fredag 13. mai 2016

Gjenoppbygging og sterk vekst - Bodø 1946-2016

Bodø by - 200 år i 2016 - del V av VI
Et prestegjelds historie sett gjennom en slektsforskers briller  



Etterkrigstida

Arbeidet til Bente Steders Regulering fortsatte også etter 1945. Nå skulle en liten småby med trehus & trange gater erstattes med murhus, brede gater, store kvartaler, luft & utsyn til fjord & fjell. Gjen­opp­bygginga skjøt fart opp mot 1950. Da var folketallet kommet opp i 9600. 


Butikker & industri kom tilbake, ikke på samme plass som før, men på ei betydelig større tomt. I 1948 ble Norges største folkeskole åpnet, i dag Bankgata ungdomsskole, med realskole & gymnas i samme område. På kirketomta ble den nye Domkirka innviet i 1956, parker ble etablert & bolignøden var kraftig redusert. 
Da kong Olav kom til Bodø i 1959 for å avduke statuen av sin far, kong Haakon VII, & innvie det nye rådhuset, erklærte han at «nå var Bodøs gjenopp­bygging ferdig». Det var for så vidt korrekt, men byens utbygging stoppet ikke opp. Vi fikk en moderne by & folketallet økte. 

Les om hvalrossa i rådhusbassenget.

Nye trender preget Bodø i etterkrigstida. For det første ble byen en militærbase med bygging av ny flyplass & hovedflystasjon i 1952 på de gamle Hernesmyrene sør for byen, men fortsatt midt i byen. Hæren etablerte seg i Bodin leir, på tomtegrunn leid av kirka. Den militære aktiviteten både i Bodø & Bodin medførte sterk tilflytting. I dette tiåret økte befolkninga med hele 68 %. 



Mest skremmende fra kald-krig-perioden var nedskytinga av amerikanernes spionfly U-2 over Sovjetunionen 1. mai 1960. Da truet Nikita Krustsjov med å bombe Bodø, fordi U-2 i mange år hadde landet her, etter de ulovlige spiontoktene. 

Les mer om den sorte dame, U-2 i Bodø.

Og for det andre gjorde kommunikasjonene Bodø til et viktig sted. Hurtigruta seilte innom byen to ganger i døgnet, riksvei 50 & flyplassen er nevnt, & med jernbane i 1962 befestet Bodø sin rolle som fylkeshovedstad. 

Nordlandsbanen kommer til Bodø.


Offentlig forvaltning økte også sterkt, det ble nødvendig med et fylkeshus[1] for statlige & fylkeskommunale etater. 

Mange med utdannelse kom. Etterhvert ble Bodø en skoleby. Sykepleierskole var etablert i 1920 & etter krigen kom både lærerskole & distriktshøgskole. I dag har Bodø et universitet med 6000 studieplasser. Bodø kommune er i 2016 noe helt annet enn kjøpstaden som sleit seg gjennom trange tiår for lenge siden. 

Kommunesammenslåinger i 1964, 1968 & 2005 har innlemmet de gamle herredene Kjerringøy, Bodin & Skjerstad. Vi er nå 50000 innbyggere, alle etterkommere av innflyttere i flere ledd. Fortsatt er handel, privat service & offentlige tjenester de viktigste tilbud som jubilanten kan gi sine innbyggere & tilreisende, i 2016 som i 1816.

Hva skjedde i Bodø etter 1985 ? Bli med på en byvandring gjennom de siste 30 åra.

Slektsforske?  Les i morgen hvilke kilder du kan finne fra Bodø ... & Salten.

[1] Jorulf Haugen, Fylkeshuset 50 år, 2015

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar