I november 1962 ble kjøkkelivet endret i Bodø, vi fikk nye, brune melkeflasker.
Ja, flasker, embalasjen var av glass. De nye melkeflaskene hadde lavere "hals" enn de gamle & blanke, noen sa at de ikke hadde hals i det hele tatt.
Brunfargen skulle forbedre holdbarheten på melka, en slags solbrilleeffekt. Kjøleskap var ikke vanlig på den tiden, det skulle enda gå halvannet år før vi fikk råd til å kjøpe den slags luksus. I stedet oppbevarte vi ei melkeflaske i langskapet.
Et langskap gikk vanligvis fra kjøkkenbenken & opp til taket mot en yttervegg. Langskapet & underskapet nedenfor hadde begge lufteventiler med netting mot fugler & insekter. Dermed holdt skapet lavere temperatur enn de øvrige skapene, ca 2-3 grader om vinteren & 6-8 grader om sommeren.
De øvrige melkeflaskene i husholdningen lagret vi på murgulvet i kjelleren. Hver familie - det bodde fire i hele huset - hadde egen plass for melka si under kjellertrappa. Melka var ikke innlåst i noen matbod, til det drakk vi tre brødrene Eide altfor mye melk.
Når folk kjøpte melk brukte mange et eget stativ av metall med plass for tre eller fire flasker & et godt håndtak. Det trengtes, slik avisnotisen forteller oss, flaskene var tunge.
Ei gammel melkeflaske veide 716 gram når den var tom, ei ny, brun melkeflaske veide 550 gram. Til sammenligning veier en tom melkekartong i dag 32 gram. Handlet du fire liter melk på langhalsa flasker var vekta nesten 6,9 kilo, & sank til 6,2 kilo med de brune flaskene.
Noen husker sikkert også at handlebagger med påmonterte hjul var populære hjelpemidler for "husmødrene". Nå er disse blitt retro-moderne igjen.
En liter melk kostet 73 øre i 1962, mens ukebladet Donald Duck & Co kostet 1 krone. Det tilsvarer i dag etter konsumprisindeksen hhv kr 7,64 & kr 10,47. Så billig får du ikke disse varene 50 år etter.
Ja, flasker, embalasjen var av glass. De nye melkeflaskene hadde lavere "hals" enn de gamle & blanke, noen sa at de ikke hadde hals i det hele tatt.
Brunfargen skulle forbedre holdbarheten på melka, en slags solbrilleeffekt. Kjøleskap var ikke vanlig på den tiden, det skulle enda gå halvannet år før vi fikk råd til å kjøpe den slags luksus. I stedet oppbevarte vi ei melkeflaske i langskapet.
Et langskap gikk vanligvis fra kjøkkenbenken & opp til taket mot en yttervegg. Langskapet & underskapet nedenfor hadde begge lufteventiler med netting mot fugler & insekter. Dermed holdt skapet lavere temperatur enn de øvrige skapene, ca 2-3 grader om vinteren & 6-8 grader om sommeren.
De øvrige melkeflaskene i husholdningen lagret vi på murgulvet i kjelleren. Hver familie - det bodde fire i hele huset - hadde egen plass for melka si under kjellertrappa. Melka var ikke innlåst i noen matbod, til det drakk vi tre brødrene Eide altfor mye melk.
Når folk kjøpte melk brukte mange et eget stativ av metall med plass for tre eller fire flasker & et godt håndtak. Det trengtes, slik avisnotisen forteller oss, flaskene var tunge.
Ei gammel melkeflaske veide 716 gram når den var tom, ei ny, brun melkeflaske veide 550 gram. Til sammenligning veier en tom melkekartong i dag 32 gram. Handlet du fire liter melk på langhalsa flasker var vekta nesten 6,9 kilo, & sank til 6,2 kilo med de brune flaskene.
Noen husker sikkert også at handlebagger med påmonterte hjul var populære hjelpemidler for "husmødrene". Nå er disse blitt retro-moderne igjen.
En liter melk kostet 73 øre i 1962, mens ukebladet Donald Duck & Co kostet 1 krone. Det tilsvarer i dag etter konsumprisindeksen hhv kr 7,64 & kr 10,47. Så billig får du ikke disse varene 50 år etter.