Utsettelsen

Utsettelsen av  tegneserieskaperen Jean-Pierre Gibrat  er et stykke fransk krigshistorie. Ikke autentisk, men realistisk. Samtidig er det en kjærlighetshistorie mellom de franske ungdommene Julien & Cécile. Tegningene har et tidstypisk preg. Landskap, byrom & inventar gjengis glimrende, personene er troverdige i stil & innhold. Forfatteren skildrer dagligliv i krigstid meget godt. Krig er sjølvsagt våpenkamp & voldshandlinger, men aller mest er krigstiden det som ligger i mellom. En fascinerende strid om å overleve.

Året er 1943. Julien er sendt til arbeidstjeneste i Tyskland, på vei dit flykter han, hjem til landsbyen sin. Dit kommer to stykker Julien. Den ekte, som oppsøker tante Angèle, & den falske, uheldige ”Julien”, dvs en medreisende som ble drept da toget til Tyskland ble bombet. En fremmed er funnet med Juliens lommebok & papirer. Når både franske kollaboratører & den tyske okkupasjonsmakt tror at Julien er død er det bare en ting å gjøre – gjemme seg i skolehusets tomme lærerbolig & vente på freden.

Og ventetiden blir lang. Fra sitt kvistværelse iakttar han på avstand livets gang i landsbyen, bl.a. sin egen begravelse. Ikke minst  iakttar han sin store kjærlighet, den vakre Cécile. Hun tror som alle andre i landsbyen at Julien er død. Bare tanta hans vet at han lever, & hun forsyner ham med mat.

Livets gang innebærer både kafeverten, landsbypresten, franske motstandsfolk, den tyske okkupasjonsmakten & deres franske medløpere, & ikke minst Céciles andre beilere. Det å kunne se alt & intet gjøre bringer han til fortvilelsens avgrunn utover høsten 1943. Slaget ved Stalingrad & den allierte landgangen på Sicilia gir håp om snarlig fred, men kampene trekker ut i tid - vinteren 1944 blir kald.

 

I andre del av boka øker farten & spenningen. Julien må ha mer hjelp & kontakter Cécile. Han er syk så barndomsvenn & lege Paul må se til ham. Dessuten er Julien mer dumdristig på sine nattlige lufteturer. Den nyoppståtte døde blir sett av både vennliginnstilte & av landsbyidioten. Men det alvorligste er at han flere ganger nesten blir oppdaget av militslederen Serge, den nazivennlige fetteren til Cécile.

Krigens gang er langt fra seierrik for Det tredje riket. Dermed blir motstandsbevegelsen dristigere & angriper militsmedlemmer på landsbykafeen, men Serge blir bare såret. Hyppige flydropp fra England gir behov for en trygg lagringsplass. Paul er irritert over Juliens stillestående tilværelse:

 ”Ingen grunn til å klage. Det er en fin hybel i trygg avstand fra krigen. Tenker du aldri på å gjøre noe nyttig?”  

Dermed starter Paul, som er kommunist & med i motstandsbevegelsen, å bære inn kasse på kasse med utstyr, klær, papirer, dynamitt & våpen til Juliens kvistloft. Der ligger det trygt til Paul blir arrestert i en razzia. Dermed kommer andre motstandsfolk & henter utstyret på Juliens kvist. Paul kan sprekke, men hvorfor ble han tatt? Kan de stole på Julien? Det brenner både foran & bak.

Cécile velger å dra til Paris, & Julien vil følge etter. Men mulige venner har ikke sympati med hans krigsinnsats: ”Hva hadde du ventet? Å få medalje? At du dekoreres med dovendyrordenen for at du har ligget & dratt deg på kvisten?”

Omkranset av fiender & kritiske venner går det nesten galt. Julien får tak i noen papirer & setter seg på toget til Paris 5. juni 1944.  For å si det slik – ikke akkurat den beste datoen å sette seg på et tog i et tyskokkupert Frankrike. Utsettelsen av Gibrat er nettopp en utsettelse, men av hva?