På befaring i Bagglia

Tirsdag 8. juni kjørte jeg & Alan til Bagglia for å planlegge opplegget for den historiske turen, tidsramma, stier vi skal gå & sted for foredragene. Været var det ingen som klaget på. Vi ble tatt godt imot av 86 år gamle Jon Strand & dagens drivar, sønnen Jon Martin.

Soløyvannet sett fra Bagglia. Alan Hutschinson & Jon Martin Strand i slåttemarka.










Jon Martin, Alan & Jon Strand. Gammelt vegfar i utmarka.

Samerydningsgården i Bagglia

Gamle samiske bosettinger i Bodin er tema for to historiske turer i DIS-Salten Slektshistorielag.

Torsdag kl 18 går turen til Bagglia i Soløymarka.

Bagg Andersson var same & dreiv på 1700-tallet et gårdsbruk rett øst for Kålhus. I kirkeboka for 1782 står det at 21. april ble Bagge Andersson af Hyndstadlien begravlagt i en alder af 116 år. Hyndstadlia var et eldre navn på denne delen av utmarka. Navnet gikk ut av bruk seinere, ettersom Bagglia ble brukt i dagligtalen. Se Bodin bygdebok II-4 Innstranda, side 467.

Bagg tok opp gården rundt 1726 & var en markant person. Gården gikk ut av slekta i 1822. I dag eies den av Jon Martin Strand. Vår historiske guide denne kvelden er Alan Hutchinson - ekspert på de mange samiske bosetningene i Soløymarka. Alan er medforfatter av bind 1 i den nye Bodøhistorien, & av fire bind gårdshistorie fra Saltdal.

Veibeskrivelse: Kjør Soløyvannsveien fra Bertnes forbi Futelva, bueskytterbanen & parker ved den store parkeringsplassen i Arlia. Derfra er det ca 1500 meter å gå til Bagglia, retning Tussvatnet. Skilt viser vei. Møt presis & ta med kaffe & matbit. Alle velkommen, gratis adgang.

Sjøsamisk bosetting i Sørfjorden.

Omkom på Saltfjellet juni 1934

Kirkegårdsvandringen sist torsdag trakk 37 deltakere i kaldt & grått vårvær. Jeg er glad det ikke kom flere, slike arrangementer bør ikke bli for store.

Forhåndsomtale kom også i Avisa Nordland samme dag, se avisutklippet. Samme uke endret avisa disponeringen av stoff & sider. Det ser ut til at omtalene bli mye mindre nå enn de jeg viste til under Pr i vårnatta.

Noen i redaksjonen har nok vært skeptisk til denne historiske turen: De kaller det ... inviterer til samling ... som bokstavelig talt ... & "besøker". Dette er tekst som ikke sto i pressemeldinga.

Etter at orientering & omvisningen var slutt kom det noen spørsmål. Blant annet spurte en mann etter grava til en ung gutt som omkom på Saltfjellet & ble gjenfunnet mange år seinere. *) Han ble funnet i ei elv i Bjellåvassdraget - hvis jeg husker rett. Joda, det ringte ei klokke i hodet. Den graven hadde vi i verneplangruppen merket oss.

- Var det før krigen, spurte jeg, kunne det vært i 1934 ?
- Ja, det kunne det vært sa mannen.

Et raskt oppslag i listene viste at gravminnet på felt E, rad 1, grav 25 hadde teksten "Omkom på Saltfjellet juni 1934". Da var det enkelt å finne gravsteinen til Jakob Hansen, født 26. juli 1913, død i juni 1934 på Saltfjellet.

I en alder av nesten 21 år skulle Jakob gå over fjellet til Rana. Dette var tre år før Saltfjellveien ble åpnet. Sannsynligvis fulgte unggutten den gamle fotruta mellom Beiarn i Salten & Nord-Rana. Her gikk dessuten telefon- & telegraflinja så det var lett å orientere seg i fjellheimen. Men i ei elv fant han sin død. Nå ligger han på Bodin kirkegård sammen med sine foreldre Bernt & Emilie Hansen.
. . . . . .
*) Opplysninger fra en leser 14. september 2014:
"Jakob Hansen som jobbet som kontorist i Bodø, ble funnet året etterpå i 1935, ved Midtistua på Ranasiden av elva Bjøllåga."

Kulturhistorisk vandring på Bodin Kirkegård

DIS-Salten Slektshistorielag arrangerer kulturhistorisk vandring på Bodin kirkegård torsdag 3. juni kl 18

Kirkegårder & gravplasser er som åpne historiebøker. Vår nære fortid er hugget i stein, her kan vi få vite mer om historiske personer, dramatiske hendelser & slektsforhold. Samtidig forteller gravminnene om håndverkerne, steinhuggerne, smedene & arbeidsfolkene som laget støttene, de eldste er nesten 200 år gamle. Bodin kirkegård er byens eldste gravplass, den har vært i bruk siden middelalderen, ja helt siden kristendommen kom til håløygene i nord.

Kirkevergen i Bodø, Riksantikvaren & DIS-Salten Slektshistorielag utarbeider nå en verneplan for gravminnene i Bodø kommune. Hva skal bevares? Hva bør gjenbrukes? Hvilke gravminner kan en trykt slette når festetiden er gått ut? Blant det som bør bevares nevnes:

Historiske gravminner

• Personalhistorisk verdi – kjent person eller menneske som formidler en historie.
  
• Historisk hendelse – t.d. forlis, krigshandling, ulykke, spanskesyka.
• Krigsgraver
• Stedsnavn, stavemåter & yrkestitler.
• Sjeldne personnavn.
• Personer som har gitt navn til ei gate i kommunen .

Unike & særs gamle gravminner

• Utstyr som er unikt, har høg kunstnerisk eller håndverksmessig verdi.
• Sjeldne former, innskrifter eller symboler.
• Alle gravminner eldre enn 1896.
• Samiske gravminner eldre enn 100 år.

Tidstypiske gravminner & felt

• Representativ for ulike perioder.
• Spesielle familiegravsteder.
• Barnegraver.
• Lokalt særpreg i valg av materialer eller teknikker.
• Gjerder & beplantning.

Bodin kirkegård har et spennende visuelt preg med alt fra gamle trekors til store obelisker, relieffer & søyler, naturstein & skulpturer. Under den kulturhistoriske vandringa på Bodin kirkegård skal vi besøke både ridder & prest, kjøpmann & arbeider, gårdbruker & sjøsame. Hver & en, en representant for sin tid.

DIS-Salten Slektshistorielag, oppmøte ved Bodin kirke torsdag 3. juni kl 18. Alle velkommen, gratis adgang.

Anno - årstall

De viktigste årstall i norsk historie var nylig tema i lederbloggen til DIS-Norges leder Torill Johnsen. Hun hentet inspirasjon fra ei anna kvinnelig blogger Eva 2.0. Eva Bratvold spurte folk på Twitter hvilke årstall de regnet som viktige i norsk historie. Ut fra svarene hun fikk laget hun en slags tidslinje av tall & bildestørrelser slik at de samsvarer med hvor mange som har sagt de samme årstallene. Evas flotte illustrasjon ser du her.

Innlegget hos Eva 2.0 medførte ingen kommentarer, men en leser av DIS-lederens ord etterlyste årstallet 1349: "Dette er skrevet av etterkommere av de som overlevde, så da kan man vel synes at Svartedauen ikke var en viktig hendelse." Han fikk støtte av Britt: "Når det gjelder Svartedauen må en vel se på den som viktig for landet vårt siden bortimot 2/3 av Norges befolkning døde, men riktig nok ikke i løpet av ett eksakt år." Jeg er enig med begge, 1349 burde vært med i tidslinja.

Tid & rom har tidligere påpekt at 1814 ikke er et spesielt nordnorsk årstall, sjøl om 1814 utvilsomt er et viktig norsk årstall.

Stille rom - D/S Irma 1944

13. februar 1944 senket to norske motortorpedobåter hurtigruteskipet Irma & lastebåten Henry på Hustadvika - sørvest av Averøy. De norske marinebåtene tok feil av en forventet tysk konvoi. Dermed senket norske styrker to sivile norske båter. 65 personer omkom i ulykka.

Tragedien gjorde et dypt inntrykk på folk, & nazistyret i Norge brukte forliset i propagandaøyemed bl.a. ved å gi ut et frimerke samme år med et synkende skip - Hjelp de skadelidte. Tilleggsavgiften på 10 øre skulle gå til dette formålet. Baugen på den synkende båten bærer navnet Irma.

I september 2002 avduket Kong Harald minnesmerket Stille rom på Sveggøya - vestre del av Sveggesundet. I horisonten se vi Hestskjæret fyr. Båtene Irma & Henry ligger på 200 meters dyp midt mellom fyret & minnesmerket. Skulpturen er utformet av kunstneren Geir Stormoen.

På fotoet fra mai i år sitter Elling Eide. Hans bestefar Kåre Gården var en av mange som gikk ut i båt den kvelden for å redde overlevende & ta i land omkomne. Når en sitter på benken avgrenses synsfeltet til stedet der tragedien skjedde.

Les mer om forliset i Minner fra Averøya 2002.

Historisk vandring langs elveparken

Onsdag 19. mai kl 18 skal jeg lede en historisk vandring langs elveparken i Bodø. Byen har to elveparker, denne er langs Bodøelva & har sitt utløp ved Bodøsjøen friluftsmuseum.
Høgskolelektor Marit Krogtoft ved Profesjonshøgskola har spurt meg om å ta en slik historietime for et lite kull studenter i nordisk språk. Vi starter utenfor Bodin leir & går stort sett langs Bodøelva hele tida.

Tema for vandringa er Bodøs kulturhistorie fra eldre jernalder, via seinmiddelalderen, 1800-tallet & siste verdenskrig til en moderne garnisonsby i kald krig. Dog avgrenset til det vi kan se & oppleve langs dette pittoreske lille vassfaret. Bodin kirkested står sjølvsagt sentralt i vandringa.

Ettersom turen ikke annonseres på annet vis enn med munn-til-munn-metoden inviterer jeg mine blogglesere til å møte opp.

Välkommen till en historisk vandring som är
på ett sätt du aldrig tidigare varit med om.