DNA i slektsgranskingen - 6. oktober 2011

Slekt eller data - slekt & data? Da DIS-Norge ble stiftet for snart 22 år siden - i januar 1990 - var slektsforskning en veletablert hobby, mens data var lite brukt, i alle fall i privat øyemed.

Data I Slektsforskningen, som forkortelsen DIS står for, var tildels omstridt. Var det da nødvendig når en hadde papir, penn, kartotekkort, ringpermer & mapper?

Utviklinga etterpå viste at DIS var en genial ide. Registreringsarbeidet ble lettere, slektsbøker kunne lages på hjemme-PCen, kilder kunne søkes opp på nettet m.v. Vi fikk Digitalarkivet. Si ordet høgt, smak på det, kjenn på kontradiksjonen digital & arkiv ... digitalt arkiv, Digitalarkivet. Det vakreste nyordet i 1998. Seinere fikk vi skanna kyrkebøker, jeg har ikke ord, en drøm gikk i oppfyllelse. Men det stopper ikke der. I de seinere åra har gentest av slektsgener skutt fart.

Første gang jeg møtte DNS-analyser i  slektsforskningen var på DIS-Norges landmøte i Oslo i 1998. Det faglige foredraget holdt Tobias Gedde-Dahl jr (litt usikker på navnet). Han var medisiner & forsket på sykdommer som forekom innenfor bestemte slekter, etniske grupper eller ulike geografiske område. I sin medisnske forskningen tok han bruk slektsforsking for å registrere hyppigheten av gener (arveanlegg) eller sett av gener (haplotyper). Eksemplene var gode. Saltdalssjuka kjente jeg til fra før, & han viste kart over Norge med avmerkete arvelige sykdommer, forklarte historiske & menneskelige faktorer. Haplotyper, det var bra! Vi skjønte at dette var banebrytende forskning både innen medisin & genealogi, men at det så raskt skulle bli gjennomførbart for vanlige mennesker trodde vi neppe da.

Gentest & DNA-analyse er kveldens tema i DIS-Salten Slektshistorielag på Bodø bibliotek førstkommende torsdag. Da vil Anne Marit Berge foredra om  DNA-teknologi for å finne ut om slekt & opphav?.

Slektsgranskere bruker historisk metode; vi ser i hva som finnes av skriftlige kilder, gjenstander & historier, for å finne ut mest mulig om våre aner & deres liv. DNA-tester er vitenskapelige, & nærmer seg vårt interessefelt på en helt annen måte.

DNA-tester for slektsforskere:

• brukes for å finne ut noe om opphav lenge før historiske kilder fins, ut fra antropologi & folkevandringer
• brukes for å verifisere konkrete linjer i slektstreet
• forteller vanligvis ikke noe om helse & sykdom
• testene utføres ved enkel kinnskraping på innsiden av kinnet/munnhulen, eller en spyttprøve (ingen blodprøver)
• bør kombineres med slektsgransking for å gi best mulige resultater

Y-DNA forteller om vår direkte farslinje, & det viser seg at over 95 % av alle norske menn stammer fra kun fire stamfedre som levde for en del tusen år siden.

mtDNA arves i direkte morslinje, & europeere stammer fra ca ti forskjellige slike stammødre. Disse linjene kan følges bakover i mange tusen år.

Anne Marit Berge er bl a administrator for Norgesprosjektet DNA  & har utarbeidet DIS Norges DNA-sider. Det blir masse anledning til å stille spørsmål & diskutere.

DIS-Salten Slektshistorielag på Bodø bibliotek torsdag 6. oktober kl 19.30. Vel møtt alle som kan. Ta gjerne med venner & historisk interesserte. Åpent for alle interesserte.
- - - - - - -
Legacy - Vi starter opp igjen med brukergruppemøte for slektsdataprogrammet Legacy. Møtet starter kl 18 torsdag 6. oktober på bibliotekets lesesal. Ta med PC hvis du kan. Møtet varer fram til medlemsmøtet begynner.