Hva var nordlendingenes nest viktigste eksportartikkel i historisk tid? Tørrfisken var en klar nr 1, men på andreplass; var det tran, skinn & huder, reinkjøtt, båter eller kanskje mennesker?
To kvernsteinsbrudd fra vikingtid & middelalder. Bjørg Hebba Helberg fra Tromsø Museum har i Saltdalsboka 2011 en faglig god & lettlest artikkel om de mange kvernsteinsbruddene i nordre Saltdal, øst for fjorden & dagens E6.
Granatglimmerskifer er en lagdelt bergart som lett lar seg spalte dersom huggeren følger lagdelinga i berget. I fjellene mellom Saltdal i sør & Hamarøy i nord er det mye langsgående framspring av denne ”Saltværingsteinen”. En industrielle næring i tidlig tid. Aslak Bolt beskriver kvernsteinbruddene i sin jordbok i 1432.
Bruddene i granatglimmerskiferen i Saksenvik & Setså hadde ulike hoggeteknikker. Noen steder hogget en ut en rund stein & kilte den løs etterpå. Andre steder fulgte en lagdelinga & kilte ut store flak som seinere ble rundhugget til håndkverner. Det var lite leveranser til vasskverner som først ble tatt i bruk etter år 1200 her i landet. Huggemetodene produserte ulik mengde skrell, & det er i avfallsteinen & de halvferdige kvernsteinemnene at arkeologene gjør sine analyser & funn.
Langt flere steiner ble tatt ut enn de lokale behovene tilsa. Dermed er det klart at steinene ble solgt ut av distriktet, til Sør-Norge & sannsynligvis havnet mange kvernsteiner i utlandet. Fra de rundt 60 bruddene i Saltdal har det blitt tatt ut ”rundt tretti tusen stein i løpet av produksjonsperioden” på 500-800 år. Dermed er det ikke bare tørrfisk, skinn & huder som håløygene dro med på handelsreiser i vikingtid & middelalder.
Kvernsteinproduksjonen er viktig i et nordnorsk perspektiv fordi den både var langvarig & omfattende. Slike handelsforbindelser måtte ha stabile leveranser & fraktemetoder. Betaling for arbeid & produkter må også ha fungert, kanskje i form av fisk eller korn, men kanskje også sølv eller glass. Uten betaling ville produksjonen vært tilnærmet lik null, dvs 2-300 stein i samme tidsperiode.
Tørrfisk & kvernsteiner – to nordnorske handelsvarer vi er stolt over.
To kvernsteinsbrudd fra vikingtid & middelalder. Bjørg Hebba Helberg fra Tromsø Museum har i Saltdalsboka 2011 en faglig god & lettlest artikkel om de mange kvernsteinsbruddene i nordre Saltdal, øst for fjorden & dagens E6.
Kvernsteinsbruddene i Saltdal. Kart NG. |
Bruddene i granatglimmerskiferen i Saksenvik & Setså hadde ulike hoggeteknikker. Noen steder hogget en ut en rund stein & kilte den løs etterpå. Andre steder fulgte en lagdelinga & kilte ut store flak som seinere ble rundhugget til håndkverner. Det var lite leveranser til vasskverner som først ble tatt i bruk etter år 1200 her i landet. Huggemetodene produserte ulik mengde skrell, & det er i avfallsteinen & de halvferdige kvernsteinemnene at arkeologene gjør sine analyser & funn.
Langt flere steiner ble tatt ut enn de lokale behovene tilsa. Dermed er det klart at steinene ble solgt ut av distriktet, til Sør-Norge & sannsynligvis havnet mange kvernsteiner i utlandet. Fra de rundt 60 bruddene i Saltdal har det blitt tatt ut ”rundt tretti tusen stein i løpet av produksjonsperioden” på 500-800 år. Dermed er det ikke bare tørrfisk, skinn & huder som håløygene dro med på handelsreiser i vikingtid & middelalder.
Kvernsteinproduksjonen er viktig i et nordnorsk perspektiv fordi den både var langvarig & omfattende. Slike handelsforbindelser måtte ha stabile leveranser & fraktemetoder. Betaling for arbeid & produkter må også ha fungert, kanskje i form av fisk eller korn, men kanskje også sølv eller glass. Uten betaling ville produksjonen vært tilnærmet lik null, dvs 2-300 stein i samme tidsperiode.
Tørrfisk & kvernsteiner – to nordnorske handelsvarer vi er stolt over.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar