Tidligere fylkesordfører, lokalpolitiker, lærer & medmenneske Sigbjørn Eriksen gikk ut av tiden 30. oktober 2021. Han ble født i 1936 i Egersund, Rogaland - sørlandsbyen på Vestlandet - dialekten røpet ham hele livet. Men Sigbjørn ble nordlending så god som noen.
En gang ble han angrepet av en meningsmotstander fordi han ikke var fra Nordland. Da svarte Sigbjørn: - Eg har no bodd lengre tid i fylket enn de fleste innbyggerne har levd. Eg e no nordlending like god som alle andre.
Da Sigbjørn tok artium i 1956 var framtidsplanene klare; først militæret & så kanskje sosialøkonomi. Det ble imidlertid lærerskola i Stavanger hvor han begynte i 1958.
I 1960 ble Eriksen ansatt som lærer ved Gruben skole i Nord-Rana herred. Ved samme skole ble husstellærerinne Tora Meidell fra Mo også ansatt. Dette var ikke tilfeldig, de to var nemlig et par & de giftet seg i august samme år. Fra da av var Sigbjørn Eriksen nordlending. I sin lærerkarriere ble han i 1969 også rektor på barneskola. De fikk fire barn.
 |
| Sigbjørn i Rana Blad, 1965 |
Sosialdemokraten Eriksen startet tidlig i Gruben arbeiderlag & fikk raskt styreverv & nye oppgaver i Arbeiderpartiet på kommune- & fylkesnivå. I 1965 ble Sigbjørn varaordfører i Rana, et verv han hadde i ti år.
I januar 1964 ble Sigbjørn medlem av Nordland fylkesting, & i 1972 ble Eriksen fylkesvaraordfører i Nordland. Han fungerte som fylkesordfører flere ganger for Ottar Vollan. De fikk begge avløsning da de borgerlige vant det første direkte valg til fylkestinget i 1975.
Opposisjonstilværelsen varte til høsten 1983 da han trådte inn i fylkesordførervervet, et ombud han skjøttet i tre perioder fram til høsten 1995.
Etter 32 år som framtredende politiker på kommunalt & nasjonalt plan fikk Sigbjørn Eriksen i 1995 ei stilling i Næringsavdelinga med fokus på energiforvaltning & kraftrettigheter. En viktig ressurs for Nordlands befolkning som i hans tid som politiker & byråkrat sikret 30% medeiendomsrett for oss nordlendinger i all framtid.
Sigbjørn ble aldri statsråd ved kongens bord. Mange ganger ble Eriksens navn nevnt i forbindelse med nye regjeringsdannelser, & som regel ble han lansert som en meget aktuell kommunalminister. Det ble han dessverre ikke. Men én gang fikk Sigbjørn tilbud om en ministerpost, i Gro Harlem Brundtlands andre regjering (1988-89). Hun ville ha ham til Handels- & skipsfartsminister, men han svarte nei takk. Det var han i ettertid sjeleglad for, fordi da ville han fått ansvaret for etableringa av NIS - Norsk internasjonalt skipsregister 1987.
I 1980 ble Sigbjørn Eriksen politisk sekretær i Nordland arbeiderparti, med særlig ansvar for det fylkespolitiske arbeidet. & han ble etter hvert mer & mer bofast i Bodø.
I fylkeshovedstaden møtte han Sissel Olsen som var sykepleier. De giftet seg i 1982 & to stebarn sluttet seg til ungeflokken hans. Sissel Eriksen døde i 2017, bare 72 år gammel. – Eg hadde aldri trudd at hu skulle dø før meg, sa Sigbjørn flere ganger.
I sitt politiske arbeid var Eriksen en solid allrounder, han virket innen mange viktige fagfelt. Han ble den første formann i Fylkeskulturutvalget da det ble opprettet i desember 1969. Samferdselsutvalget, Administrasjonsutvalget & Høgskolestyret var han også medlem av, som regel formann.
En viktig sak for mange nordlendinger på 1980-tallet var kraftutbygginga. Sigbjørn Eriksen sto midt i striden som formann i Saltfjell/Svartisutvalget. Han ble nok sett på som «en kraftsosialist» av mange, men skjøttet sitt ansvar på en redelig & saklig måte.
Mange av hans meningsmotstandere fikk stor respekt for ham. Samenes talsmann, aksjonist & maler Per Adde, ble hans gode venn i alle år etterpå.
Sigbjørn Eriksen var godt likt av fylkesadministrasjonens ansatte. De visste hvor engasjert han var i sitt arbeid & hans gode kunnskaper om fagfelt & oppgaver.
Våren 1986 var det en stor streik som også omfatter mange medarbeidere. På vei ut av fylkeshuset sto fylkesplanleggerne streikevakt i foajeen. Da han så dem smilte han & sa: -Ho-ho, der står fylkesplanseksjonen & streiker, Ja det merker vi nok godt om 16 år.
Samarbeid på tvers av fylkes- & landegrensene var viktig i alt hans arbeid. Sigbjørn var sentral i etableringa av Landsdelsutvalget for Nord-Norge & Namdalen i 1972. Her var han både sekretariatsleder i to år & utvalgsleder i to perioder, han representerte Nordland i LU i sammenhengende 24 år. Eriksen mente det var en tragedie for fylkessamarbeidet i nord at Troms fylkeskommune trakk seg ut av LU slik at utvalget ble nedlagt.
I Northern Forum – som samler 24 regioner fra10 land i nord-områdene var Eriksen båre president & visepresident.
Det som sto hans hjerte nær, var nok samarbeidet med Leningrad fylke som ble etablert i 1988. Da den kalde krigen var nærmest avviklet, & Treholtsaken var gammelt nytt, tok Eriksen opp et russisk initiativ om et nærmere kultur-, skole- & næringssamarbeid mellom en kvart million nordlendinger & 5 millioner russere. Fire store markeringsuker ble gjennomført i årene 1989-1996, til stor glede for innbyggerne i de to vennskapsfylkene.
Leningraddagene i Nordland 1990 var et omfattende arrangement som høstet lovord fra større bedrifter, kommuner, ja fra samtlige avisredaksjoner fra Brønnøysund til Andenes.
I perioden etter at Sovjetunionen kollapset i 1991, ble det arrangert en demokratikonferanse i Leningrad fylke for å orientere om de demokratiske prosessene i det norske lokalstyret.
Høgskolen i Nordland / Nord universitet har vært en sentral medspiller i utdanning & næringsutvikling på begge sider av grensen.
Russlandssamarbeidet ble til å begynne med tatt kjølig imot av utenriksdepartementet & sentrale politikere. Men da de positive erfaringene fra arbeidet til Nordland -Leningrad & Finnmark-Murmansk etter hvert ble kjent sørpå, fikk pipen en ny låt. En direkte konsekvens av «utenrikspolitikken i Nord-Norge» kom til på begynnelsen av 1990-tallet:
Utenriksminister Thorvald Stoltenberg inviterte de tre nordligste fylkesordførerne til Tromsø i april 1992, & lanserte opprettelsen av Barentsregionen. Da Stoltenberg & de andre utenriksministerne signerte Kirkenesdeklarasjonen i januar 1993, signerte også Sigbjørn & seks fylkesledere fra Norge, Sverige, Finland & Russland det regionale Barentssamarbeid.
Fylkeskultursjef Aaslaug Vaa kom som en hvirvelvind i 1986, med mange nye ideer. Med god støtte fra en erfaren fylkespolitiker loset de to i havn mange spennende prosjekter:
- Den gamle landbruksskola i Bodin ble til Nordland kultursenter i 1988.
- Figurteateret i Nordland ble etablert i Stamsund i 1991.
- Musikk i Nordland kom til Narvik året etter.
- Hamsunsenteret i Hamarøy, åpnet i 2009 - etter 20 års planlegging & strid.
I et intervju etterpå med Nordlandspostens Geir Johnsen sa Eriksen bl.a. at «Dolvens ide er faktisk så vanvittig at den er god. Det er det som er fascinerende, … nå må vi bare finne måter å gjøre dette på».[1]
Få prosjekter er blitt så idiotforklart som dette ble i starten, & få skulpturer har blitt så hjertelig mottatt i så mange kommuner, kunstnermiljøer, hos reiselivet & blant innbyggerne. Flere steder arrangeres det festivaldager knyttet til skulpturen. 3-4 bøker er gitt ut om skulpturene. Turister & fastboende oppsøker en skulptur hver eneste dag, året rundt.
Det siste vervet Sigbjørn påtok seg var som medlem i Domkirkens menighetsråd fordi noen ba ham om det.
- Eg har aldri vært noen kirkegjenger, men menigheten hadde noen spennende byggeprosjekter eg ble bedt om å bidra til. Det var givende, nye tilbud til ungdom er viktig uansett.
I januar 2011 ble Sigbjørn Eriksen utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for samfunnsnyttig virke». Vi har mye å takke ham for, i dyp respekt & ærbødighet.
En kjempe har falt – fred over Sigbjørn Eriksens minne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar