Kjært barn & mange navn

– om veinavn på Nermørkved – 

lang utgave av Viggo Eide & Ida Maria Pinnerøds kronikk i dagens Avisa Nordland

Vei- & stedsnavnutvalget i Bodø er oppnevnt av bystyret & skal koordinere forslagene til nye stedsnavn i kommunen. Valg av veinavn er viktig fordi navnene blir permanente, de må tåle tidens tann & ikke minst bli allment akseptert når de tas i bruk. Valg av veinavn er også, som personnavn, viktig for identiteten. Ikke bare for den enkelte – men i sum for en hel by & kommune.

Utvalget har en viktig oppgave i å ta vare på & løfte fram historien, & primært ønsker utvalget å ta i bruk gamle stedsnavn eller oppkalle personer med tilknytning til et område. Med område mener vi ikke kun den teigen den nye veien går over, men hele feltet under ett. Ved bruk av personnavn er det en målsetning å få flere kvinnenavn på Bodøs gater. Dersom det er mulig kan/bør veiene i et område ha en fellesnevner, slik vi andre steder i kommunen har fugleveier, blomsterveier osv.

Vei- & stedsnavnutvalget drøftet sist høst mulige navn på veier i et nybyggerfelt som ligger på Nermørkved mellom Mørkvedbukta & Brekkahaugen. Veiene i området vil stort sett gå fra Nermørkved & vil etter hvert også ligge på Hunstad, dvs området sør for Statoilstasjonen. Både folk på Mørkved- & Hunstadgården kalte området for Åsan eller Brækkan pga det kuperte terrenget.

Universitetet har en stor forskningsstasjon for bl.a. kveiteoppdrett i Mørkvedbuka, rett ved det nye feltet på Nermørkved. Fiskenavn har ikke tidligere vært brukt i Bodø, & fisken har vært en viktig næring for Bodø i "alle tider". Utvalget foreslo derfor å benytte navnene til tre kjente & viktige fiskeslag på de første veiene: Kveita, Laksen & Torsken.

Forslaget ble møtt med både motforestillinger & begeistring. Motstanden var størst blant de som skulle bosette seg i de aktuelle veiene & fra utbyggerhold. Avisa Nordland fanget det opp & laget en flott & saklig tresiders reportasje om spørsmålet. Det er sjelden vi får så god dekning på navneforslagene, & det viser hvor viktig navnene er for oss.

Mange positive reaksjoner kom ikke i avisa. Vi fikk høre fra flere at de likte navneforslagene. Fiskenavn var ok, lette å lære, god å uttale, ble sjelden skrevet feil & var enkle for barn å huske. ”Fylkesmann Aavatsmarks vei” ble for noen år siden forkastet som gatenavn nettopp ut fra slike argumenter. En lokal informant påpekte at fiskenavn som torsken, kveita & laksen hadde tilknytning til området ettersom ”(…) det fra Adams tid har vært utmerket fiske av alle disse fiskeslag langs Åslandet.”

De som var uenig i forslagene ble bedt om å komme med alternativer, & helst utkast til flere veinavn i området som etter hvert får mange veier. Det gjorde de, dessuten sendte en rekke andre personer inn sine forslag etter å ha lest om saken i avisa. I tillegg iverksatte utvalget et aktivt arbeid med lokale informanter for å få mer lokaltilknytning til navnesettinga.

Blant de innsendte forslagene fikk vi flere feltnavn, bl.a. navn inspirert av Børvasstindan som kan sees på andre sida av Saltenfjorden: Rundtindveien, Spisstindveien. Stortindveien, Breitindveien & Falkflågveien.

Ei kvinne opplyste at de som har bodd på Brækkahaugen i de siste hundre år, har "all" drevet med sang & musikk. Hun foreslo: Sonaten, Tenorveien, Soliststien, "Den glade enke"-svingen, Sopranveien & bortetter.

Folk som hadde hatt hytte i området foreslo Revehiet, Elgfaret & Harestien. Vi så alle dyrene der, fortelles det. Andre igjen foreslo Elgtråkket (de nye husene ligger i et elgtråkk), Revetråkket, Otersklia, Ørnhaugen, Uglehaugen, Havørna eller Havørnveien. De kunne tenke seg sjøfuglenavn også. Sjøstjerna eller tilsvarende navn fra havet ble ansett som meget akseptable. Eller hva med Utsikten?

Apropos havet: En innbygger med god lokal kjennskap opplyste at en odde i sjøkanten på Nermørkved er på folkemunne blitt kalt Pungtrollodden. Et pungtroll er det samme som ei sjøpølse.
Navn som bygger på Åsan & Øveråsen kom inn fra flere. Herunder: Øveråsveien, Øvre Åsan & Nedre Åsan. Gode forslag som ikke er aktuelle fordi et område øst for Bertnes allerede heter Åsen.

Videre fikk vi vite at det botaniske spesialområdet for å verne blåveisen ligger mellom to gater helt i vest. Å bruke blåveis i en eller annen navnesammenheng kunne være et mål. Flere stedsnavn kom fram i Flotta, Høvdinghaugen, Juviknakken, Labakkan, Pensteinvika, Skredderhaugen & Tvillinghaugen. Noen personer ble foreslått hedret med Paulis vei, Jodals vei, Morten Seines vei & Generalmajor Utgårds vei.

Øst for det området som vi nå skal navngi bodde det for noen tiår siden et par på en husmannsplass. De ble på folkemunne kalt Chaplin & Finn-Maria, & huset de bodde i ble kalt Chaplinhytta. Hele tre forslagstillere kom uavhengig av hverandre med disse ideene i forskjellige varianter, herunder også Ingbart Jørgensens vei, Maria Andersdatters vei & Maria Jørgensens vei.
Vi oppfatter forslagene som seriøse ønsker om å hedre disse to personene.. Utvalget mener likevel at denne type klengenavn ikke er egnet som nye veinavn både av respekt for de det gjaldt, & også for deres mulige familie & slektninger.

Under arbeidet fikk utvalget tilgang til en særoppgave fra Bodin vgs der Lise Janne Mørkved i 1989 hadde samlet inn & stedfestet over hundre navn i Mørkvedmarka fra sjøen & langt inn i utmarka. Denne type dokumentasjon er viktig for arbeidet med stedsnavn, særlig i nye byggefelt som her.Ut fra dette kildematerialet har vi funnet å foreslå tre veinavn med klar lokal tilknytning & lang tids bruk: Stabburshaugen, Hesthaugen & Bulrathaugen. Stabburshaugen ligger ved gården der den lengste av de tre nye veiene starter. Hesthaugen ligger i utmarka litt lenger vest & Bulrathaugen ligger nordvest for Hesthaugen.

Bulrat stammer fra sagaen om Olav Tryggvasson & Raud hin Rame. Raud hadde to krigere - Bulrat & Bratt - som kjempet mot Olavs menn. De sloss på nordsia av Saltenfjorden & var blant dem som holdt lengst stand mot overmakta. Bratt ble drept ved Stille Dal & vi har i dag Brattbakken som veinavn der. Bulrat ble forfulgt videre østover & falt visstnok i Åsan, der Bulrathaugen nå bærer hans navn. Tre veinavn med lokal tilknytning & som samtidig sier noe om historien i området. Vi mener dette er tre meget gode navn, både i nåtida & i framtida. & så vet vi at noen vil bli fornøyde & andre vil bli skuffet. Det å finne gode navn som både ivaretar et steds historie, en bys historie & den enkeltes historie er ingen enkel oppgave – men vi er glade for at det engasjerer & bringer fram så mye nye kunnskap & kreativitet. De mange navnene & forslagene er uttrykk for ei rikholdig historie, & den skal vi ta godt vare på. Vi håper derfor å oppleve et bredt engasjement & få inn mange forslag også i framtidig navnegiving.

. . . . . . . . . . . .

Viggo Eide & Ida Maria Pinnerød er leder & nestleder i Vei- & stedsnavnutvalget i Bodø.  
Viggo Eide er statsviter & lokalhistoriker.
Ida Maria Pinnerød er navneforsker & master i språk.