Tina Nordströms släktsresa

Egentligt är jag inte intresserad av att titta bakåt – sier Tina Nordström, kjent fra TV-serien Tinas mat. Til tross for oppvekst i en familie som drev vertshus ble kokkeutdanningen tatt pga tilfeldigheter & svake skolekarakterer. Slekt & slikt var hun ikke interessert i. Det forandrer seg fort når hun blir hovedperson i Vem tror du att du är?

Maria Kristina Nordström er født 6. august 1973 i Skåne. Hennes slektsreise starter med å fine ut mer om sin mytiske morfar Jan, en kvinnebedårer fra Skellefteå. Første informant er mormor Gudrun fra Båstad ved Helsingborg. Hun forteller at røttene kommer fra, fra Skelleftehamn i Norrland. ”Vi er jo halvlapper hele gjengen” – sier hun, en i programmet løsrevet påstand.

Tina drar nordover & møter morens fetter Stig som tidvis bodde sammen med Jan. Stig blir tydelig rørt når han tenker tilbake på sin onkel Jan, en mann med stil, hans kvinnehistorier, hurtig biler, sjøfly, affârer, men ikke minst omsorg for andre. Opplysninger som også bekreftes av nabo Anette i Innervik.

I jakten bakover er kvinneperspektivet en viktig del av programmet. 
Emma Lundgren var søndagskolelærer & ei sterk kvinne. Hun ble gift med Karl Nilsson &  fikk seks barn. I tillegg jobbet hun i småskola, som jeg oppfattet som første del av det vi kaller barneskola. Kvinner hadde dårlige arbeidsvilkår. Småskolelærerinner skulle være ugifte & de hadde halv lønn av hva mannlige lærere hadde. Når frøken ble gift hadde hun ikke rett til å jobbe lenger. Hun måtte slutte, maken ble hennes formynder.

Kvinnene i Sverige fikk almen stemmerett i 1919, & kunne delta i sitt første valg i 1921.
Tina avslutter sitt Norrlandsbesøk med å plante blomster på noen familiegravsteder. Det passet fint inn i sammenhengen.

Andre hovedbolk var hennes farfar Thure Nordström, en aktiv bokser som Tina visste overraskende lite om, sjøl om han hadde vært tilstede i Skåne store deler av hennes barn- & ungdom. Opplysninger finner hun på Helsingborgs idrottsmuseum. Thure var en av de beste bokserdommerne i verden. Han dømte under OL både i Roma 1960 &  Moskva 1980. Øynene blir store når hun på et gammelt pressefoto ser at farfaren fikk riksidrettsforbundets gullmedalje av prins Bertil. Det var ukjent for Tina – Hvorfor fikk ikke vi i familien være med? – spør hun høgt.

Ted Rosvall

Programmet slutter med jakten på farfars farfar. På Landsarkivet i Lund finner hun ut at Herman August var født i 1858 i Karlshamn. Morens navn var Emillia & Hermann var et uekte barn. Det er ikke uvant i slektsforskningen, men her er ikke farens navn innskrevet. Hvorfor det?  

I tidligere tider var det straffbart å få barn utenom ekteskap. Mange nyfødte ble derfor drept for at mora ikke skulle komme på tukthus. Den eneveldige kong Gustav III (1746-1792) var på flere områder en humanist. Han innførte ”barnemordsloven” som ga ugifte lov til å føde sine barn anonymt. Loven sto ved lag helt til 1917.

Allerede i 1863 flyttet mor & barn til Stockholm. En strabasiøs reise på den tiden. Hva dro dem så langt? – lurer Tina på.  Slektsforsker Ted Rosvall viser vei. De leser i en husforhørslengd at ”Gossen kaller seg Nordstrøm”. Dèt er altså farens navn. Men de finner mer interessant: Lestskjærer Tuve Svendson Sandberg flyttet inn  husholdet & gifter seg med Emillia. Men det stopper ikke der, Emillia & Tuve har allerede to barn i lag som blir ekte gjennom giftemålet.

Dessuten fikk de i Stockholm ytterligere fire unger. To voksne & sju unger bodde i en knøttliten leilighet, samt leide ut til en ungkar. Det må ha vært trangt. På Stockholms stadsmuseum besøker Tina ei tidstypisk leilighet & ser sjøl hvordan anene kan ha bodd.
En lestskjærer er det samme som en skomaker. Emillia & Tuve ble mange år seinere separert, & hun livnærte seg som filleselger. Emillia Charlotta kom til slutt på aldershjem  -Borgerskapets enkehus - hun hadde vært næringsdrivende. Vi fikk besøke stedet & matsalen samt se et gammelt foto av eldre kvinner som spiste i lag.

S/S Elbe

De fire yngste barna dro alle til USA. Det var svært vanlig på den tid. I 1900 bodde det flere svensker i Chicago enn i Göteborg. Herman dro 25 år gammel til Amerika han med, men kom tilbake etter to år. Erik Gustafson, leder for Sverige-Amerikamuseet forteller at reisen i 1883 tok tre uker med emigrantbåten Elbe. Hvorfor kom han til bake? Trivdes han ikke eller hvordan gikk det med han? En mulig teori er at det korte oppholdet var en del av utdanningen hans. Herman August gikk i  bokbinderlære. Kanskje var oppholdet en del av yrkesutdanningen. Tina velger i alle fall å tenke seg det.

Tinas släktsresa var innholdsrikt & lærte oss mye om kvinnenes livsvilkår. Alt kan ikke nevnes her. Hun skåningen som lo så fælt – Tina Nordström sjarmerte oss gjennom hele programmet.