Ei ny tid for Hundholmen - trønderne & Carl Johan Gerss

Bodø by - 200 år i 2016 - del II av VI
Et prestegjelds historie sett gjennom en slektsforskers briller 

Ei ny tid for Hundholmen

Hundholmen hadde i 1801-tellinga en befolkning på 19 personer[1]. Gjestgiver Christen Sverdrup, kona Boletta Catrina Drejer & dattera på ett år, Ane Elisabet Sverdrup, bodde sammen med ti tjenestefolk & to fosterbarn. Dessuten holdt jordlaus husmann & fisker Claus Nielssen til på stedet med kone & to døtre. Sverdrup hadde ikke tro på at Hundholmen var stedet å satse på, så allerede i 1803 solgte han gården & gjestgiveriet til Det Trondhjemske Handels- & Fiskeri~Etablissement & flyttet til Kjerringøy handelssted som hadde ei mye bedre naturlig havn for jektefart & nordlandsbåter. Trønderne hadde både kapital & drivkraft & med dem startet veksten på Hundholmen. Blant de mange innflyttere kom handelsbetjenten, danske[2] Christian Albrecht Jakhelln til Etablissementet i 1807, samme år som dobbeltmonarkiet Danmark-Norge kom med i Napoleonskrigene på fransk side.

Kombinasjonen av den britiske blokaden & mellagrene på Hundholmen gjorde at kongen besluttet å bygge en skanse på Nyholmen, ved innløpet til havna. I 1810 brukte 150 tvangsutskrevne (dvs straffedømte) trøndere seks måneder til å bygge forsvarsverket, & et tilsvarende antall soldater forsvarte skansen i 25 år fram til den ble endelig nedlagt. Mange av soldatene bosatte seg her nord, deriblant Torstein Toresen Steen fra Lesjaskog som slo seg ned i Beiarn & fikk mange, mange etterkommere.

Gerss & Bodøsaken

Allerede før Bodø ble by kan vi si at den typiske bodøværing er en innflytter, & gjerne en innflyttet trønder, sjøl om mange også kom fra andre bygdelag & nasjoner. Et døme på det siste er den herostratisk berømte handelsmannen Carl Johan Gerss. Svensk-finske Gerss kom til Bodø allerede høsten 1814 & rakk å bli den første handelsborgeren i den nye kjøpstaden i 1816, en måned før Jakhelln fikk borgerbrevet. Gerss ble også byens første & kanskje største skurk noensinne gjennom den skandaløse Bodøsaken som rystet byen & ble behandlet på alle sju norske Storting mellom 1821 & 1839. 

Gress & hans engelske kompanjonger sendte i 1818 tre skip med smuglervarer til Nordland. De ble arrestert, men året etter tok britene med vold tilbake noe av smuglergodset & flyktet. Ved hjelp av løgn & falsknerier klarte de, via den britiske utenrikstjenesten, å få en erstatning på 120.000 spesidaler fra Norge.

Carl Johan Gerss solgte varene sine billig & betalte bedre pris[3] for fisken han kjøpte enn hans norske konkurrenter. Han innbetalte[4] personlig 500 spesidaler sølv til etableringa av Norges Bank i 1816, kjent som sølvskatten. Det var like mye som Handelsetablissementet, & 350 spd mer enn handelsmann Eric Blix ved Saltstraumen. Amtmann, prost & sorenskriver fulgte på de neste plassene. Chr. Jakhelln betalte 90 spd, også det en stor sum. 

Sølvskatten 1816 for Hundholmen og Nyholmen, C.J. Gerss nederst på lista.

Gerss ble utrolig populær hos både prost & amtmann, samt ikke minst hos de vakre jomfruene. Før smuglersaken ble avdekket rakk han å sette barn på tre kvinner. Ei av døtrene hans – Carolina Kristine Gerss – flyttet til Skjerstad & fikk seks barn. I dag finner vi Gerss’ etterkommere i alle verdensdeler & midt i Bodø bor en av dem: Halvdan Sivertsen. Carl Johan Gerss sitt liv er hovedinnholdet i Halvdans «Hvem tror du at du er?»-program.[5] 

Les fortsettelsen her: Kjøpstaden Bodø sliter i 50 år - veksten starter rundt 1860
 

[1] Folketellinga 1801 for 1843 Bodø prestegjeld, Hundholmen. Anna Elisabeth sitt navn er skrevet slikt i folketellinga.
[2] Per A. H. Jakhellln, Slekten Jakhelln, glimt av en historie, 2007, side 32.
[3] Alan Hutchinson, Lenge før byen - Bodøs historie bind 1, 2009, side 478.
[4] Sølvskatten 1816 for Bodø prestegjeld.
[5] Les historien om Halvdan Sivertsens slektsreise her.