Bodø by - 200 år i 2016 - del V av VI
Et prestegjelds historie sett gjennom en slektsforskers briller
Etterkrigstida
Arbeidet til Bente Steders Regulering fortsatte også etter 1945. Nå skulle en liten småby med trehus & trange gater erstattes med murhus, brede gater, store kvartaler, luft & utsyn til fjord & fjell. Gjenoppbygginga skjøt fart opp mot 1950. Da var folketallet kommet opp i 9600.
Butikker & industri kom tilbake, ikke på samme plass som før, men på ei betydelig større tomt. I 1948 ble Norges største folkeskole åpnet, i dag Bankgata ungdomsskole, med realskole & gymnas i samme område. På kirketomta ble den nye Domkirka innviet i 1956, parker ble etablert & bolignøden var kraftig redusert.
Da kong Olav kom til Bodø i 1959 for å avduke statuen av sin far, kong Haakon VII, & innvie det nye rådhuset, erklærte han at «nå var Bodøs gjenoppbygging ferdig». Det var for så vidt korrekt, men byens utbygging stoppet ikke opp. Vi fikk en moderne by & folketallet økte.
Les om hvalrossa i rådhusbassenget.
Nye trender preget Bodø i etterkrigstida. For det første ble byen en militærbase med bygging av ny flyplass & hovedflystasjon i 1952 på de gamle Hernesmyrene sør for byen, men fortsatt midt i byen. Hæren etablerte seg i Bodin leir, på tomtegrunn leid av kirka. Den militære aktiviteten både i Bodø & Bodin medførte sterk tilflytting. I dette tiåret økte befolkninga med hele 68 %.
Mest skremmende fra kald-krig-perioden var nedskytinga av amerikanernes spionfly U-2 over Sovjetunionen 1. mai 1960. Da truet Nikita Krustsjov med å bombe Bodø, fordi U-2 i mange år hadde landet her, etter de ulovlige spiontoktene.
Les mer om den sorte dame, U-2 i Bodø.
Og for det andre gjorde kommunikasjonene Bodø til et viktig sted. Hurtigruta seilte innom byen to ganger i døgnet, riksvei 50 & flyplassen er nevnt, & med jernbane i 1962 befestet Bodø sin rolle som fylkeshovedstad.
Nordlandsbanen kommer til Bodø.
Offentlig forvaltning økte også sterkt, det ble nødvendig med et fylkeshus[1] for statlige & fylkeskommunale etater.
Mange med utdannelse kom. Etterhvert ble Bodø en skoleby. Sykepleierskole var etablert i 1920 & etter krigen kom både lærerskole & distriktshøgskole. I dag har Bodø et universitet med 6000 studieplasser.
Bodø kommune er i 2016 noe helt annet enn kjøpstaden som sleit seg gjennom trange tiår for lenge siden.
Kommunesammenslåinger i 1964, 1968 & 2005 har innlemmet de gamle herredene Kjerringøy, Bodin & Skjerstad. Vi er nå 50000 innbyggere, alle etterkommere av innflyttere i flere ledd. Fortsatt er handel, privat service & offentlige tjenester de viktigste tilbud som jubilanten kan gi sine innbyggere & tilreisende, i 2016 som i 1816.
Hva skjedde i Bodø etter 1985 ? Bli med på en byvandring gjennom de siste 30 åra.
Slektsforske? Les i morgen hvilke kilder du kan finne fra Bodø ... & Salten.
[1] Jorulf Haugen, Fylkeshuset 50 år, 2015
Et prestegjelds historie sett gjennom en slektsforskers briller
Etterkrigstida
Arbeidet til Bente Steders Regulering fortsatte også etter 1945. Nå skulle en liten småby med trehus & trange gater erstattes med murhus, brede gater, store kvartaler, luft & utsyn til fjord & fjell. Gjenoppbygginga skjøt fart opp mot 1950. Da var folketallet kommet opp i 9600.
Butikker & industri kom tilbake, ikke på samme plass som før, men på ei betydelig større tomt. I 1948 ble Norges største folkeskole åpnet, i dag Bankgata ungdomsskole, med realskole & gymnas i samme område. På kirketomta ble den nye Domkirka innviet i 1956, parker ble etablert & bolignøden var kraftig redusert.
Les om hvalrossa i rådhusbassenget.
Nye trender preget Bodø i etterkrigstida. For det første ble byen en militærbase med bygging av ny flyplass & hovedflystasjon i 1952 på de gamle Hernesmyrene sør for byen, men fortsatt midt i byen. Hæren etablerte seg i Bodin leir, på tomtegrunn leid av kirka. Den militære aktiviteten både i Bodø & Bodin medførte sterk tilflytting. I dette tiåret økte befolkninga med hele 68 %.
Mest skremmende fra kald-krig-perioden var nedskytinga av amerikanernes spionfly U-2 over Sovjetunionen 1. mai 1960. Da truet Nikita Krustsjov med å bombe Bodø, fordi U-2 i mange år hadde landet her, etter de ulovlige spiontoktene.
Les mer om den sorte dame, U-2 i Bodø.
Og for det andre gjorde kommunikasjonene Bodø til et viktig sted. Hurtigruta seilte innom byen to ganger i døgnet, riksvei 50 & flyplassen er nevnt, & med jernbane i 1962 befestet Bodø sin rolle som fylkeshovedstad. Nordlandsbanen kommer til Bodø.
Offentlig forvaltning økte også sterkt, det ble nødvendig med et fylkeshus[1] for statlige & fylkeskommunale etater.
Mange med utdannelse kom. Etterhvert ble Bodø en skoleby. Sykepleierskole var etablert i 1920 & etter krigen kom både lærerskole & distriktshøgskole. I dag har Bodø et universitet med 6000 studieplasser.
Bodø kommune er i 2016 noe helt annet enn kjøpstaden som sleit seg gjennom trange tiår for lenge siden. Kommunesammenslåinger i 1964, 1968 & 2005 har innlemmet de gamle herredene Kjerringøy, Bodin & Skjerstad. Vi er nå 50000 innbyggere, alle etterkommere av innflyttere i flere ledd. Fortsatt er handel, privat service & offentlige tjenester de viktigste tilbud som jubilanten kan gi sine innbyggere & tilreisende, i 2016 som i 1816.
Hva skjedde i Bodø etter 1985 ? Bli med på en byvandring gjennom de siste 30 åra.
Slektsforske? Les i morgen hvilke kilder du kan finne fra Bodø ... & Salten.
[1] Jorulf Haugen, Fylkeshuset 50 år, 2015
.jpg)
.jpg)
.jpg)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar