Kirkebøker er spennende

4. januar 1905 ble Vebjørn OttoTandberg døpt i Bodø kirke, nr 1.
Han var født 16. september 1904, & oppkalt etter faren Vebjørn.

Har du noen gang sett ei kirkebok? Nei, hvorfor skulle du det, tenker du. Fødsel & død, hva er interessant med det. Jo, det meste i kirkeboka er interessant. Mellom permene i boka, & livets ytterpunkter finner du spennende opplysninger & rystende historier. Ikke bare kan du lese om dine egne aner, faktisk om alle menneskene i Norge som levde & opplevde noe for 60-100 år siden & lengre.

Vi fødes & døpes. Noen døpes faktisk to ganger. Hjemmedåp skjedde når ungen var så svak eller sykt at den kunne dø før de rakk å komme fram til kirka. Disse barna ble etterpå kirkedøpt. Under dåp leser vi alle de morsomme & rare navnene de brukte før. Her står foreldrenes navn, kanskje får vi en overraskelse når vi ser farens navn. Her står adresser & yrker, det hjelper oss godt på vei. Hvis foreldrene ikke var gift skrev presten at ungen var «uekte». Jeg lurer på hvordan en uekte unge egentlig ser ut, jeg?

Femten år seinere går jenta & gutten til konfirmasjon. Oppdaterte personopplysninger om familie & bosted, koppervaksinen er tatt, det var viktig for folkehelsa. & sjølvsagt leser vi karakterene de fikk – i kristendomskunnskap. Konfirmasjonen var viktig for de unge. Var du ikke konfirmert fikk du ikke lov til å gifte deg.

Ekteskap & begravelse, innflyttere & utflyttere, alt står i kirkeboka. Her ser du om oldefar dro til Amerika eller kanskje til Narvik? Jøss, gjorde han virkelig det, så ung?

Dødsfallene gir oss de mest dramatiske opplysningene. Gamle folk døde både av sykdommer vi sliter med i dag, men også av ukjente sykdommer som vaksiner & medisin gjør oss frisk fra. 1. mars 1880 døde 3 ½ år gamle Nils Theodor Jentoft på Kvalvåg utenfor Bodø «mens legen var på reise til barnet». Reiste han med hest & vogn eller ble han rodd? Uansett kom legen for seint.

I Slekt & Data Salten finner vi mye godt stoff i kirkebøkene. Derfor kjører vi nybegynnerkurs i å lese dem, som slett ikke er vanskelig. Skrifta i kirkebøkene etter 1850 er normal håndskrift, ikke ulik den mora di lærte da ho gikk på barneskola. På slektsforskerdagen holder vi en innføring i kirkebøker. Kom & hør på oss siste lørdag i oktober på biblioteket.

Les om Vebjørn Tandbergs Bodørøtter her.