Linn Skåbers slektsreise

- Slekt. Gøy, sier Linn Skåber i siste halvdel av TV-programmet om sin slektsreise. Den morsomme skuespillerinnen gir oss mye nytt & nyttig informasjon i den første enkeltepisoden i 2013-utgaven av Hvem tror du at du er? Til tross for høy latterfaktor i starten ble dette et seriøst program der Skåber etter hvert dempet seg, ikke minst på grunn av de opplysningene som ble avdekket. Dessuten ga programmet oss flere viktige momenter som mange slektsgranskere har nytte av: 

1. Slektsforskning på nær slekt (oldeforeldre i Linns tilfelle) er gjerne mer interessant enn å jakte på Harald Hårfagres aner.
2. Kildematerialet på tidlig 1900-tall er omfattende & gir oss ”kjøtt på beina” når vi skal gjenfinne & gjenfortelle våre forfedres liv.
3. Alle familier har sine hemmeligheter: ”Hva de gamle ikke sa”, men mynten har også en revers: ”Alt vi ikke spurte om”.
4. Skåber-programmet hadde et glimrende kvinneperspektiv & ga en god sosialpolitisk samfunnsskildring av fattig-Norge for 100 år siden. Takk for velferdssamfunnet vi har i dag.

Programmet starter hos Linns foreldre, Willy & Ragnhild Skåber. Linn vokste opp med morfar Gunnar Benterud & visste navnet på oldemor Ragna Benterud. Men hvorfor var hun alenemor & hvem var faren? Gunnar var 18 år da mora døde, & hadde kun ei eldre halvsøster Olaug. Men det gikk også en historie i familien om fem unger som Ragna Benterud skulle ha etterlatt på Solør-traktene. Var det noe i denne sagaen?

Slektsreisen starter på Riksarkivet der arkivar Grethe Flood viser Linn hvor lett det er å finne fram i skanna kirkebøker på nettet. Vel, lett er det ikke i Kristiania (Oslo) pga de mange kirkesognene & store folketall. I alle fall er forarbeidet godt, i presteboka (ministerialboka) for Rikshospitalet 1916-1918 står Gunnar Benteruds dåp 10. februar 1918, født 29. januar s.å. Her er blikkenslager Sidon Pettersen oppført som far, men uten adresse & fødselsår. 

Ved neste arkivbesøk har Flood funnet fram til en farskapssak fra oktober 1918. Her blir svensk blikkenslager Waldemar Ybert Sidon Pettersen født 25. november 1893 dømt til å betale bidrag for Gunnar, men han blir ikke idømt farskapet. Ragnas vandel er ikke den beste, … kanskje var hun sammen med andre menn i den aktuelle perioden?

Rettshistoriker Jørn Øyrehagen Sunde møter Skåber på Stortorget – hvor Ragnar & Sidon møttes i 1917. Han forteller at Norge i 1892 fikk en effektiv lov som også ga ugifte kvinner rett til barnebidragslikt.  Sunde gir en kort omtale av tidligere tiders problemer med graviditet, uønskede svangerskap, barnedrap samt forbud mot å omtale prevensjon. Problemer som først & fremst rammet de svakeste i samfunnet. De Castbergske barnelover i 1915 medvirket dessuten til å hjelpe kvinner som Ragna Benterud i en vanskelig livssituasjon.

I vår moderne tid har Grethe Flood en alternativ løsning på farskapsspørsmålet. En svensk etterkommer av Sidon er villig til å la seg DNA-teste. Linns mor Ragnhild Benterud Skåber er nærmeste slektning & avgir en vanlig spyttprøve med munnskrape.

Resultatet kommer i slutten av TV-programmet. Slektsforsker & DNA-ekspert Trond Bækkevold analyserer de to DNA-profilene & konkluderer med at Sidon Pettersen ikke er faren til Gunnar Benterud. Denne sekvensen ble litt kort, seerne fikk neppe særlig stor forståelse for årsakene, eller som Bækkevold sjøl sier på fb:  ”.. det ble hengende litt i lufta med tanke på resultatet.”

Mellom disse to ”gentestene” går programmet videre i svimlende fart. Her ramler nye familiehemmeligheter ut av skapet for alenebarnet Linn Skåber. 

Ved tredje gangs besøk på riksarkivet foreslår Linn ”å google Ragna Benterud på nettet” for å se om oldemoren virkelig hadde fått fem barn ”på landet et sted”. Grethe Flood viser søkemulighetene i Digitalarkivet. Folketellinga 1910 er det naturlige startpunktet & her finnes det bare ei Ragna Benterud. Bare ett treff! På Åsnes i Solør i Hedmark lever husmoder Ragna, født 1882 & mannen bakersvend Marius Benterud, født 1870. 

- Hvor mange barn har de? spør Grethe Flood. 
- Er det barna som står under der? Jeg trodde det var en haug ukjente, sier en oppriktig overrasket & forbauset Skåber. Familiesagaen var sann. Her står sønnene Johan Marius, Axel Georg & Sigurd, døtrene Ragnhild & Margit alle født mellom 1901 & 1907, faktisk begge døtrene i samme kalenderår.
 
Hvorfor reiste Ragna til Kristiania? Hva skjedde med familien på Åsnes? Av tante Tove Karin, datter av Olaug, får Linn vite at oldemora jobbet på veveriet til Seilduksfabrikken. Hun måtte jo tjene penger til livsopphold & alenemor for etter hvert to barn. Av tanta får Linn telefonnummeret til Bjørn Benterud - søskenbarn til Linns mor & tante. Kanskje han vet noe mer? Det gjør Bjørn.

Han kan fortelle at Marius døde av lungebetennelse 23. mars 1912. Da kunne ikke Ragna holde familien samlet, hun var for fattig. Hvem ville gifte seg med ei enke med seks barn? Det siste barnet het Ingvald (han var Bjørns far), ble født 22. desember 1910, tre uker etter folketellinga.  Ragna hadde altså seks barn på Solør, men sønnen Sigurd døde 10 år gammel av ”hjernebetændelse” 13. mai 1913, "like etter at mora dro.”

Far & sønns dødsfall i klokkerboka Johan Marius 1912 øverst, Sigurd 1913 nederst.

Fattigstyret i Åsnes overtok ungene & auksjonerte de bort til ulike familier. De som bød minst (dvs krevde minst betaling fra fattigkassa) fikk ungene, som gjerne ble brukt som billig arbeidskraft. Mange av Ragnas unger skiftet fosterhjem flere ganger.

Bjørn Benterud viser fram hjemmet til Ragna & Marius. På trammen står ei melankolsk & alvorstung Linn Skåber & tenker på siste gangen Ragna sto her: Alt hadde raknet, Marius var død & ungene skulle i fosterhjem. Hun var blitt alene & klarte ikke oppgaven.

Men hvorfor dro hun fra ungene, kunne ikke familie & slekta hjelpe enka på 30 år? Svaret finner Linn hos Inger Noer i Kongsvinger:  Ragna var yngst av ni unger, mora var 45 år da hun ble født på en liten & dårlig husmannsplass i skogen her. Begge foreldrene var 75 år i 1912, de var for gamle & utslitt til å kunne hjelpe. Ragnas bror Hans var husmann. Hans & kona hadde til sammen 5 unger.

Linn Skåber oppsummerer - & forstår - Ragnas beslutning. Ømhet er ikke nok, mat må ungene ha, det kunne ikke hun skaffe. Ragna mistet både mann & barn, brente alle bruer & dro til hovedstaden for å bygge opp et nytt liv. Her fikk hun to barn med to forskjellig menn.

- Våre forfedre har hemmeligheter de ikke har delt med oss, konkluderer Trond Bækkevold treffende.

Linn Skåber ønsker å slutte ringen. Alle Ragnas barnebarn samles for å minnes denne kvinnen & hennes barn. Her holder Linn en meget god & personlig tale. Programmet avsluttes som et stort slektstreff for 60-70 etterkommere av ei fattig bakerenke fra Solør & alenemor i Kristiania -

Ragna Mathilde Benterud.