fredag 30. mars 2012

Øksnes for 200 år siden

Slektsforskere finner mye interessant stoff i Leddiken 2010. Johan Borgos leverer sin 40. artikkel til årboka. Han skriver om Øksnes for to hundre år siden. Med utgangspunkt i folketellinga 1801 følger han liv & død i kirkeboka gjennom tolv år – til 1814. Men først:


1600-tallet & store deler av 1700-tallet var dårlige tider. Kriser, skattlegging & den lille istida gjorde sitt. Men utover 1790-tallet ga flere gode år en positiv oppgang i folketallet. Det bodde da folk på alle gårder i Øksnes ”for første gang på to hundre år.” Ved folketellinga 1801 bodde det 957 personer i prestegjeldet. Samme år døde 30 personer mens 28 ble født. Årsaken lå i sviktende fiske & dessuten ødela dårlig vær avlingene. Den tredje foten – Bergenshandelen – sviktet også, ettersom mengden tørrfisk var mindre.


Verre skulle det bli. Den lokale prest Peder Borch Lund studerte ei luftfylt svineblære. Når den utvidet seg (les i dag: lavtrykk) ble det uvær, & han varslet fiskerne. Men morgenen 5. mars 1802 ”æste blæra ut så brått at han ikke rakk å sende bud. Båtene hadde allerede rodd ut, ingen om bord så at noe uvanlig vær var i anmarsj.” Denne gang kom uværet med nordvesten i snøkov & storm, plutselig som kastet ut av en hatt. Den dagen forsvant 26 av soknets gutter & menn. Nesten 3 % folketallet & en betydelig større del av familieforsørgerne. Sjøl om kjerringene var like gode forsørgere som gubbene måtte det to til for å holde en familie samlet. Året sluttet med 54 døde & 27 fødte.
Året 1803 viste et annet trekk: bare 30 døde, men av disse gikk 24 til graven om våren. Et etter hvert kjent krisetegn. Matvarelagrene var tomme etter et elendig fjorår. For lite jord, for få husdyr & sviktende fiske. Folk sulta i hjel i stuene.

Krisa kunne også avleses i 1804, da sank fødselstallet. Folk så pessimistisk på framtida. De neste to åra var bedre.  I 1805 var fødselstallet normalt, men antall døde gikk ned. Året etter var det rekordstort barnekull & 37 fødsler. Dette kunne bare ikke vare. 1807 kjennetegnes med svart hav & svarte avlinger. I tillegg kom Danmark-Norge inn i Napoleonskrigene på fransk side. Den engelske handelsblokaden ble merkbar også i nord pga manglende import til Bergen. Engelske krigsskip angrep dessuten jektefarta, matmangelen ble igjen følbar. Både i 1807 & 1808 ble flere gravlagt enn døpt. I tillegg fôr epedimene over Vesterålen, med unntak av 1809. De neste fire åra ble forferdelig med nød & sult, matmangel & død. Når fiskerne hadde fått et par fisk over ripa måtte de ro til en holme & steike seg litt mat for å få krefter til videre innsats. Det var ikke vits i å avholde skifte etter folk, fordi skiftene som oftest var fallitt.

Situasjonen illustreres godt av presten Arnoldus Schytte Dreyer. I kirka nyttårsnatta 1814 ønska han menigheten et nytt & bedre år velkommen. Så falt han sammen på prekestolen & var død.

Johan Borgos oppsummerer de tolv årene etter folketellinga 1801. Fram til 1814 var folketallet både i Øksnes & resten av Vesterålen redusert med nesten hver fjerde person. Det bodde da bare 734 personer i soknet. Til tross for 298 fødsler i en tolvårsperiode var dødstallene klart større. Folk lærte av krisa, en kunne ikke lenger stole på kun eget fiske & korn fra Bergen. Gårdene dyrket mer jord & fikk større sjølberging, import av korn fra Russland – pomorhandelen – fikk et merkbart oppsving.

Hva med din slekt & din kommune? Denne analysen kan gjerne flere slektsforskere & årbokredaksjoner kopiere. Metoden er genialt enkel, tidsepoken er kort & oversiktlig. Dessuten får en gode tidsbeskrivelser som gir kjøtt-på-beina i slektsforskningen. Kildene legger på nettet, det er bare å gå i gang.

onsdag 28. mars 2012

Adelsteen Normann Stiftelsen – historikk - I

En gang i 1986-87 ringte en Stavangermann til formannen i Bodø Kunstforening. Hun het Merete Holm, mannen som ringte het Axel Edward Johansen. Johansen opplyste at 1. mai 1988 var det 140 år siden maleren Eilert Adelsteen Normann ble født: - Hva har Bodø Kunstforening tenkt å gjøre med det? spurte han.

- Adelsteen Normann,
svarte Merete Holm, hvem er det? I sin egen hjemstavn var malerer fra Vågøya glemt blant kunstelskere & menigmann. 




Denne telefonsamtalen ble starten på vårt lokale ”eventyr” om maleren fra midnattsolens land, en 25 år langsommelig prosess med mange oppturer & noen nedturer i arbeidet med å fremme kunsten til landskapsmaleren som ble født i Bodin & endte i Berlin, keiserens venn & en verdensberømt maler i sin egen tid. 
 . . . . 
I dag - 28. mars 2012 - går både Merete Holm & jeg ut av stiftelsens styre etter henholdsvis 25 & 12 års uegennyttig arbeid.

fredag 23. mars 2012

Verdens meteorologidag

Foto: Dag Pettersen © an.no
23. mars er verdens meteorologidag , & den 23. mars 2001 var dagen tilegnet alle de frivillig observatørene. Saltdalsboka 2011 har en lun historie om værstasjonen i Øvre Saltdal. Her får leseren servert lødige betraktninger om 30 års værobservasjoner på gården Borkamo. Artikkelens lette blanding av populærvitenskap med lokal tilknytning gjør den meget leseverdig.

Driften av målestasjonen ble etter hvert en livsstil, sier Jan Borkamo, som leste av instrumenthytta kl 7, 13 & 19 hver eneste dag året rund i 30 år. Tørt klima, varme sommerdager & lite regn har satt Saltdal på Norgeskartet, i alle fall værkartet. Årsakene ligger i de spesielle fjellforholdene rundt bygda, som gjør at det kun kommer nedbør fra nordvest. Nordvest er en vindretning som opptrer forholdsvis sjelden i Nordland.


Jan Borkamo forteller om stasjonens dagligliv & medias økende interesse for tallene.

Mange utlendinger som kjørte E6 har stoppet når de gjenkjente en målestasjon. Mye besøk har vært en glede for registratoren, men 1. juni 2012 erstattes mennesket med en automatisk målestasjon, den på Nordnes, en ikke fullt så varm & tørr bygd litt lenger ned i dalen. Men nedbørshøyde, sikt, skydekke, skyhøyde, skytyper & sjøgang kan ikke maskiner tolke. Det vil i fortsatt bli ivaretatt av ”visuelle observatører” mennesker, både frivillige privatpersoner, brannstasjoner, vaktsentraler & andre døgnbemannede steder

Har værobservasjoner betydning for slekts- & lokalhistorien? Ja, absolutt. Fra meteorologene kan vi få oppgitt historiske værdata som kan forklare & i alle fall supplere historiske hendelser.
Et jekteforlis rett utenfor Bodø 11. juli 1876 virket uforståelig. Både stedet & datoen overrasket – hvorfor kullseilte jekta Minerva? Ei fortelling som er beskrevet flere ganger, bl.a. gjengitt i Salten Slekt nr 2/2008. En e-post til meteorologisk institutt ga svar neste dag:

Værrapporten for denne dagen kunne opplyse at det ”har vore svært sterk vind til sommaren å vere om kvelden 11. juli & natt til 12. juli 1876. På den tid vart det observert etter den såkalla landskalaen i Bodø by, kl 20 lokaltid vart det observert styrke 5 = 17 m/s & kl 8 den 12. vart det observert styrke 4 eller 14 m/s, lufttemperaturen den natta låg på omkring 10 grader. Vinden var WSW om kvelden & W om morgonen.”

onsdag 21. mars 2012

Kjært barn & mange navn

– om veinavn på Nermørkved – 
lang utgave av Viggo Eide & Ida Maria Pinnerøds kronikk i dagens Avisa Nordland

Vei- & stedsnavnutvalget i Bodø er oppnevnt av bystyret & skal koordinere forslagene til nye stedsnavn i kommunen. Valg av veinavn er viktig fordi navnene blir permanente, de må tåle tidens tann & ikke minst bli allment akseptert når de tas i bruk. Valg av veinavn er også, som personnavn, viktig for identiteten. Ikke bare for den enkelte – men i sum for en hel by & kommune.

Utvalget har en viktig oppgave i å ta vare på & løfte fram historien, & primært ønsker utvalget å ta i bruk gamle stedsnavn eller oppkalle personer med tilknytning til et område. Med område mener vi ikke kun den teigen den nye veien går over, men hele feltet under ett. Ved bruk av personnavn er det en målsetning å få flere kvinnenavn på Bodøs gater. Dersom det er mulig kan/bør veiene i et område ha en fellesnevner, slik vi andre steder i kommunen har fugleveier, blomsterveier osv.


Vei- & stedsnavnutvalget drøftet sist høst mulige navn på veier i et nybyggerfelt som ligger på Nermørkved mellom Mørkvedbukta & Brekkahaugen. Veiene i området vil stort sett gå fra Nermørkved & vil etter hvert også ligge på Hunstad, dvs området sør for Statoilstasjonen. Både folk på Mørkved- & Hunstadgården kalte området for Åsan eller Brækkan pga det kuperte terrenget.

Universitetet har en stor forskningsstasjon for bl.a. kveiteoppdrett i Mørkvedbuka, rett ved det nye feltet på Nermørkved. Fiskenavn har ikke tidligere vært brukt i Bodø, & fisken har vært en viktig næring for Bodø i "alle tider". Utvalget foreslo derfor å benytte navnene til tre kjente & viktige fiskeslag på de første veiene: Kveita, Laksen & Torsken.

Forslaget ble møtt med både motforestillinger & begeistring. Motstanden var størst blant de som skulle bosette seg i de aktuelle veiene & fra utbyggerhold. Avisa Nordland fanget det opp & laget en flott & saklig tresiders reportasje om spørsmålet. Det er sjelden vi får så god dekning på navneforslagene, & det viser hvor viktig navnene er for oss.

Mange positive reaksjoner kom ikke i avisa. Vi fikk høre fra flere at de likte navneforslagene. Fiskenavn var ok, lette å lære, god å uttale, ble sjelden skrevet feil & var enkle for barn å huske. ”Fylkesmann Aavatsmarks vei” ble for noen år siden forkastet som gatenavn nettopp ut fra slike argumenter. En lokal informant påpekte at fiskenavn som torsken, kveita & laksen hadde tilknytning til området ettersom ”(…) det fra Adams tid har vært utmerket fiske av alle disse fiskeslag langs Åslandet.”

De som var uenig i forslagene ble bedt om å komme med alternativer, & helst utkast til flere veinavn i området som etter hvert får mange veier. Det gjorde de, dessuten sendte en rekke andre personer inn sine forslag etter å ha lest om saken i avisa. I tillegg iverksatte utvalget et aktivt arbeid med lokale informanter for å få mer lokaltilknytning til navnesettinga.

Blant de innsendte forslagene fikk vi flere feltnavn, bl.a. navn inspirert av Børvasstindan som kan sees på andre sida av Saltenfjorden: Rundtindveien, Spisstindveien. Stortindveien, Breitindveien & Falkflågveien.

Ei kvinne opplyste at de som har bodd på Brækkahaugen i de siste hundre år, har "all" drevet med sang & musikk. Hun foreslo: Sonaten, Tenorveien, Soliststien, "Den glade enke"-svingen, Sopranveien & bortetter.

Folk som hadde hatt hytte i området foreslo Revehiet, Elgfaret & Harestien. Vi så alle dyrene der, fortelles det. Andre igjen foreslo Elgtråkket (de nye husene ligger i et elgtråkk), Revetråkket, Otersklia, Ørnhaugen, Uglehaugen, Havørna eller Havørnveien. De kunne tenke seg sjøfuglenavn også. Sjøstjerna eller tilsvarende navn fra havet ble ansett som meget akseptable. Eller hva med Utsikten?

Apropos havet: En innbygger med god lokal kjennskap opplyste at en odde i sjøkanten på Nermørkved er på folkemunne blitt kalt Pungtrollodden. Et pungtroll er det samme som ei sjøpølse.
Navn som bygger på Åsan & Øveråsen kom inn fra flere. Herunder: Øveråsveien, Øvre Åsan & Nedre Åsan. Gode forslag som ikke er aktuelle fordi et område øst for Bertnes allerede heter Åsen.

Videre fikk vi vite at det botaniske spesialområdet for å verne blåveisen ligger mellom to gater helt i vest. Å bruke blåveis i en eller annen navnesammenheng kunne være et mål. Flere stedsnavn kom fram i Flotta, Høvdinghaugen, Juviknakken, Labakkan, Pensteinvika, Skredderhaugen & Tvillinghaugen. Noen personer ble foreslått hedret med Paulis vei, Jodals vei, Morten Seines vei & Generalmajor Utgårds vei.

Øst for det området som vi nå skal navngi bodde det for noen tiår siden et par på en husmannsplass. De ble på folkemunne kalt Chaplin & Finn-Maria, & huset de bodde i ble kalt Chaplinhytta. Hele tre forslagstillere kom uavhengig av hverandre med disse ideene i forskjellige varianter, herunder også Ingbart Jørgensens vei, Maria Andersdatters vei & Maria Jørgensens vei.
Vi oppfatter forslagene som seriøse ønsker om å hedre disse to personene.. Utvalget mener likevel at denne type klengenavn ikke er egnet som nye veinavn både av respekt for de det gjaldt, & også for deres mulige familie & slektninger.

Under arbeidet fikk utvalget tilgang til en særoppgave fra Bodin vgs der Lise Janne Mørkved i 1989 hadde samlet inn & stedfestet over hundre navn i Mørkvedmarka fra sjøen & langt inn i utmarka. Denne type dokumentasjon er viktig for arbeidet med stedsnavn, særlig i nye byggefelt som her.
Ut fra dette kildematerialet har vi funnet å foreslå tre veinavn med klar lokal tilknytning & lang tids bruk: Stabburshaugen, Hesthaugen & Bulrathaugen. Stabburshaugen ligger ved gården der den lengste av de tre nye veiene starter. Hesthaugen ligger i utmarka litt lenger vest & Bulrathaugen ligger nordvest for Hesthaugen.

Bulrat stammer fra sagaen om Olav Tryggvasson & Raud hin Rame. Raud hadde to krigere - Bulrat & Bratt - som kjempet mot Olavs menn. De sloss på nordsia av Saltenfjorden & var blant dem som holdt lengst stand mot overmakta. Bratt ble drept ved Stille Dal & vi har i dag Brattbakken som veinavn der. Bulrat ble forfulgt videre østover & falt visstnok i Åsan, der Bulrathaugen nå bærer hans navn. Tre veinavn med lokal tilknytning & som samtidig sier noe om historien i området. Vi mener dette er tre meget gode navn, både i nåtida & i framtida. & så vet vi at noen vil bli fornøyde & andre vil bli skuffet. Det å finne gode navn som både ivaretar et steds historie, en bys historie & den enkeltes historie er ingen enkel oppgave – men vi er glade for at det engasjerer & bringer fram så mye nye kunnskap & kreativitet. De mange navnene & forslagene er uttrykk for ei rikholdig historie, & den skal vi ta godt vare på. Vi håper derfor å oppleve et bredt engasjement & få inn mange forslag også i framtidig navnegiving.


. . . . . . . . . . . .

Viggo Eide & Ida Maria Pinnerød er leder & nestleder i Vei- & stedsnavnutvalget i Bodø.  
Viggo Eide er statsviter & lokalhistoriker.
Ida Maria Pinnerød er navneforsker & master i språk.

lørdag 17. mars 2012

Bodø 1939 & 2012

Bodø ble bombet 27. mai 1940. Da byen ble gjenoppbygd under norske arkitekter i BSR - Brente Steders Regulering – ble gateløp, kvartaler & eiendommer flyttet, fjernet & omregulert. Når vi ser på gamle fotos, går i gatan, snakker med lokalhistorisk interesserte & tenker tilbake vil en ofte lure på: Hvor sto nå dette huset, hvor lå torget, Kirkegata som ble regulert bort – hvilke av dagens hus gikk den igjennom?

 
I samarbeid med lokalhistoriker Per Henrik Neeraas har jeg fått laget dette kartet. Jeg hadde ideen, han gjorde jobben. Det øverste kartet viser Bodø 1939 lagt oppå Bodø 2012. Viktige hus som overlevde krigen utgjør koordinatene, bl.a. sykehuset, museet & tollboden, samt en rekke privathus i randsonen til bykjernen. Kartet er bare 99 % presis. 1939-kartet er litt for lite i forhold til 2012-kartet. Likevel gir det god informasjon om endringene som kom etter 1945.

De reine 1939- & 2012-kartene tas med for å hjelpe til i tolkingen. God jakt på forhistorien!





Etterhvert vil jeg beskrive hvor Tandberggården lå. Hvor gikk Kirkegata? Byens torg før & nå. Eventuelle spørsmål & synspunkter kan legges i kommentarfeltet.

tirsdag 6. mars 2012

Årsmøte & Skanna kyrkjebøker

Årsmøte 2012 & Skanna kyrkjebøker i DIS-Salten Slektshistorielag - Bodø bibliotek torsdag 8. mars kl 19.30. Årsmøtepapirene ligger på vår hjemmeside. Innkalling til årsmøtet kan lastes ned her. Vi anmoder alle om å ta med seg utskriften til årsmøtet. Dette blir mitt 13. & siste årsmøte som leder i Slektshistorielaget.

Skanna kyrkjebøker 
Etter årsmøtet, ca kl 20, vil Gerd Karin Lysholm vise oss hvordan vi finner Digitalarkivet på internett. Her kan du via ”Skanna kyrkjebøker” velge mellom flere tusen kirkebøker. Bare fra Nordland er det 901 digitaliserte kirkebøker.
 
Gerd Karin Lysholm  på SFD 2011 © David Losvik

 Hva kan slektsgranskere bruke disse kildene til?
I kirkeboka har presten notert opplysninger om hvert enkelt menneskes fødsel/dåp, konfirmasjon, vigsel & død/begravelse. Noen kirkebøkene ble ført kronologisk, nærmest som ei dagbok etter hvert som tingene skjedde. Seinere ble det laget egne sider for dåp, konfirmasjon osb. Dette betyr at du ikke finner alle opplysninger om én person samlet på ett & samme sted, men på ulike steder i boka - kanskje også i flere bøker. I perioder ble det også ført klokkerbøker, som er kopier av kirkebøkene. Dersom kirkeboka mangler, må du alltid undersøke om ei klokkerbok kan gjøre nytten.

Gerd Karin Lysholm vil, med utgangspunkt i Nordland fylke, føre oss gjennom denne jungelen & forklare de valg vi kan ta & se på de mange sogn/ prestegjeld/ klokker- & ministerialbøker. Ettersom hun er helgelending vil hun spesielt se på Alstahaug & Brønnøy for å forklare ulike muligheter i tidligere tider.
Med utgangspunkt i ei kirkebok forklarer Lysholm ulike valgmuligheter, & viser hvordan ei side for dåp/ ekteskap ser ut, hvordan vi blar i boka, tar utskrift, endrer bildestørrelse & kopierer sidelenke. Alt dette nyttig kunnskap i detektivarbeidet i din egen slekt. Til sist viser hun døme på ei eldre kirkebok med kronologisk oppføring.

Vel møtt på torsdag. Ta gjerne med venner & historisk interesserte. Åpent for alle interesserte