Helena Bergströms släktsresa

Kvinneperspektivet er den røde tråd i programmet med skuespiller Helena Bergström født - 5. februar 1964. Helena har gestaltet  sterke kvinneskjebner & kvinneroller på teater, film & TV. Hun var en av seks portretter i SVT’s første sesong av Vem tror du att du är?  Har sterke kvinner bakover i slekten vært med å forme henne?
Helena Bergström hadde et nært forhold til sin farmor, en ballettdanser som sluttet å danse etter at hun ble gift. Sa farfar nei? 

Farmor Anna-Stina Ackermann døde da Helena var 16-17 år. Bestemoren var født i Flemmingsgatan 79 & levde hele livet på Kungsholmen i Stockholm, hvor hun tilslutt døde knapt 100 meter fra huset der hun ble født. Dette var et arbeiderstrøk. Helena vet at hennes røtter er fra enkle kår.

På Stadsarkivet leder den joviale slektsforsker Ted Rosvall henne inn i kildene. Anna Maria Kristina ble født 3. juli 1910 & var enebarn. Men hvorfor kom det ikke noen søsken? Den første overraskelsen er når hun oppdager at det var mange barn i familiens lille leilighet. Oldeforeldrene var også fosterforeldre for en gutt Åke Gunnar  & ei jente Ellen født 1911 & 1912. Helena blir lett ledet ut på nye spor, slik som ofte skjer i slektsforskningen.

Hva med de kvinnene som ga barna fra seg, hva tenkte & følte de, & hva fikk dem til å gjøre det? Helena drar ned til Stadsarkivets filial i Nyhamnen hvor de har sosialregisterarkivene. Her blir hun nærmest sjokkert når det går fram at oldeforeldrene hadde hele fire fosterbarn mens familien på sju bodde på ett rom & kjøkken.

Rundt 1910 var det hele 40.000 fosterbarn i Sverige. Felles for alle barna var at de var UE – utenomekteskapelig født. De ble forlatt av mødrene, men mødrene betalte sine bidrag på 240-300 kroner pr år pr unge. Interessant nok var det arbeiderklassens gifte mødre tok vare på barn til arbeiderklassens ugifte mødre. Det var helt vanlig at vordende mødre annonserte etter fosterforeldre i tidningarna, allerede før fødselen.

Anna-Stina på balletten

Jakten på ballettfarmor går til Dansmuseet i Stockholm hvor Erik Näslund finner fram nye opplysninger.  Filip - faren til Anna-Stina – var besatt av ballett tok henne tidlig med til Operaballetten. Seks år gammel begynte hun på ballettskolan i 1916, & den lille statisten fikk gjerne 25 øre i betaling for hver forestilling. Farmor ble ansatt som 18 åring med 1.100 kroner i årslønn, mens papirene fra 1933 forteller at hun da hadde 2.300 kroner.  Anna-Stina sluttet i oktober 1934 & fikk en sønn i september 1935. Etter det danset hun ikke mer ballett.

Helena Bergström er rørt til tårer over det hun sjøl kaller et fantastisk detektivarbeid inn i kjenslenes verden.  Farmor danset i nesten 20 år, & fantastisks nok dukker det opp en journalfim (filmavis?) fra 1927 der farmor & flere badenymfer danser rundt en skuespiller på stranden.

Andre hovedbolk i programmet var søken rundt en litt fjernere av farfars slektninger - Signe Larsson – som skal ha stått modell for en skulptur.
Ute på Stocksund møter Helena billedhuggerforsker Nan Krank. Hun kan fortelle at Signe var modell for billedhuggeren Per Hasselberg & var hans største & eneste kjærlighet. Men det var ikke statuen Frosken som familietradisjonen fortalte. Signe Larsson lå (sto ikke) derimot modell for Nøkkerosen – en vakker, erotisk, nesten vulgær & øm kvinneakt. Signe var kun 16 år & hadde er intenst kjærlighetsforhold til Per som resulterte i et barn - Julia -  i 1893. I kirkeboka er mor & far ikke oppgitt, noe som var mulig i Sverige på den tid. Lykken ble dessverre kort, Per dør året etter, 44 år gammel. Det sto i avisa om de sørgende i begravelsen: ”Blant dem en pike med barnevogn”.

Julie ble etter farens død adoptert av Eva Bonnier som var Hasselbergs tidligere forlovede. Signe emigrerte seinere til USA, stiftet familie & døde der.

Men Helena er heldig & møter Bosse Andersson, sønn til fosterbarnet Folke som kjente farmors familie godt. Bosse hadde også gått i husene som unge, fikk mat & omsorg etter skoletida. Han kan vis fram Filips pipe, den gang røyking ikke var skadelig. Folke var glad for at mora hadde gitt ham til så flotte fosterforeldre, men forbannet på faren som lot mora i stikken.

Helena Bergström avslutter programmet med å legge 6-7 rosa roser på kirkegården, dypt fascinert kvinneskjebnene, sidesporene med fosterbarna & modellen som ga fra seg sitt barn. Programmets styrke er den klare profilen - kvinneskjebner - & hovedpersonens oppriktige innlevelse & engasjement. Følelsene var ekte, Helena meget troverdig.
. . . . . .

Vil du lese om hvordan SVT & slektsforskerne gikk fram & hvilke arkiver de benyttet?
Så gick släktforskningen till - steg för steg

Dette er flott service for seerne som i ettertid kan få med seg flere nyttige tips. Men jeg saner her som i alle andre episoder at slektstreet ikke blir lagt ut på nett, dvs linjene mellom holvedpersonen & de mange sporene en følger.