søndag 27. januar 2013

Hanne Kroghs slektsreise

- Men enhver historie har sine mørke & lyse sider, sier Hanne Krogh når hun dypdykker i sin aller nærmeste slekt. Fjerde episode av Hvem tror du at du er? kunne denne gang hett ”Skjult fortid” slik serien heter i Nederland, eller ”Min families hemmelighet” som den heter i Tyskland. Den kjente & populære sangstjerna har for lengst blitt ei engasjert kvinne & allsidig artist. Krogh har i mange år hatt interesse for både slektslinjer (bl.a. i Steigen) & norsk historie.

Hanne Krogh-programmet var litt utypisk i forhold til de tre første i sesong 2. Nemlig at en i hovedsak trakk fram fortellinger & kilder fra ”nyere tid” dvs de siste hundre åra, med stor vekt på 1920 til 1960. Bare én gang brukte de ei digitalisert folketelling.

Slektsgranskere bør merke seg flere lite brukte kilder & ressurser:

  1. Folk lever alltid i et lokalsamfunn. Derfor vil bibliotek, kommunearkiver & sykejournaler utfylle folketellinger & kirkebøker med ny informasjon.
  2. Gamle brev & dagbøker inneholder ofte materiale som vil gi et bredere bilde av våre slektningers liv.
  3. Mennesker er også kilder. Enten primærkilder – jeg var der, vi så det, jeg kjente henne. & Eller sekundærkilder – han fortalte meg hemmeligheten, i vår familiesaga heter det at … Husk at når bestemor er borte vil det fortsatt leve andre mennesker - i mange ti-år - som har noe å berette om henne.
  4. Alle opplysningene må sjekkes mot andre kilder. Erindringer kan være feil, holdninger endrer seg. Diagnoser er ikke statiske & korrigerende opplysninger kan mangle.

To mennesker har preget Hannes liv mer enn noen andre. Faren Frank & farmora Hjørdis. Dessuten finner hun ut mye om Hjørdis oppvekst i oldemor Olga.

Hanne Kroghs barneår på Lambertseter var både gode & turbulente. Hun elsket sine foreldre & farmora, men samtidig var far & farmor litt mer uforutsigbare & introduserte frykt & sorg i livet hennes. Hvor kom farens uforutsigbare & mørke side fra, spør hun seg sjøl. Hun vet at faren Frank bodde på et barnehjem som ung gutt. Kan opplevelser fra denne tiden ha preget faren? Tankene deler hun med sin egen sønn Svein & kusina Ellen. Farmor Hjørdis hadde to barn. Barnefaren til den første jenta rømte til Amerika pga Hjørdis sitt lynne, mens sadelmaker Odd Milton Krogh - Franks far - ville ikke vedkjenne seg farskapet & ble stevnet i "farskapssak" da ungen bare var 4 måneder gammel i 1924.


Hanne vet at Frank & søsteren ble satt på hvert sitt barnehjem. Men hvorfor? Hannes far ble sendt til Wøyen guttehjem i Bærum. På Bekkestua bibliotek møter hun Tove Børresen for å lese i arkivmappene om farens liv på Wøyen. Barnehjemmet for gutter ble etablerte i 1897, et år etter at Norge fikk verdens første offentlige barnevern. Hensikten var å gi gutter som Frank kristen oppdragelse gjennom arbeidets velsignelser, samt lære dem folkeskikk & arbeidsglede. I protokollene leser Børresen at Frank Christiansen kom 1. februar 1931, På den tiden omtalte avisene sjokkerende behandling av guttene. Enkelte ansatte beskyldes for harde avstraffelser & voldsbruk.
- Det høres ut som det skjedde for mange hundre år siden, men så er det faktisk der faren min bodde. Stakkars liten, sier Krogh.

Men virkeligheten var ikke så ille. Hanne får telefonnummeret til William Fredriksen - som bodde på Wøyen på den tida Frank var der - & ringer ham. William Fredriksen sier at han kjente Frank godt. De bodde på ei avdeling med ei mild husmor, & sov 10 eller 12 gutter på en felles sovesal. William beskriver barndomsvennen som stille & pertentlig. Snakket han om faren sin, spør Hanne Krogh? - Nei, bare mora. Hun besøkte ham ofte, forteller den gamle mannen, Frank hadde det bra på barnehjemmet. Men han savnet mora, & de var svært glad i hverandre.

Hanne spør seg sjøl: Hvorfor mistet mora foreldreomsorgen over barna? Hjørdis snakket aldri noe om denne tiden. Hannes farmor var ei kunstnerisk & fargerik dame som syklet landet rundt & solgte dikt & eventyr, var musikalsk & komponerte musikk. Men hun var også sykelig sjalu & svært selvopptatt. I dette programmet skjules ikke baksida av medaljen, det skal Hanne Krogh ha all ære for. 


Neste stopp i slektsreisa er søster Lisbeth i Haugesund. Hun har tatt vare på brev & dagbøker etter Hjørdis. Her har hun funnet et dagboknotat fra "Blakstad asyl, fredag 6. mai 1927.". Hjørdis var 27 år & psykiatrisk pasient, Frank bare 2 år & hun er fratatt barna. Dette må undersøkes nærmere & Hanne Krogh drar til Blakstad sykehus & får lese sykejournalen til farmora. Her finner hun ut at oldemor Olga har fått innlagt sin egen datter!
”Herved anmoder jeg om at min datter blir mottatt på sinnssykeasyl idet jeg overlater til bestyreren å treffe den nærmere ordning. Olga Narvesen” Adjektivene som mora bruker om Hjørdis er sterke – egoistisk, pyntesyk & sjalu, & hun forteller om raserianfall, spark & skrik.

Psykiater Carsten Bjerke på Blakstad har lest journalen & kjenner psykiatrien på 1920-tallet. Hjørdis var utagerende, men ikke psykotisk. Med stor sannsynlighet påvirket dette sønnen Frank sterkt. Han fikk nok problemer med å være i nære relasjoner, problemer med tilknytning til andre mennesker. Forklaringa letter trykket for Hanne. Nå forstår hun faren bedre: ”Det er lettere å forsone seg med den han var overfor meg når jeg hører det du sier. Det faller helt på plass.”

Men forholdet mellom farmor Hjørdis & oldemor Olga vet hun fortsatt lite om. Hvorfor var det så konfliktfylt at Olga fikk innlagt si eiga datter på asyl?


Olga kom fra ei bondeslekt, & reiste som ung inn til Christiania. 21 år gammel giftet hun seg med banemester Peder Narvesen på 36 år. Han er enkemann med fem barn & sammen får de åtte til. Til sammen 13 barn, et stort hus, mye ansvar & etter hvert økonomiske problemer. Historiker Are Gustavsen møter Hanne på Riksarkivet & viser henne de originale kildene. Kommunal folketelling fra Østre Aker 1. desember 1926 viser at fem av Olga & Peders barn samt to barnebarn bor fortsatt i hjemmet. Ingen av barna er i arbeid & Hjørdis er oppført som sykelig. Året etter er hun på Blakstad asyl,

Etter at Peder dør i 1929 makter ikke Olga alt ansvaret. Etter kort tid blir Frank & søstera sendt på barnehjem.

Hanne Krogh har endret sitt syn på oldemora & forstår bedre faren & farmora . Følelsene har gått i berg-og-dal-bane. Fra å være helt rasende på Olga synes hun bare veldig synd på henne nå. Hun forstår hvorfor faren ikke klarte å være en far. Han hadde aldri noen far. Han sloss for mora si. Krogh er glad i farmor Hjørdis: ”… for jeg hadde aldri vært meg uten henne.”

Programmet avsluttes på Østre Aker kirkegård foran gravsteinen til Peder & Olga Narvesen, her ligger Hjørdis også. ”Stakkars Olga. Ikke engang her har hun sluppet unna sin problemdatter Hjørdis. Selv i grava ligger de sammen,” sier Hanne Krogh.



”Du var ei annerledes bestemor, Hjørdis, men du var min. Du var min.”

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Legg inn en kommentar