Vebjørn Tandberg, hans liv & Tandbergs Radiofabrikk

Foreningene Tandbergerne er stiftet for å ta vare på historien om Vebjørn Tandberg, hans liv & Tandbergs Radiofabrikk.  Onsdag 23. februar inviterer Tandbergerne  til radiokveld med kåseri, radioutstilling & prat i Adelsteen Normann galleriet på Hålogatun. Historiker Oscar Berg vil kåsere om Vebjørn Tandbergs røtter. Noe han har god kjennskap til gjennom sin egen slekt.

Vebjørn Otto Tandberg ble født høsten 1904 i Bodø. Faren Vebjørn Olsen Tandberg (1873-1934) var manufakturhandler & familien bodde i Tandberggården i Storgata. En vakker bygård med tårn ved Bodøs torg. Huset er avbildet på svært mange foto & postkort fra før bombingen i 1940. Her laget Vebjørn sine første radioapparater. Seinere dro han NTH i Trondhjem & ble elektroingeniør. Før han hadde fylt 30 år grunnla han Tandbergs Radiofabrikk i Oslo. Her bodde han til sin død i 1978. Tandberg skapte radio- & industrihistorie i Norge.

Etter kåseriet vil Erik Tømte orientere om Tandbergerne - ei nystarta forening som ønsker å bevare historien til Bodø-mannen Vebjørn Tandberg & Tandberg Radiofabrikk A/S.  Dessuten vil lokalhistoriker Viggo Eide gi en kort orientering om Adelsteen Normann & hans kunst.

Tandbergerne stiller ut mange Tandbergradioer, grammofoner & båndopptakere, bilder & brosjyrer onsdag 23. februar kl 19. Møtet er et fellesarrangement mellom Adelsten Normann Stiftelsen & Tandbergerne. Forfriskninger. Vel møtt alle som kan. Ta gjerne med venner & historisk interesserte. Åpent for alle interesserte.

Heraldikk – en fullt levende middelalderkunst

Heraldikk er ofte brukt i slektsforskning når en gransker eldre slekter & slekt i middelalderen. Onsdag 16. februar holder Jan Eide - Forsvarets heraldiker -  foredrag om heraldikk, skjold & militære & sivile merker, fra tidligste tider til i dag.

Heraldikk er opprinnelig et militært identifikasjonssystem som oppstod i middelalderen. Utviklingen kom som følge av korstogene & ridderturneringer, & spredte seg i løpet av få år i hele den vestlige, kristne verden. Det ble tidlig etablert felles, internasjonale regler for utforming av våpenmerkene. 

Ridderhærene mistet sin betydning på 1400-tallet & riddervesenet forsvant helt 100 år senere, men heraldikken overlevde. Den hadde etablert seg i familievåpen, i offentlig heraldikk & ikke minst som kunstart & har siden vært i kontinuerlig bruk. I det 20. århundre ble heraldikken igjen tatt i bruk av de militære. Heraldiske avdelingsmerker av mer eller mindre god kvalitet brukes av forsvaret i dag i alle land.

Foredraget handler om den historiske bakgrunn, reglene, utviklinga & bruken av heraldikken fram til i dag.  

Norsk Luftfartsmuseum, onsdag 16. februar kl. 19.

Verneplan for gravminner

Kirkevergen i Bodø tok kontakt med DIS-Salten Slektshistorielag våren 2009. Han hadde en interessant forespørsel. Ville slektshistorikerne i Bodø delta i ei prosjektgruppe som skulle lage en verneplan for gravminnene i Bodø kommune?

Svaret var naturligvis JA. Fra september 2009 har ei arbeidsgruppe på sju medlemmer oppnevnt av Bodø kirkelige Fellesråd, Riksantikvaren/Nordland fylkeskommune & DIS-Salten Slektshistorielag iherdig & grundig arbeidet fram et forslag til verneplan.

Fellesrådet fikk overlevert delplan 1 den 16. desember 2010, & vedtok å sende den ut på høring. Planutkastet kan du laste ned på bl.a. DIS-Salten Slektshistorielags hjemmeside.

Få kommuner har gjort tilsvarende arbeid. Plangruppa tok utgangspunkt i verneplanen for Modum kommune, & deres klassifisering av gravminner. Inndeling i ulike typer gjør det lettere å organisere registreringa & ivareta kirkegårdenes visuelle & kulturelle preg. Grav minnene i Bodø er inndelt i 15 ulike hovedtyper (A-O) & 2 ulike samle typer (X-Z).

Plangruppa har i delplan 1 lagt fram både generelle mål, kriterier & prioriteringer, samt vurdert ca 1.200 gravminner på fem kirkegårder. Fem gravminner er automatisk fredet ved lov. Gruppa foreslår at minimum 345 gravminner vernes, ut fra et sett kriterier knytte til historiske, kulturelle & materielle verdier. Samtidig tilrår gruppa at ca 500 gravminner bør gjenbrukes.

Gravplassen i Helligvær

Gjenbruk kan skje på mange ulike måter. Noen steiner kan nedslipes & påføres nye navn uten at gravminnets karakter ødelegges. Andre kan gjenbrukes ved å benytte baksiden av steinen. Bodin er den eldste, største & har et presserende behov for både nye arealer & gjen bruk/sletting av gamle graver.

Gravplassen på Pelle Molins plass framstår i dag som en ruin, uverdig for Bodø. Gruppa foreslår tre alternative løsninger for den gamle kirkegården.

Bliksvær, Helligvær & Landegode - gravplassene i Væran - har mange ukjente kultur minner. Her er det ikke plass problemer & gruppa ber om at flest mulig gravminner får stå på sin plass, sjøl om de ikke er foreslått vernet.

3-kantet obelisk

Realisering av verneplan & -målene krever en aktiv kirkegårdsforvaltning. Bevaring av mange gravminner er ikke mulig uten bevisst gjenbruk av andre graver & –minner. Både Fellesrådet & festerne har sammenfallende interesse i en moderne kirkegårds drift som ivaretar tradisjoner & kulturminner, samt videreutvikler en moderne gravplass.
I planen er alle fargefotoene tatt av Svein-Erik Davidsen. Han har også tatt alle bildene fra Bodin & Væran i registrerings skjemaene. Andre bilder krediteres fotograf der opphavet er kjent. I tillegg til planens del 1 følger det seks ringpermer med utfylte registrerings skjemaer & foto av gravminnene.
Plangruppa har samarbeidet godt, utfylt hverandres kompetanse & samlet seg om felles mål & prioriteringer underveis. Verneplanen er et resultat av mange hundre timer meningsfylt virksomhet, men det hadde ikke vært mulig uten mange tusen timer frivillig innsats med DIS-Norges Gravminner i Norge i forkant av møter & befaringer.

Gravminner er både slektsforskning, lokalhistorie & kulturminnevern. Gravminner må forvaltes med omhu & planlegging.

Planen finner du her.    Presentasjon av planen finner du her.

Åpent møte på Salten krematorium om verneplanen tirsdag 15. februar kl 18.30.

Tre brødre i byen

Brødre, vi er tre brødre - Jan, Knut & jeg.  Med en aldersforskjell på tolv år mellom eldste & yngste er vi ganske ulike, men brødre er vi uansett. Knut har bodd hele livet i hjembyen. Jeg har seks år i Bergen. Jan har kun tjue år i Bodø, resten av livet i det militære - som vi sa. Oslo er hans faste base nå.

Noen ganger er vi samtidig tilstede i hjembyen. Familier møtes gjerne, sjøl om våre foreldre er borte nå. Denne uka skjer det igjen, men nå er det et litt pussig sammentreff av arrangementer som inntreffer.

Mandag - Knut leder Quizzekampen på en restaurant sammen med Liv Okkenhaug. Det gjør han hver mandag. Byens mest populære & langvarige quizkonkurranse har pågått i flere år.

Tirsdag - Kirkevergen i Bodø arrangerer åpent møte om forslag til verneplan for gravminner i Bodø. Jeg er en av flere innledere & skal framlegge prosjektgruppens forslag. Møtested er Bodin seremonirom - dvs krematoriets sal. Omtale her.

Onsdag - Jan er viseformann i Norsk heradisk forening & arbeider som Forsvarets heraldiker. Denne kvelden holder han foredraget «Heraldikk – en fullt levende middelalderkunst» på Norsk Luftfartsmuseum.

Tre brødre deltar på hver sitt av tre offentlige arrangementer, tre kvelder på rad. Kan det ligge noe i genene ?

Adams biologiske mor

Familiedilemma 2

Vi var seks personer, tre par, i et hyggelig selskap med god mat, vin & vann. Samtaleemnene var mange, vi kom etter hvert inn på slektsforskning. - Hvorfor driver dere med slikt? - Hva kjenner du igjen hos dine foreldre i deg sjøl?

Samtalen kom fort inn på våre egne røtter, både nære bånd & sosiale miljøer. Det viste seg fort at to i selskapet hadde en spesiell, men dog ikke uvanlig historie å fortelle.

Adams historie
 Adam var født i 1948, enebarn & adoptert. Det visste vi alle. Adams adoptivforeldre var for lengst døde. Gjennom mange år sa han at slektsforskning var totalt uinteressant. Men denne kvelden kom han inn på sin adopsjon, nå med et annet utgangspunkt. Adam kunne fortelle at hans biologiske mor hadde kontaktet han en gang for ca 20 år siden. I løpet av den tiden hadde han møtt henne 10-12 ganger. Hun bodde i en annen nordlandsby. Siste besøk var for halvannet-to-år-siden i hennes 80 årsdag. Mora hadde flere barn, halvsøsken litt yngre enn Adam. Han hadde møtt dem også. Kontakten opplevde han som hyggelig, fra alle involverte. En gang, for mange år siden, fortalte mora til Adam hva faren hans het. Faren var fra [sted i Oppland], men Adam hadde ikke notert seg navnet hans. – Du bør jo ta kontakt med di biologiske mor & notere ned navnet, sa vi til Adam. – Jo kanskje, svarte han, men min far er død & hva skal jeg med dette? Jeg slektsforsker jo ikke.

– Du har jo kun ett barn sjøl. Det kan komme en dag da hun er interessert i å få vite mer om sine røtter. – Du kan i alle fall skrive ned navnet & legge det i en konvolutt, så kan hun sjøl bestemme hva hun vil gjøre med det. – Når du en gang er borte vil ikke ”Hanne” få tilgang til dine adopsjonspapirer. Det er det bare den adopterte som har anledning til, sa vi.

Adams dilemma er, hva skal han gjøre? Bør han kontakte si mor & få navnet? Eller skal han fortsatt bevisst unngå denne informasjonen? Skal han oppsøke farens røtter, & lete etter halvsøsken? Har han et ansvar for at dattera får farfarens navn? Hvor lenge skal han vente med å kontakte mora? Forstår vi hans dilemma?

Familiedilemma 1 - Evas tyske far

Unni & Kåres slektsreiser

Unni Lindell topper foreløpig serien Hvem tror DU at du er? med en helstøpt episode 5. Her går programmet rett inn til beinet & finner genene hennes. Ja, Unni, derfor er du den du er.  Stor ble derfor overgangen uka etter, når den formelle Kåre Willoch går langt, laaangt tilbake i tid. Her er de emosjonelle uttrykk av typen ”Du verden!”

Men hva kan vi trekke ut som mest interessant for vanlige slektsgranskere, & ikke minst for nybegynnere?

Unni Lindells slektsreise 

Unni & pappa © http://unnilindell.no/

Oppvokst i en liten kjernefamilie – mor, far & to jenter – med svært få slektninger har Lindell’ene gått glipp av en viktig del av hverdagslivet, nemlig de lange familieselskapene med endeløse historier om mennesker & episoder. Sagaer fulle av innskutte forklaringer om relasjonene til den & hin, opplysninger som setter dem inn i sin sammenheng.

I programmet gjør Unni et bevisst valg, hun vil følge sin fars røtter. Morens opphav har hun kontroll på. Faren Leif Wilhelm (f. 1928) vokste opp hos sine besteforeldre, uten far, men med ei mor i nærheten. Han beskrives som litt forknytt, intet følelsesmenneske. Han fortalte lite om sin oppvekst, sitt opphav, nemlig Unnis oldefar – den svenske hjulmakeren Carl Wilhelm Theodor Lindell (f. 1867).

- ”Hvorfor slet min far med tungsinn så ofte? Hvordan preget min oldefar min far?” spør Unni på sin egen blogg. Svaret fikk hun i programmet.

I tillegg til brev & erindringer, samtaler med søster & fars fetter, viser programmet at mye slektshistorie finnes i arkivene nært deg. Alle mennesker er aktive i det miljøet & kommunen de lever. Skal du jakte på levd liv må du gå i arkiv.  På kommunearkivet i Bærum får Unni kjennskap til sin politisk aktive oldefar, som satt i herredstyret som Arbeiderpartimann & gikk over til kommunistene. Det var hårde tider på 1920 tallet.
Veien bakover går til Sverige, bokstavelig talt i Carl Lindells fotspor – han gikk til Norge. Via Linköping, Gryts sockn & koppergruveøya Fångö. Her fant hun fattigfolk, gubber & kjerringer, unger & slavearbeid, sykdom & død.

Carl Lindell var bare halvåret da mora døde av lungesott, dvs tuberkulose. En svært vanlig fattigmannssykdom i mange hundre år. Heldigvis flyttet faren de to ungene fra gruvemiljøet & ga dem ei stemor & ny familie. I denne episoder ser vi også nytten av de svenske husförhörslistene – prestenes egen ”folketelling” i socknet:

 Husförhörslängd Prästens anteckningar om församlingsbornas kristendomskunskaper. Tar upp alla som bor i församlingen gårdsvis. Det finns uppgifter om namn, födelsedatum och födelseort som ger nya ledtrådar i släktforskningen. Oftast betecknad som AI: Arkivdigital.se - ordlista.

Dette har vi dessverre ikke i Norge.

 Husförhörslängd fra ArkivDigtal.se

Reisen snur – både geografisk & emosjonelt på Fångö. Et følelsesmessig dypdykk i skjebner & sosiale vilkår. Etter å ha nådd bunnen av sosial fattigdom øker forståelsen for personer, handlinger & følelser. En skikkelig opptur er slektstreffet i Linköping, hun har jo mange slektninger i grannelandet. I tillegg har bloggen Slekt & slikt vist oss at Unni Lindell også har slektninger i Amerika etter sin oldefars søster Thilda.

Nyttig å vite er dessuten etablering av etternavn, seinere slektsnavn. Carl Wilhelm Theodor tok etternavnet Lindell  fordi han kom til Norge fra Linköping. Det var vanlig å bruke gårds- eller stedsnavn som "etternavn". Som regel stedet der en bodde, men ofte der en kom fra. Flyttebølgene etter tapet av Jemtland & Härjedalen i 1645 medførte at en rekke mennesker i Norge ble kalt Jemt eller Jamt etter den tid.

Serien Hvem tror DU at du er? skal ha stor honnør for all generell historiefortelling som legges inn. Det eneste jeg vil påpeke er at kameraene for lenge fokuserte på Unni Lindell når hun ble personlig berørt & blank i øynene. Det er ikke antallet slike anledninger som er for mye, men lengden på flere av dem. 

Kåre Willochs slektsreise 

Denne tidsreisen starter på gården Kjos på Sørlandet der tidligere stortingsmann Isaach Isaachsen  holdt til. Han var på Stortinget en periode fra 1818 & markerte seg som en i sin samtid radikal - nærmest rabiat - politiker med sterke meninger. Sett med dagens øyne var han en liberal mann med meninger forut for sin tid. I programmet snakker Kåre & tremenning Per Willoch om deres tippoldefar som til & med var gift med ei biskopdatter. ”Nei, han var det nok ikke lett å være gift med”. Her moraliserer vår tidligere konservative statsminister vel meget.

Isaach Isaachsen (1774-1828) 

norsk stortingsrepresentant fra 1818 til 1821.

Reisen videre går via biskop Jakob Hansen, født i København & sønn av en alminnelig skomaker. Skomakerens kone - mor til biskopen – var dessuten amme for den seinere kong Christian 7 av Danmark-Norge. Dette åpnet for nye opplysninger & arkivstoff fra det kongelige hoff. Gjennom ammegjerningen fikk familien økt sosial status, gode inntekter & pensjoner. Det ble mulig for drengen Peder Hansen å studere teologi i Tyskland for seinere å bli biskop, først i Kristiansand, seinere på Fyn.

Episode 6 viste oss at mye norsk historie & arkiver naturlig nok ligger i Danmark. Nærmere 400 år felles administrasjon gjør at mange gamle dokumenter må søkes i kongens København. En trist påminning er bybrannen i 1728 der en stor del av hovedstaden ble lagt i aske. Da gikk store boksamlinger, bibliotek & arkivet opp i flammene – også norske & norrrøn historie.

Kåre Willoch blar i gamle skifteprotokoller. Her finnes mye nyttig informasjon om liv & levekår. Gjennom skifteprotokollene får vi kjøtt på beina, blir mer kjent med de gamle aner. Husk at i Norge har vi mange skifteprotokoller som slektsforskere nok vi benytte  seg mer av etter hvert. Både digitale avfotograferinger & databaser.

For de som liker lange linjer & lære om ukjente kilder var dette programmet midt i blinken. Men det er ikke alle gitt å ha ei tipptipptippoldemor i tjeneste ved slottet & med en arveprins på sitt bryst.

Omtale av program 3 & 4

Hvem kommer innom?

Hvem leser en blogg? Enhver blogger stiller seg sjøl dette spørsmålet. Svaret er lett å gi, det er i hovedsak tilfeldige surfere på nettet. Men like viktig er spørsmålet: Hva leser gjestene ? Leser de det siste innlegget? 

Jeg har analysert to korte perioder i februar 2011. Fra søndag 6. februar kl 10 & de 100 første besøkene etter at jeg la ut blogginnlegget Evas tyske far. Samt 100 seinere besøk 9. & 10. februar uten nye innlegg.

Rundt 75 % av besøkene er søkemotorer som treffer eldre innlegg, mens direkte besøk av stamgjester ligger på ca 20 %. Resten ca 5 % er andre nettsider med lenke til Tid & rom, i hovedsak fra DIS-Norge/Slekstforum. I begge periodene var det ingen treff fra lenke på facebook. Dette skyldes i hovedsak at jeg ikke la ut noen lenke til blogginnlegg i perioden. Siste gang det skjedde - før analysen - var 29. januar.

Konklusjonen er todelt: 
1. Mange tilfeldige søkere leser eldre innlegg. 
2. Nye innlegges fanges opp av maks 30 faste (?) lesere i løpet av de første 100 besøk. I mitt tilfelle i løpet av to dager.

11. februar kl 12

På grunn av pkt 1 har jeg derfor lagt min egen blogg inn i Andres rom - min egen bloggrull, slik at også de som leser gamle innlegg får en henvisning til siste nytt. Vel bekomme - & velkommen tilbake.

Evas tyske far

Familiedilemma 1
Vi var seks personer, tre par, i et hyggelig selskap med god mat, vin & vann. Samtaleemnene var mange, vi kom etter hvert inn på slektsforskning. - Hvorfor driver dere med slikt? - Hva kjenner du igjen hos dine foreldre i deg sjøl? Samtalen kom fort inn på våre egne røtter, både nære bånd & sosiale miljøer. Det viste seg fort at to av oss hadde en spesiell, men dog ikke uvanlig historie å fortelle.

Evas historie

DDR-plakat 1950 - femårsplanen

Eva snakker nordlending med et litt uvanlig tonefall & skarre-R. Vi hører det, & lurer på: er hun søring med mange års fartstid nordpå? Nei, Eva vokste opp i Tyskland. – Da jeg var liten, ja gjennom hele livet er jeg ofte spurt om hvor jeg egentlig kommer fra. - Det var langt fra lett å svare på det.

Eva ble født i 1946 & levde sine første år i Tyskland. Nært grensa til Tsjekkoslovakia, altså det som seinere ble til DDR, Øst-Tyskland i daglig tale. Hennes mor ble glad i en tysk soldat & de fikk en sønn i 1945. Mor & far giftet seg & bosatte seg i farens hjemtrakter, en liten landsby utenfor Dresden. Da Eva var fire-fem år skilte foreldrene seg & mora flyttet hjem til Bodø med barna. Mora ble oppattgift med en norsk mann, & ungene hadde en god oppvekst. Men på 1950 & 60-tallet var det tidvis stigmatiserende å være ”tyskerunge”. 

Mange tyskerunger sleit med problemer i oppveksten. Eva hadde derimot lite av den slags. Årsaken var at hun hadde jo en helnorsk (ste)far, dermed var det det enklere å holde sin tyske far & barneåra skjult for omgivelsene. De nære vennene visste naturligvis om opphavet, men overfor andre unngikk hun å svare ærlig. De hadde for så vidt ingen ting med spørre etter slikt. Hun bortforklarte språket med flytting i Norge i på grunn av stefarens jobber.

Eva hadde kontakt med sin tyske far, & særlig etter murens fall i 1989 ble det lettere å besøke hverandre. Da faren døde dro hun & mannen nedover i begravelsen. Da kom det eldre tyske damer & hilste på henne, mennesker som husket henne fra da hun var liten.

Eva dilemma er, burde hun i oppveksten ha sagt at hun hadde tysk far, var tyskerunge? Var det riktig eller galt å bortforklare sine røtter? Var det skammelig at mora hadde falt for en okkupants soldat? Er det annerledes nå? Hva burde Eva ha sagt til de som spurte? Forstår vi hennes dilemma?

Familiedilemma 2 - Adams biologiske mor

William om Adolf & krigen

"Hitlers vei til makten" fra utstillingen

Andre verdenskrig er kveldens tema i DIS-Salten Slektshistorielag på Bodø bibliotek torsdag 3. februar kl 19.30. Denne gang vil samler, museumgründer, lokal- & krigshistoriker William Hakvaag fra Svolvær kåsere om personen Adolf Hitler & andre verdenskrig 1939-45. Hvor stor del av elendigheten skyltes mennesket Adolf, nazilederen der Führer eller historiske trender i mellomkrigstiden? Var alt en gal manns verk, eller kunne ting skjedd annerledes? Kåseriet legges opp slik at innspill & synspunkter kan komme fra publikum.

 William Hakvaag er født etter krigen, men har i alle år interessert seg for krigen & spesielt Lofotraidet 4. mars 1941. I voksen alder begynte han å samle på gjenstander fra norsk & nordnorsk krigshistorie. Et formidabelt arbeid som førte til at han sommeren 1996 kunne åpne Lofoten krigsminnemuseum i den gamle postgården i Svolvær. I dag kanskje landets beste & største utstilling av uniformer samt mindre gjenstander fra andre verdenskrig. Her er mange unikater – gjenstander det bare finnes en av – både fra norsk, alliert & okkupantens side.

Gestapolue

På Lofoten krigsminnemuseums hjemmeside  finner du mye stoff & bilder fra samlinga & krigens dager. Her er alt fra general Fleischer lue til Himlers visitkort. Her er både en modell av Blücher & uniformen til nordleningen, oberst Birger Eriksen som senket den.

Hakvaag sitter i styret for Vågan historielag & har i årevis levert artikler til SKOLP – årbok for Vågan. I høst kom han også ut med boka Vi som ikke ble berømte – lofotrockens historie der han var en sentral gitarist i flere band, bl.a. Hazel & Zoo. En ellevill & morsom fortelling.

DIS-Salten Slektshistorielag på Bodø bibliotek torsdag 3. februar kl 19.30 – MERK NY TID. Vel møtt alle som kan. Ta gjerne med venner & historisk interesserte. Åpent for alle interesserte.