søndag 25. juli 2021

Ubesvart anrop

Ubesvart anrop

… av Nora Dåsnes er en grafisk roman, tegnet historie, om ei ung jentes liv & følelser det første året etter at høyreekstrem terrorisme rammet Norge 22. juli 2011.

Rebekka hører eksplosjonen i Oslo, & som alle andre tar det timer før terrorens sanne ansikt blir kjent. Hun er sammen med venninna Fariba, skater & chiller, før de oppdager åtte, ni & tolv ubesvarte anrop fra foreldrene.  – Men hvorfor … ringer de?

Rebekka, kjenner ingen som ble direkte berørt, verken i hovedstaden eller på Utøya. Likevel blir hun en av titusener norske ungdommer som i løpet av dramatiske timer & dager får følelsene, framtida & friheten snudd opp-ned. Hendelsene går sterkt inn på henne, & leserne blir med på hennes indre & ytre reise det første året helt til rettssaken året etter.

I familien på tre møter vi mora som er politibetjent & en litt eldre storebror. Han er arbeidsledig & får etter hvert en ustabil psyke.

I et stadig tilbakevendende mareritt er Rebekka på Utøya, på flukt fra terroristen som skyter etter henne, & for hver drøm – hver natt - kommer han nærmere & nærmere før hun våkner.  22. juli preger tankene hennes. – Jeg tenker på det ganske ofte, sier hun til den et år eldre kameraten Daniel på videregående skole. – Jeg tenker på det hele tiden, konkluderer hun.

Forfatter & tegner Nora Dåsnes gir et vart & ømt bilde av den gutteaktige Rebekka, både i forhold til bestevenninna Fabia & den nye vennen Daniel som framstår som en tålmodig & sympatisk gutt. De tiltrekkes av hverandre, men Rebekkas traumer legger en demper på følelsene.

Rebekka & Daniel

Første del av romanen går i et langsomt tempo, jeg tror det er et godt valg, karakterene befester seg & de indre & ytre konfliktlinjene trekkes opp. Rebekkas usikkerhet i forhold til familie, venner, skole & det store stygge mørket vil nok mange unge lesere kjenne seg igjen i. Men i hennes liv gir terrorangrepene en kraftig akselerasjon av tomhet & fortvilelse.

Etter hvert som skytteren i marerittene kommer nærmer & nærmere øker også aktiviteten i historiene. En skolerevy skal lages, Daniel kommer tettere på, storebrorens problemer blir alles problemer. Tempoet i fortellinga stiger, engasjementet blir større. Hva skjer?


I siste mareritt ser Rebekka skytterens ansikt. Det var det en person hun ikke hadde ventet. Hvem blir terrorister? Alle kan bli terrorister! Rebekka gjør det hun må gjøre, hun drar til stedet hun hele tida tenker på.  Hva var greia med å dra ut hit? spør storebror Joakim. – Jeg vet det ikke gir mening. Når jeg ikke kjente noen, svarer Rebekka. Det er nettopp meningen i det meningsløse som styrer fortellinga.

Jeg kan ikke røpe mer av handlingen. Siste del av romanen engasjerte meg som leser. En kan ikke komme fort nok til slutten. Oppbygginga & driven til Nora Dåsnes gir en stemme til de som ikke var med der det skjedde, men som i desto større grad fikk erfare ringvirkningene i det norske samfunnet året etter.

Tegnestilen er minimalistisk, likevel med gode uttrykksfulle personer & situasjoner. Et bevisst fargevalg formidler tidene; blå i dag, rød den 22. juli, sort i marerittene.

Ubesvart anrop – av Nora Dåsnes – anbefales både unge & voksne.

Aschehoug ©2021, 285 sider.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar