Svenskvennlige grensebeboere i 1814

Hvilke holdninger rådde blant grensebeboerne på Østlandet på begynnelsen av 1800-tallet? I tiden dvs før & rundt løsrivelsen fra Danmark & grunnlovsforsamlinga på Eidsvoll; var bøndene anti-svenske eller var de særlig svenskvennlig?

Bonde fra Strinden - tegning av Johan Fredrich Dreier (født mars 1775 i Trondheim). Tegnet rundt 1800.

Spørsmålet er tema ved en doktordisputas ved Universitetet i Oslo denne uka. Morten Nordhagen Ottosen heter kandidaten som tar opp ei problemstilling fra 1814 - "det store mirakelåret i norsk historie, kjent for Grunnloven, oppløsningen av foreningen med Danmark & starten på unionen med Sverige". 

Hadde bøndene i grenseområdene på Østlandet fått det som de ville, hadde hendelsene i 1814 neppe blitt noe av. Bøndene ville aller helst være i fred & at ting skulle forbli som de var, mener Ottesen, noe som med stor sikkerhet er korrekt.
 
"I doktoravhandlinga om grensebebeboernes syn på omveltningene rundt 1814, viser Morten Nordhagen Ottosen at bøndene helst ikke ville ha noe med napoleonskrigenes politikk å gjøre. De var ikke interessert i "nasjonale heltedåder & mirakler". Krig med nabolandene kjente de godt til gjennom flere generasjoner, noe som de opplevde som et levende mareritt. 

Særlig var krigene med Sverige i 1808 & 1814 upopulære. Det betyr derimot ikke at bøndene i de østlandske grenseområdene var særlig svenskvennlige, selv om det var tette forbindelser over grensen. Snarere florerte det av anti-svenske fordommer, samtidig som de fleste følte seg ganske så norske & var lojale overfor den dansk-norske kongen i København. Ottosen viser at det likevel var få bønder som ville ofre liv, lemmer, ressurser eller tid, verken for konge eller fedreland. I stedet var de seg selv nærmest.

Det var samtidig dette som gjorde 1814 mulig. Ottosen viser hvordan bondebefolkninga var sterkt skeptisk & motvillig til det norske sjølvstendighetsprosjektet på Eidsvoll, fordi den forsto det ville bety krig & omveltninger. Sverige kunne utnytte dette til å få aksept for en svensk-norsk union ved å la bøndene i Norge være i fred under krigen i 1814. Samme hensyn lå bak at Grunnloven ble respektert fra svensk side, ettersom noen svensker fryktet at en tvangsinnlemmelse av Norge i Sverige ville innebære utålelige omveltninger for bøndene." 
 
Hvor tett var forbindelsene mellom norske & svenske grensebeboere? Vi kan få noen antydninger ved å se på befolkningen langs kjølen, dvs det nærmeste vi kommer er folketellinga 1865.

I denne folketellinga skal befolkningen for første gang oppgi sitt fødested. Etter sigende finnes det 70-80 ulike stavemåter av landsnavnet Sverige. I tillegg kommer svenskfødte personer som oppgav stedsnavn i Norge .

Jeg gjorde et avgrenset søk med nesten 40 stavemåter, eller som digitalarkivet uttrykker det:

Du har følgjande utval: fodested: svearike, sveerge, sveerig, sveerige, sveige, sveirege, sveiret, sveirig, svene, svenne, svennsk, svens, svensk, svenske, svereg, sverege, svereige, sverg, sverge, sverget, svergi, sveri, sverie, sverieg, sveriege, sverig, sverige, sverigee, sveriges, sveriget, sverigeu, sverigge, sverigæ, sverik, sverike, sverje, sverrg, sverrge, 

Resultatet viste som forventet en betydelig andel svenskfødte langs svenskegrensa i sør, med Østfold på en suveren topp,  etterfulgt av Vestfold, Akershus & Hedmark. Kystnorge har lite svensker & overraskende nok er det få i trøndelagsfylkene.

De store tallene for Troms & Finnmark skyldes nok en stor andel finsk & kvensk innvandring i nord. Finland var jo også svensk fram til 1809.

Dessuten må vi kunne anta at migrasjonen hadde gått begge veier, & at et betydelig antall norskfødte bodde på den andre sia av grensa, særlig på Østlandet.
 
Statistikken støtter Ottosens hypotese. Det er naturlig at de svenske grensebeboerne (i Norge)  ikke ønsket å krige mot sine tidligere landsmenn. Samt like naturlig at norske grensebeboerne (i begge land)  ikke ønsket å krige mot slekt & venner, nå bosatt i nabolandet.

Tilsvarende 1865 statistikk for Nordland viser at 72 % av 623 svenske nordlendinger bodde i kun sju prestegjeld langs grensa: Heimnes, Mo, Saltdalens, Skjærstad, Folden, Lødingen & Ofotens.

Norsk & svensk soldat fra 1809.   

Dessverre ble det krig mellom broderfolkene, tre uker i juli-august 1814, hvor liv gikk tapt på begge sider. Men dét er ei anna historie.