søndag 29. april 2012

Amtssykehuset i Bodø

Amtssykehuset sett fra Dronningens gate
Simon Engen var en av byens fotografer. Postkortet av amtssykehuset i Storgata er
postgått 1918 & må være noen år eldre.

Det første sykehuset i Bodø ble etablert i 1796 ved Bodøsjøen, amtmannsetet & Bodin kirke, ca 3 km sørøst for dagens bysentrum. Da Bodø i 1816 ble by (fikk kjøpstadsrettigheter) endret transport, handel & håndverk seg. Den populære prost & medlem av sykehusets direksjon Arnoldus Schytte skrev i 1826 et brev til amtmannen der han anbefalte at sykehuset ble flyttet til byen fordi det står tomt «paa et isolered sted».

I 1832 ble sykehuset flyttet til Medisinalfondets tomt i Storgata 48, slik postkortet viser. Her var det sykehus fram til 1927 da det nybygde sykehuset ved Rensåsen ble tatt i bruk. Amtsykehuset var fylkesdekkende. Begrepet amt ble erstattet med ordet fylke i 1918.

Etter 1927 overtok Nordland fylke huset & brukte det som administrasjonsbygg helt til 27. mai 1940 . . .

søndag 22. april 2012

Navns nevnelse

I Sørfoldårboka 2011 har Marie Zakariassens en-sider om Navns nevnelse, om hvordan navn ble utlagt i dialekta, knyttet opp til farsnavn, stedsnavn eller skavank, samt rein forvrengning av typene Nikolone – Nekkoline, Pål – Pálj (tjukk lj). 

  

For slektsgranskere & andre historisk interessert er det viktig å vite hvordan navnene ble brukt før i tida - både på den ene & andre måten - for å kunne identifisere rett person i kildene.

Vil du lese mer om innholdet i Sørfold 2011, finner du omtalen her.

onsdag 18. april 2012

Adelsteen på Bodøgård

Fredag 13. april 2013 "snikåpnet" Galleri Bodøgaard sitt nye & utvidete anlegg for et lite knippe 200 inviterte gjester. Fra nå av heter det:
Bodøgaard 
kunst & kultur
På bildet til venstre, hentet fra Avisa Nordland på nett,  står jeg i lett passiar med keramiker & kunstner Ingrid Cimmerbeck.  Bak oss - det store bildet nederst - henger et meget uvanlig Adelsteenmaleri.

Jeg har ikke noe bedre bilde av det ennå, men det forestiller en norsk dal - uten vann! Verken hav, fjord, vatn, elv eller bekk er med i denne tette, mørke & dramatiske innlandsdalen. I seg sjøl et meget uvanlig motiv på et Adelsteen Normann maleri.

Malingskunsten er ekstrem flott, fjellsprekker & fordypninger i venstre bildedel har tilnærmet 3D-preg. Men utstillingens lys er flatt, uten spotter kommer ikke de lyse motivene & den dramatisk naturen til sin rette.

Vi diskuterte om A. Normann var en norsk eller nordnorsk maler. Cimmerbeck - svenske med 30 års fartstid i Bodø - mente at han var mer norsk enn nordnorsk: Normann var fullt på høyde med de kjente nasjonalromantiske landskapsmalerne som henger i Nasjonalgalleriet.

Jeg mente at Normann var både en norsk & en nordnorsk maler. Det avhenger av motivene. Jeg er enig med Ingrid C. i at Adelsteen er i norsk elitedivisjon, men hans nordnorske motiver er stekt preget av hans oppvekst på Vågøya i Bodin & reiser i Nordland. Nettopp hans evne til å fange det nordnorske lyset - & været - gir han en nordnorsk tilleggsdimensjon som mange sørnorske malere ikke klarer å feste til et lerret.


Maleriet over er også i Bodøgaardsamlingene. Det forestiller beitende rein på et parti av Straumøya eller Evjen sett mot øst &  Børvasstindan. Den spisse fjelltoppen til venstre er Børtind, toppen til høyre er PerKalsatind. Se foto til høyre for sammenligning av fjelltoppene.

Nok et uvanlig Adelsteen Normannmaleri med motiv øst for Bodøhalvøya. Heimplassen Vågøya lå nord for halvøya. Disse fjellene er ikke synlig derfra.

søndag 15. april 2012

Kim Il Sung & jeg

15. april 1912 er den offisielle fødselsdagen til Nord-Koreas skaper & første diktator Kim Il Sung.*) For fire måneder siden døde hans sønn & etterfølger Kim Jong-il, & den siste hendelsen fikk bølger av gamle minner fram fra glemselen.

En høst, sannsynligvis i 1974, deltok jeg & flere andre AUF-ere på et kurs ved LO-skola på Sørmarka utenfor Oslo. Hva emnet på kurset var er erindrer jeg ikke, taleteknikk, organisasjonsarbeid eller tillitsmannskolering, noe i den retninga. Jeg var på et-par-tre slike ukekurs på Sørmarka. Herfra husker jeg blant annet 'Mannen med den røde gitar', Trygve Aakervik, som et fast innslag.

Under nevnte kurs fikk jeg & to venner invitasjon til Nord-Korea, nærmere bestemt kommuniststatens legasjon Oslo. Det var min første & eneste ”nærkontakt” med Kim.


Olav Boye i dag
 Olav Boye f. 1942 var en slags kursansvarlig på denne samlinga. Han var sekretær i AUF i 1973-75, en politisk vandrer som startet i Venstre, gikk via DNA til SV & er nå partipolitisk uavhengig. Et politisk dyr med røtter i Norsk Grafisk Forbund, aktiv i Nei til EU & mange andre arenaer.

Boye fortalte at den nordkoreanske ambassaden hadde invitert ungdomspolitikere fra AUF til en orienteringskveld med film, mat & drikke. Ambassadefolka pleide det, å profilere seg overfor ungdomsorganisasjoner innen politikk & samfunnsliv. I dag kaller vi det påvirkningskanaler, mediestrategi, merkevarebygging eller lobbying. Det var neppe oss tre gutter på 18 & 19 år de primært ville påvirke, sjøl om strategiene deres utvilsomt var langsiktige.

Uansett, Hans Karlsen, Stig Fossum & jeg ble med Olav Boye & noen andre AUF-ere til denne ambassadekvelden.**) Jeg tok ingen foto eller notater, alt er etter min tvilsomme erindring. Kvelden startet med en liten velkomstdrikk før vi fikk se en lang propagandafilm fra det forgjettede land Nord-Korea hvor alt var så bra & folka så glade. Takket være den store Kim Il Sung. Filmen var i sort-hvitt & i tillegg til bilder fra Pyongyangs brede paradegater med monumentale bygninger viste de fram et jordbrukssamfunn med forholdsvis gammeldags teknologi.



Et sentralt begrep var juchetanken utviklet av «Den store leder», Kim Il Sung (1912–94) & Nord-Koreas leder 1948–94. Juche vektla sjølberging i matproduksjon & industri, et sterkt forsvar & uavhengighet i utenrikspolitikken. Et for så vidt fornuftig utgangspunkt i de fleste land, «å stole på egne krefter».

  

Etter filmen var det koreansk mat med mange & ukjente smaker. Rettene var fremmedartede, gode & sterke. Sterk var også drikkene. Det gikk mest i en slags urtevodka med ginsengrot i flaska. Vi vente oss fort til drikken. Diplomatene var høflige, vi kommuniserte på engelsk, ingen av dem snakket skandinaviske språk.Derimot hadde de en rekke tidsskrifter & bøker på norsk, de fleste forfattet av den store Kim. Her ble juchetanken & Nord-Koreas fortreffelighet grundig gjennomgått. Hundrevis av tettskrevne sider, på norsk. Vi fikk med oss en stor bunke litteratur hjem for å utbre Kim Il Sungs tanker. Heldigvis rakk vi siste buss til Sørmarka.

Hvordan gikk det etterpå? Interessen for Kim & juchetanken var forholdsvis minimal på gamle Bodø gymnas. Vi var ikke særlig iherdig med informering, andre saker sto i fokus her hjemme. Propagandaskriftene gikk i løpet av få år til Bratten, byens søppelfylling. Overvåkingspolitiet registrerte heller ikke besøket, mappa var tom. & vi guttene ble solide samfunnsborgere. Hans er førsteamanuensis i matematikk ved UiB, Stig er universitetsdirektør ved UiN & Viggers fylkesbyråkrat i Nfk.

 
Hva mener jeg om Nord-Korea i dag? En samling med Sør-Korea til et fritt demokratisk land er eneste lykkelig utgang på denne tragedien som begynte i 1948. Arvelige republikker er en motbydelig anakronisme. 
. . . . . . . . . .
*) SNL – Store norske leksikon, & landes webside skriver navnet uten bindestrek & store forbokstaver. Wikipedia skriver Il-sung med bindestrek.

**) Jeg er faktisk usikker på om det var en ambassade eller et konsulat vi besøkte i 1974, i dag betjenes Norge av landets ambassade i Stockholm. Landet har en moderne norskspråklig webside her.

torsdag 5. april 2012

Andreas Normann Maalö

Ei melding tikket inn, innledningsvis på  fb , deretter kommuniserte vi på e-post. Første melding var høflig & forsiktig:
”Til deg, du fremmede.
Mulig dette er helt skivebom, men jeg tar en sjanse. Årsaken til at jeg skriver er todelt. Jeg har et maleri etter besteforeldrene mine - som jeg setter stor pris på. Jeg har alltid lurt på hvor motivet er hentet fra. & hvem kunstneren monne være. Bildet er av et fiskevær, tror jeg, & det står A. Normann MAALÖ. Ser du (hvis jeg har truffet riktig mann da) skriver om en Adelsteen Normann. Jeg aner ikke om det er samme mannen, men blir veldig nysgjerrig. Maalö, skrevet på den måten, ser svensk ut, men jeg håper bildet er fra Norge. Nordland? (…) Vennlig hilsen Mette Kristine.”
Neste steg var å få et foto av bildet til innboksen.
”Jeg er nok rett mann, men vet ikke noe om stedsnavnet Maalö. Meget uvanlig med slik navn rett etter signaturen. Måløy er vel lengre sør enn Nordland?
Kan du sende et fotografi av maleriet til min e-post?"
Ganske raskt kom et bilde som ikke kunne vært malt av Eilert Adelsteen Normann 1848-1918. Jeg forhørte meg med lokale kunstkjennere & fikk svar fra Jan Dagfinn Monssen:
”Det har vært et maleri med tittel ”Fiskevær i Nordland” av A Normann Maalø til salgs på finn.no. Signaturen kan ikke ha noe med ”vår” Normann eller hans sønn å gjøre. Det er nok en glad amatør som har blitt inspirert av navnelikheten.”
Mette Kristine fikk dette svaret fra meg:
"Mest sannsynlig er bildet malt av Andreas Nordmann Maalø.
Se denne annonsen.
Maalø døde i 1953 & ligger begravd på Lademoen i Trondheim."
Den siste opplysningen fant jeg ut ved et raskt søk på Gravminner i Norge.






















































































onsdag 4. april 2012

42.000 tidsreiser

fant Tid & rom ved å google bilder av Adelsteen Normann. Bildet av Sognefjorden falt forhåpentligvis i smak for den besøkende fra Sæbø i Ørsta kommune. Besøket var kort, bare 9 sekunder!

Til høyre ser du bildet han eller hun fant fram til i kapitelet Adelsteen Normann - liv & kunst III.

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat. & på
Blogglisten