Evas tyske far

Familiedilemma 1
Vi var seks personer, tre par, i et hyggelig selskap med god mat, vin & vann. Samtaleemnene var mange, vi kom etter hvert inn på slektsforskning. - Hvorfor driver dere med slikt? - Hva kjenner du igjen hos dine foreldre i deg sjøl? Samtalen kom fort inn på våre egne røtter, både nære bånd & sosiale miljøer. Det viste seg fort at to av oss hadde en spesiell, men dog ikke uvanlig historie å fortelle.

Evas historie

DDR-plakat 1950 - femårsplanen

Eva snakker nordlending med et litt uvanlig tonefall & skarre-R. Vi hører det, & lurer på: er hun søring med mange års fartstid nordpå? Nei, Eva vokste opp i Tyskland. – Da jeg var liten, ja gjennom hele livet er jeg ofte spurt om hvor jeg egentlig kommer fra. - Det var langt fra lett å svare på det.

Eva ble født i 1946 & levde sine første år i Tyskland. Nært grensa til Tsjekkoslovakia, altså det som seinere ble til DDR, Øst-Tyskland i daglig tale. Hennes mor ble glad i en tysk soldat & de fikk en sønn i 1945. Mor & far giftet seg & bosatte seg i farens hjemtrakter, en liten landsby utenfor Dresden. Da Eva var fire-fem år skilte foreldrene seg & mora flyttet hjem til Bodø med barna. Mora ble oppattgift med en norsk mann, & ungene hadde en god oppvekst. Men på 1950 & 60-tallet var det tidvis stigmatiserende å være ”tyskerunge”. 

Mange tyskerunger sleit med problemer i oppveksten. Eva hadde derimot lite av den slags. Årsaken var at hun hadde jo en helnorsk (ste)far, dermed var det det enklere å holde sin tyske far & barneåra skjult for omgivelsene. De nære vennene visste naturligvis om opphavet, men overfor andre unngikk hun å svare ærlig. De hadde for så vidt ingen ting med spørre etter slikt. Hun bortforklarte språket med flytting i Norge i på grunn av stefarens jobber.

Eva hadde kontakt med sin tyske far, & særlig etter murens fall i 1989 ble det lettere å besøke hverandre. Da faren døde dro hun & mannen nedover i begravelsen. Da kom det eldre tyske damer & hilste på henne, mennesker som husket henne fra da hun var liten.

Eva dilemma er, burde hun i oppveksten ha sagt at hun hadde tysk far, var tyskerunge? Var det riktig eller galt å bortforklare sine røtter? Var det skammelig at mora hadde falt for en okkupants soldat? Er det annerledes nå? Hva burde Eva ha sagt til de som spurte? Forstår vi hennes dilemma?

Familiedilemma 2 - Adams biologiske mor