Kvinnerollen i historien - 2. februar 2012

Kvinnerollen i historien - fra Rousseau til Hitler, er temaet for Astri Riddervolds kåseri på Bodø bibliotek torsdag i denne uke.

Astri Riddervold er en av landets absolutt ledende fagfolk på norske mattradisjoner &  matkultur. Hennes magistergradsavhandling i etnologi utkom første gang i 1993 i boka Konservering av mat. Hun har i en årrekke drevet forskning, studier, kurser &  foredrag om våre matkonserveringstradisjoner. Riddervold er både historiker, kjemiker &  etnolog, & med sin uvanlige fagbakgrunn ser hun nye sammenhenger i historiens labyrinter. I arbeid & foredrag synliggjør hun kvinnens sentrale rolle gjennom tusen års norsk historie. I dette kåseriet går hun videre & trekker linjene til den europeiske kvinnehistorien.

Astri Riddervold ble, som den aller første, i 1995 tildelt Ingrid Espelid Hovigs pris for formidling av matkultur. For nøyaktig tre måneder siden ble Riddervold (født 1925) tildelt Norsk Kulturarvs ærespris for 2011 for arbeid med formidling av matkulturen gjennom mange år. Norsk Kulturarv vil også at immaterielle kulturminner skal bevares gjennom bruk, på lik linje med faste kulturminner, bygninger & gjenstander. Norsk mattradisjon er et svært viktig kulturminne & en del av vår nasjonale kulturarv.
 I 1996 ga hun ut den fantastiske, nordnorske historieboka - Innenfor fellesskapet: dagliglivet på gården i indre Salten i gammel tid – hvor hun dokumenterte at kvinnene var navet i familien & gårdens liv. Materialet til boka samlet hun inn i Skjerstad, hvor hun bodde i ei årrekke. Sist hun besøkte DIS-Salten Slektshistorielag – i februar 2010 - kom det over 70 tilhørere, så vårt råd denne gang er at dere kommer kl 19.05 & får en god sitteplass. [På januarmøtet i år måtte folk snu i døra når de kom litt før halv åtte]. Foredraget starter som vanlig kl 19.30.

Arrangementet er felles for DIS-Salten Slektshistorielag & HIFO-Bodø.
- Den norske historiske forening - HIFO - er en organisasjon for norske historikere, & arbeider for norsk historieforskning & historiefagets plass i samfunnet. HIFO har vel 900 medlemmer i Norge.
- DIS-Norge er landets største forening for slektsforskere, med over 9.000 medlemmer. Foreningens formål er å skape et landsomfattende forum for lokal-, slekts- & personhistorie hvor databehandling brukes som hjelpemiddel. 606 personer av disse er i dag tilsluttet DIS-Salten Slektshistorielag.

Bodø bibliotek torsdag 2. februar kl 19.30. Vel møtt alle som kan. Ta gjerne med venner &  historisk interesserte. Åpent for alle interesserte.

Siste søndag med Adelsteen & Tandberg på Hålogatun

Adelsteen Normann Stiftelsen & Tandbergerne har søndagsåpent hus på Hålogatun for siste gang i januar. Etter en rolig første åpningsdag fikk de påfølgende to søndagene et kjempebesøk. Til tider trangt om plassen, men alle fikk både se & høre mye interessant.

 Hålogatun er den gamle fylkesmannsboligen, en flott hvitmalt 1920-talls villa i Reinslettveien 1, like ved Politihuset i Bodø. Her finner du over 30 malerier av Adelsteen Normann, & en stor samling av Sølvsuper- & Huldra-radioer, samt båndopptakere. Åpent fra kl 12 til kl 15.
 
Bodøs to største sønner ble berømte i hvert sitt århundre, & begge var i sin samtid internasjonalt kjent for sine produkter. 

 Landskapsmaleren Eilert Adelsteen Normann ble født i 1848 på Vågøya i Bodø. Han vokste opp i en velstående familie, faren drev et handelshus & var jekteskipper. 20 år gammel brøt han med forventingene & dro til Tyskland der han utdannet seg innen landskapsmaleri. Han var den første fra Nord-Norge som tok slik utdannelse. I sin tid var han verdensberømt, & kunstneren ble keiser Wilhelm II’s venn & bosatt i Düsseldorf & Berlin. Men somrene tilbrakte han i Nord-Norge & på Vestlandet.


Vebjørn Tandberg ble født i Bodø i 1904. Samme år flyttet familien inn i Bodøs vakreste hus – Tandberggården med tårn ved byens torg. Han utdannet seg til elektroingeniør ved NTH i Trondheim & grunnla Tandbergs Radiofabrikk i Oslo i 1933.

Bodø torg ca 1910

Møtte Normann & Tandberg noen gang hverandre? Vi vet ikke med sikkerhet, men Adelsteen var i Bodø flere ganger i løpet av Vebjørns oppvekts. Ut fra Tandbergfamiliens posisjon er det høyst sannsynlig at maleren besøkte kjøpmann V.O.Tandberg & hans butikk. Et Bodøbesøk av en så stor kjendis har nok unge Vebjørn fått med seg.

Tandbergerne har utstilling & tilholdssted på Hålogatun & viser en forholdsvis komplett serie Sølvsupere. Huldraer & båndopptakere har de også mange av.
Det er satt opp et “verksted” med mye verkstedutstyr, & en del komponenter/åpne apparater vil være på plass.

Fra en tidligere omvisning, uten gallerisløyfa.

Søndag 29. januar vil jeg, med tversover,  kåsere om Eilert Adelsteen Normanns liv & kunst kl 13 & kl 14. Tid ca 3/4 time. Hvorfor ble Normann maler & hva kjennetegner hans kunstnerstil? Vennskapet med store & små, fra keiser Wilhelm II til nordnorske malerstudenter. Denne siste søndagen viser vi også Gunnar Bergs & Adelsteen Normanns to malerier fra Bodø havn. Kom & hør historien om de tre malerne som jobbet i lag sommeren 1891 eller 1892.
 
Alle hjertelig velkommen. Benytt anledningen til et kunstnerisk mål for søndagsturen.

Den lange sjøreisen

Den 28. april 1941 klappet en liten fiskeskøyte fra Averøy til kai i Vancouver på vestkysten av Canada. Den lange sjøreisen var endelig over. 

 
Minner fra Averøya har i 2011-heftet en god artikkel med et tema av brei interesse. 

Den lange reisen av Jostein Seljehaug omtaler noe så sjeldent som en families flukt med fiskeskøyte til Amerika i juni 1940. Ottar Nøvik var før krigen skipper på sin egen skøyte - MK Kaare. Han ble i aprildagene beordret av norske myndigheter til å frakte personer & krigsmateriell nordover langs kysten.

Etter kapitulasjonen hørte skipperen at han ville bli skutt dersom tyskerne fant ham. Dermed dro han & hele familien, til sammen 23 personer, via Færøyene til New Foundland. Etter en vinter på østkysten av Canada bestemmer de seg for å gå til de rike fiskefeltene på vestkysten, via Panamakanalen. En reise på elleve måneder & 25.000 km avsluttes i april 1941 i Vancouver, hvor familien bosetter seg & bli værende - også etter krigens slutt. Likevel kom noen tilbake i 1997. 

Det er pensjonist Kaare Novik på Bremsnes på Averøya som forteller historien om reisen familien tok da han kun var tre år.  Det finnes sikkert flere slike historier, men de er sjelden kost i norske årbøker. Les bokmeldinga i sin helhet her.

101 hærverk

Rødbrakka i Rønvikveien. Radio 8000 i lokalene nærmest.

Fortiden kommer tilbake når en minst forventer det. Avisenes retrospektive nyhetsklipp fra 10-50 år tilbake gir iblant noen a-ha opplevelser. Nylig klarte Nordlandshovedstadens eneste papiravis å trykke samme tilbakeblikk to dager på rad.

For 25 år siden hadde Nordlands Framtid et stort oppslag om noen unge menn i en nærradioredaksjon. De mente seg utsatt for hærverk & sabotasje for at de skulle knebles. Redaksjonen 101 Rock var én av ca 25 andelshavere i Radio 8000 som jeg har blogget om her & her.

For 25 år siden var jeg styreleder i Radio 8000 som omfattet organisasjoner, lag & institusjoner fra Indremisjonen til Human-Etisk forbund, fra Ad lib jazzklubb til Nordlandsmuseet.  Nærradioen hadde en felles konsesjon & sendte i begynnelsen på 101 frekvensen på FM-båndet. Det var i utgangspunktet tildels uensartede interesser som skulle dele studio, sendetider & konsesjon, men stort sett gikk det greitt & uten konflikter. Faktisk var samarbeid & toleranse på tvers av skillelinjene noe som preget pionertiden i nærradioen.

Likevel var Bodø Rockeklubb til tider på kant med både lovverket & de vedtatte retningslinjene i  i Radio 8000. Det gjaldt både sendetid & reklameforbudet. De startet å sende utover tildelt sendetid, uten å søke - enn si informere - redaktør & styre. De solgte reklame & sendte reklamesnutter mens det ennå var forbudt i Norge. Dermed satte de hele konsesjonen i fare.

For 25 år siden var lovverket innen nærkringkasting i støpeskjeen. Det som var forbudt ett år kunne være påbudt året etter. Til dømes var det en periode forbudt å informere at et program var sponset. Myndighetene så på sponseopplysninger som snikreklame - en kunne miste konsesjonen. Året etter var en pålagt å opplyse dersom et program var sponset, ellers kunne en miste konsesjonen. 101 Rock ønsket på den tid å påvirke utviklinga ved å tøye grensene, dvs overskride regelverket.


Overraskelsen var stor for 25 år siden da 101 Rock gikk ut i avisa & påsto seg utsatt for sabotasje. De hadde ikke kontaktet redaktør eller styret - som var de juridiske eier av det "ødelagte" utstyret. Heller ikke politiet var kontaktet etter det jeg erindrer. Men avisa var kontaktet & mellom linjene leste vi at rockerne antydet at det var styret eller teknisk leder som hadde forsøkt å stoppe sendingen deres.

"19. januar 1987 var Radio 8000 på førstesiden i Nordlands Framtid. Et utspekulert hærverk skulle hindre programmet "101 Rock" i å komme på lufta. Ledninger var røsket ut,  mikrofoner & platespillere var satt ut av spill. Rune Olsen (t.v.), Tor Olav Andreassen & Geir Larsen var lettere sjokkert. Foto: Tom Melby"

Det kom aldri fram hvilke "folk med teknisk innsikt som sto bak". De dårlig skjulte beskyldningene mot ledelsen i Radio 8000 var hinsides enhver fornuft & hadde ingen rot i virkeligheten. Å sabotere sitt eget utstyr, & provosere en urokråke vi helst skulle ha tilbake i folden, var utenkelig for oss.  Ugjerningsmannen var nok en helt annen person, & jeg vet den dag ikke hvem det var, men ... en er ikke helgen, sjøl om en kaller seg sankt ...

Sju nye malerier på Hålogatun

Sist søndag var det fullt hus på Hålogatun til utstillingene av Adelsteen Normanns malerier & Vebjørn Tandbergs mange radioer, båndspillere & annen spennende Tandbergelektronikk. Til tross for dårlig vær var nesten hundre personer innom den gamle fylkemannsboligen på Snippen.

Vi har nå utvidet utstillingen & hengt opp sju nye bilder på Hålogatun i anledning åpne søndager i januar. Bildene er innlånt fra privatpersoner i Bodø.

Et interessant maleri viser bygda Kvig på Landegode. Adelsteen Normann var som kjent fra Vågøya & har nok besøkt naboøya mange ganger i oppveksten. Noen av de andre maleriene er fra Bergen, Sunnmøre & Berlin. Nå kan folk igjen få se "Keiserens fødselsdag" i impresjonistisk stil, a la Munch.

Da Fridtjof Nansen i 1896 ankom Bergen etter sin berømte polferd med Fram var Adelsteen Normann der & malte den fantastisk flotte, men utypiske "Nansens hjemkomst". 

Maleriet er nok malt i Norge & har en friskhet i farger & uvøren penselføring som vi ikke ser i de kjente fjordmaleriene. Normann skulle nok bruke maleriet som skisse & fargefesting til et større tablå hjemme i atelieret i Berlin. Nansen-bildet er ikke tidlige vist offentlig i Bodø.
 
Kom på utstillingene 22. & 29. januar 2012. Merete Holm & Kristin Hunstad er verter søndag f.k.

Veinavn i Skjerstad

Veinavn i Skjerstad er en aktuell debatt i Bodø. Skjerstadbeboer Bjørn Liland skriver i Avisa Nordland 18. januar om forslagene til veinavn i Skjerstad. Han har fått brev med adressa Lysthusveien 8. Vei- & stedsnavnutvalget behandlet i november 2011 bl.a. forslag på tre veinavn i Skjerstad:

Vei 1233: Graddveien
Vei 1234: Lysthushaugen
Vei 1235: Ragnhilds vei

Ragnhild var datter til Raud hin Rame

De to første forslagene har brei støtte i bygda & er i samsvar med lokalutvalgets tilrådning. Jeg er ganske sikker på at dette vil bli endelig vedtatt til slutt. Gode navn med lokal tilhørighet & i daglig bruk.

”Ragnhilds vei” var Vei- & stedsnavnutvalgets forslag som alternativ til Kaiveien, som lokalutvalget fremmet forslag på. Vi fikk i møtet opplyst at to veier i en kommune ikke kan ha samme navn. Kjerringøy har allerede Kaiveien. Nye alternativer som er luftet de siste ukene er Fjeldbakken, Skjerstadkaiveien & Fergekaiveien. Det er fortsatt mulig å sende inn flere forslag.

Vei- & stedsnavnutvalget vil i løpet av februar behandle innkomne merknader til navneforslagene som nå er ute på offentlig høring. Navnene vi skal tilrå må være innenfor Lov om Stedsnavn, samt forelegges Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge ved Universitetet i Tromsø, før Bodø formannskap gjør endelig vedtak.

Adelsteen Normann & Vebjørn Tandberg på Hålogatun

Adelsteen Normann Stiftelsen & Tandbergerne åpent hus på Hålogatun alle søndager i januar fra kl 12 til kl 15. Her finner du over 30 malerier av Adelsteen Normann, & en stor samling av Sølvsuper- & Huldra-radioer, samt båndopptakere.

Landskapsmaleren Eilert Adelsteen Normann ble født i 1848 på Vågøya i Bodø. Han vokste opp i en velstående familie, faren drev et handelshus & var jekteskipper. 20 år gammel brøt han med forventingene & dro til Tyskland der han utdannet seg innen landskapsmaleri. Han var den første fra Nord-Norge som tok slik utdannelse. I sin tid var han verdensberømt, & kunstneren ble keiser Wilhelm II’s venn & bosatt i Düsseldorf & Berlin. Men somrene tilbrakte han i Nord-Norge & på Vestlandet.

Vebjørn Tandberg ble født i Bodø i 1904. Han utdannet seg til elektroingeniør ved NTH i Trondheim & grunnla Tandbergs Radiofabrikk i Oslo i 1933.

Tandbergerne har utstilling & verksted på Hålogatun & viser en forholdsvis komplett serie Sølvsupere.  Huldraer & båndopptakere har de også mange av. Det er satt opp et “verksted” med mye verkstedutstyr, & en del komponenter/åpne apparater vil være på plass.

Søndag 15. januar vil Viggo Eide kåsere om Eilert Adelsteen Normanns liv & kunst. Tid ca en halvtime. Kl 13 & kl 14. 

Alle hjertelig velkommen. Benytt anledningen til et kulturelt mål for søndagsturen.

Viggo Eide / leder i Adelsteen Normann Stiftelsen
Erik Tømte / leder i Tandbergerne

Tre år & 38.000 tidsreisende

Besøkende nr 38.000 kom hit i dag kl 14.50 ved å google "Bodø flyplass historie".

Det var en ansatt ved Forsvarsbygg i Oslo som muligens jobber med kampflysaken - lokalisering av de framtidige jagerflyene i Norge?

Han eller hun fikk omtrent 156 000 resultater (på 0,28 sekunder) & fant fram til:  Tid & rom: Bodø flyplass på 1950-tallet.

Fotoet over er hentet fra Den forsvunne bygda & viser det første (?) SAS flyet som landet på Bodo Flyplass i 1951. Flyet ble ekspedert like ved Hernes skole, hvor vi kan se stilasjen som ble brukt for å lukke lemmene foran vinduene når skulle sprenges på flyplass anlegget.

Årsoppgjøret 2011

Sjølmeldinga 2011 for denne bloggen viser bra økning i antall besøk, til tross for et lavere antall blogginnlegg. Tid & rom passerte treårsgrensen tirsdag 3. januar. I disse åra blogget jeg i

2009 - 254 innlegg - 11.596 besøk
2010 -    94 innlegg - 12.319 besøk

2011 -     69 innlegg - 13.612 besøk

Besøkende nr 38.000 vil komme innom i løpet inneværende uke (2), sannsynligvis torsdag. Besøksantallet er stabilt & litt økende (10 %) fra i fjor. 

Dette betyr sjølvsagt at de fleste besøkende har googlet noe & leser et av mine gamle innlegg. Vi ser det tydelig i tabellen øverst over alle besøkende slik blogger velger å telle dem. På femteplass finner vi eneste 2011-blogg, ei familiehistorisk påskekake som er effektivt reklamert for på to  fb -sider.

Popularitetstoppen til Trollfjordslaget skyldes i hovedsak TV-programmet Hurtigruten - minutt for minutt. I dag ser folk på TV med facebook & Twitter, slik jeg omtalte her. Nr 2 er verken slekt, kulturminne eller historisk. Mange vil slå opp IP-adresser. De to i midten har et jevnt besøk. U2 hele året & Sarithas slektstre mest besøk om høsten.

Mer interessant synes jeg statistikken for den siste måneden er. Hele fire av de fem på topp er nye blogger. Amundsens ekspedisjon til Sydpolen brakte en nordlending nærmest polpunktet. Samme artikkel ble også trykket som kronikk i Avisa Nordland.

Til min overraskelse fikk julebloggen om God jul & godt nyttår på flere språk umiddelbart mye besøk. Emnet har nok en sesongpreget oppsving, det vil vise seg om elleve måneder.

Emnene jeg tar opp prøver jeg å gjenta i serier. Hvem tror du at du er?-programmene omtalte jeg åtte ganger, fire blogger om sju norske program & fire blogger om fire svenske program som også ble sendt på NRK1. Informasjon om møtevirksomheten i DIS-Salten Slektshistorielag blir også utgitt som blogginnlegg. Etikettene Slektshistorie, Lokalhistorie & Tidsreise er mest brukt.

Får jeg noe respons fra leserne? Det kom inn kun 23 kommentarer i fjor i sjølve bloggen, men når jeg legger lenker til innleggene mine på   fb  så kommer det en god del "liker"  & kommentarer der. Slik publisering gir en kortvarig økning i antall besøk.

Sjølvsagt ønsker en blogger å få besøk. En skriver da ikke for nattbordskuffen?

PR i vinternatta IV

 

Når det ringer i telefonen … kan det jo være en journalist? Tirsdag ringte journalist Hanna Lisa Skau fra Avisa Nordland om januarmøtet i DIS-Salten Slektshistorielag. Hun stilte spørsmål om torsdagens møte - den forsvunne bygda - samt om framtidige møter. Jeg hadde ikke så mye mer å tilføye om Hernesmøtet enn det jeg hadde sendt ut til medlemmer & media, så hun fikk nummeret til Ivar K. Svendsen på Tverrlandet. Jo, her skulle det lages et oppslag.

5. januar - møtedagen - kom avisa med ei helside om møtet, & et flott intervju med Svendsen. Dessuten et bilde av Kålhusgården på ”Det skjer-siden” litt lenger bak i avisa. Foredragsholderen fortalte på medlemsmøtet at telefonen hans ikke hadde stått i ro denne formiddagen. Telefoner fra fjern & nær med spørsmål & svar, fotos & malerier, historier & folk. Han hadde fått samlet inn masse kulturminner allerede, & mer skulle han få.

I tillegg til e-post til medlemmer, info på hjemmesida til DIS-Salten Slektshistorielag & innlegg på Origo.no, lag jeg ut en link på  fb -gruppa Bodø før & nå. Her er det p.t.  2.700 medlemmer & 1.600 foto utlagt. 

Kanskje kommer det mye folk denne gangen? Oppmøtet kan være variabelt fra gang til gang, men 40 ville det sikkert bli.

Bodø bibliotek stenger kl 19 på torsdager, & da jeg kom fem minutter før stengetid var det møtt opp en god del personer. Mens vi flyttet bokhyller & bord strømmet det på folk. En gjest & kollega på jobben påtok seg å telle folka. Han Frode Ketil meldte etterpå at tallet var 184 personer. 

Så mange besøkende har vi aldri hatt på et medlemsmøte. Under halvparten fikk sitteplass, & folk sto i halvannen time & hørte på et interessant & varmt foredrag om jordbruksbygda i Bodin (Bodø) som måtte vike for flyplass & militær aktivitet.

Språket til Ivar Konrad Svendsen var særs behagelig. Han snakka et typisk landsmål fra Bodin ulikt innerbydialekta i Bodø. Når de besøkende holdt ut, & sto så lenge, tyder alt på et vellykket møte.

Den forsvunne bygda - 5. januar 2012

Den forsvunne Hernesbygda er kveldens tema i DIS-Salten Slektshistorielag på Bodø bibliotek torsdag 5. januar 2012. Den ligger i dag under betong, flyhangarer & luftvernartilleri. Fram til ca 1950 var Hernes i Bodin ei landbruksbygd. Ivar Svendsen i Bodø har dokumentert historien på nettstedet Den forsvunne bygda.

Konrad Ulrik Didriksen (t.v.) fra Løkkegården.

Ivar Konrad Svendsen ble født på Alfheim på Ytre Hernes en høstdag i 1940. For mange av den yngre generasjon er jo dette et ukjent sted, & Svendsen får ofte spørsmål om sitt fødested fra barn & barnebarn.

 - Nå begynner jeg vel å bli blant de siste gjenlevende fra Hernes, & har derfor et oppriktig ønske om at bygda ikke må bli glemt. Nå er vi så heldige av vi har noen fantastiske bygdebøker, & som tar for seg hele historien fra oldtid & opp til vår egen tid. Derfor har jeg lyst til å fortelle litt om bygdas siste leveår, & grunnen til at den forsvant.

Nettstedet Den forsvunne bygda utvides stadig med flere gamle fotos, kart & avisutklipp. På torsdagens møte skal han vise mange bilder & snakke om folk & gårder, båter & skoleunger, krig & ekspropriasjon. Mange bodøværinger har sine røtter fra Hernesbygda som dekket kanskje 1/3 del av Bodøhalvøya.

DIS-Salten Slektshistorielag på Bodø bibliotek torsdag 5. januar kl 19.30. Vel møtt alle som kan. Ta gjerne med venner & historisk interesserte. Åpent for alle interesserte.