Slektsgransking i Volda

Jeg er blitt student, igjen. Det er en del år siden sist. Ser jeg bort fra kursing i jobbsammenheng, uten oppgaveskriving, evaluering & eksamen, må vi tilbake til 1983. Derimot har jeg sjøl undervist en del, både på Bodø Lærerhøgskole, Høgskola i Bodø & interne kurs på jobb. Det er gøy å undervise, men også godt å studere.

I alle fulle fall ble jeg lett presset av PO til å studere slektsforskning ved Høgskulen i Volda. Jeg hadde jo tenkt på det tidligere, men i høst gjorde jeg spøk til revolver & søkte om plass.

Høgskulen i Volda tilbyr studiet i form av to emne, Slektsgransking I & II, begge på 7,5 studiepoeng, dvs ¼-tidsstudium. Slektsgransking I gis kun i høstsemesteret. Her blir det lagt

”størst vekt på å gje studentane forståing for fagområdet & oversyn over dei mest brukte kjeldene & arbeidsmetodane ein nyttar i slik aktivitet. Dei mest sentrale kjeldene, kyrkjebøkene & folketeljingane, blir grundig behandla. Ein får òg ei kort innføring i gotisk handskrift & ei første innføring i arbeid med originalkjelder i arkiv.”

Pensum besto av en serie artikler & deler av Våre røtter - håndbok i slektsgranskning av Stoa & Sandberg. Studiet var nettbasert & undervisninga ble gitt i form av sju lydfiler - eller forelesninger - som vi lastet ned:

1. Innledning
2. Data i slektsgransking
3. Nærare om kjeldekunnskap
4. Noen viktige kilder på internett
5. Kirkebøker: Hva finner i vi kirkebøkene?
6. Arkivarbeid
7. Skifter

Studiet er praktisk opplagt. Studentene skal besvare tre praktiske arbeidsoppgaver med til sammen 6-8 delkrav. Vi hadde 7 deloppgaver i høst. Av forståelig grunner kan jeg ikke røpe oppgaveteksten. Jeg antar at mye gjenbrukes neste høst, men for å illustrere hva vi har jobbet med kan jeg nok si dette:

Oppgave 1.
Lage en biografi over en person født i 1863. Biografien skal være et kapittel i ei sleksbok, & en trenger ikke være detaljert på personens foreldre & barn fordi disse får egne kapitler. Ca 2-3 sider langt. Her fikk vi mange linker til kirkebøker, folketellinger & nekrologer.

Oppgave 2.
Sette opp en enkel anetavle etter det såkalte Stradonitz' system i tre generasjoner for en person som døde i 1908. Den eneste opplysningen vi fikk var ei lenke til begravelsen i kirkeboka.

Faksimile av dødsboskifte

Oppgave 3.
Lese et dødsboskifte fra første halvdel av 1700-tallet. Identifisere navn & disse personenes relasjoner til den avdøde. Besvare korte spørsmål knyttet til skiftet.

Oppgavene leverte vi inn elektronisk til godkjenning på fastsatt dato. Deretter fikk vi kommentarer av faglæreren etter første gangs innlevering. Vi leste to andre studentbesvarelser & kommentere disse (oppgave 1). Samt ga hverandre metodiske tips i "Fronter" (oppgave 2 & 3).

På slutten av semesteret ble alle tre oppgavene innlevert til eksamen 14. desember. Arbeidsomfanget i studiet er stort. Sannsynligvis mer enn et ¼-tidsstudium. De fleste studentene var godt voksne, jeg tror alle jobbet meget hardt & samvittighetsfullt. Dette tok så mye tid at andre oppgaver måtte ligge. Dermed oppsto det lakuner, både her & der.

Sjøl begynte jeg med slektsgranskning i 1995. Noe kan jeg jo fra før, men dette studiet var både inspirerende & nyttig. Jeg lære mye nytt, både slektfaglige kunnskaper & databaserte teknikker. Det kan trygt anbefales for andre slektsgranskere & historisk interesserte. Vi har alle mye å lære i Volda.