Bodø kirke før bombinga i 1940

Bodø kirke før krigen var ei staselig & stor trekirke som lå på høydedraget over det lille sentrum langs havna. Tomta kjøpe byen hos  Christian Jakhelln, & het vindmølletomta. Bak kirka var det store flate myrområder,  300 meter lenger sør lå "Grensen" en gård som skilte bygrunnen fra de rike landbruksområdene i nabokommunen Bodin.

Vi ser på det gamle postkortet hvilket landemerke kirka var for innseilende båter.

Kirka ble innviet i 1888. Seinere ble det anlagt en park sør for kirka. Det offentlig miljø ble komplettert med museet (musæ-é på dialekt) i 1903 & middelskola.

På nærbildet av kirka tatt mot nordvest ser vi skola til høyre.  Om ettermiddagen 27. mai 1940 la tysk terrorbombing både byen & kirka i grus. Gamle Bodø kirke var ikke mer.

Robert Zimmerman 70 år

Robert Allen Zimmerman ble født denne maidagen i 1941 i Duluth, Minnesota. Sju år gammel flyttet familien til Hibbing i samme stat, hvor han vokste opp i et jødisk miljø. Jeg besøkte Minnesota første gang for 22 år siden. Den 4. mai 1989 satt jeg & noen venner på trappa til det Zimmermanske hus i Hibbing. Da var godeste Robert for lengst en verdensberømt folk-rock-sing-songwriter under navnet Bob Dylan. Bob er som kjent kortversjonen av Robert, mens kunstnernavnet Dylan tok han fra den engelske poeten Dylan Thomas.  

Kåre, Viggers, Kjell & Magnus. Hans Høybakk & Bjarne.

Et annet minne fra Hibbing var besøk på den lokale highschool, hvor de stolt kunne vise fram pianoet med klangpedalen som Robert ødela i sin ungdom. Pedalen var fortsatt ødelagt. ”Bob Dylan, ... hadde på sin første konsert ødelagt en av fotpedalene på flygelet i auditoriet – som de kalte teatersalen." - fra Kåre Hansens dagbok.

Musikalsk var Bob Dylan ikke blant mine favoritter, men han var en viktig del av et kompleks musikalsk miljø der alle vegeterte på hverandres utvikling & sammen bidro til nye musikalske former. Det jeg likte minst var hans enkle folksanger, mens hans politiske tekster var desto viktigere på 60- & 70-tallet. Vietnamkrigen, borgerrettskampen i USA & et gryende generasjonsopprør.
 

Alle fans både liker & misliker Dylans musikk, det går an fordi den er så mangeartet. En av grunnene til at han har vært et musikalsk kraftsentrum i 50 år er evnen til å fornye seg. Både ved å finne nye uttrykksformer & ved å rearrangere gamle sanger til det nesten ugjenkjennelige. Min Dylan er han som synger i skjæringa mellom folk, rock & blues. Spesielt perioden (1967-76) med bandet The Hawks som seinere ble mest kjent under navnet The Band. Personlig spiller jeg heller The Band enn Bod Dylan, men noen av det beste de har rillet i vinyl er The Bands versjoner av Bobs sanger.
Evnen til å fornye seg ser vi også på konsertene. En konsert inneholder bare 1/3-del felles sanger med den foregående. Hele 2/3-deler er andre sanger fra Dylans rikholdige repertoar: Hans katalog er enorm & hans musikere kan spille svært mange av sangene. De siste ukene har CD-spilleren snurret en laidback Bob i mine ører.  The Bootleg Series Vol. 8: Tell Tale Signs (Rare & Unreleased) 1989-2006. CD'en kom ut i 2008 & er ypperlig til å lytte til etter en lang dag med jobb, familie, slektsforskning & kulturminnevern. That's music - Robert ! 

. . . . . . 

Takk til Kåre Hansen for foto fra 1989 & klangpedalen.

 

Stafetten går videre ... til Rauma

Sol-vert Mette Gunnari på SOL slektsforskning har i mai sendt stafetten videre til Romsdal, nærmere bestemt Molde & Rauma. I Rosenes by bor sykepleier & slektsforsker Britt Iren Neergård. I sin velskrevne blogg har hun mange innlegg om slekt & lokalhistorie, Amerikareise & utvandring, gravminner & familiehistorier.

Hovedtyngden av hennes aner er fra Grytten prestegjeld, hun er godt kjent i "mange slekter" i dette området & hjelper gjerne andre med å finne sin slekt i Grytten/Rauma. 

Britt går ofte til kildene, jeg vil trekke fram hennes innlegg fra oppstartåret 2009 om et interessant tidsbilde: Molde - Veblungsnes i 1790.

DIS-Norge er heldig som har dyktig Britt Iren i sitt hovedstyre.

30.000 tidsreisende

Besøkende nummer 30.000 kom innom 15. mai litt før kl 11 på formiddagen. En person fra Hønefoss googlet navnet Carl Wilhelm Theodor Lindell. Navnet på den svenske hjulmakeren (f. 1867) som var Unni Lindells oldefar & en sentral  skikkelse i hennes familiesaga. 

Unnis slektsreise var nok den beste episoden i den første sesongen av TV-serien Hvem tror DU at du er? 

Sju av de åtte episodene rakk jeg å vurdere i Tid & rom, men den siste - med Kristin Kronh Devold - fikk jeg ikke skrevet ferdig før NRK-nett-TV fjernet den etter en måned. Det får rettes opp når episodene kommer i reprise. Enn så lenge henviser jeg til BrittNs slektsblogg omtale: Hvem tror jeg at jeg er?

No livnar det i lundar – Elias Blix

2011 er Blix-året, & torsdag 5. mai markeres bokens dag i et fellesarrangement mellom Bodø bibliotek & DIS-Salten Slektshistorielag. Denne kvelden vil Kjellrunn Trohaug kåsere om Elias Blix’ tekster & hans forhold til språket.

”Elias Blix (1836-1902) var bygdegut frå Gildeskål. Etter lærerseminaret i Tromsø studerte han teologi, & blei professor i hebraisk ved Universitetet i Kristiania. Han var også rikspolitikar, & kyrkjeministeren i Sverdrupregjeringa (1884-1888), då Stortinget i 1885 fatta jamstillingsvedtak om at "det norske Folkesprog skulle sidestilles med vort allminnelige Skrift- & Bogsproget". Blix er på sett & vis medansvarleg for språksituasjonen i dag, i alle høve førte han nynorsken inn i kyrkja & gjorde han til folkeeige gjennom salmane sine” sier Kjellrunn Trohaug.

Landsmålet var på den tid omstridt, forbudt å bruke i kirkene, noe som radikale venstrefolk talte. Etter hvert fikk diktningen til Blix åpnet øynene hos folk flest for den store kulturskatten som lå i dette nye skriftspråket, tett opp mot mange dialekter.

Trohaug vil gjennom tekst fra sangene til Blix snakke om hans forhold til språket, folket & naturen her nord. Mest kjent er kanskje  Barndomsminne frå Nordland eller Å eg veit meg eit land en salme Blix  skrev i 1896. Sangen kalles ofte Nord-Norges nasjonalsang. 

Barndomsminne frå Nordland
Tekst: Elias Blix Melodi: Adolf Thomsen
Å eg veit meg eit land
langt der oppe mot nord,
med ei lysande strand
mellom høgfjell og fjord.
Der eg gjerne er gjest,
der mitt hjarta er fest
med dei finaste, finaste band.
Å eg minnest, eg minnest
so vel dette land!

Sør i landet er nok No livnar det i lundar mest kjent. Både tekst & melodi (av Ludvig M. Lindeman) er fra 1875. Sangen er en salme som ofte brukes om våren.

No livnar det i lundar
Tekst: Elias Blix Melodi: L. M. Lindeman
No livnar det i lundar, no lauvast det i li
 den heile skapning stundar No fram til sumars tid.
Det er vel fagre stunder når våren kjem her nord,
 og atter som et under nytt liv av daude gror.
Guds kyrkja lysa skulle som høgt på berg ein stad,
 med sumar utan kulde og utan soleglad.

Trohaug er førstelektor ved Universitetet i Nordland & underviser bl.a. i norsk på Profesjonshøgskola. Hun har også skrevet for lokalhistoriske årbøker. Hun er styremedlem i Salten Mållag

DIS-Salten Slektshistorielag på Bodø bibliotek torsdag 5. mai kl 19.30. Vel møtt alle som kan. Ta gjerne med venner & historisk interesserte. Åpent for alle interesserte.