Esøya: ein boge er over, ein boge er hoggen

Navn i stein var tema på restaureringstekniker Heinz Kusch’s foredrag for DIS-Salten Slektshistorielag i oktober 2009 - om de sjøfarendes inskripsjoner på Esøya (eller Æsøya) i Vevelstad. Esøya en av flere Esøyer i Nord-Norge. Æsje er et gammelt norsk ord for kleberstein.

esjeI esje f2 (uvisst opph) blaut el. lettkløyvd steinart, t d kleber & skifer

Kleberstein ble ofte brukt til kokegryte & til utsmykkinger i middelalderkirkene.

Geologien & geografien på Esøya ligger godt til rette for inskripsjoner i stein. På øya finner vi både store forekomster av kleberstein & ei naturlig nødhavn med god ly mot sørvesteten & annet uvær. Sjøfolk & fiskere har overnattet her i minst tre hundre år når de søkte nødhavn. De satte masta opp mot berget - laget et slags telt - & når ventetida blei lang risset de inn sine initialer, navn & årstall i den myke steinveggen. Eldste sikre årstall er fra 1608, men andre stammer muligens fra 1500-tallet. Bl.a. er 1510 er et usikkert årstall på en inskripsjon.

Formålet med restaureringstekniker Heinz Kusch’s besøk var å fjerne to navn [Esøya] & åtte store piler som en misforstått ”entusiast” hadde malt med hvit jotaplast på steinbergene.  Oppholdet varte i ca ei uke, & Heinz & kona Pia Lidvall fotograferte også de ca 200 inskripsjonene som fantes på øya. Inskripsjonene går helt ned til gressnivået. Det kan dessuten være skrift på steiner som i dag ligger under torva.

Kusch systematiserte funnene i fire felt/områder Det eldste funnet er ei 1000 år gammel runeskrift med en poetisk beskrivelse av terrenget:

”ein boge er over, ein boge er hoggen

- ein boge i det bjuge [=krumme] Esjeberget”

Ei yngre runeskrift som er avfotografert i andre rapporter inneholder navnet Torgeir, men den ble ikke gjenfunnet av Heinz ved registreringa i 2008.

Det har i middelalderen vært tatt ut kleberstein fra Esøya til kirkebygg. Uttaket gir ei blank overflate der kleberstein er kløyvd. Denne flata er god å skrive på, & er dessuten vannavstøtende. Inskripsjonene er navn, årstall, bumerker, & ”logoer” som steinhuggerbumerker, samt et tilfelle av figurativt arbeid – et mannsansikt. Det forekommer nesten ikke hærverk på Esøya, men plassmangel har medført at nyere skrift er påført over eldre skrift. Heinz opplyste på spørsmål fra salen at 100-200 inskripsjoner er meget gode & leselig.

Fotos: Heinz Kusch © Nordland fylkeskommune

stematisering av funnene i en grafisk tidsakse viser en hyppighet av årstall som sammenfaller med de gode sildeårene på 1800-tallet. De fleste besøkende var fiskere, på vei sør eller nord langs leia.

Dette kulturminnet vil forsvinne en gang, stein forvitres & tekst forsvinner. Det er mulig å ta silikonavstøpninger for musealt bruk, men Heinz Kusch antok at dette i liten grad ville bli tatt i bruk.