Oldine Lyngved Larsen fra Mjønes 1878-1973

Oldine som tyveåring

Oldine Henriette Amalia Lyngved (1878-1973) var blant de 12 første husmorskoleelevene ved Den praktiske Kvindeskolen som ble opprettet ved Nordland landbruksskole på Bodøgård i Bodin. [1]

Oldine ble født 14. oktober 1878 på Kistrand i Skjerstad (i dag i Fauske kommune) av foreldrene Karl Fredrik Amundsen Lyngved (1846-1932) fra Lyngve i Lom i Gudbrandsdalen[2] & Lavina Johanna Pedersdatter (1840-1928) fra Inner-Strøksnes i Sørfold. Foreldrene hadde ingen egen gård på Kistrand, men bodde sammen med familien til Lavinas søster. 

Oldines dåp i Skjerstad kirke 1. januar 1879, Klokkerboka.[3]

Oppveksten var preget av livet på gården, & skole ble det lite av. Den gamle omgangsskola, der lærerer dro rundt & underviste i bygdene, ga bare noe få ukers skolegang pr år.

Oldine var nr tre av fem barn & hadde tre brødre & ei søster, alle født mellom 1874 & 1884. Faren var handelsbetjent, & foreldrene hadde flyttet en del før de kom til Mjønes. Eldste sønn Adolf Peter ble født i 1874 i Nærøy i Nord-Trøndelag, neste eldste Georg Kristian ble født året etter i Hadsel, Nordland. De to yngre søsknene Jenny Lorentine i 1882 & Karl Ludvig i 1884 ble begge født på Kistrand. Etter hvert ble det for trangt for den store familien, & gården ga for lite avkastning til å leve av.

Til Lilleøya på Mjønes

Personseddel folketellinga 1891

Da Oldine var elleve år, i 1889, flyttet familien til Litj-Øya på Mjønes i Skjerstad & overtok 50 mål innmark her, det seinere bnr 7. I folketellinga 1891 står faren som husmann[4] med jord, dvs at han ikke eide jorda han dyrket. Formelt skjedde kjøpet først i 1895 da gården for kr 400 ble fradelt hovedbruket på Storøya på Mjønes, bnr1. Mjønes er ei lang halvøy på nordsida av Skjerstadfjorden, & Litj-Øya er den ytterste delen av halvøya. 

Foreldrene var godt voksne, ca 45 & 50 år da de startet sitt eget småbruk på den fruktbare Mjønesjorda. I navnet var det sønnene Adolf & Georg som sto som eiere av gården. I 1918 delte de jorda & våningshuset mellom seg. Adolf flyttet det halve huset til sin nye part av farsjorda, som ble bnr 12.

Oldine fortalte sjøl til avisa Nordlandsposten mange år seinere at våren «kom så tidlig derute, & engang husker jeg at far satte poteter allerede den 7. mai. Jeg glemmer aldri somrene som ungpike. Tidlig om morgenen ble jeg vekket av vakker & munter fuglesang. & så den hvite sandstranden som var så fin å løpe barbent over. Livet sammen med dyrene var en herlig tid. Jeg gjette buskapen ute på Mellomøya, & disse dagene var fulle av fred & harmoni», fortalte Oldine.[5]

Mellomøya er den midterste delen av Mjøneshalvøya. Mjønes & Lilleøya var på ingen måte en isolert utkant. Veien mellom Vågan i Bodin & Nordvika/Strømsnes i Fauske ble først påbegynt[6] i 1915. Derfor var det før den tid «ikke så sjelden at fremmedfolk dro forbi (…) & ble skysset over sundet til Alvenes. Engang overnattet det fem mennesker hos oss i påvente av bedre vær for å komme seg over», mintes Oldine.

I tillegg til småbruket drev faren Karl med hjemmefiske i Skjerstadfjorden, & under «vinteren var far for det meste i Lofoten. I mange år jobbet han som ‘leverroer’ ved Peter Møllers trandamperi i Stamsund.» 

Lilleøya 2014, med de to brukene til Georg (t.v.) & Adolf (t.h.)

«Når han kom i land om kvelden med fangsten likte jeg å sitte ved Skjærodden der fembøringen la til. & jeg visste godt at hadde ‘sjyværet’ vært bra , så ville far ta fram fela si når han vel var kommet i hus.»

Når ungdommene var rundt 14-15 år, sto de på terskelen til voksenlivet, & konfirmasjonen[7] var «virkelig inntreden i de voksnes rekker.» Da var det mulig å reise hjemmefra & søke tjeneste eller delta på fiske i sesongene. Men først måtte de stå for presten. Fauske fikk egen kirke i 1869, men fortsatt skulle ungdommene rundt Valnesfjorden til Skjerstad kirke. Uten vei var det kortere å ro båten rett over fjorden. Ungdomskullene i kommunen var store, så jenter & gutter ble konfirmert hver for seg. Jentene om våren eller sommeren, guttene om høsten. Under konfirmasjonsforberedelsene måtte ungdommene innlosjeres på kirkestedet hos slekt eller venner i 4-6 uker, & de måtte ha med seg mat, klær & utstyr. Undervisninga var i kirka eller i klokkergården. I tillegg til bibelhistorie lærte de både håndarbeid & sløyd, bl.a. både å lappe & sy klær. 

Illustrasjonsfoto, konfirmasjon i Skjerstad kirke ca 1919

Til konfirmasjonssøndagen kom foreldre, søsken & slekt tilreisende, & med seg hadde de mat & kokekar, bestikk & servise til søndagsmiddagen hos – & sammen med – vertsfolket. Mandagen etter var det nattverdsgudstjeneste, & ofte ble småsøsken døpt samtidig. Gavene var klær, sko & bibel. Jentene kunne noen ganger få et sølvkors eller ei brystnål. Kjolene deres var på den tida svarte.

23. juni 1893 ble Oldine konfirmert[8] i Skjerstad kirke, med karakteren meget godt. I boka Innenfor fellesskapet av Astri Riddervold er det på side 197 et gruppebilde av jentekonfirmantene i 1893.

I folketellinga 1900 finner vi hele familien på sju, bosatt på Lilleøren ved Mjønæs. Midlertidig tilstede ved tellinga er også tømmermann & murer Job Desingthon Rasmusen fra Breivik på sørsida av fjorden. Sannsynligvis innleid i forbindelse med bygningsarbeid på gården. De trengte arbeidskraften, også fordi alle tre sønnene på det tidspunktet var på stenarbeid på ‘Sæter på Kistrand’. Arbeidet var sesongarbeid på de kjente skiferbruddene i nabobygda, ca 5 km nordøst over Valnesfjorden, en del av Skjerstadfjorden. Rundt århundreskiftet var 20-30 mann i arbeid på skiferbruddene her.[9]

Utdanningsmulighetene for landsens ungdom, & spesielt for jenter, var få for vel hundre år siden. I 1893 fikk guttene anledning til å ta en toårig landbruksutdanning i Bodin, & åtte år seinere åpnet Den praktiske Kvindeskolen samme sted med en ettårig husmorskole.[10] Her ble Oldine Lyngve tatt opp på det aller første kullet. Oldine var ei av tolv elever som startet 1. april 1901 & ble dimittert 26. mars 1902. 



Nr 6. Oldine Lyngve, Skjerstad

Den praktiske Kvindeskolen besto av å skjøtte husholdninga for lærere, elever & ansatte ved de to skolene som holdt hus under samme tak samt teoretisk & praktisk undervisning. Læreplanen inneholdt både norsk, regning & regnskapsførsel, samt fag som husdyrlære, hage- & plantelære, pedagogikk, sunnhets-& renslighetslære, samt melkestellære. Alle typer håndarbeid sto på planen & i tillegg måtte fjølsstell & melking utføres etter turnus. Husmorskola var rettet mot jenter fra gårdsbruk. I løpet av 35 år ble ingen byjenter tatt inn. Sjølvsagt resulterte dette miljøet i at mange unge kvinner & menn inngikk ekteskap etter endt utdanning.

Til Nordlandsposten fortalte Oldine at hun «som tyveåring gikk Nordland fylkes husmorskole – som den gang var på Landbruksskolen i Bodin – & året etter tok jeg meg plass hos ingeniør Dück[11] i Sulitjelma. Der oppe ble jeg bare et års tid, til tross for at jeg likte meg godt i plassen. Det var nemlig noe viktigere som foresto ...»

Til Storøya

Det gamle hovedbruket på Storøya hadde i uminnelige tider vært det største & beste på Mjønes. Her vokste Hjalmar Antonius Larsen (1881-1965) fra Færøya/Jovik i Folda (Sørfold i dag) opp hos sine fosterforeldre.

Hjalmar ble født i Folda 24. august 1881 som den yngste av de seks barna til Edvard Peder Kristian Larsen (1845-1917)[12] & Helena Jakobie Normann (1852-1905). Moras søskenbarn var frua på Storøya, Maren Maria Josefine Schjelderup (1846-1941) gift med Ole Hagerup Pedersen (1843-1914). Paret på bruksnummer 1 fikk ikke barn sjøl & tok til seg unger til oppfostring & hjelp på gården. Ole Hagerup Pedersen står i kildene oppført som gårdbruker, fartøifører & klippfiskhandler - en posisjon han fikk gjennom giftemålet.

Maren & Helena «skal ha treffes utafor kirka en søndag, & siden Helena hadde mange barn, & det var heller smått med utkommet i familien, hadde Maren sagt om yngstesønnen hennes at ho kann’ tak hån»[13]. Dermed kom Hjalmar til Mjønes som ganske liten gutt. I folketellinga[14] 1891 står Hjalmar som «fostersön», mens han i folketellinga[15] 1900 kalles gårdsdreng. Ei jente på sju år, Helga Tommessen, står da oppført som fosterdatter.

Da guttene sto for presten i Skjerstad kunne de alternativt bo flere i lag på loftet i klokkergården. «Her var det mye leven & moro», konfirmasjonstida var svært populært hos ungdommene. Guttene fikk undertøy, svart fin ulldress & kasjettlue til konfirmasjonsdagen.

11. oktober 1896 ble Hjalmar konfirmert[16] i Skjerstad kirke, med karakteren godt +.

Oldine & Hjalmar må ha kjent til hverandre tidlig, i alle fall fra 1889 da de ble naboer på Mjønes, sjøl om han var tre år yngre enn henne. Gjennom lek & arbeid på Mjønes møttes barn & ungdom titt & ofte.

Riddervold skriver[17] at «mange holdt sammen i 5-6 år før de giftet seg. Det ble gjort lite vesen av forlovelse først på 1900-tallet.» Etter husmorskola i 1902 gikk det kun halvannet år før de i åpen treroring dro på bryllupsferd til Skjerstad kirke. Oldine avsluttet jo tjeneste i Sulitjelma fordi noe viktigere foresto: «Det ble en kjølig tur over fjorden i østavind & snøbyger, men fram kom vi da velberget & tids nok til at jeg fikk pyntet meg som brud i klokkergården» fortalte hun til journalisten. 

Oldine & Hjalmar giftet seg 11. oktober 1903 i Skjerstad kirke[18], på dagen sju år etter at han ble konfirmert. Gavene til brudeparet var på slutten av 1800-tallet som regel penger, men gikk gradvis over til nyttige bruksting fra 1920-tallet. 

Ekteparet fikk seks barn. Ottar Valdemar[19] i 1904, Esther Helene 1905, Karl Ludvik 1907, Mary 1910, Edith Victoria 1913 & Johan Petter Schjelderup i 1917. 

Bakstedag ?

De første åra dreiv fosterfaren gården & Hjalmar & Oldine hadde sitt eget hushold. Vi ser av folketellinga[20] i 1910 at det i de to familiene bodde til sammen elleve personer. Husfolket sjøl, Ole & Maren, bodde fortsatt med Helga Tommessen[21] som nå ble kalt tjenestejente. Hun gikk noen år seinere også på Den praktiske Kvindeskolen, under navnet Helga Mjønes fra Skjerstad, i kullet 1912-13. Da Helga[22] giftet seg i Bodø høsten 1914 med balsfjordingen D. Bernhard Nilsen, var Oldine en av forloverne, d& skrevet som «Oline Larsen Mjønes». Helga møtte sin utkårede da han gikk andreåret på Landbruksskolen, & hun samtidig gikk Kvindeskolen.

Den nye familien til Hjalmar & Oldine, som i 1910 har fått de fire første barna, hadde både «tjenestepige & dreng», til sammen åtte personer. Vi ser av navnene at tjenestejenta er Oldines fire år yngre søster Jenny Lyngved, & drengen er Hjalmars biologiske far Edvard Larsen fra Folden. Han ble enkemann[23] i 1905 & flyttet til Mjønes en tid etterpå. Edvard døde[24] på Mjønes i 1917. 

 

En pust i bakken med grammofonmusikk

Hjalmar Larsen overtok bruket i 1915, året etter at fostermora var blitt enke. Da var han & Oldine midt i trettiårene.
«Det ble litt av en omveltning å komme til denne gården. Her har vi hatt opptil 12 melkekyr, 6 ungnaut & 3 hester, så det var nok å henge fingrene i. Den gang måtte vi sjøl kjøre melka til byen. Tre ganger i uka både sommer & vinter (…). Det var å starte hjemmefra i fem-tida om morgenen, & i dårlig vær kom ikke mann & hest tilbake før ved ti-tida om kvelden.» På fine dager hendte det at Oldine var med på turen, både for turens skyld & for å utføre sine ærender. 

Oldine & Hjalmar med barnebarn

I tillegg til hushold, småbarn & gårdsarbeid fikk Oldine i 1913 ansvaret for rikstelefonen på Mjønes. Det var bare ei linje til byen & de andre gårdene måtte ringe bruket på Storøya for å få linje videre. Dette arbeidet skjøttet hun fortsatt i 1961 da journalist Tor Holstad var på besøk hos 83-åringen & telefonen ringer på kjøkkenet: «Dessverre, linja til Bodø er opptatt, men jeg skal ringe så snart den blir ledig svarer Oldine med dreven telefonstemme.» Journalisten stusser, har den gamle kona ansvaret for rikstelefonen på Mjønes? «Ja, men det kan da ikke være noe å skrive om. Jeg har vært stasjonsholder siden stasjonen ble opprettet i 1913. Nå plages jeg noe med å avlegge regnskapet, men ellers går det bare fint. & holder jeg helsa hadde jeg tenk å fortsette ennå ei tid.»

Når Oldine Larsen, født Lyngved ser tilbake er konklusjonene krystallklare:

«Det har skjedd en rivende utvikling. Nå kjører bussen flere ganger om dagen forbi her, & fiskebilen kommer til gårds et par ganger i uka. Rett nedenfor hagen skjærer jernbanen seg over markene & snart får vi vel TV-master på Kistrandfjellet.
Men det gjeveste av alt vi har fått er likevel det innlagte vannet, sier Oldine med overbevisning. – For jeg vet hva tungvint vassbæring innebærer.»

Hjalmar Larsen døde i 1965, & Oldine døde i 1973. De ligger begravet på Bodin kirkegård.[25]

Takk for bruk av fotos:
Sven Erik Schjeldrupsen (Oldine som tyveåring)
Hilde K. Larssen Myrland (Lilleøya 2014)
Arne Støvset Gjone (Konfirmasjon ca 1919)
Frits Larssen (Bakstedag)
Svenn Karl Larssen (En pust i bakken med grammofonmusikk, Oldine & Hjalmar med barnebarn)
. . . . . . . . .
 [1] Artikkelens hovedkilde når ikke annet er nevnt; Terje Gudbransson (1996), Bodin bygdebok II-5, Tverrlandet
[2] Oppland fylke, Vågå i Vågå, Ministerialbok nr. 5 /1 (1842-1856), Fødte & døpte 1847, side 25. Nr 3 
[3] Nordland fylke, Skjerstad i Skjerstad, Klokkerbok nr. 852C05 (1878-1894), Fødte & døpte 1879, side 11. Nr 1
[4] Personseddel 1891 for Karl Lyngved.
[5] Dette & øvrige sitater av Oldine er fra en tosiders reportasje i Nordlandsposten 28. oktober 1961. Da var hun 83 år gammel.
[6] Erling Svanberg (1990), Langs vei & lei i Nordland, side 402.
[7] Opplysningene om konfirmasjonene på 1890-tallet er hentet fra Astri Riddervold (1991) Innenfor fellesskapet, side 196-200
[8] Nordland fylke, Skjerstad i Skjerstad, Klokkerbok nr. 852C05 (1878-1894), Konfirmerte 1893, side 212. Nr 23
[9] NGU Natursteinsdatabasen, Forekomstområde 1841 - 604
[10] Jorulf Haugen (2015), Landbruksskolen - fra prestegård til kultursenter, side 63-66.
[11] Hans Carl Friederich Dück. Født i Kortheim, Tyskland i 1872. Hans Dück var gift med Sigrid Knudsen, datter til direktør Julius Emil Knudsen i Sulitjelma. Familien Dück bodde i Sulis fra 1902 til 1907. Kilde: Solveig Ytterstad & Wenche Spjelkavik, facebook-gruppa: Fauske før
[12] Nordland fylke, Folda (Rørstad), Ministerialbok nr. 853A08 (1836-1856), Fødte & døpte 1845, side 34. Nr 19
[13] Etter Johan Larsen, sønn av Hjalmar & Oldine. Bodin bygdebok II-5, side 550.
[14] Nordland fylke, Skjerstad herred, Statlig folketelling (RA/S-2231/E/Ea), 1891-1891, Riksarkivet.
[15] http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037524002638
[16] Nordland fylke, Skjerstad i Skjerstad, Klokkerbok nr. 852C06 (1895-1902), Konfirmerte 1896, uten sidenr. Nr 16 
[17] Astri Riddervold (1996) Innenfor fellesskapet, side 203.
[18] Nordland fylke, Skjerstad, Ministerialbok nr. 852A11 (1894-1917), Ekteviede 1904, side 299. Nr 5
[19] Nordland fylke, Skjerstad i Skjerstad, Klokkerbok nr. 852C07 (1902-1916), Fødte & døpte 1904, side 15. Nr 16
[20] http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036920002016
[21] Helga var «uegte» født i Bodø & het egentlig Helga Josefine Konstanse Edvardsdatter /Edvardsen.
[22] Nordland fylke, Bodø, Ministerialbok nr. 801A12 (1900-1916), Ekteviede 1914, side 96. Nr 48 
[23] Nordland fylke, Sørfold i Folda, Klokkerbok nr. 854C02 (1901-1912), Døde & begravede 1905, side 207. Nr 7 
[24] Nordland fylke, Skjerstad, Ministerialbok nr. 852A11 (1894-1917), Døde & begravede 1917, side 382. Nr 1 
[25] Felt K, rad 3, grav 15