Vensmoen tuberkulosesanatorium

 Vensmoen i Saltdal er landskjent for sin tid som tuberkulosesanatorium & seinere som sentralinstitusjon for HVPU. Tirsdag etter pinse ble jeg med Fauske Slektshistorielag på utflukt med buss til dette historiske anlegget. Slektshistorielagets leder Kjell Bakken tok vel imot de ca 37 deltakerne. Underveis til Vensmoen guidet Knut Saksenvik, leder i Saltdal historielag, oss om steder & hendelser vi ”passerte.”

Vensmoen hadde i sin tid Norges lengste trehus, en helfasade på 260 meter. Anlegget er enormt & ble etablert i 1916 etter langsommelig arbeid for et sanatorium i ”Tromsø stift” dvs Nord-Norge.  Sanatoriet var et samfunn for seg selv med eget snekkerverksted, gartneri, grisehus, stall, bakeri, vaskeri, kjøkken, smie, ishus & boliger for leger & andre ansatte. 

Hovedbygget besto av en sykepaviljong på hver side - en for kvinner & en for menn. Dessuten var det på hver side en stor & en liten liggehall. Den store er revet nå. I 1966 stengte Vensmoen Tuberkulosesanatorium & pasientene ble overført til lungeavdelinga ved sykehuset i Bodø – en epoke var slutt.

Lenge etter nedlegginga begynte Arne Arnesen å jobbe som elektriker ved HVPU-institusjonen, hvor flere i hans familie virket. Han så at det stadig ble kastet materiell fra tuberkulosetiden, & begynte å samle det andre ikke ville ta vare på. Til slutt var samlinga så stor at andre også innså hvor viktig dette arbeidet var. Arnesen fortalte grundig & godt om historien & viste oss rundt bl.a. i et eget museumsrom i kjelleren.
 
Behandlinga den første tida var hvile, sol & frisk luft. Det var viktig å komme seg bort fra byen - til skogen eller fjellet. ”Blåsing” & fjerning av ribbein - slik at lungen holdt seg permanent sammenklappet - var metoder som ble brukt for å behandle pasientene.




I 1947 fikk en effektiv hjelp i kampen mot tuberkulosen. Sykdommen kunne nå kureres med nye medikamenter. Samtidig startet programmet for å hindre smitte: Pirquet & BCG-vaksine ble obligatorisk.


 
Med på turen fra Bodø var Jorun Eggen som hadde bodd på Vensmoen i to perioder i barndommen. Da Arne Arnesen (blå genser) hørte at dr. Eggens datter var der tok Arne fram lungelækjarens gamle fotoapparat som Eggen sjøl hadde gitt til samlinga.

Oppholdet på tuberkulosesanatoriene var ofte lange. De kunne vare fra måneder til år, & mange gikk ut & inn av sanatoriene. Når pasientene var friske nok & ikke trengte å ligge til kuring store deler av dagen, var det viktig å ha noe å sysle med.

Aksel Bikset (kvit kaps) var på 60-tallet sosialsekretær på Vensmoen & sto for fritidstilbudet. Her var det kino en dag i uka & foredrag eller underholdning en annen dag. Vensmoen hadde både bibliotek & ei arbeidsstue. Det var mulig å drive med garnbinding & kurvfletting.
De ansatte skulle ikke tenke på annet enn arbeidet. Garnere stelte hagen, grønnsaker kunne en plukke i kjøkkenhagen. Alt lå til rette for en ting: Kampen mot tuberkolusen.

På hjemveien guidet Kjell Bakken oss om Saltdal, mens John Jensen fortalte mye interessant om gården på Kvernflåget/Kvenflåget.