Sølvsuper helse- & velferdssenter

For noen år siden var Vei- & stedsnavnutvalget i Bodø kommune, hvor jeg er leder, på befaring der noen gater, veier & institusjoner skulle navngis. Det er alltid en fordel å ha sett stedene når navneforslag skal behandles, enten forslagene kommer fra publikum eller vi i utvalget sjøl må finne på alternativene.

Denne vårdagen i 2009 besøkte vi bl.a. ei ubebygd tomt på Hovdejordet, nærmere bestemt Vebjørn Tandbergs vei, litt øst for Herredshuset. Her skulle byens nye sykehjem reises.

- Jeg har et forslag til navn, sa jeg til utvalget; «Sølvsuper».
- Nå tuller du? - kommenterte Hans-Henrik Nordhus fra kulturkontoret.
- Nei, det er seriøst. Sykehjemmet kommer i Vebjørn Tandbergs vei, her er det ikke plass til andre veier. Vi har ingen gater å navngi her for å hedre livsverket til den kjente radio- & båndopptakerprodusenten som trådte sine barnesko i Bodø, der han ble født i 1904.
- Tandberg er, fortsatte jeg, kanskje mest kjent for radiomodellene Huldra & Sølvsuper, men å gi sykehjemmet et kvinnenavn som kanskje også kan misforstås (ei hulder, underjordisk vesen i norsk folketradisjon) er neppe bra. Men her skal det bo eldre personer, supre mennesker med sølv i håret. Det må vel passe bra.
- Dessuten, avsluttet jeg, er det en fordel med et unikt, enkelt & kort navn som er lett å bruke, t.d. når en skal ta taxi til stedet. Sølvsuper er like enkelt & presist som flyplassen & kulturhuset – en trenger ikke presisere adressen nærmere.

Utvalget sluttet seg til forslaget, som ble videresendt til formannskapet i Bodø. Men før det kom så langt ble vi kontaktet av påtroppende leder av sykehjemmet – Jorunn Anda Aronsen – & en av hennes medarbeidere. De likte ikke navneforslaget. Et møte ble avtalt i Rådhusets kantine mellom meg, Nordhus & de to lederne. Her fikk vi høre at Sølvsuper var et dårlig navn, fordi brukerne ikke forsto det eller de ikke ville bli assosiert med en gammel radio. Dessuten passet det ikke å bruke i dødsannonsene: «NN døde på Sølvsuper». Her supplerte de med argumenter fra den tiden Mørkved sykehjem het Mørkved omsorgs- & aktivitetssenter (ofte forkortet til MOAS). Da stor det ofte i avisa at «NN døde på MOAS» - dét likte ikke de som jobbet innenfor helse- & omsorgtjenesten.

Avisa Nordland  24. mars 2014

Jeg gjentok argumentene som lå til grunn for utvalgets vedtak, & svarte til deres dødsannonseargumentasjon at «Hvis beboerne synes det er ok å bo på Sølvsuper, så synes de nok også det er ok å dø på Sølvsuper». Videre oppfordret vi sykehjemmet til å bruke ord & metaforer fra radioverdenen internt når avdelinger skulle navngis. Vi visste i utvalget at sykehjemmet skulle være tett integrert i nærmiljøet & appellere til flere aldersgrupper. Vi foreslo «på bølgelengde» som betegnelse på ungdom/eldre-tiltak. Mellombølge, transistoren, frekvens & mange andre varianter. I løpet av samtalen skiftet stemningen; Anda Aronsen & Co syntes egentlig at dette hørtes spennende ut, fullt i tråd med tankgangen de hadde nedfelt i sine planer.

Da dette & en rekke andre navneforslag ble behandlet av Formannskapet i november 2009 sto det i saksframlegget bl.a.: 

«Sølvsuper helse- & velferdssenter, eventuelt Sølvsuper sykehjem.
Kommunalt sykehjem, Vebjørn Tandbergs vei.
Jorunn Anda Aronnsen, leder av det nye sykehjemmet skriver: 
Forslaget om navn til den nye institusjonen synes vi var en meget god ide – Sølvsuper. Det ga mange flotte muligheter for videre navnevalg internt i institusjonen & radioverdens terminologi gir også muligheten for å benytte de metaforiske virkemidlene.»
 «Sølvsuper helse- & velferdssenter» ble enstemmig vedtatt. 

Så gikk det et par måneder & jeg fikk høre fra rådhusansatte at varaordføreren & kommunikasjonssjefen mente at - Sølvsuper, nei det gikk ikke an! Saken skulle opp i formannskapet på nytt. Slik gikk det heldigvis ikke, hva som stoppet kuppforsøket er meg ukjent.

Uansett, byggingen av sykehjemmet kom i gang, med mange oppslag i media, særlig om økonomi & tjenestetilbudet. Etter kort tid fikk Sølvsuper som begrep et solid feste blant folk flest & er nå allment akseptert som navnet på «Sølvsuper helse- & velferdssenter».

Underveis i planleggingen kom Foreningen Tandbergerne på banen. En god dialog mellom radiosamlerne & sykehjemmet medførte en avtale om samarbeid & utstillinger av radioer, båndopptakerer & mange andre mimreartikler. De fire avdelingene skal hete Lille-, Mellom-, Kort- & Langbølgen. Andre radiobegrep kommer sikkert etter hvert når daglig drift & tjenestilbudet utvikles.

I åpningsuka 24. til 30. mars 2014 er det et omfattende program. Her skal bl.a. bror min snakke om «Vebjørn Tandberg - verdens mest berømte Bodøgutt». Den offisielle åpningen er med helse- & omsorgsminister Bent Høie den 4. april. 

Gratulerer med åpningen, et flott & spennende helse- & velferdssenter, samt et godt & gavnlig navn - Sølvsuper -

Dagen før askeonsdag

I dag er dagen før askeonsdag, eller med andre ord feit tirsdag. Fasten starter i morgen, i dag feiter vi oss opp. 

Bildet viser maten vår i år - vi markerte på njunorsk vis med å spise tradisjonsmaten søndagen førut. Søndagen etter ville vært helligbrøde ...

Menyen i år var ertersuppe, potet, kålrabistappe, røkt lettsaltet svineknoke, salt lammekjøtt, reint & salt oksekjøtt & salt svinebog. Alle kjøttvarene var levert av Lundal Nord AS en liten lokal leverandør i Breivik i Salten, dvs tidligere Skjerstad, nå Bodø kommune.

Våre tidligere tradisjonsmåltider er omtalt her:

2009 Feit tirsdag

2010 Fetetirsdag

2011 Fet tirsdag

2012 Tirsdag før faste

Skrei blir tørrfisk blir lutefisk

Lutefiskens historie

Lofotfisket fra januar til april er verdens viktigste torskefiske. I denne perioden kommer voksen, gyteferdig torsk fra Barentshavet til norskekysten, i særdeleshet områdene Lofoten & Vesterålen. 

Denne torsken kalles skrei & er genetisk en annen art enn kysttorsken. Ordforskere mener at skrei kommer fra det norrøne ordet skrida som betyr å vandre. Lofotfisket har pågått siden steinalderen & er videreført av både norrøne & sjøsamiske bosettere. Lufttørking av skrei er kjent i over 1000 år. Vikingene brukte tørrfisk på sine lange reiser.

Lofotfisket var så viktig at vi finner det nevnt som yrkestittel i folketellingene fra 1865 til 1910, sjøl om folketellinga ikke er tatt opp under lofotfisket.

Beiarn 1865: Ærnærer sig ved Tjærebrænding & ved som Leimand at fare til Lofotfiske.

Tromsø 1885: Lofoth Fiskeri & Ishavsfarten & saa de forsjelige Arbeider som gives her i Byen.

Saltdal 1900: Forretning - leveropkjøber i Lofoten m. m. 

Vefsn 1910: Gaardbrugs & skogbrugsarb. bergverksarb., Lofotfisker som leikar.

Skrei blir tørrfisk
Når skreien tas opp blir den bløgget (slik at blodet renner ut), innvoller & hode fjernet. Deretter bindes to skrei sammen ved sporen ('halen'). Dermed kan skreien henges til tørk på en hjell  Hjell er en konstruksjon av trestokker på en luftig plass. Formen er gjerne som et hustak eller ett flatt tak.

Skreien saltes ikke, men tørkes av luft & vind i en periode av året der det er kaldt, men sjelden minusgrader & insekter er fraværende. Fisken tørker langsomt inn, uten å miste næringsinnhold eller bli angrepet av utøy. Regn som måtte komme fordamper raskt pga vindforholdene. Ei frostnatt eller to i starten er bare av det gode.

Det er disse naturgitte forutsetningene som gjør skreien om til tørrfisk. Den tørka fisken er lett i vekt, ca 25 % av opprinnnelig vekt & enkel å transportere. Ikke minst i katolske land var & er tørrfisk etterspurt av religiøse årsaker, bl.a. fasten. Klimaet i se samme landene stimulerte også handel med tørrfisk.

Kong Eystein
Øystein I Magnusson (1088-1123) var konge i Norge fra 1103. Han kjente godt til tørrfiskens betydning for handel, sjøreiser & mat. Eystein bygde rorbuer, havn & ei kirke i Vågan i Lofoten (i dag ved Kabelvåg). Hensikten var både å bedre forholdet for fiskerne, samt sikre skattlegginga av fiskeriene. Fra sitt kongesete i Bergen var tørrfiskeksporten til bl.a. England allerede da en veletablert handel.

Pietro Querini

Den venetianske adelsmannen som strandet på ei ubebodd øy utenfor Røst 5. januar 1432 regnes som starten på handelsforbindelsene mellom Lofoten/Bergen & Italia. Gjennom middelalderen & nyere tid er Italia det viktigste eksportmarkedet for norsk tørrfisk. Querini gir en skriftlig & positiv beskrivelse av folket som reddet de skibbrudne & omtaler tørrfisken slik:

"Stokkfisken tørker de for sol & vind uten salt, & fordi det er fisk med lite fet væske, blir den hard som ved. Når de vil spise den, banker de den med baksiden av en øks, som gjør den trådaktig lik sener, deretter tilføres smør & krydder for å gi den smak. Det er en handelsvare av uvurderlig betydning på Tysklands hav."

Tørrfisk blir spiselig

De samme menneskene som begynte å tørke skreien visste også hvordan den kunne bli spiselig igjen. Tørrfisk legges i vann i flere dager & får tilbake en konsistens som kan tilberedes til middagsmat. Tørr tørrfisk kan også bankes i mindre snackbiter & tygges for kosens del. Noen liker det.

Tørrfisk blir lutefisk
Lutefisk oppsto kanskje for 500 år siden i forbindelse med en brann i et hus eller naust der fisken fikk kontakt med lut (aske & vann). Luten ga en særegen smak som økte populariteten i norske mattradisjoner. I dag er lutet vann hovedmetoden for å omdanne tørrfisk til lutefisk.

Foto & oppskrift fra www.meny.no

Lutefisk som mat  
I mitt barndomhjem kokte de lutefisken i vann. Det luktet forferdelig & frarådes.
Sjøl begynte jeg å spise lutefisk i en alder av 30, da kokt i steikovn uten vann. Denne metoden anbefales. Det finnes mange oppskrifter på nettet, denne er enkel & riktig god:

Lutefisk fra meny.no

Men to viktig ting må du ha med deg:

1. Kjøp aldri skinn & beinfri lutefisk. Smaken sitter i beinan på fisken. 
2. Husk å salte i minst en time & hell ut vannet før steiking.

. . . . . . . . . . . . .

Dette er mitt blogginnlegg nr 500 siden starten 2. januar 2009.

Gratulerer med dagen !