1KI/WHETRQtkC-I/AAAAAAAAHDo/3nVVE0dzptI47Cntb0am5s35hb000rMAQCLcB/s400/Aamodt%2Bdom%2BRoar.JPG" width="400" /></a></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Kjetil har altså ikke funnet bevis på at Roar var Finns far. Det kan han leve med, men blir sjokkert av å lese om Aase i bidragssaken: «Det synes fullt berettiget å karakterisere hennes moralske vandel som meget løs. Det foreligger omstendigheter som gjør det tvilsomt om saksøk<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">eren</span> Bergersen er faren.» -Det var jo en brutal beskrivelse av min farmor, sier han. I dag er det vanlig at å ha flere kjærester før en gifter seg, men beskrivelsen av Finns mor var krass. </span></span><br />
<blockquote>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Merk at teksten er "saksøkeren Bergersen". Hvis det er korrekt tyder det på at Roar ikke er saksøkt, men at han har saksøkt Aase for å slippe unna farskapet. Det klarte han også, men barnebidraget slapp han ikke unna.</span></span></blockquote>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">På 50-tallet var det et stort press på enslige mødre om å gi fra seg barnet. Å få uekte barn møtte fordømmelse. Mange ga slipp på barnet for å unngå skammen. Likevel valgte Aase å beholde Finn, han fikk vokse opp i familien sin. Aamodt antar at Aase drog til Sverige for å komme seg vekk fra rettssaken, skammen & kanskje foreldrene sine. <br /><br />Johanne Bergkvist har også en annen kilde å vise ham, svangerskapsmeldinga fra farmora. Når hun var gravid oppga hun navnet på en «Odd» som mulig barnefar. Er det større sannsynlighet for at navnet i svangerskapsmeldinga er den rette faren? Hvordan kan vi finne ut av om Odd er mer reell, lurer toppalpinisten på. Bergkvist opplyser at moderne teknologi gjennom en DNA-prøve kan gi svar. Det er eneste mulighet. <br /><br />Saken var tvetydig, & ingen innrømmet farskapet. Faren var enten Roar eller Odd forteller programmet oss, uten at alle opplysninger refereres. Altså; to seksuelle kontakter var nok til total fordømmelse, ikke bare i nabosladder, faktisk også i en domstol. <br /><br />Før Kjetil reiser videre til far Finn for å fortelle om funnene i Byarkivet, får han kopi av ei saksmappe som Bergkvist ber han kan ta med til Finn. -Jeg tror han vil ha glede av å lese den. <br /><br />Dokumentene er en barnevernssak fra desember 1954, Finn nærmet seg tre år: «Det er pent & ryddig i hjemmet. Fru Aamodt er en flink husmor. Finn er ren & hel i tøyet. Meget tynn. Vanskelig å få til å spise, sier bestemoren. Han er ute hver dag, men kan ikke slippes ut alene.» -Jeg var i hvert fall ren & hel i tøyet, sier Finn. Det var jo viktig. Ja, jeg var ikke adoptert, jeg var fosterbarn. Rett & slett. </span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><br /></span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="https://4.bp.blogspot.com/-lno0PVC88NE/WHD3NgyIt5I/AAAAAAAAHDM/7zDYN1zrqh4wIwWPKvhD_bQ38x57MD1bQCLcB/s1600/Aamodt%2BDNA-test.JPG" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="175" src="https://4.bp.blogspot.com/-lno0PVC88NE/WHD3NgyIt5I/AAAAAAAAHDM/7zDYN1zrqh4wIwWPKvhD_bQ38x57MD1bQCLcB/s200/Aamodt%2BDNA-test.JPG" width="200" /></a>Spørsmålet om hvem den biologiske faren var er fortsatt uvisst. Kjetil forteller at Aase i svangerskapsmeldinga sa at det var en som het Odd. Men en som het Roar ble både frifunnet for farskapet & dømt til å betale. Det klarner litt, sier Finn. Jeg hørte også navnet Odd en gang. For å finne ut om det er Odd eller Roar, går han med på å ta en DNA-test. </span></span><br />
<blockquote class="tr_bq">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Programmet viser hvor enkelt det er å ta en slik gentest. I motsetning til de fleste slektsgranskere, som tar testen & sender den til USA, er det norske laboratorier som gjør jobben for Aamodtfamilien. Ventetida er likevel den samme. </span></span></blockquote>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">I mellomtida vil Kjetil André finne ut mer om oldefaren sin. <b>Finn Aamodt sr</b>. (1903-1972) vokste opp på Kampen, et fattig arbeiderstrøk i Oslo. I 1923 giftet han seg med <b>Ruth Karla Kristiansen </b>(1904-1989) & de fikk døtrene <b>Elna, Bjørg & Aase</b>. Finn sr. arbeidet i Oslo Telefonanlegg, men Finn jr. vet lite om Kjetils oldefar. Han henter fram et gammelt diplom med medalje: «Norge takker deg for din innsats i frihetskampen». Finn ber Kjetil reise til tante Tove i Trøgstad. -Hun var der i ti år før meg, sier faren. Hun har sikkert masse hun ikke har fortalt meg også.</span></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-auBlCktCleI/WHETRTyM_DI/AAAAAAAAHDg/0B_mHtYAascjU02x0v3teQ-K1Qp89EWqQCLcB/s1600/Aamodt%2BFinn%2Bsr.JPG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="202" src="https://1.bp.blogspot.com/-auBlCktCleI/WHETRTyM_DI/AAAAAAAAHDg/0B_mHtYAascjU02x0v3teQ-K1Qp89EWqQCLcB/s400/Aamodt%2BFinn%2Bsr.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">I Trøgstad møter Kjetil tante Tove, kusina som Finn jr. vokste opp med. -Jeg prøver å finne ut litt om slekta. Har du noe å fortelle om Finn Aamodt senior? Tanta forteller om en snill mann & viser bilder av ham. Hun husker at bestefaren under krigen gikk med illegale aviser & lytta på de norske radiosendingene fra London. -Vi skulle aldri snakke om det, sier hun. Det var veldig hysj-hysj det han gjorde. Tove har også arvet et diplom. Det ligner på Finn sitt, men er ikke helt likt. Hennes diplom er signert av flere. <br /><br />Diplomene gjorde Kjetil nysgjerrig. Hva kan de fortelle om oldefarens innsats under krigen? Kjetil kontakter historiker <b>Lars Borgersrud</b>, & viser ham diplomene. Krigshistorikeren ser fort forskjellen: Finns diplom er deltakermedaljen. Alle som var aktive under krigen, fikk den. Toves diplom med underskriftene forteller hvilken gruppe han var aktiv i - <i>Sabotørenes landsforbund. </i>Ei gruppe som ble startet av kommunistpartiet i 1944. -Ok. Var min oldefar kommunist, spør Aamot -Det var han ganske sikkert, i hvert fall under krigen, svarer Borgersrud <br /><br />Vi får opplyst at den norske eksil-regjeringa i London var forsiktig med å oppfordre nordmennene til aktiv kamp, men kommunistpartiet var klar i sin tale: Tyskerne måtte bekjempes med våpen i hånd. </span></span><br />
<blockquote class="tr_bq">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Dette er en litt unøyaktig påstand i programmet. Før Tysklands angrep på Sovjetunionen var NKP delt i synet på motstandskampen. Kommunistpartiets ledelse var før sommeren 1941 imot sabotasje mot tyskerne pga ikke-angrepspakten mellom Molotov & Ribbentrop fra 1939. </span></span></blockquote>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><br /></span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="https://4.bp.blogspot.com/-BFn0uaSKdH0/WHD3NoVRpHI/AAAAAAAAHDE/Q9XZJAfPP_0O5qhJ_lh9W3o9YI_CYAdcwCLcB/s1600/Aamodt%2BSabot%25C3%25B8ren.JPG" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="226" src="https://4.bp.blogspot.com/-BFn0uaSKdH0/WHD3NoVRpHI/AAAAAAAAHDE/Q9XZJAfPP_0O5qhJ_lh9W3o9YI_CYAdcwCLcB/s320/Aamodt%2BSabot%25C3%25B8ren.JPG" width="320" /></a>Gruppa til oldefaren var aktive på Vålerenga & i Gamlebyen. De illegale avisene til Sabotørenes landsforbund fortalte om krigens gang & ga detaljerte opplysninger om hvordan en kunne utføre sabotasje. Men han tok en stor risiko ved å være sabotør. Ble han arrestert som sabotør kunne han få dødsstraff. Han hadde kona, tre døtre & et barnebarn boende hjemme. Det var farlig en virksomhet for hele familien. <br /><br />Kjetil funderer over at det aldri ble snakket om krigsinnsatsen i familien. Historiker Borgersrud forklarer det med endringene i det politiske miljøet under den kalde krigen. Statsminister Gerhardsens Kråkerøytale i 1948 slo an tonen: «Det som kan true det norske folkets frihet & demokrati, er den fare som det norske kommunistpartiet representerer». Aamodt er stolt over oldefarens innsats & forstår hvorfor han aldri hørte om oldefars motstandskamp. <br /><br />Etter mellomspillet om oldefar Finns historie går programmet tilbake til hovedspørsmålet: Hvem er hans farfar? <br /><br />Nå er DNA-analysen klar, Kjetil & Finn drar til Folkehelseinstituttet. På Avdeling for genetisk slektskap & personidentitet møter de Marguerethe Stenersen. <br /><br />Hun forteller at det er gjort en DNA-analyse av Finn & en slektning av en mann som kan være din far, & sier: Vi har gjort en sannsynlighetsberegning ut fra analysedataene. De gir oss et klart svar. Den støtter helt klart at du er sønnen til Roar Floyd Bergersen. Kjetil André synes egentlig at var bra at det var Roar, ettersom det var han som betalte i 18 år. Finn tar det pent, nesten som forventa. Det senker seg en indre ro i ham. </span></span><br />
<div style="text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-tLplvuVeTjI/WHAnzAJ2xoI/AAAAAAAAHCk/wxYGf3iEfQAhcYGPrLw-WYMI6MHhH3D6ACLcB/s1600/Aamodt%2B1.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="223" src="https://1.bp.blogspot.com/-tLplvuVeTjI/WHAnzAJ2xoI/AAAAAAAAHCk/wxYGf3iEfQAhcYGPrLw-WYMI6MHhH3D6ACLcB/s400/Aamodt%2B1.jpg" width="400" /></a></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Men i slektsforskninga gir ethvert svar alltid (minst) to nye spørsmål: -Jeg lurer på hva slags liv han levde, hvor han kom fra. Det kan være interessant å høre hva han bedrev tida med. Kjetil André er mer oppildnet: -Det er jo fantastisk å få svar. Fatter'n fikk endelig en far! <br /><br />På nytt går reisen til Johanne Bergkvist i Byarkivet med mange spørsmål i kofferten. Roar levde hele livet uten å møte sin egen sønn. Hvem gifta han seg med? Fikk han flere barn? Bergkvist kan fortelle at Roar døde i 2006 & ligger på Østre gravlund. I ei kommunal folketelling fra 1948 er det oppført at han ble født i Fredrikstad i 1929. Yrket var typograf. Den siste kommunale folketellinga er fra 1954. Da bor han på Lindern, gift & har ett barn: Jon Bergersen. Roars sønn Jon (1954-1985) er dessverre død, men ei datter Nina ble født noen år seinere, & hun bor fortsatt i Oslo. </span></span><br />
<blockquote class="tr_bq">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">I Norge var det folketellinger omtrent hvert tiende år fra år 1900, mens mange større byer avholdt årlige kommunale folketellinger. Sperrefristen på statlige tellinger er 100 år, så den siste tilgjengelige er fra 1910. <a href="https://www.oslo.kommune.no/OBA/faktaark/f_folketellinger.asp#klausulering" target="_blank">De kommunale folketellingene har derimot en sperrefrist på 60 år, så hvis du søker etter slekt i bl.a. Oslo mellom 1863 & 1954 er de kommunale tellingene gode kilder å lete i. </a></span></span></blockquote>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">-Tenk
deg det! Fatter'n har ei søster, sier Kjetil. Han gleder seg til å møte
henne. Aamodt ringer til Nina Westad & forteller at han har
drevet litt slektsforskning for å finne farfaren sin. -Han heter Roar
Floyd Bergersen, er det navnet kjent for deg? Joda, Roar er hennes far
& de avtaler et møte hjemme hos henne. </span></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://3.bp.blogspot.com/-qhf1HlAc23E/WHD3N1o-CcI/AAAAAAAAHDQ/Ke7zL9R0zgE383pKbCmqJq5Vp3CAT_m1ACLcB/s1600/Aamodt%2Bog%2BNina.JPG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="246" src="https://3.bp.blogspot.com/-qhf1HlAc23E/WHD3N1o-CcI/AAAAAAAAHDQ/Ke7zL9R0zgE383pKbCmqJq5Vp3CAT_m1ACLcB/s400/Aamodt%2Bog%2BNina.JPG" width="400" /></a></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><br /></span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Hjemme hos Nina er stemninga euforisk, det klemmes & snakkes. Tante Nina ser likhetstrekk mellom Kjetil & sin far Roar. Hun henter fram bilder & Aamodt synes at fotoet av en ung Roar er som å se fatter'n da han var like gammel. -Det er pappa, det er så likt. Jeg tror jammen DNA-testen er riktig. </span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><br /></span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-fe2o4cg6xZg/WHD3NkXW7sI/AAAAAAAAHDI/FvvRJH1iYv8cYzeTFxETPrWRQE8xkyFjwCLcB/s1600/Aamodt%2BRoar%2Bjr.JPG" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://1.bp.blogspot.com/-fe2o4cg6xZg/WHD3NkXW7sI/AAAAAAAAHDI/FvvRJH1iYv8cYzeTFxETPrWRQE8xkyFjwCLcB/s320/Aamodt%2BRoar%2Bjr.JPG" width="294" /></a></span></span>Nina må fortelle hvordan Roar var person. Hun beskriver en utadvendt & snill mann som fikk lett kontakt med folk. -Han prøvde i hvert fall å gjøre det beste for oss. Familien på Bøler, men pappa Roar flyttet ut av familien ganske tidlig. Likevel var han en viktig person i Ninas liv. -Jeg husker jeg ble glad da jeg så bilen hans der. Da løp jeg hjem. Roar bodde i Langbølgen på Lambertseter. Nok en overraskelse for Kjetil: -Da har vi bodd veldig nære. Det er helt sjukt. <br /><br />Faren fortalte aldri at han betalte for en annen unge. Nina viser fram ei dokumentmappe med de tingene han syntes var viktige. Attester fra trykkeriene han jobbet på, emblemer fra militærtjenesten. Roar var typograf hele livet & meget stolt av yrket sitt. Han mente han var den beste. Nok et likehetstrekk mellom sønnen Finn & faren Roar, sier Kjetil. Det høres ut som du beskriver min far. <br /><br />Roar ble født i Fredrikstad, & vokste opp i Oslo. 18 år gammel ble han trykkerilærling & utdanner seg til typograf. Han var veldig stolt av at han var militærpoliti i Tysklandsbrigaden. Roar ble sendt til Tyskland i 1949, fire år etter krigen. Der samarbeider Norge med de allierte om å okkupere Tyskland. Men han snakket lite om opplevelsene der nede. Til tross for at Nina Westad er interessert i slektsforskning, visste hun ikke om halvbroren på Lambertseter. Kjetil får låne med seg ei slektstretavle hun har fylt ut & bildet av Roar. <br /><br />Neste stopp i slektsreisen er å møte <b>Mads Berg</b> ved Forsvarsmuseet i Oslo. De treffes på Akershus festning ved minnesteinen til Tysklandsbrigaden. I åra 1947-1953 tjenestegjorde 50.000 norske soldater der. Likevel er Tysklandsbrigaden et glemt kapittel i norsk historie. <br /><br />Din farfar var militærpoliti i brigade 492, 1949, kontingent 2, forteller Mads Berg. Soldatene hadde fire måneder førstegangstjeneste i Norge. Så seks måneder militærpoliti i Tyskland. De dro ut på det som trolig var deres første utenlandsreise. I Tyskland møtte de ganske fort et land i ruiner. Tyskere ble plutselig vanlige mennesker, ikke okkupanter & nazister. Alle de norske guttene sperret opp øynene da de så armoden. Mange unge menn ble brått voksne. <br /><br />Kjetil André tenker nå bare positivt om sin farfar. Valgene han tok var kanskje ikke de beste for de nærmeste. Men han var stolt av sitt yrke, sin militærtjeneste & tok vare på troféene sine til han døde. <br /><br />Før familien samles til slutt forteller Kjetil faren Finn om halvsøstra Nina (f. 1959) & om livet til Roar. <br /><br />Slektstreffet i hagen er spennende for de fleste, men som kjent «er blod tjukkere enn vann». Etter presentasjonene går praten lett, de ser likheter i blikk & humor, væremåte & holdninger. Kjetil André Aamodt holder en tale til faren Finn, & om jakten på farfar Roar Floyd Bergersen. Om å få vite navnet etter 64 år, & i tillegg få familien utvidet med tante Nina. -Du virker som hel ved, jeg er sikker på at farfar ville ha likt at pappa & Nina møtes i dag etter 56 år. <br /><br />Roar var stolt over at han var i Tysklandsbrigaden, en han fikk aldri medaljene for sin innsats. Et høydepunkt for mange er nok seremonien når kommandørkaptein Ola Bø Hansen & oberstløytnant Harald David Meum ber Nina Westad & Finn Aamodt om å tre frem. De tildeler to medaljer for Roar Floyd Bergersens innsats i Tysklandsbrigaden. Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner & Tysklandsbrigadenes veteranmedalje tildeles post mortem til Roar F. Bergersen – representert ved Roars barn Finn & Nina. <br /><br />-Jeg tror at farfar hadde gode grunner til ikke å si til Nina at han hadde en sønn. Eller betalte for ham i 18 år. Hadde han sett at vi har funnet ut av det, tror jeg at han hadde vært stolt. Alle brikkene har falt på plass. Nå kan vi legge det spørsmålet bak oss, & se fremover. </span></span></div>
Viggershttp://www.blogger.com/profile/16106192058973490316noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2100988041191803661.post-81075138709057401402016-05-14T10:00:00.000+02:002016-05-18T23:56:51.507+02:00Hvilke kilder kan slektsforskere finne fra Bodø?<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="color: #0b5394;"><b><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><b>Bodø by - 200 år i 2016 - del VI av VI</b><br /><span style="color: #cc0000;">Et prestegjelds historie sett gjennom en slektsforskers briller </span></span></span></b></span></span></span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-qXMcmXyOw1Y/VzRfJt7sWaI/AAAAAAAAFbA/NxHW9e1O0D05tliGpMNW2exIw40m3GQ-wCKgB/s1600/Havnefogd%2BJohansen%2560s%2Bbarn%252C%2B8%2Bbarn%2Bi%2Bog%2Brundt%2Ben%2Bbadestamp%2B1909.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="290" src="https://1.bp.blogspot.com/-qXMcmXyOw1Y/VzRfJt7sWaI/AAAAAAAAFbA/NxHW9e1O0D05tliGpMNW2exIw40m3GQ-wCKgB/s400/Havnefogd%2BJohansen%2560s%2Bbarn%252C%2B8%2Bbarn%2Bi%2Bog%2Brundt%2Ben%2Bbadestamp%2B1909.jpg" width="400" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="color: #0b5394;"><i>Havnefogd Johansen barn, i & rundt en badestamp, 1909.</i></span></div>
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="color: #0b5394;"><b>Slektshistoriske kilder for tiden før år 1900 </b></span><br /><br />På digitalarkivet er det i dag lagt ut 260 kilder som dekker kommunene, Bodø, Bodin & Kjerringøy. Mest brukt er nok: <br /><br /><span style="color: #cc0000;"><b>Folketellinger fra 1801 til 1910</b></span>, deriblant mange «mellomår» 1845, 1855, 1875, 1885 & 1891. <i><a href="http://tidogrom.blogspot.no/2011/01/norske-folketellinger-fra-1769-til-1910.html" target="_blank">Les litt mer om folketellinger her.</a></i></span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><i> </i><br /><span style="color: #cc0000;"><b>Kirkebøker fra 1713 til 1951</b></span>, obs åra 1724-44 mangler. Merk at Kjerringøy også finnes under Folda, samt at Straumen er identisk med Saltstraumen kirkesogn i Bodin.</span></span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://4.bp.blogspot.com/-_kBEY1sMObU/VzXUjaf05iI/AAAAAAAAFbc/rKiAdvxEnNwfqDzsQeUpL_iel2HYL8_CACLcB/s1600/Arvid%2BSt%25C3%25B8ver.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://4.bp.blogspot.com/-_kBEY1sMObU/VzXUjaf05iI/AAAAAAAAFbc/rKiAdvxEnNwfqDzsQeUpL_iel2HYL8_CACLcB/s200/Arvid%2BSt%25C3%25B8ver.jpg" width="141" /></a></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="color: #cc0000;"><i><b>Slekt & data </b></i></span></span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="color: #cc0000;"><i><b>Salten </b></i></span></span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">har gitt ut digitale kilder som dekker <span style="color: #0b5394;"><i><b>Dødsboskiftene</b></i></span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn1">[1]</a> i Salten fra 1700 til 1877, & <span style="color: #0b5394;"><i><b>Mannskapsruller</b></i></span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn2">[2]</a> for Nordland 1806 til 1837. På hjemmesiden til Sl<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">ekts<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">hist<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">orielaget ligger <span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">navnene på 1464 menn & (noen få) kvinner som <span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">levde i dagens <a href="http://sa.disnorge.no/bod%C3%B8-1816" target="_blank">Bodø i å</a><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="http://sa.disnorge.no/bod%C3%B8-1816" target="_blank">ret 1816</a>.</span></span></span></span></span></span></span></span><br />
<br />
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-rCW2Uo3_Uvg/VwyxzQu2pZI/AAAAAAAAFSo/v53TC5YWJIM7rHTh9hwW3XZR73_RM6E0gCKgB/s1600/Oldine%2Blite%2Bportrett.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"></a><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">I tillegg finnes på Digitalt museum Arvid Støvers bok <span style="color: #cc0000;"><i><b>Personalhistorie for Hundholmen nu Bodø by, før 1891</b></i></span>.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn3">[3]</a> Her er nesten to tusen familier med ektefeller, barn & andre listet opp. Teksten er ikke søkbar, men et utmerket register gjør det lett å finne fram.</span></span><br />
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"></span></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://2.bp.blogspot.com/-0FQJSDYieQ8/VzzclBOVTuI/AAAAAAAAFc4/sVthpdCxFAUuJbLZ0oB0ToRYJF77rWqgwCLcB/s1600/1911.07.09%2B-%2Bbrud%2Balvhilde%2B-%2Bbrudg%2Bkristian%2Bandreassen%2B-%2Bnummererte%2Bpersoner.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="293" src="https://2.bp.blogspot.com/-0FQJSDYieQ8/VzzclBOVTuI/AAAAAAAAFc4/sVthpdCxFAUuJbLZ0oB0ToRYJF77rWqgwCLcB/s400/1911.07.09%2B-%2Bbrud%2Balvhilde%2B-%2Bbrudg%2Bkristian%2Bandreassen%2B-%2Bnummererte%2Bpersoner.jpg" width="400" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<div class="MsoNormal">
<span style="color: #0b5394;"><i>Brudebilde fra 1911.</i></span><i><span style="color: #0b5394;"> </span>Foto © Karin Sandvik.</i></div>
</div>
Ekteparet er Alvilde Amanda Pauline Hartvigsdatter (1886-1929) fra Ravik i Gildeskål & Kristian Andreassen (1887-1937) fra Bliksvær i Bodin. <a href="http://www.karolius.info/forside/soesken-og-deres-etterkommere#24" target="_blank">Les her om personene på bildet & litt om deres liv</a>.<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"></span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="color: #0b5394;"><b><br />Slektshistoriske kilder for tiden etter år 1900 </b></span><br /><br />Digitalarkivet har sine begrensninger i henhold til lovverk & klausuleringer. DIS-Norge har en søkbar <span style="color: #cc0000;"><b>gravminnedatabase </b></span>med navn på 22 500 avdøde i Bod<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">ø</span> fra 1834 til 2013, hvorav 17 600 etter 1899. </span></span><br />
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"> </span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="https://3.bp.blogspot.com/-WfYXjdTzIIE/VzRfJrDFkdI/AAAAAAAAFa8/NYpGLLbsIcAMU4Db9nu9DYRtF-P-lMy9ACLcB/s1600/Bryggeribrev.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://3.bp.blogspot.com/-WfYXjdTzIIE/VzRfJrDFkdI/AAAAAAAAFa8/NYpGLLbsIcAMU4Db9nu9DYRtF-P-lMy9ACLcB/s320/Bryggeribrev.jpg" width="230" /></a>Kommunearkivene brant under krigen, men <span style="color: #cc0000;"><b>Arkiv i Nordland</b></span> har mange arkiver fra både privatpersoner, foreninger, bedrifter & andre offentlige organer. T.d. skole- & fattigprotokoller, evakueringsnemnder. AiN har også store bildesamlinger. Det samme har <span style="color: #cc0000;"><b>Nordlandsmuseet</b></span>. <br /><br /><span style="color: #0b5394;"><b>Bodø bys historie</b></span> (1966) av Axel Coldevin dekker de første 150 åra. Siste & fjerde bind av den nyskrevne byhistoria (2009-2016) kommer <span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">21.</span> mai i år. <br /><br />Gårds- & slektshistoriebøkene fra Salten er usedvanlig gode. <span style="color: #0b5394;"><b>Bodin bygdebok bind II </b></span>består hittil av ni tykke bøker & dekker alle gamle gårder (utenom byen) i Bodin, Kjerringøy & Saltstraumen. De tre siste bøkene om Skjerstad (Bodødelen etter 2005) er snart ferdig. <br /><br />For Skjerstad & Fauske, Saltdal, Sørfold, Nordfold & Kjerringøy, & Steigen er det gitt ut omfattende slektsbøker.</span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"></span></span><br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-rCW2Uo3_Uvg/VwyxzQu2pZI/AAAAAAAAFSo/v53TC5YWJIM7rHTh9hwW3XZR73_RM6E0gCKgB/s1600/Oldine%2Blite%2Bportrett.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="191" src="https://1.bp.blogspot.com/-rCW2Uo3_Uvg/VwyxzQu2pZI/AAAAAAAAFSo/v53TC5YWJIM7rHTh9hwW3XZR73_RM6E0gCKgB/s200/Oldine%2Blite%2Bportrett.jpg" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="color: #0b5394;"><i><span style="font-size: small;">Oldine fra Mjønes</span></i></span></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="http://tidogrom.blogspot.no/2016/04/oldine-lyngved-larsen-fra-mjnes-1878.html" target="_blank"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="color: #3d85c6;"><i>Les <span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">om Old<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">ine <span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Lyngved Larsen (t.h.)</span></span></span>, laget av kun offentlige </i></span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="color: #3d85c6;"><i>kilder</i></span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="color: #3d85c6;"><i>, her</i></span>.</span></span></span></a></span></span><br />
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="http://tidogrom.blogspot.no/2016/05/fr-bod-ble-by-tiden-fr-1800.html" target="_blank"><span style="color: #cc0000;"><i><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Dett<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">e <span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">er siste innlegg om Bodøs 200 år. Her kan du gå til <span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">starten av fortellingene.</span></span></span></span></span></span></i></span></a><br /> </span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><br /><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref1">[1]</a> <a href="http://sa.disnorge.no/dodsboskifter">http://sa.disnorge.no/dodsboskifter</a> <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref2">[2]</a> <a href="http://sa.disnorge.no/mannskapsruller-nordland-1806-1837" target="_blank">http://sa.disnorge.no/mannskapsruller-nordland-1806-1837 </a><br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref3">[3]</a> <a href="http://issuu.com/arkivinordland/docs/personalhistorie?mode=embed&documentId=080311075800-546ea96a90e3496a89ceea1cd555e505&layout=grey">http://issuu.com/arkivinordland/docs/personalhistorie?mode=embed&documentId=080311075800-546ea96a90e3496a89ceea1cd555e505&layout=grey</a> </span></span></div>
Viggershttp://www.blogger.com/profile/16106192058973490316noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2100988041191803661.post-12013776203534933722016-05-13T10:00:00.001+02:002022-03-23T10:59:39.596+01:00Gjenoppbygging og sterk vekst - Bodø 1946-2016<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="color: #0b5394;"><b><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><b>Bodø by - 200 år i 2016 - del <span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">V</span> av VI</b><br /><span style="color: #cc0000;">Et prestegjelds historie sett gjennom en slektsforskers briller </span></span></span></b></span></span></span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://3.bp.blogspot.com/-63Tao-6P1Vo/VykcA-S8drI/AAAAAAAAFWg/qmLetUifsN0ZcYRjq71XB1vI7a2QjmtUwCLcB/s1600/bodoe-pent-tidlig-60-tall.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="464" src="https://3.bp.blogspot.com/-63Tao-6P1Vo/VykcA-S8drI/AAAAAAAAFWg/qmLetUifsN0ZcYRjq71XB1vI7a2QjmtUwCLcB/s640/bodoe-pent-tidlig-60-tall.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="color: #0b5394;"><b>Etterkrigstida </b></span><br /><br />Arbeidet til Bente Steders Regulering fortsatte også etter 1945. Nå skulle en liten småby med trehus & trange gater erstattes med murhus, brede gater, store kvartaler, luft & utsyn til fjord & fjell. Gjenoppbygginga skjøt fart opp mot 1950. Da var folketallet kommet opp i 9600. </span></span><br />
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Butikker & industri kom tilbake, ikke på samme plass som før, men på ei betydelig større tomt. I 1948 ble Norges største folkeskole åpnet, i dag Bankgata ungdomsskole, med realskole & gymnas i samme område. På kirketomta ble den nye Domkirka innviet i 1956, parker ble etablert & bolignøden var kraftig redusert. </span></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-I62tr3SpN0g/VykeOJSxxgI/AAAAAAAAFW0/4av6DK2AIE4n8LrNSSIabHanfLD1JjFTgCLcB/s1600/Solparken%2B20.%2Bmai.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="283" src="https://1.bp.blogspot.com/-I62tr3SpN0g/VykeOJSxxgI/AAAAAAAAFW0/4av6DK2AIE4n8LrNSSIabHanfLD1JjFTgCLcB/s400/Solparken%2B20.%2Bmai.jpg" width="400" /></a></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Da kong Olav kom til Bodø i 1959 for å avduke statuen av sin far, kong Haakon VII, & innvie det nye rådhuset, erklærte han at «nå var Bodøs gjenoppbygging ferdig». Det var for så vidt korrekt, men byens utbygging stoppet ikke opp. Vi fikk en moderne by & folketallet økte. </span></span><br />
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="color: #cc0000;"><i><a href="http://tidogrom.blogspot.no/2009/01/siv-jensen-hvalrossa.html" target="_blank">Les om hvalrossa i rådhusbassenget</a>.</i></span><br /><br />Nye trender preget Bodø i etterkrigstida. For det første ble byen en <span style="color: #cc0000;"><i><b>militærbase </b></i></span>med bygging av ny flyplass & hovedflystasjon i 1952 på de gamle Hernesmyrene sør for byen, men fortsatt midt i byen. Hæren etablerte seg <span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">i </span>Bodin leir, på tomtegrunn leid av kirka. Den militære aktiviteten både i Bodø & Bodin medførte sterk tilflytting. I dette tiåret økte befolkninga med hele 68 %. </span></span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-srIW-j6-MbQ/VykcUVyfKOI/AAAAAAAAFWk/rvThxZiDLaA31oyf_DN67OkSiOj3y51EACLcB/s1600/7%2Bjuni%2B1962%2BE.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Mest skremmende fra kald-krig-perioden var nedskytinga av amerikanernes spionfly U-2 over Sovjetunionen 1. mai 1960. Da truet Nikita Krustsjov med å bombe Bodø, fordi U-2 i mange år hadde landet her, etter de ulovlige spiontoktene. </span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-srIW-j6-MbQ/VykcUVyfKOI/AAAAAAAAFWk/rvThxZiDLaA31oyf_DN67OkSiOj3y51EACLcB/s1600/7%2Bjuni%2B1962%2BE.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"></a> </span></span><br />
<br />
<i><a href="http://tidogrom.blogspot.no/2010/05/1960-u2-flyet-skutt-ned-1-mai.html" target="_blank"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="color: #cc0000;">Les mer om</span><span style="color: black;"><b><span style="color: #cc0000;"> </span>den sorte d</b></span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="color: black;"><b>ame</b></span><span style="color: #cc0000;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">,</span></span></span><span style="color: #cc0000;"> U-2 i Bodø.</span></span></span></span></a></i><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"> </span></span></span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-srIW-j6-MbQ/VykcUVyfKOI/AAAAAAAAFWk/rvThxZiDLaA31oyf_DN67OkSiOj3y51EACLcB/s1600/7%2Bjuni%2B1962%2BE.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="180" src="https://1.bp.blogspot.com/-srIW-j6-MbQ/VykcUVyfKOI/AAAAAAAAFWk/rvThxZiDLaA31oyf_DN67OkSiOj3y51EACLcB/s320/7%2Bjuni%2B1962%2BE.jpg" width="320" /></a></span></span>Og for det andre gjorde <span style="color: #cc0000;"><i><b>kommunikasjonene </b></i></span>Bodø til et viktig sted. Hurtigruta seilte innom byen to ganger i døgnet, riksvei 50 & flyplassen er nevnt, & med jernbane i 1962 befestet Bodø sin rolle som fylkeshovedstad. </span></span><br />
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="color: #cc0000;"><i><a href="http://tidogrom.blogspot.no/2012/06/nordlandsbanen-kommer-til-bod.html" target="_blank">Nordlandsbanen kommer til Bodø</a>. <b><br /></b></i></span></span></span><br />
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="color: #cc0000;"><i><b>Offentlig forvaltning</b></i></span> økte også sterkt, det ble nødvendig med et fylkeshus<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn1">[1]</a> for statlige & fylkeskommunale etater. </span></span><br />
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Mange med utdannelse kom. Etterhvert ble Bodø en <span style="color: #cc0000;"><i><b>skoleby</b></i></span>. Sykepleierskole var etablert i 1920 & etter krigen kom både lærerskole & distriktshøgskole. I dag har Bodø et universitet med 6000 studieplasser. </span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="https://2.bp.blogspot.com/-buDq2gSI_r8/Vykfa_92UYI/AAAAAAAAFXE/7Ui3P5ImOAUpV1H3fCPTHX98AE3QQ6DnACLcB/s1600/Hurtigruta%2B1966.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="https://2.bp.blogspot.com/-buDq2gSI_r8/Vykfa_92UYI/AAAAAAAAFXE/7Ui3P5ImOAUpV1H3fCPTHX98AE3QQ6DnACLcB/s320/Hurtigruta%2B1966.jpg" width="320" /></a>Bodø kommune er i 2016 noe helt annet enn kjøpstaden som sleit seg gjennom trange tiår for lenge siden. </span></span><br />
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="color: #0b5394;"><i><b>Kommunesammenslåinger </b></i></span>i 1964, 1968 & 2005 har innlemmet de gamle herredene Kjerringøy, Bodin & Skjerstad. Vi er nå 50000 innbyggere, alle etterkommere av innflyttere i flere ledd. Fortsatt er handel, privat service & offentlige tjenester de viktigste tilbud som jubilanten kan gi sine innbyggere & tilreisende, i 2016 som i 1816. </span></span><br />
<span style="color: #0b5394;"><i><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><br /></span></span></i></span>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="color: #0b5394;"><i><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="http://tidogrom.blogspot.no/2016/01/bod-gjennom-30-ar-byvandring-1985-2015.html" target="_blank">Hva </a><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="http://tidogrom.blogspot.no/2016/01/bod-gjennom-30-ar-byvandring-1985-2015.html" target="_blank"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">sk</span>jedde i </a><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="http://tidogrom.blogspot.no/2016/01/bod-gjennom-30-ar-byvandring-1985-2015.html" target="_blank">Bodø <span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">etter </span>1985 ? Bli med på en byvandring gjennom de siste 30 åra</a>.</span></span></span></i></span></span></span><br />
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="color: #0b5394;"><i><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="http://tidogrom.blogspot.com/2016/05/hvilke-kilder-kan-slektsforskere-finne.html"><span style="color: #cc0000;">Slektsforske<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">?<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"> </span> <span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">L</span>es i morgen<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"> hvilke kilder <span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">du kan finne fra <span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Bodø ... <span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">& Salten.</span></span></span></span></span></span></span></a> </span></span></span></i></span></span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref1">[1]</a> Jorulf Haugen, Fylkeshuset 50 år, 2015 </span></span></div>
Viggershttp://www.blogger.com/profile/16106192058973490316noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2100988041191803661.post-23981537639465047202016-05-12T10:00:00.000+02:002016-05-13T13:47:52.285+02:00Opp- & nedgangstider - Bodø brenner 1940<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="color: #0b5394;"><b><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><b>Bodø by - 200 år i 2016 - del IV av VI</b><br /><span style="color: #cc0000;">Et prestegjelds historie sett gjennom en slektsforskers briller </span></span></span> </b></span></span></span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-SandhdNXvUQ/VykTBNC6WAI/AAAAAAAAFWQ/CX_SzUFOmAsYC5kqjWVmoUzL6gNJCWLwQCLcB/s1600/Dampskipskaien%2Bi%2Bbod__%2B1907.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="256" src="https://1.bp.blogspot.com/-SandhdNXvUQ/VykTBNC6WAI/AAAAAAAAFWQ/CX_SzUFOmAsYC5kqjWVmoUzL6gNJCWLwQCLcB/s400/Dampskipskaien%2Bi%2Bbod__%2B1907.jpg" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://4.bp.blogspot.com/-XwFhJ8ieaOU/VykPiQ3APEI/AAAAAAAAFV8/-xFW4tsx3Soo79WNzCufOIGG2awwqaQ7ACLcB/s1600/7%2Bkvinner%2Bog%2B2%2Bmenn%2Bfotografert%2Bi%2Batelier%2Bkan%2Bv%25C3%25A6re%2Bfra%2Bet%2Btelegrafkurs%2Bi%2BBod%25C3%25B8.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="color: #0b5394;"><b>Opp- & nedgangstider </b></span><br /><br />Rundt århundreskiftet skjedde det mye interessant. Byen fikk i 1904 molo & dampskipskai, & havneforholdene ble endelig gode. Dette forsterket handelen mellom by & omland, & innledet kommunikasjonens betydning for Bodø. Dessuten etableres to viktige offentlige institusjoner. I 1893 ble Nord<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">land</span> landbruksskole<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn1">[1]</a> åpnet på den gamle prestegårdens grunn på Bodøgård. Hit kom hundrevis av unge menn<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn2">[2]</a> for å få sin agronomutdanning fram til skola ble nedlagt i 1967. Mellom 1901 & 1935 huset skola også Den praktiske kvindeskolen - den tids husmorskole. </span></span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://3.bp.blogspot.com/-Zaele69LCmM/VzRYjBhUoeI/AAAAAAAAFas/mOopQ9OknZ4J8bzdcYZN1KBdLt6FiBPowCLcB/s1600/R%25C3%25B8nvik%2Bsykehus%2Bf%25C3%25B8r%2B1967.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="218" src="https://3.bp.blogspot.com/-Zaele69LCmM/VzRYjBhUoeI/AAAAAAAAFas/mOopQ9OknZ4J8bzdcYZN1KBdLt6FiBPowCLcB/s320/R%25C3%25B8nvik%2Bsykehus%2Bf%25C3%25B8r%2B1967.jpg" width="320" /></a></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">På de samme jordene, men et godt stykke unna landbruksskola, åpnet Rønvik sindsygeasyl<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn3">[3]</a> i 1902. Dette offentlige tilbudet ligger fortsatt på samme sted, nå med et annet navn & helt andre behandlingsmetoder enn for hundre år siden. Svært mange nordlendinger levde - & døde – her. Noe som betyr at kanskje dine forsvunne slektninger finnes i Bodø-kildene? <br /><br />Storsildas besøksperiode tok slutt rundt 1900. Den flyttet seg til Vestlandet, & byen opplevde en ny stagnasjonsperiode. Folketallet gikk ned, & i åra fram til 1910 økte emigrasjonen kraftig både fra by & det nærmeste omland.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn4">[4]</a> Vi må helt til 1930 for at folketallet kom opp på nivået ved hundreårsskiftet. </span></span><br />
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="color: #cc0000;"><i><a href="http://tidogrom.blogspot.no/2014/02/overlge-ivar-lund-i-bod-1899-1920.html" target="_blank">O</a><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="http://tidogrom.blogspot.no/2014/02/overlge-ivar-lund-i-bod-1899-1920.html" target="_blank">verlæge Ivar Lund i Bodø 1899-1920</a>.</span></i></span> </span></span><br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://4.bp.blogspot.com/-XwFhJ8ieaOU/VykPiQ3APEI/AAAAAAAAFV8/-xFW4tsx3Soo79WNzCufOIGG2awwqaQ7ACLcB/s1600/7%2Bkvinner%2Bog%2B2%2Bmenn%2Bfotografert%2Bi%2Batelier%2Bkan%2Bv%25C3%25A6re%2Bfra%2Bet%2Btelegrafkurs%2Bi%2BBod%25C3%25B8.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="232" src="https://4.bp.blogspot.com/-XwFhJ8ieaOU/VykPiQ3APEI/AAAAAAAAFV8/-xFW4tsx3Soo79WNzCufOIGG2awwqaQ7ACLcB/s320/7%2Bkvinner%2Bog%2B2%2Bmenn%2Bfotografert%2Bi%2Batelier%2Bkan%2Bv%25C3%25A6re%2Bfra%2Bet%2Btelegrafkurs%2Bi%2BBod%25C3%25B8.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Telegrafistkurs, fotografert av Louise Engen</td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Samfunnet endret seg også, til det bedre sjøl om bolignød & politisk kamp ikke nødvendigvis er positivt. Organisasjonslivet vokste & kvinnene fikk en viktig rolle i byens liv. I 1920 var vel 57 % av innbyggerne kvinner, blant annet fordi det var mange kvinnearbeidsplasser i hermetikkindustri, handel & helsevesen. Et nytt stort sykehus ble tatt i bruk i 1927 & gjorde Bodø til en mer komplett senter for sitt omland. Viktig for handel & vandel var det også at riksvei 50 (E6 i dag) over Saltfjellet åpnet<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn5">[5]</a> i 1937.</span></span><br />
<br />
<a href="http://tidogrom.blogspot.no/2009/02/1937-veien-over-saltfjellet-apnes.html" target="_blank"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Les mer om veien over <span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">S</span>altf<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">jellet</span></span></span></a><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"> </span><br />En av de mest markante kvinnene før krigen var Louise Engen. Hun var født i Bodin, ugift fotograf med eget atelier, aktiv i Venstre & avholdsbevegelsen. Hennes politiske & sosiale engasjement satte varige spor, & hennes portrett- & gruppefotografier hadde ekstrem høg kvalitet.</span></span><br />
<br />
<i><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="color: #e06666;"><a href="http://tidogrom.blogspot.no/2011/05/bod-kirke-fr-bombinga-i-1940.html" target="_blank">Les om Bodø kirke før bombinga i 1940.</a></span> </span></span></i><br />
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"> </span></span> <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://4.bp.blogspot.com/-Ggm_-zsEA-0/VykI7tv6f_I/AAAAAAAAFVc/ihSVl4eDRJoGsBIpZraKuma7XQONEXSeACLcB/s1600/Bod%25C3%25B8%2Bbombes%2B-%2BB%2BSkutvik.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="332" src="https://4.bp.blogspot.com/-Ggm_-zsEA-0/VykI7tv6f_I/AAAAAAAAFVc/ihSVl4eDRJoGsBIpZraKuma7XQONEXSeACLcB/s400/Bod%25C3%25B8%2Bbombes%2B-%2BB%2BSkutvik.jpeg" width="400" /></a></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><br /><span style="color: #0b5394;"><b>Bodø brenner 27. mai 1940 </b></span><br /><br />En vindstille mandag kom de tyske flyene & satte byen i brann. Krigen i Sør-Norge var slutt, men i Nord-Norge kjempet norske & allierte styrker harde kamper på Helgeland & rundt Narvik. I dette krigsscenariet terrorbombet Nazi-Tyskland havna, sentrumsgatene, en provisorisk flyplass, Bodø Radio & sykehuset. 420 av 780 hus brant ned, 3700 av vel 6000 innbyggere ble husville. Alt av butikker ble flammenes rom. 15 mennesker omkom, flere av dem eldre som hadde nektet å evakuere. Ekteparet farver Johnsen var to av dem. </span></span><br />
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="color: #cc0000;"><i><a href="http://tidogrom.blogspot.no/2009/05/bod-bombes-27-mai-1940.html" target="_blank">Les mer om bombe</a><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="http://tidogrom.blogspot.no/2009/05/bod-bombes-27-mai-1940.html" target="_blank">dagen Bodø</a>.</span></i></span></span></span><br />
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="color: #cc0000;"><i><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="http://tidogrom.blogspot.no/2009/04/taimi-kumpulainens-historie.html" target="_blank"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Mange <span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">f</span></span>insk</a><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="http://tidogrom.blogspot.no/2009/04/taimi-kumpulainens-historie.html" target="_blank">e flykninger i Bodø</a><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="http://tidogrom.blogspot.no/2009/04/taimi-kumpulainens-historie.html" target="_blank">. Les Taimi Kumpulainens historie</a>.</span></span></span> </span></i></span></span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"></span></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-mfTi-GK_8qw/VykP9-y1gfI/AAAAAAAAFWA/LPT_K2DUw0s_1D2dRDFYMYrDHw6oyXsDACLcB/s1600/Ruiner%252C%2BTandbergg%25C3%25A5rden%2Bved%2Btorget%2Btil%2Bh%25C3%25B8yre%252C%2BArkiv%2BI%2BNordland.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="225" src="https://1.bp.blogspot.com/-mfTi-GK_8qw/VykP9-y1gfI/AAAAAAAAFWA/LPT_K2DUw0s_1D2dRDFYMYrDHw6oyXsDACLcB/s400/Ruiner%252C%2BTandbergg%25C3%25A5rden%2Bved%2Btorget%2Btil%2Bh%25C3%25B8yre%252C%2BArkiv%2BI%2BNordland.jpg" width="400" /></a></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><br />Konsekvensen for befolkninga var at svært mange ikke kunne komme tilbake til byen før lenge etter at krigen tok slutt. Rådhuset & de kommunale arkiver i Bodø brant opp, det samme skjedde med Bodin kommunehus i mars 1941, men det skyltes ikke en krigshandling. <i><span style="color: #cc0000;"> </span></i></span></span><br />
<br />
<span style="color: #cc0000;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><i><span style="color: #cc0000;"><a href="http://tidogrom.blogspot.no/2015/04/bod-1940-1945.html" target="_blank">Les mer om hverdagen i <span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Bodøs ruiner 1940-1945.</span></a></span></i></span></span></span><br />
<span style="color: #cc0000;"><br /></span>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="color: #cc0000;"><a href="http://tidogrom.blogspot.no/2009/05/bombinga-aktiebryggeriet-sykehuset.html" target="_blank"><i>Sparte tyskerne bry<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">ggeriet for kunne drikke ø<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">l under okkupasjonen? Her e<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">r svaret.</span></span></span></i></a></span> </span></span><br />
<br />
<span style="color: #cc0000;"><i><a href="http://tidogrom.blogspot.no/2009/05/krigsfangeleire-i-bod.html" target="_blank"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Bodø fikk også mange </span></span></a><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="http://tidogrom.blogspot.no/2009/05/krigsfangeleire-i-bod.html" target="_blank">krigsfangelei</a><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="http://tidogrom.blogspot.no/2009/05/krigsfangeleire-i-bod.html" target="_blank">re</a><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="http://tidogrom.blogspot.no/2009/05/krigsfangeleire-i-bod.html" target="_blank">, flere steder i byen</a>.</span></span></span></span></i></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"> </span></span> </span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Planene for gjenoppbygging av byen startet raskt gjennom det statlige Brente steders regulering, men okkupasjonsmakten tillot ingen gjenoppbygging av sentrum pga nye kanonstillinger & tanksgraver. Restene av den brente byen ble jevnet med jorda. Et lyspunkt var svenskhusene som ble gitt i gave til byen i 1940. 107 leiligheter i 77 hus, de fleste reist i svenskbyen, et nytt boligområde planlagt før krigen, vest for brannruinene.</span></span><br />
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="color: #cc0000;"><i><a href="http://tidogrom.blogspot.no/2016/05/gjenoppbygging-og-sterk-vekst-bod-1946.html" target="_blank">Les fortsettelsen her: Gjenoppbygging og sterk vekst - Bodø 1946-2016 </a></i></span><br /><br /><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref1">[1]</a> Jorulf Haugen, Landbruksskolen – fra prestegård til kultursenter, 2015. </span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">De første åra h<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">et den <span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><i>Tr</i><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><i>oms</i><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><i>ø Stifts Landbrugs</i><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><i>skole <span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">& </span></i>var for elever fra h<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">ele Nord<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">-Norge.</span></span></span></span></span></span></span><br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref2">[2]</a> Den først kvinnelige agronomelev var Ellen Margrethe Hovde (datter til fylkeslandbrukssjef Bjarne Hovde). Hun var elev 1949 - 1951. Jorulf Haugen, Landbruksskolen, side 111. <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref3">[3]</a> Svein Fygle, Marmor & menneskeskjebner – Rønvik sykehus i det 20. århundret, 2002- <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref4">[4]</a> Steinar Aas, Forvandlinga, Bodøs historie bind 3, 2014, side 117. <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref5">[5]</a> Da riksvei 50, inklusive mange fergestrekninger, ble ført fram til Narvik i 1941 var endelig Norge blitt samlet til et veirike. </span></span></div>
Viggershttp://www.blogger.com/profile/16106192058973490316noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2100988041191803661.post-81758965523756689202016-05-11T10:00:00.000+02:002016-05-12T12:17:52.586+02:00Kjøpstaden Bodø sliter i 50 år - veksten starter rundt 1860<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><b><span style="color: #0b5394;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><b>Bodø by - 200 år i 2016 - del III av VI</b><br /><span style="color: #cc0000;">Et prestegjelds historie sett gjennom en slektsforskers briller </span></span></span></span></b></span></span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://4.bp.blogspot.com/-mULoSyCUtSo/VykKgdaM_cI/AAAAAAAAFVo/QQ58QbrtxjExQQ6aC5oUt9gGBZERM2O3ACLcB/s1600/Bod%25C3%25B8%2Bca%2B1842%2Buten%2Bramme.jpg" imageanchor="1"><img border="0" height="336" src="https://4.bp.blogspot.com/-mULoSyCUtSo/VykKgdaM_cI/AAAAAAAAFVo/QQ58QbrtxjExQQ6aC5oUt9gGBZERM2O3ACLcB/s640/Bod%25C3%25B8%2Bca%2B1842%2Buten%2Bramme.jpg" width="640" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<i>Maleri av Eirik Rasmussen, 1964</i></div>
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><b><span style="color: #0b5394;">Kjøpstadens første år </span></b><br /><br />Tilbake til byens etablering. Staten skulle erverve bygrunnen fra Etablissementet, en prosess som tok flere år<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn1">[1]</a> både før & etter 1821. Imidlertid klarte ikke trønderne å tjene penger på driften, så i 1828 kjøpte faktor Jakhelln handelshuset & den tomtegrunnen som ennå ikke var blitt ekspropriert til bygrunn. Christian A. Jakhelln klarte å drive videre med fortjeneste, & denne handelsborgerslekten har i år 209 års virke i Bodø & mange etterkommere. <br /><br />Kjøpmann Melchior Koch ble i 1823 den tredje handelsborgeren<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn2">[2]</a> i Bodø, & hans bror Peder Ingerlaus Koch kom like etter<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn3">[3]</a> & ble prokurator, seinere fogd & sorenskriver. Peder I. Koch var byens første magistrat (tilsvarer i dag rådmann). Begge brødrenes etterkommere ble kjøpmenn. Melchior kan ha ankommet byen rundt 1816, ettersom han en periode jobbet for Gerss uten å være involvert i smuglersaken. <br /><br />Jakhelln & Koch-familienes lange slektslinjer har markert seg i byens virke, både som handelsmenn & gründere, men også som talspersoner & politikere på flere arenaer; hhv en stortingsmann samt fem ordførere Jakhelln & tre ordførere Koch. <br /><br />Det finnes også andre slekter som kontinuerlig har hatt tilhold i Bodø & Bodin. Fra byens første dramatiske år står lensmann Ole Løkke på Hernes sentralt, & også på hovedgårdene i landdistriktet, til dømes Hunstad & Mørkved, har slektene holdt til i generasjoner. Blant innflytterne som jobbet for Etablissementet, finner vi trønderen Niels Sjurssøn Moe<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn4">[4]</a> allerede i 1811, en av mine mange forfedre fra Bodø & Salten. <br /><br /><b><span style="color: #0b5394;">Framgangen startet etter 1860 </span></b><br /><br />Veksten i byen gikk utrolig sakte. Etter vel ti år bodde kanskje 100 personer her, alle i Hovedgaten. Gatekartet for 1860 viser to-tre gater & en særs spredt bebyggelse. Folketellinga<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn5">[5]</a> for Bodø by i 1845 inneholder 258 innbyggere, mens den for 1855 viser 228 innbyggere. Utviklinga var så svak at mange ønsket å frata byen kjøpstadsrettighetene for å etablere en ny by et annet sted i Nordland. I den nye bodøhistoria omtales stagnasjonen som et resultat av at kjøpmennene<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn6">[6]</a> hindret andre i å etablere handel i Bodø. Ikke alle er enige i det. Uansett startet veksten rundt 1860, & ved folketellinga fem år seinere bodde det 519 personer i byen & 3042 i Bodin. Herredet hadde hatt en jevn vekst<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn7">[7]</a> siden 1825. I byen kom veksten samtidig med de store innsigene av sild i fjordene. Dette skapte stor etterspørsel etter arbeidskraft & la grunnlag for en sterk byutvikling med butikker, banker, industri, fiskeriskole, museum, flere aviser & byplanlegging. & en økende innflytting. <br /><br />I mange hundreår fulgte flyttemønstrene nordpå maten. Dvs at overbefolkning i innlandet & sørpå medførte en migrasjon mot nord & ut mot havet, der fisken var. I 1875 var folketallet blitt tredoblet til 1478 på ti år. På slutten av det 19. århundre<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn8">[8]</a> var Bodø blitt en funksjonell by som betjente et forholdsvis stort omland & gjennomgående trafikk av både fiskebåter, fraktefartøy & en gryende overklasseturisme. 16. juli 1889 besøkte keiser Wilhelm II av Tyskland byen for første gang. Han kom tilbake fem ganger. </span></span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://4.bp.blogspot.com/-6BZdAKqa02U/TuJs_DeRtiI/AAAAAAAACZI/hz1CoVFjWKcfK7v-waV4ujbNG9vrRue4wCKgB/s1600/panorama-af-bodoe%2B2.jpg" imageanchor="1"><img border="0" height="209" src="https://4.bp.blogspot.com/-6BZdAKqa02U/TuJs_DeRtiI/AAAAAAAACZI/hz1CoVFjWKcfK7v-waV4ujbNG9vrRue4wCKgB/s640/panorama-af-bodoe%2B2.jpg" width="640" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<i>Bodø ca 1895, håndkolorert postkort fra Louise Engen.</i></div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">1891 bodde 3656 personer i Bodø, mens da det nye århundret bikket talte byen 5463 innbyggere & hadde passert Bodin (4839) i antall. Veksten fra 1875 til 1900 var på hele 270 % i Bodø by & respektable 46 % i Bodin herred. Folk fikk arbeid & et bedre liv i & rundt byen. Før 1900 var det liten utvandring til Amerika, & i herredene i Salten gikk andelen av tjenestefolk ned, særlig blant menn. De dro til byen! <br /><br />Fra andre steder i landet kommer fagfolk tilflyttende til mulighetenes land. Yrkestitlene viser hva en by i oppgangstidene trenger av folk. Farver Johnsen kom fra Øyer i Gudbrandsdalen, to brødre, sakførerne Schjølberg fra Nordfjordeid, los Tjærandsen & hans sønn som var handelsbetjent kom fra Etne & manufakturkjøpmann Tandberg fra Numedalen. Kjøpmann O. Johanson fra Sverige startet herreklesbutikk i 1871. Den er fortsatt i drift, sannsynligvis Norges eldste. Et interessant trekk er at det nye borgerskapets barn giftet seg med hverandre, & etterkommerne deres ble tallrike i Bodø. Hvorfor giftet innflytterne seg med hverandre? Ganske enkelt fordi det store gross var innflyttere, fra fjern & nær. </span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><br /><i>Les fortsettelsen her: <span style="color: #cc0000;"><a href="http://tidogrom.blogspot.no/2016/05/opp-nedgangstider-bod-brenner-1940.html" target="_blank">Opp- & nedgangstider - Bodø brenner 1940 </a></span></i></span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref1">[1]</a> Knut Dørum, Byen blir sentrum, Bodøs historie bind 2, 2013, kapittel 2. <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref2">[2]</a> Axel Coldevin, Bodø bys historie 1966. <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref3">[3]</a> <a href="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16642&idx_id=16642&uid=ny&idx_side=-114" target="_blank">Sønnen Jens sin dåp 1. august: Bodø, Ministerialbok (1818-1834), Kronologisk liste 1830, side 113</a>. <br /><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref4">[4]</a> <a href="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16641&idx_id=16641&uid=ny&idx_side=-137" target="_blank">Dåpen til Niels første datter Christiania Maria, Ministerialbok, Kronologisk liste 1811, side 265-266</a>. <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref5">[5]</a> <a href="http://digitalarkivet.arkivverket.no/finn_kilde?s=bod%C3%B8&fra=&til=&ka[]=0&kt[]=FOLK&kt[]=NFOT&kt[]=LFOT&kt[]=KFOT" target="_blank">Begge er digitalisert av DIS-Salten Slektshistorielag & ligger på http://digitalarkivet.arkivverket.no</a>.<br /><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref6">[6]</a> Knut Dørum, Byen blir sentrum, Bodøs historie bind 2, 2013, kapittel 3. <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref7">[7]</a> Innbyggere i Bodin herred:</span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="line-height: 115%;"> </span></span></span></span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="line-height: 115%;"> 2079 (i 1825), 2246 (1835), 2355 (1845), 2715 (1855), 3043 (FT 1865).</span></span></span> <span style="line-height: 115%;"></span></span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="line-height: 115%;"> </span> </span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref8">[8]</a> Det 19. århundre er det samme som 1800-tallet (sic). </span></span></div>
Viggershttp://www.blogger.com/profile/16106192058973490316noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2100988041191803661.post-2886812583488509142016-05-10T10:00:00.000+02:002016-05-11T10:13:14.190+02:00Ei ny tid for Hundholmen - trønderne & Carl Johan Gerss<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="color: #0b5394;"><i><b><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><b>Bodø by - 200 år i 2016 - del II av VI</b><br /><span style="color: #cc0000;">Et prestegjelds historie sett gjennom en slektsforskers briller </span></span></span></b></i></span></span></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-CJSHAka7y3k/VykFfvKw0hI/AAAAAAAAFVE/LYgx_yogdmEu45Fz6vc6I4ySVlX5X5rrQCLcB/s1600/P6190543.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://2.bp.blogspot.com/-STq3ZsDWqg0/VilMeLjoEXI/AAAAAAAAE0g/U8okpSu4pUMv5cXAPrNrjyTym9anHAm2ACKgB/s1600/Situasjon%2Baf%2BHundholmen.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://2.bp.blogspot.com/-STq3ZsDWqg0/VilMeLjoEXI/AAAAAAAAE0g/U8okpSu4pUMv5cXAPrNrjyTym9anHAm2ACKgB/s400/Situasjon%2Baf%2BHundholmen.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="color: #0b5394;"><i><b>Ei ny tid for Hundholmen</b></i></span> <br /><br />Hundholmen hadde i 1801-tellinga en befolkning på 19 personer<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn1">[1]</a>. Gjestgiver Christen Sverdrup, kona Boletta Catrina Drejer & dattera på ett år, Ane Elisabet Sverdrup, bodde sammen med ti tjenestefolk & to fosterbarn. Dessuten holdt jordlaus husmann & fisker Claus Nielssen til på stedet med kone & to døtre. Sverdrup hadde ikke tro på at Hundholmen var stedet å satse på, så allerede i 1803 solgte han gården & gjestgiveriet til Det Trondhjemske Handels- & Fiskeri~Etablissement & flyttet til Kjerringøy handelssted som hadde ei mye bedre naturlig havn for jektefart & nordlandsbåter. </span></span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;">Trønderne hadde både kapital & drivkraft & med dem startet veksten på Hundholmen. Blant de mange innflyttere kom handelsbetjenten, danske<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn2">[2]</a> Christian Albrecht Jakhelln til Etablissementet i 1807, samme år som dobbeltmonarkiet Danmark-Norge kom med i Napoleonskrigene på fransk side.</span></span><br />
<br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-CJSHAka7y3k/VykFfvKw0hI/AAAAAAAAFVE/LYgx_yogdmEu45Fz6vc6I4ySVlX5X5rrQCLcB/s1600/P6190543.JPG" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://1.bp.blogspot.com/-CJSHAka7y3k/VykFfvKw0hI/AAAAAAAAFVE/LYgx_yogdmEu45Fz6vc6I4ySVlX5X5rrQCLcB/s320/P6190543.JPG" width="320" /></a></span></span>Kombinasjonen av den britiske blokaden & mellagrene på Hundholmen gjorde at kongen besluttet å bygge en skanse på Nyholmen, ved innløpet til havna. I 1810 brukte 150 tvangsutskrevne (dvs straffedømte) trøndere seks måneder til å bygge forsvarsverket, & et tilsvarende antall soldater forsvarte skansen i 25 år fram til den ble endelig nedlagt. Mange av soldatene bosatte seg her nord, deriblant Torstein Toresen Steen fra Lesjaskog som slo seg ned i Beiarn & fikk mange, mange etterkommere. <br /><br /><span style="color: #0b5394;"><i><b>Gerss & Bodøsaken </b></i></span><br /><br />Allerede før Bodø ble by kan vi si at den typiske bodøværing er en innflytter, & gjerne en innflyttet trønder, sjøl om mange også kom fra andre bygdelag & nasjoner. Et døme på det siste er den herostratisk berømte handelsmannen Carl Johan Gerss. Svensk-finske Gerss kom til Bodø allerede høsten 1814 & rakk å bli den første handelsborgeren i den nye kjøpstaden i 1816, en måned før Jakhelln fikk borgerbrevet. Gerss ble også byens første & kanskje største skurk noensinne gjennom den skandaløse Bodøsaken som rystet byen & ble behandlet på alle sju norske Storting mellom 1821 & 1839. </span></span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><br /></span></span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-9HSG1RGv-yc/VPRufmQiaKI/AAAAAAAAEns/uCJF8KkD9D0mTO0PEX8J3zdMEel2RRPdwCKgB/s1600/Bod%25C3%25B8%2Bca%2B1842%2BB.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://1.bp.blogspot.com/-9HSG1RGv-yc/VPRufmQiaKI/AAAAAAAAEns/uCJF8KkD9D0mTO0PEX8J3zdMEel2RRPdwCKgB/s320/Bod%25C3%25B8%2Bca%2B1842%2BB.jpg" width="320" /></a>Gress & hans engelske kompanjonger sendte i 1818 tre skip med smuglervarer til Nordland. De ble arrestert, men året etter tok britene med vold tilbake noe av smuglergodset & flyktet. Ved hjelp av løgn & falsknerier klarte de, via den britiske utenrikstjenesten, å få en erstatning på 120.000 spesidaler fra Norge. <br /><br />Carl Johan Gerss solgte varene sine billig & betalte bedre pris<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn3">[3]</a> for fisken han kjøpte enn hans norske konkurrenter. Han innbetalte<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn4">[4]</a> personlig 500 spesidaler sølv til etableringa av Norges Bank i 1816, kjent som sølvskatten. Det var like mye som Handelsetablissementet, & 350 spd mer enn handelsmann Eric Blix ved Saltstraumen. Amtmann, prost & sorenskriver fulgte på de neste plassene. Chr. Jakhelln betalte 90 spd, også det en stor sum. </span></span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><br /></span></span>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-t44DJrtyeas/VzD8bC92vNI/AAAAAAAAFZE/o7Mp6O8FL3QMjWTSb7YxjaSVkEcDBl-ngCLcB/s1600/Gerss%2Bog%2Bs%25C3%25B8lvskatten%2B1816.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="280" src="https://1.bp.blogspot.com/-t44DJrtyeas/VzD8bC92vNI/AAAAAAAAFZE/o7Mp6O8FL3QMjWTSb7YxjaSVkEcDBl-ngCLcB/s640/Gerss%2Bog%2Bs%25C3%25B8lvskatten%2B1816.JPG" width="640" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><i>Sølvskatten 1816 for Hundholmen og Nyholmen, C.J. Gerss <span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">nederst på lista.</span></i></span></span></div>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><br />Gerss ble utrolig populær hos både prost & amtmann, samt ikke minst hos de vakre jomfruene. Før smuglersaken ble avdekket rakk han å sette barn på tre kvinner. Ei av døtrene hans – Carolina Kristine Gerss – flyttet til Skjerstad & fikk seks barn. I dag finner vi Gerss’ etterkommere i alle verdensdeler & midt i Bodø bor en av dem: Halvdan Sivertsen. Carl Johan Gerss sitt liv er hovedinnholdet i Halvdans «Hvem tror du at du er?»-program.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn5">[5]</a> </span></span><br />
<br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><i>Les fortsettelsen her: <span style="color: #cc0000;"><a href="http://tidogrom.blogspot.no/2016/05/kjpstaden-bod-sliter-i-50-ar-veksten.html" target="_blank">Kjøpstaden Bodø sliter i 50 år - veksten starter rundt 1860</a></span></i> <br /> </span></span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-KkGNuyLH_2w/VLZc9ugS3rI/AAAAAAAAEZg/026kUeIvkJ0kfiYuszp9akK5DzrV_uzTgCKgB/s1600/Halvdan%2B2.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="179" src="https://1.bp.blogspot.com/-KkGNuyLH_2w/VLZc9ugS3rI/AAAAAAAAEZg/026kUeIvkJ0kfiYuszp9akK5DzrV_uzTgCKgB/s320/Halvdan%2B2.jpg" width="320" /></a></span></span></div>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref1">[1]</a> Folketellinga 1801 for 1843 Bodø prestegjeld, Hundholmen. <a href="http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058476000657" target="_blank">Anna Elisabeth sitt navn er skrevet slikt i folketellinga</a>. <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref2">[2]</a> Per A. H. Jakhellln, Slekten Jakhelln, glimt av en historie, 2007, side 32. <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref3">[3]</a> Alan Hutchinson, Lenge før byen - Bodøs historie bind 1, 2009, side 478. <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref4">[4]</a> <a href="http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52638/35/?size=medium&mode=0" target="_blank">Sølvskatten 1816 for Bodø prestegjeld</a>. <br /><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref5">[5]</a> <a href="http://tidogrom.blogspot.no/2015/01/halvdan-sivertsens-slektsreise.html" target="_blank">Les historien om Halvdan Sivertsens slektsreise her</a>.<br /> </span></span></div>
Viggershttp://www.blogger.com/profile/16106192058973490316noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2100988041191803661.post-50529407553938007632016-05-09T10:00:00.000+02:002016-05-10T10:49:06.752+02:00Før Bodø ble by - tiden før 1800<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><b>Bodø by - 200 år i 2016 - del I av VI</b><br /><span style="color: #cc0000;">Et prestegjelds historie sett gjennom en slektsforskers briller </span><br /><br />20. mai 1816 fikk Nordland amt sin første kjøpstad, da den svensk-norske felleskongen signerte Stortingets vedtak om å opprette en by «paa Bodøen». Byen ble lokalisert til gjestgiverstedet Hundholmen på nordsida av Bodøhalvøya, men gården hadde på det tidspunktet ikke mange sjeler. Hundholmen var heller ikke det mest sentrale stedet i Bodø & Salten. Det gamle senteret lå på gården Bodøgård, på sørsida av halvøya. </span></span><br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://3.bp.blogspot.com/-e6BK9LFIIFA/U17QNc8Yp-I/AAAAAAAAEM0/Y0K1rOOOCwYujmFEeTqaKOp6e8KFckkpACKgB/s1600/Bodin%2Bkirke%2Bca%2B1840.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="225" src="https://3.bp.blogspot.com/-e6BK9LFIIFA/U17QNc8Yp-I/AAAAAAAAEM0/Y0K1rOOOCwYujmFEeTqaKOp6e8KFckkpACKgB/s400/Bodin%2Bkirke%2Bca%2B1840.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Bodøgård med amtmannsgård t.v., prestegård & Bodin kirke.</td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><br /><span style="color: #0b5394;"><i><b>Før Bodø ble by </b></i></span><br />Områdene rundt den gamle Bodin kirke fra ca 1240 hadde vært det lokale maktsenteret i over 1000 år, hvor høvdingene regjerte i førhistorisk tid på et rikt jordbruksområde. Navnet Boðin kan bety «undervasskjæret/bølga ved den grønne enga», noe som stemmer ganske bra med terrenget. Tolkinga er omstridt<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn1">[1]</a>, men navnene Bodin, Bådøya, Bodøen, Bodø m.m. er videreført i kildene i mange varianter. <br /><br />Vi slektsforskere må være oppmerksom på at navnet «Bodø» ikke alltid henviser til Bodø by. Prestegjeldet på Bodøhalvøya dekket et stort område, & det tok nesten 70 år før byen fikk sitt eget kirkesogn i 1884 & kirke i 1888. Hovedsognet, rundt byen, ble hetende Bodø landsokn.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn2">[2]</a> I slektshistorisk sammenheng er kildene fra både byen & herredet sterkt innvevd i hverandre. <br /><br />Ved Bodøgård regjerte prosten i kirka & kongemaktens representanter side ved side i kanskje 500 år. Naboskapet var definitivt ikke godt. Kirka hadde etablert seg på det gamle gudehovet, i dag Bodin. Mens lensherrer, futer & amtmenn regjerte skiftevis på den gamle gårdshaugen Bodøgård. Maktkampen var hard om jord & utmark, båtstøer & sjøhus, grenser & veier. <br /><br />Så sterk var motsetningene at dikterpresten Petter Dass, som sjøl aldri satte sin fot nord for Helgeland, kunne beskrive dette i eposet «Nordlands trompet». Herr Petter vender seg mot «Bodøens Strand, Der seer jeg en Præst & en adelig Mand At være to nærmeste Grander, (…) Sig tit med hinanden beblander». Til tross for, eller på grunn av, at «Imellem dem skyller en eniste Bek» var de i sterk strid med hverandre. En kamp som presten stort sett vant fordi han bodde fast i bygda, mens amtmannen tidvis var fraværende i lange perioder. Nabofeidene ble avsluttet<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftn3">[3]</a> i 1878 etter å ha vart i kanskje 250 år. <br /><br />Det gamle bygdesenteret med kirke & amtmann fikk også det første sykehuset i 1796, men ble likevel ikke valgt til sted for den nye byen. Årsaken var ikke at havna ved Hundholmen var så god, men at havneforholdene ved Bodøgård var så mye verre. Dessuten hadde det allerede fra 1775 vært et gjestgiveri på Hundholmen. Det var nettopp handel & offentlige myndigheter som gjorde at den første nordlandsbyen ble lagt til Salten, & ikke til Lofoten eller Helgeland. </span></span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><br /></span></span>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><i>Les fortsettelsen her:</i><b><i> <span style="color: #cc0000;"><a href="http://tidogrom.blogspot.no/2016/05/ei-ny-tid-for-hundholmen-trnderne-carl.html" target="_blank">Ei ny tid for Hundholmen - trønderne & Carl Johan Gerss</a></span></i></b> </span></span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: small;"><br /><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref1">[1]</a> <a href="http://eldar-heide.net/Publikasjonar%20til%20heimesida/Heide%202011,%20Bodoe-namna.pdf" target="_blank">Eldar Heide, Bodø namna, 2011</a>.<br /><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref2">[2]</a> <a href="http://www.disnorge.no/genress/index.php?todo=visKategori&kid=100445" target="_blank">DIS-Norge: Genealogiske ressurser/Nordland/Bodø</a>.<br /><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2100988041191803661#_ftnref3">[3]</a> Jorulf Haugen, Landbruksskolen – fra prestegård til kultursenter, 2015, side 21. </span></span></div>
Viggershttp://www.blogger.com/profile/16106192058973490316noreply@blogger.com0