Norsk adel & Svartedauden

Forfatteren av boka Den norske ridder – Kongens håndgangne menn, Ola Onsrud, er fascinert av middelalderen & omtaler seg selv som frilanser. Dette er en gruppe historieinteresserte som ikke bare leser historie, men også vil prøve ut utrustning & teknikker i praksis. For dette formål har de laget seg tidsriktig utstyr. Hvordan hirdens ulike grupper var utstyrt & hvordan deres stridsutrustning var bygget opp fra innerst til ytterst er også bokas beste del. Teksten er supplert med mange gode illustrasjoner.

At Norge ved hirden hadde en egen norsk adel i høy- & senmiddelalderen, dokumenterer Ola Onsrud godt i sin bok. Han påviser hvordan det norske riddervesen utviklet seg utover 1000-tallet & de to påfølgende århundrene, & plasserer også de særnorske adelstitlene i forhold til riddervesenet ellers i Europa. Påstanden om at norske hirdmenn & væpnere stod over sine europeiske likemenn i rang, er imidlertid ikke dokumentert. Siden adelens titler & embeter ikke ble gjort arvelige i middelalderens Norge, ble landet ingen riktig føydalstat. Dette, samt avskaffelsen av den gamle adelen & utnevning av en ny i 1308, hindret denne norske samfunnsklassen i å bli en like sterk politisk maktfaktor, slik som i andre land.  Boka forklarer derfor hvorfor den norske adel nærmest kollapser som følge av Svartedauden & de politiske hendelsene i Nord-Europa, før & etter pesten.

I boka antydes det at Folkungene, da de slo Svekerne, & gjorde seg til konger i Sverige, ikke var lært opp av korsriddere, men hadde hjelp & støtte fra Birkebeinerne i Norge.  Denne tese kunne det vært interessant å forfølge.

Boka er dessverre belemret med noen feil. Eksempelvis ble St. Olavs Orden ikke opprettet i 1905 som det står i boka, men av kong Oscar I i 1847. På to motstående sider omtales «The Black Prince». På side 142 deltok han i slaget ved Crécy i 1346 som 16-åring, mens det i rubrikkartikkelen på neste side står at han var 17 år. Dette sammen med andre ordfeil, & feil & tildels manglende tegnsetting gir inntrykk av manglende korrekturlesing.

Heraldikken oppstod i høymiddelalderen & er uløselig knyttet til riddervesenet. Boka inneholder mye interessant heraldikk, i form av segl, skjold & i de gjenskapte våpenfrakkene. Men alt er ikke blitt like riktig. I rekonstruksjonen Håkon 6 Magnusson i rustning til hest vises ekvipasjen fra høyre side. Her skulle Riksløven vært snudd mot venstre, både på hestens skaberakk & på kongens høyre skulder. Slik det er nå har løven ryggen i fartsretningen. I heraldikken heter det at den flykter. Dette er ikke et nymotens påfunn. Hadde forfatteren blant tegningene av segl tatt med Erik II Magnussons ryttersegl, som også viser hest & rytters høyre side, ville vi tydelig kunne se at disse løvene er snudd i fartsretningen. 

Tross slike lyter vil boka være interessant lesning for alle dem som er opptatt av norsk middelalderhistorie. 

. . . . . . . .

Den norske ridder – Kongens håndgangne menn av Ola Onsrud er utgitt på Licentia Forlag, som trykker bøker i små opplag på forfatterens kostnad & risko. Illustrasjoner © bloggen http://olaonsrud.vgb.no/

Omtale ved Jan Eide