En biltur i 1964

Far, Knut, tante Ditta, onkel Rudolf & mor.  Foto: Viggers.

1960-tallet var et viktig tiår & nå står  50-årsmarkeringene i kø. Plutselig oppdaget jeg 46 år gamle fotos & omtale av meg sjøl på NRK-Nordlands nettsider. Jøss, hvorfor det? Jo, det er 50 år siden bilen ble allemannseie.

1. oktober 1960 ble det fritt fram for privatpersoner å anskaffe seg egen bil uten tillatelse fra myndighetene. I min familie ble den første bilen anskaffet våren 1964. Historien om den nye privatbilismen & min families bilferier ligger nå på nrk.no

 
Livet ble aldri det samme. I 1964 var min bror Knut 16 år mens jeg - lillebror - var kun ni. Storebror Jan var flyttet ut & blitt militær, noe han forøvrig forble. På tidlig 60-tall var det engelske bilmodeller som dominerte. Hillman, Austin. Morris eller en Ford Anglia. Samt en & annen DKW & en Fiat. Faderns bilvalg falt på en flunkende ny Vauxhall Viva, som fikk bilnummer W-88864. Det var en stor dag for familien da vi hentet bilen på O.P. Fures bilforretning.

Knut & jeg var ekstatiske. Dette var saker. Nå hadde også vi kjøpt bil. En flunkende ny en attpåtil. Våre foreldre meldte seg & bilen inn Norges Automobil-Forbund, & begynte å lese medlemsbladet Motor. Livet ble aldri det samme etter våren 64.

En lørdag i juli 1964 dro familien i en søkklastet Vauxhall Viva mot Narvik - for å se det nordnorske fotballandslaget - hvorav halvparten spilte på Bodø/Glimt - spille kamp mot det nordsvenske landslaget. Knut skriver i sine memoarer:

«Jeg hadde noen år tidligere lest om både Nansen & Amundsens ekspedisjoner. Men jeg tror vår kjære mor gjorde dem rangen stridig i å planlegge. Hun pakket ned & opp i bager, kofferter & sekker. Det var telt, stoler, bord, propanflaske & kokeapparat. Sokker, lester, tynne gensere, tykke gensere, stillongser, shorts, badebukser & luer. Pluss finklær med skifte. & halvparten av den Eideske beholdning av kopper & kar.» *)

Neste tur var til Steinkjer, også det for å se en fotballkamp. En biltur jeg så vidt har omtalt en gang før:  Jim Reeves i bilradioen 1964.

Guldbergaunet camping i 1964 med vår røde Vauxhall Viva.

Etter at tapet i fotballkampen var druknet i kaffe & kortspill overtalte vår onkel Rudolf mor & far til å kjøre hjem gjennom Sverige. Så dårlig som veiene i Norge var, var det ikke noen stor overtalelseskunst. 

Men! Men i Sverige kjørte de på feil side av veien. Brutter’n skriver i sine memoarer:

«Venstrekjøringen hadde den bivirkningen at vår mor som fra før var en notorisk sidesetesjåfør nå ble sittende ut mot midten av veien. Trafikken med store trailere & busser kom farlig nær henne. Det hørte vi godt. Hun passet på som en høk. Jeg tror ikke fader’n klarte å glemme et sekund at i Sverige der kjørte man på venstre side.» *)

Viggers etter sin første utenlandsreise, Umbukta.

Da familien Eide var trygt tilbake på høyre side i gamlelandet erklærte både mor & far at de ikke skulle tilbake til Sverige før svenskene hadde gått vekk fra venstrekjøring – & det løftet holdt de. Men bilferiene fortsatte. Året etterpå fikk vivaen påmontert takgrind. 


Les mer på på NRK-Nordlands nettsider, men merk at der NRK & Tid & rom har ulike opplysninger, så er det jeg som har rett .

*) Den katolske bydel, Privatbil, camping & fotball.