Kringen 1612

26. august 1612 sto slaget ved Kringen – sør for Sel i Gudbrandsdalen. Ettersom Danmark-Norge fortsatt brukte den julianske kalenderen er 400 årsdagen egentlig den 5. september i år. Slaget ved Kringen er kjent fordi bøndene i distriktet stoppet et opptog av skotske leiesoldater som var gått i land i Romsdalen noen dager tidligere.
 

Adolph Tidemands maleri "Sinclairs landing"

Bakgrunnen for slaget finner vi i de langvarige stridighetene mellom de danske & svenske kongene etter 1523, & 1600-tallet var en svært krigersk tid både i Europa & Norden.

Kalmarkrigen 1611-1613 sto om Sverges tilgang til havet i nord, skattlegging av samene & om handelsrettigheter i Øresund. Dette var den tredje av elleve- tolv kriger med Sverige i perioden fram til høsten 1814. Hærene på den tid var en blanding av europeiske leiesoldater & utkommanderte bønder. De siste var lite interessert i å slåss i andre land & rømte hjem så snart de kunne. Da var det noe annet med å forsvare bygda mot inntrengere.
 
Kongene - Christian IV & Gustav II Adolf
Christian IV var dansk-norsk konge fra 1596 til 1648 & iherdig opptatt av å sikre sine landområder. Han var også den danske kongen som besøkte Norge flest ganger, ca 25 til 30 besøk på 52 år.

I Sverige var Gustav II Adolf konge fra høsten 1611, han arvet både Sverige & krigen av forgjengeren Karl IX. Kong Gustav II vervet bl.a. en gruppe nederlandske leiesoldater som angrep Trøndelag & en gruppe skotter som gikk i land i Romsdalen. Nederlenderne gikk nesten uhindret & uten motstand gjennom Stjørdalen & Jemtland (som da var norsk), noe de lokale lederne ble sterkt straffet for i ettertid av kong Christian IV.

Skottene kom rundt 20. august til Romsdalsfjorden & marsjerte rundt Isfjorden til Åndalsnes, gikk opp ”Raumadalen” til Lesja & nedover Gudbrandsdalen. Antallet soldater anslås til ca 350. Målet for skottene var å komme seg raskest mulig til Sverige for å slutte seg til de svenske styrkene. Kalmarkrigen foregikk i all hovedsak i dagens Sør-Sverige. Husk at Skåne var dansk land fra slutten av 900-tallet til 1658.

Landsettingen & marsjen tok så lang tid at fogd, lensmenn & bønder rakk å samle en fylking på nesten 500 personer. Dølene la seg i bakhold ved Kringen. Herfra kjenner vi spesielt godt jenta Prillar-Guri som fra en høyde på andre siden av elva blåste i sitt horn når hovedstyrken av skottene kom til stedet der skottene skulle angripes. Bøndenes list & bakholdsangrep virket. Skottekapteinen George Sinclair ble drept av en skarpskytter & ca 200 skotter omkom under kampene eller druknet i elva. På norsk side skal seks mann ha dødd.

Kringen - Georg Strømdal (1856-1914) fra 1897

”Allesammen blev ihjelskudte & nedhugne undtagen tvende”

 134 skotter ble tatt til fanger etter slaget & ført til en låve på Kvam, litt lenger sør. Dagen etter – den 27. august 1612 – ”begik Bønderne (…) en Blodgjerning, som Dalens Beboere nu med Afsky omtale & ønske var ugjort”. To & to av skottene ble tatt ut av låven & kaldblodig skutt eller knivsukket i hjel. Men ca 18-20 ble spart, deriblant flere offiserer. De gjenlevende skottene ble ført til Akershus slott i Christinia, noen av dem kom også etter hvert tilbake til hjemlandet. Andre skotter slo seg ned i Norge, noen gikk over til et dansk regiment – de var jo leiesoldater som sloss for penger.

De drepte skottene ble hauglagt nært Skottelåven. Låven ble skutt i brann av tyskerne 1940.

Hvorfor begikk gudbrandsdølene denne ugjerningen? & hvorfor forhindret ikke en fogd & to lensmenn dette? Tiden på året, antallet fanger & den lange reisen til Christiania spilte nok inn. Bøndene sto midt i kornhøstingen, & en marsj til Akershus ville ta minst 10 dager hver vei. 134 fanger ville krevd et betydelig antall arbeidsføre menn.
 
Andre brutale hærtokt & massakrer var vel kjent på den tiden, sannsynligvis også hos gudbrandsdølene: ”I 1612 satte Gustav II Adolf i gang et fryktelig hærtog i Skåne. Ikke mindre enn 24 kirkesogn ble plyndret & brent ned.”  Vinteren 1612 hadde de dansk-norske styrkene inntatt Nya Lödöse ved Gøteborg. En tropp på 1000 mann (700 tyske leiesoldater & 300 norske bønder) ble værende i byen mens resten dro videre. I slutten av februar tok svenskene Nya Lödöse tilbake & de 700 leiesoldatene overgav seg mot å få fritt leide, noen skiftet også side i krigen. Men de 300 norske bøndene - som i følge skriftlige kilder hadde søkt tilflukt i en kirke - ble brutalt henrettet.

Uansett ble over 100 skotter massakrert i Gudbrandsdalen, i strid med tidens lov & skikk samt kirkens bud. Ved markeringene ved Kringen i 1962 &  i 2012 kom det forslag om å reise et nytt minnesmerke over de drepte skottene. Skammen bør også markeres & huskes. Det kanskje største enkeltstående brudd på allmenne menneskerettigheter i norsk historie gjennom 900 år - mellom 1030 & 1940?

Les mer om Kringen 1612 på kringen1612.no