Her forliste "Prinsesse Ragnhild" i 1940

Fra fjellet Keiservarden ser vi langt & vidt omkring i Bodø. Søndag 25. oktober tok vi turen opp i klart høstvær. Øya som stikker inn i bildet på venstre side er Landegode. De mørke fjellene til høyre er Kjerringøy (nærmest) & Steigen. Langt i det fjerne den østlige delen av Lofotveggen & Vesterålen.

Hurtigruta Prinsesse Ragnhild gikk ned 23. oktober vest for Mjelde *) kalt Mjeldevika i sjøforklaringa. På fotoet er stedet merket med en rød X. Tilsvarende en markør på kartet til høyre. Vågøya med hvit tekst.

Forlisstedet er usedvanlig langt øst for den normale seilingsleia fra Bodø til Lofoten.

Noen har strødd melis på Landegode i natt.

*) Æ længta ofte utover til Mjelde, ...
heter det en kjent sang av Terje Nilsen.

Prinsesse Ragnhilds forlis.

Birger Hals sin første historie

Typograf Birger Hals, 32 år gammel, var passasjer på ”Prinsesse Ragnhild” da hurtigruta forliste på Landegodefjorden 23. oktober 1940. I sjøforklaringa to dager etter sa han:

- Jeg sto på stormdekket på styrbord side langt akterut da eksplosjonen skjedde. Det hørtes som et fjernt bombedrønn & skipet rystet, men det gikk ikke noe i stykker der jeg sto, Umiddelbart før eksplosjonen syntes jeg å merke et dumpt drønn, det kjentes ut som det kom fra det indre av skipet.

- Min første tanke var at det var en torpedo, men slo tanken vekk. Jeg var stille kanskje ett minutt & så forover båten, uten å se noen merker av eksplosjonen. Det ble imidlertid panikk blant passasjerene, som for det meste var tyske soldater. Jeg klatret deretter utabords opp på båtdekket & fikk tak i et livbelte. Mannskapet var i gang med å låre ut livbåten, men arbeidet ble vanskeliggjort ved at soldatene var så redde, sprang forstyrret fram & tilbake, ropte & skrek & skjøv alle til side for å komme opp i båtene uansett hva mannskapet sa.

- Det var håpløst for meg å komme opp i noen av båtene, så jeg ventet heller rolig ved rekka til forskipet var under vann & ”Prinsesse Ragnhild” begynte å krenge mot styrbord. Da hoppet jeg i sjøen & svømte mot ”Batnfjord” som var kommet til nordfra. Underveis fikk jeg tak i ei dame som lå & ropte om hjelp. Ho fikk henge seg på ryggen min & jeg fikk dratt ho med meg til vi nådde en livbåt. Her ble hun tatt opp, men det var fullt i livbåten, så jeg måtte henge etter i en taustump. Heldigvis kom vi oss alle like etterpå opp på dekket av ”Batnfjord”.

- Det gikk omtrent fem minutter fra eksplosjonen til båten var forsvunnet. Jeg glemmer det aldri, skriver Birger Hals i et brev mange år seinere, dessverre så jeg ting som jeg ikke tør skrive om.

Hovedkilde: En samling tekst omkring ”Prinsesse Ragnhild” forlis
av Åge Johansen, eget forlag 1998.

”Prinsesse Ragnhild”
Knut Indergårds første historie

”Prinsesse Ragnhild”

23. oktober 1940 gikk hurtigruteskipet ”Prinsesse Ragnhild” nordover fra Bodø kl 10.30. Den hadde gått i hurtigrutefart siden 1931, & hele 16 ganger passert Bodø på sør eller nord etter minelegginga 8. april. Dagen etter skulle det starte en lagmannsrettssak i Svolvær. Flere av passasjerene som kom på i Bodø reiste i det ærendet. Den største gruppen om bord var imidlertid rundt tre hundre tyske/østerrikske soldater.

Prinsesse Ragnhild under anløp av Melbu. Foto Wilse, Norsk Folkemuseum.

Skuta rundet Nyholmen & gikk med tolv mils fart på Landegodefjorden, mot neste stopp Stamsund i Lofoten, Dit kom den aldri. Allerede kl 11.22 – midt mellom Mjelde på fastlandet & Landegode hørtes et dumpt smell. Torpedo? Nei, høyst sannsynlig ei mine. Ti minutter seinere var ”Prinsesse Ragnhild” gått ned. N 67 25` 9” - Ø 14 33` 60”.

I disse få minuttene før skuta gikk ned utspant det seg en dramatisk historie, både heltedåder & tåpskap, godt sjømannskap & medmenneskelighet. Båten var sertifisert for 400 passasjerer & hadde nok redningsutstyr. Antallet om bord var lavere. Skipets mannskap firte livbåtene, det var fire i alt. Men panikken blant tyske soldater, mange av dem kunne neppe svømme, foregrep mannskapets arbeid. En livbåt styrtet i havet & ble ødelagt, en annen ble fylt med vann. Noen tyskere hoppet fra stor høyde ned i fulle livbåter. En tavaljebåt & to flåter kom også på vannet. Rykter i ettertid om tyske soldater som skjøt på sivilister var usanne historier. Heldigvis.

Tre andre båter i nærheten kom havaristen til hjelp. Frakteskuta ”Batnfjord” fra Kristiansund lå foran ”prinsessa” på nordgående kurs. M/K ”Gange-Rolf” N-35-SO fra Sortland like dann, men litt lenger i fra. Batnfjord var ved havaristedet ca seks minutter etter minesprengningen, & før hurtigruta var gått under. Gange-Rolf hadde motorproblemer & brukte 20 minutter. Begge båtene hadde passert det samme havstykket, men på en litt annen kurs enn ”Prinsesse Ragnhild”. Båtene tok opp overlevende & døde fra vannet & livbåtene.

Nordmørsbåten tok opp 142 personer, vesterålsbåten 16 stykker. Den tredje båten var M/K ”Bjørn” fra Mjelde som kom til seinere & ble lengre tid på havaristedet. ”Bjørn” tok opp to overlevende & flere døde. Været var kaldt, regn & sludd i lufta, sørvest-vestlig liten kuling. Fra Bodø kom ytterligere noen skip & hjalp til, blant annet SDS’s lokalrutebåt ”Bodin”. Vi regner antall omkomne til rundt 300 personer, men tyskerne oppga aldri deres reelle tapstall. 79 nordmenn døde, 54 passasjerer & 25 av mannskapet. Det største skipsforlis i Norge fram til da.

"Prinsesse Ragnhild" på hurtigrutemuseet.no

Ved søk på register til bokverket Våre falne med stikkord Prinsesse Ragnhild får du 74 navn på norske omkomne fram.

Hovedkilde: En samling tekst omkring ”Prinsesse Ragnhild” forlis
av Åge Johansen, eget forlag 1998.

Birger Hals sin første historie
Knut Indergårds historie

Gadgets 3 - intern liking

Gjenbruk av tidligere blogginnlegg i form av linking bakover i tid synes jeg er nyttig. Ofte vil en bloggforfatter komme tilbake til de samme temaene, & da kan han/hun henvise til tidligere, beslektede emner. Jeg prøver i alle fall. Det som jeg ikke er flink til er å gå bakover til eldre innlegg & lenke framover i tid til nye, tilsvarende emner. Aktiv bruk av etiketter hjelper likevel en del på denne mangelen.

Ettersom over halvparten av besøkene er googlet hit, betyr det at det er flere eldre enn nyere emner som blir lest. Ja-ja, jeg tror nu at noe leses da ...

For å øke gjenbruken, & hjelpe de besøkende til finne mer stoff av interesse, har jeg lagt inn en gadget som heter LinkWithin. Den registrerer ord & uttrykk i det aktuelle blogginnlegget & lager et eller flere miniatyrbilder [thumbnails] med aktive lenker til andre av mine blogginnlegg. Minityrbildene - jeg har valgt å bruke tre - kommer rett under bloggen med følgeteksten - You might also like. Foreløpig har jeg ikke klart å endre denne teksten til norsk språk.

Jeg ser av telleren & besøksstatistikken at miniatyrbildene med aktive lenker virker. Hvilke minityrbilder/lenker som kommer under innlegget er litt tilfeldig. Her er det ord & utrykk - brukt i teksten - som styrer tilfeldighetene, noen ganger bare etiketten.

Per-Olav har på sin slektsblogg tatt i bruk LinkWithin. Jeg syntes dette ga bloggen hans et positivt løft - & bloggen var god i utgangspunktet.

Jim Reeves i bilradioen 1964

Her en kveld var NRK-serien Tilbake til 60-tallet kommet til 1964. Det var et viktig år i mitt liv, familien fikk sin første bil - en rød, to-dørs Vauxhall Viva. Dvs en slags engelskprodusert Opel.

I programmet viste de et bilde av Jim Reeves, som gjestet Norge i april 1964 & spilte i Njårdhallen i Oslo. Det de ikke sa var at den populære countryartisten døde samme år i en flystyrt, nærmere bestemt 31. juli 1964. Anne-Lise la i sommer ut en fin blogg på 45 årsdagen for Jim Reeves dødsfall.

Av helt uforståelige grunner skulle vi - mor, far, bror Knut & jeg - denne sommeren kjøre bil til Steinkjer. [Bror Jan var i militæret.] Vi skulle se et lokalt fotballag - "Glimt" - spille i tredje ? runde i NM i fotball mot Steinkjer fotballklubb på ei gressmatte som het Guldbergaunet.

I bilen var det en radio. Når vi kjørte veien over Saltfjellet lørdag 1. august 1964 hørte vi at "I love you because"-artisten var omkommet i USA. Mine foreldre likte veldig godt musikken hans, & de tok sjølvsagt nyheten tungt. Det påvirket også oss guttene, sjøl om vår musikksmak allerede da gikk i en annen retning.

- Jeg er antar at nyheten kom på radio lørdag 1. august ettersom Jim Reeves døde ca kl 17 lokal tid fredag 31. juli & flyvraket ikke ble funnet før to dager etterpå.

Se tilbake til 1964 på nett her.

Lokalhistorisk arkiv i Ballangen

Slektsgranskning eller slektssamling? For meg har samling uten formidling liten verdi. Når vi putler med historiske tema, egen slekt, lokalhistorie, krigshistorie eller andre spennende fortellinger, er det viktig å dele disse med andre. Noen ganger er det vanskelig å dele på innsamlinga, la gå. Slektsforskning er derimot en syssel som godt kan deles med andre – også i innsamlingsarbeidet. Nye teknologiske arenaer gjør SF både raskere & sikrere enn i tidligere tider. Gjennom bruk av DISchat kan du både få råd & hjelp til å lese "gammeldags skrift" for å nevne ett døme.

Men å formidle resultatet videre er viktig i – nær sagt – enhver sammenheng. Det kan skje gjennom å lage slektsbok, legge ut på blogg eller hjemmeside. Filme et sted, lage ei digital fortelling eller invitere til stort slektstreff i oldemors bygd. Gjerne i en kombinasjon av flere metoder.

Årbøker er også et godt forum for slikt. I mine anmeldelser av årbøker i Nordland har Årbok for Ballangen fått god omtale. En av mennene som har levert stoff til årboka i lang tid er skolelærer & rektor Magnus Pettersen i Ballangen. I mer enn 50 år har Pettersen, med god hjelp av kona Corrie, samlet på lokalhistorie fra kommunen.

Nå melder NRK Nordland at Magnus Pettersen har gitt sitt fyldige arkiv med 25 hyllemeter av lokalhistorie & slektsforskning til kommunens bibliotek:

– Jeg har alltid vært opptatt av lokalhistorie, & de eldste skriftene jeg har gitt til biblioteket er fra 1500–tallet. Nysgjerrighet har vært drivkraften, & stoffet er samlet fordi jeg ville finne ut om hvem jeg er & min historiske bakgrunn.
- Kanskje kommer det noen om tjue år, som kan ha historisk nytte av dette eller bare er interessert i å se på de gamle slektshistoriene fra Ballangen, sier Pettersen til NRK Nordland her.

Magnus Pettersen viser stolt fram det han har samlet gjennom mange år. Biblioteksjef Vanja Dahl mener gaven er svært verdifull. Foto: Kjell Mikalsen © NRK

slektsbok - blogg - hjemmeside - digital fortelling - slektstreff

200 besøk - hvor kommer de fra ?

Bloggen Tid & rom besøkes av ca 1.000 gjester hver måned, dvs ca 35 i snitt pr dag. Hvor kommer de fra?

Jeg har analysert 200 fortløpende besøk som fant sted i tidsrommet 24. til 30. september.

22 besøk kom fra ukjent sted, det antar jeg er personer som har bokmerket bloggen & åpner den fra favoritter o.l. Med andre ord interesserte lesere. Hele 52 besøk kommer fra andre blogger der min blogg ligger i ei bloggrulliste. Dette kan være eieren av bloggen, samt andre interesserte personer. Tilsammen utgjør de interesserte leserne 74 besøk eller 37 %.

Google er fortsatt den største søkemotoren med 87 treff, mens abcsok.no er nest størst (15 treff). Kvasir er nesten ikke i bruk. I analyseutvalget var iam.no også i bruk i flere tilfeller. Hele 57 % (113 treff) av de som kommer innom har søkt på et ord eller setning. De aller fleste av disse er kort tid inne & leser bare litt: Nei, dette var ikke av interesse for meg...

De siste 13 % kommer fra lenker som ligger på andre nettsteder, t.d. lofoten.com, origo.no eller slektsforum.

Figuren til høyre viser noen av sidevisningene på et tilfeldig tidspunkt i perioden. 38 besøk er på hovedsida, kanskje har disse bare lest den øverste bloggen - muligens noen lenger ned.

De nyeste innleggene Navn i stein & Nordisk tidsreise .. har tre lesere hver, dvs at de er åpnet som egen sidehenvisning. Bloggen om Reservebrua ... har hatt seks besøk, jeg antar at det er skoleelever i Fauske som har søkt opp"Valnesfjord under krigen". Ellers er det eldre innlegg som noen har googlet fram til.

Sjekk av IP-adresser ligger nesten til enhver tid blant de ti mest besøkte sidene mine. Tydeligvis et behov for denne kunnskapen.