
1. november er Allehelgensdag. I dagens samfunn er det blitt til den dagen vi steller gravene til våre avdøde slektninger & tenner lys til minne om dem. Både i statskirka & blant ikke-troende som praktiseres den samme skikken. Den katolske kirka i Norge derimot følger teksten.
I den katolske kirka var Allehelgensdags opprinnelig en felles dag for å feire de helgener som ikke hadde egen merkedag. På 700-800 tallet ble denne feiringa lagt fast til 1. november.
Mange samfunn - kanskje alle - har minnet sine avdøde. Noe tid før år 1000 begynte den katolske kirka å legge dagen til 2. november, under navnet Allesjelersdag. Logikken var først å feire helgene, samt dagen etterpå ens avdøde slektninger. Den katolske kirka i Norge markerer altså i dag sine avdøde.
Statskirka har for lenge siden, som i flere andre land, lagt feiringen til første søndag i november. Allehelgenssøndag. Hvert sjuende år faller Allehelgenssøndag på 1. november - dvs Allehelgensdag - slik som i år. Men vi markerer egentlig bare Allesjelersdag. Er du fortsatt med?
Jeg pleier på denne tida av året, men ikke alltid på merkedagen, å legge einer på "mine graver" på Bodø kirkegård, hele tre stykker. Mor & fars grav, tante & farmors grav, farfar & tantes grav. De tre sistnevnte døde før jeg ble født.
Med mye einer fra Bodømarka i en sekk kom jeg til å tenke på den unge, finske flyktningen som døde i Bodø 16. april 1940, kort tid etter å ha født ei lita jente. Gravsteinen har jeg besøkt mange ganger etter at historien ble kjent for meg. Jeg tok vekk litt ugress, her lå det til & med et par skjell som jeg lot ligge, før jeg la einer på Taimis grav - ei ukjent kvinne.Jeg har blogget om Taimi tre ganger tidligere. Starten på Taimi Kumpulainens historie finner du her. Dessuten har jeg lagt ut ei historie om Taimi på digitaltfortalt.no her.








