lørdag 26. mai 2012

Kirkegård ved havet

Lekanger kirkegårdSandhornøya i Gildeskål kommune ligger vakkert til ved havet.  I denne Nordlandskommunen vokste presten,  salmedikteren, kirkestatsråden & målmannen Elias Blix opp, femtenhundre meter lenger nord. 

Vest for øya ligger Sør- & Nord-Arnøy, mellom Arnøyan & Sandhornøya seiler hurtigruta forbi to ganger i døgnet.

Kirkebygget er fra 1963 & heter Nordstranda kapell, det har 163 plasser. En liten rundtur på kirkegården viser flere interessante gravminner. Ifølge gravminnedatabasen til DIS-Norge er det gravlagt 755 personer her,  antall steiner & kors er noe færre.

 Ovidt Hildor Eilertsen fra Mårnes (nord på Sandhornøya) døde 15 & 1/2 år gammel. Gravsteinen i betong har minnetekst på glassplate & øverst et konfirmasjonsbilde av gutten brent inn på ei keramisk flis. Fortsatt like fin etter 74 år.


Et annet gravminne i betong er over flysoldat Peter Andreas Hansen fra Ravik. Han omkom 30 år gammel i 1942 "under flytokt til Norge".

Teksten er litt upresis. Peter & en annen soldat var SIS- agenter & ble satt i land på feil øy i feil fylke 23. august 1942. De ble oppdaget av tyskerne & Peter ble skutt, kameraten kom seg unna. Du kan lese om den dramatiske & tragiske hendelsen her.



søndag 20. mai 2012

Nonnan - 20. mai 1966

I dag er det 196 år siden Bodø ble by. 20. mai 1816 signerte kong Karl II Stortingets lovvedtak som ga plassen Hundholmen kjøpstadsrettigheter & navnet Bodø. Navnets opphav er gårdsnavnet Bodin, som kommer av de gammelnorske boði «båe, undervannsskjær» & vin «havnegang, grasslette».

20. mai 1966 feiret byen 150 års jubileum. Ei oppdatert byhistorie av Axel Coldevin ble utgitt & kong Olav V kom på offisielt besøk.

Jeg gikk i 4. klasse på Bodø folkeskole (Bankgata i dag). Alle vi elever var lykkelig utkommandert til å vifte med flaggene langs kongens kjørerute, fra flyplassen til domkirka. Fra flyplassen gikk kun ei gate – Hernesveien – & vi sto (etter det jeg erindrer) i krysset Hernesveien/Olav V gate (!). I dag har omregulering & navneendring medført at sistnevnte gate heter Gildeskålveien her. Etter flaggviftinga gikk vi tilbake til skola hvor kommunen spanderte brus & kake. Resten av dagen fikk vi fri.

Litt lenger ned i Hernesveien lå & ligger byens katolske kirke & kloster – St. Eystein. Langs hele kjøreruta sto det folk & hilste på kongen. En ung mann – Åge Støle, pressemann på flystasjonen – var engasjert av avisa Nordlands Framtid for å «fotofølge» Kong Olav under jubileet. Han tok dette fotoet av fem katolske damer i lett passiar, oppstilt i god tid før kongen kommer:



Søster Ruth (ballettdanseren), søster Priska (sjefen i Barnevennen barnehage), Nancy Lillehaug (irsk født, norsk gift), søster Mary Magdalena (piano) & Dagny Sivertsen. Fru Sivertsen var lektor på gymnaset & mor til en seinere meget kjent visesanger fra Bodø. Foto ©
Åge Støle.

I følge programmet for dagen (jeg har det ennå, arvet etter mor) ankom H.M. Kong Olav V Bodø lufthavn kl 9.55 & kjørte direkte til festgudstjeneste kl 10.15 i domkirka, hvor biskop H. E. Wisløff forrettet. Ut fra skyggene på bildet kan vi slå fast at fotoet er tatt om morgenen fredag 20. mai 1966 mellom klokka ni & halv ti.

søndag 13. mai 2012

Jens Karolius Nilsen

Det kom en e-post. Noen ganger kommer henvendelsene via e-post, noen ganger ringer det i telefonen. E-postene er gjerne detaljerte, kanskje ikke utfyllende nok, men jeg setter pris på at folk skriver, da bestemmer jeg sjøl om - & når - jeg skal svare.

Den 16. februar i år skrev Audun Bergh disse ordene:

Hei!
Jeg lurer på om du kan tipse meg om en person i Gildeskål med gode lokalhistoriske kunnskaper & gode kontakter. Jeg forsøker å skaffe meg fotografier av alle tippoldeforeldrene mine. Nå mangler jeg bare ekteparet Jens Karolius Nilsen & Olea Magdalena Jørgensdatter, som døde henholdsvis den 27. juli 1910 & den 16. juni 1927 på Forstranda i Gildeskål. Har sporet opp navnene til min farmors fettere & kusiner på denne siden, men ingen av disse er nok i live i dag.

Noen av dem bodde derimot i Gildeskål, & det er kanskje en viss sjanse for at noen av slektningene etter disse har gamle fotografier av mine forfedre. Tror du at du kan hjelpe meg med dette? Hvis det kan hjelpe på interessen, var Jens Karolius Nilsen hjernen bak Trollfjordslaget - ifølge min oldefar
.
På forhånd takk.
Mvh Audun Bergh

To dager seinere svarte jeg følgende:

Hei.
Først bør du kontaktet kulturkontoret i Gildeskål. De har jobbet mye med bilder & identifisering av navn. Deretter er Oscar Berg en mann med gode kunnskaper. Du finner han under nordlandsmuseet.no Oscar er museumskonservator i kommunen.
Hold meg underrettet om framgangen.

Kanskje ikke det mest utfyllende svaret, men det eneste jeg hadde. Jeg hadde glemt av hele greia inntil 9. mai da denne e-posten datt inn:

Hei!
Skulle jo oppdatere deg om eventuelle resultater. Fikk god hjelp av dine kontakter, men de nevnte bildene fant jeg gjennom en annen kanal. Legger ved disse.
Takk for god hjelp!
Mvh Audun Bergh


Dette var hyggelig lesning, ikke alle gjør som Audun & takker for hjelpa. Han var fornøyd & jeg var fornøyd. Men … skulle gjerne visst hvordan Jens Karolius Nilsen var ” hjernen bak Trollfjordslaget”?

Trollfjordslaget har jeg blogget om her.
Det er mitt mest leste av 447 blogginnlegg, publisert før dét du leser nå.

onsdag 2. mai 2012

Nyholmen skanse – 3. mai 2012

200 års jubileet - 20. juni 2010

Nyholmen skanse - fra kystfort i ruiner til levende samlingspunkt er temaet for Ola Sæthers kåseri på Bodø bibliotek torsdag i denne uke. Sæther er pensjonert konservator fra Nordlandsmuseet & har i ei årrekke vært frivillig i arbeidet med å restaurere den gamle festingen. Han er tilsluttet compagniet som med sine tidstypiske uniformer gir liv til skansen som er Bodø kommunes tusenårssted.Skansen på Nyholmen - ved innløpet til Bodø havn - ble bygget i 1810 for å beskytte handel & forsyninger mot angrep fra de engelske krigsskip. Tre år tidligere var dobbeltkonge­dømmet Danmark-Norge trukket inn i Napoleonskrigene på fransk-russisk side, takket være det engelske angrepet på København i september 1807.

Bodø var ennå ikke blitt by & stedet het den gang Hundholmen. På grunn av den engelske blokaden 1807-14 måtte nordlendingene få korn fra Russland, & havna ble en opplagsplass for russisk korn. Kystbefolkningen & nødsåra under blokaden fikk også sin symbolfigur, udødeliggjort i Henrik Ibsens dikt om Terje Vigen.

I denne historia har krigsåra i Nord-Norge kommet noe i bakgrunnen. Kornforsyningene fra Kvitsjøen fikk vital betydning & bidro i stor grad til å berge landsdelen fra hungersnød. Her oppe var det få markante direkte kamphandlinger, bare de engelske angrep på Hasvik & Hammerfest i 1809 & kampen ved Tromsø i 1812.

Skansen-kystfortet på Nyholmen var med sine 12 kanoner & en besetning på inntil 150 mann et forsvarsanlegg å regne med for en angriper. Skansen kom ikke i kamp så lenge krigen varte, de engelske krigsskip holdt seg unna & viste seg ikke i farvannene ved Hundholmen. 


I 1818, fire år etter at krigen var slutt fikk skansen på Nyholmen en liten rolle å spille under en affære med engelske smuglere. Hele denne affæren, som i ettertid er kjent som Bodøsaken, fikk internasjonale ringvirkninger, & førte til varige komplikasjoner i forholdet til Sverige. 

Tor Kirknes - ildsjel
Nyholmen skanse ble endelig nedlagt som kystfort i 1835 & overlatt til ”tidens tand”. 
 
Da arbeidet for å bevare & gjenoppbygge Nyholms skandse ble tatt opp i slutten av 1960-åra framsto anlegget som ruin i utkanten av industriområdet ved Bodø havn. Her på Nyholmen sto også et annet verdifullt kulturminne i forfall, det første innseilingfyret til Bodø fra 1875. I dag er fyrbygningen restaurert, & fra det gjenoppbygde skanseanlegget er det salutt på høytidsdager & under arrangementer.

Vel møtt på torsdag. Ta gjerne med venner & historisk interesserte. Åpent for alle interesserte.

Alle foto © Viggers.

tirsdag 1. mai 2012

Slusk - en arbeiderhistorie

Arbeidermusikalen Slusk ble et hyggelig bekjentskap sist lørdag. Kulturfestivalen Mons Petter i Sulitjelma har i mange år markert gruvebyens historie med musikalen Slusk. Tekster av Bjørn Erik Stemland & musikk av operasanger Ketil Hugaas framført i en fin blanding av profesjonelle & amatører, ei helstøpt forestilling i to akter.

Historien starter med samen Mons Petter som i 1858 finner malmklumper med "gull". Det viser seg å være svovelkis & kopper.  Svovel er ettertraktet i industrien på 1800-tallet, & svenske consul Persson får fart på industrialiseringa. 

I 1891 blir Sulitelma aktiebolag etablert. Handlingen i Slusk foregår rundt århundreskiftet & avsluttes med det berømte møtet på Langvannisen søndag 13. januar 1907 da 1.500 mann tok ett skritt til venstre i protest mot verkets behandling av arbeidsfolket.


Slusk gir tilskuerne en historisk korrekt historie, knyttet til faktiske hendelser & levde personer. I tillegg får vi en varm kjærlighetshistorie mellom kokka Anna-Lovisa fra Norge & gruvearbeider Johan Karlsson fra Värmland i Sverige.

Slusk er som mange musikkspill i utvikling. Jeg så ikke 2009-utgaven, men ut fra fotos ser vi at Mons Petter er mer tydelig samisk i 2012-utgaven, også i klærne.

Årets spill har en ny, vakker sang om & med hun som drømte om å komme vekk, vekk fra heimen, få sitt eget liv & kjøpe seg en ny bluse. For kvinner & menn var gruveanlegget et godt alternativ til overbefolka bygder & garder.

Vakker & god musikken kler tekstene. Komponist Hugaas sjøl dirigerer orkesteret, har fortellerrollen & synger den kraftige avslutningssangen med et håp om en bedre tid.

1. mai 2012 - gratulererer med dagen!