En gang i 1986-87 ringte en Stavangermann til formannen i Bodø Kunstforening. Hun het Merete Holm, mannen som ringte het Axel Edward Johansen. Johansen opplyste at 1. mai 1988 var det 140 år siden maleren Eilert Adelsteen Normann ble født: - Hva har Bodø Kunstforening tenkt å gjøre med det? spurte han.
- Adelsteen Normann, svarte Merete Holm, hvem er det? I sin egen hjemstavn var malerer fra Vågøya glemt blant kunstelskere & menigmann.
Denne telefonsamtalen ble starten på vårt lokale ”eventyr” om maleren fra midnattsolens land, en 25 år langsommelig prosess med mange oppturer & noen nedturer i arbeidet med å fremme kunsten til landskapsmaleren som ble født i Bodin & endte i Berlin, keiserens venn & en verdensberømt maler i sin egen tid.
- Adelsteen Normann, svarte Merete Holm, hvem er det? I sin egen hjemstavn var malerer fra Vågøya glemt blant kunstelskere & menigmann.
Denne telefonsamtalen ble starten på vårt lokale ”eventyr” om maleren fra midnattsolens land, en 25 år langsommelig prosess med mange oppturer & noen nedturer i arbeidet med å fremme kunsten til landskapsmaleren som ble født i Bodin & endte i Berlin, keiserens venn & en verdensberømt maler i sin egen tid.
. . . .
I dag - 28. mars 2012 - går både Merete Holm & jeg ut av stiftelsens styre etter henholdsvis 25 & 12 års uegennyttig arbeid.
Å, jeg tror dere har gjort en god jobb, bare med å få han opp på i dagens lys og nå er han jo også nevt på nettet om noen søker på hans navn.
SvarSlett