tirsdag 25. oktober 2011

Slektsforskerdagen 2011 i Bodø & Nordland


Arrangementet i Bodø følger i kjente spor.  DIS-Salten Slektshistorielag er primus motor, & har i tillegg med oss Nordlandsmuseet (fast gjest),  Arkiv i Nordland, Foreningen Tandbergerne & Saltstraumen Historielag. 

SFD  består av et stort slektstorg med utstilling av materiell, dataprogrammer & hjelp til sjølhjelp. I tillegg kjører vi fire åpne foredrag. Fordelen med foredrag i nærliggende rom er å få mer plass på slektstorget. Det blir lettere å hjelpe folk når presset ikke for stort. I år dobler vi aktiviteten med 2 * 2 datakurs. Hver hele time fra kl 11 til 14 starter altså to like tilbud. En kan få med seg det som interesserer mest. Ca 35 frivillige deltar i arrangementet på alle plan.

Utenfor Bodø gjennomføres åtte andre slektsforskerdager.  
Fem slektsforskerdager den 29. oktober:
  1. Mo i Rana - Rana Slektshistorielag, Rana Bibliotek kl 10 - 14
  2. Narvik - Ofoten slekts- & historielag, Narvik bibliotek kl. 12 - 14
  3. Mosjøen - Vefsn Slektshistorielag, Jacobsenbrygga kl 10 - 14
  4. Sandnessjøen - Alost, Alstahaug & omegn slektshistorielag, Rica Hotel kl. 11 - 14
  5. Rognan - DIS-medlemmer & Saltdal Historielag, Saltdal Bibliotek kl 10 - 14
  6. Svolvær - Vågan Historielag, Lofoten Kulturhus kl. 12 - 14
 To slektsforskerdager i november:
  1. Leknes - Vestvågøy Historielag, Vest-Lofoten vg. skole, onsdag 2. november kl 18
  2. Lødingen - Lødingen Lokalhistorielag, Frivilligsentralen, torsdag 10. november kl 18

søndag 23. oktober 2011

Helena Bergströms släktsresa

Kvinneperspektivet er den røde tråd i programmet med skuespiller Helena Bergström født - 5. februar 1964. Helena har gestaltet  sterke kvinneskjebner & kvinneroller på teater, film & TV. Hun var en av seks portretter i SVT’s første sesong av Vem tror du att du är?  Har sterke kvinner bakover i slekten vært med å forme henne?
Helena Bergström hadde et nært forhold til sin farmor, en ballettdanser som sluttet å danse etter at hun ble gift. Sa farfar nei? 

Farmor Anna-Stina Ackermann døde da Helena var 16-17 år. Bestemoren var født i Flemmingsgatan 79 & levde hele livet på Kungsholmen i Stockholm, hvor hun tilslutt døde knapt 100 meter fra huset der hun ble født. Dette var et arbeiderstrøk. Helena vet at hennes røtter er fra enkle kår.

På Stadsarkivet leder den joviale slektsforsker Ted Rosvall henne inn i kildene. Anna Maria Kristina ble født 3. juli 1910 & var enebarn. Men hvorfor kom det ikke noen søsken? Den første overraskelsen er når hun oppdager at det var mange barn i familiens lille leilighet. Oldeforeldrene var også fosterforeldre for en gutt Åke Gunnar  & ei jente Ellen født 1911 & 1912. Helena blir lett ledet ut på nye spor, slik som ofte skjer i slektsforskningen.

Hva med de kvinnene som ga barna fra seg, hva tenkte & følte de, & hva fikk dem til å gjøre det? Helena drar ned til Stadsarkivets filial i Nyhamnen hvor de har sosialregisterarkivene. Her blir hun nærmest sjokkert når det går fram at oldeforeldrene hadde hele fire fosterbarn mens familien på sju bodde på ett rom & kjøkken.

Rundt 1910 var det hele 40.000 fosterbarn i Sverige. Felles for alle barna var at de var UE – utenomekteskapelig født. De ble forlatt av mødrene, men mødrene betalte sine bidrag på 240-300 kroner pr år pr unge. Interessant nok var det arbeiderklassens gifte mødre tok vare på
barn til arbeiderklassens ugifte mødre. Det var helt vanlig at vordende mødre annonserte etter fosterforeldre i tidningarna, allerede før fødselen.

Anna-Stina på balletten
Jakten på ballettfarmor går til Dansmuseet i Stockholm hvor Erik Näslund finner fram nye opplysninger.  Filip - faren til Anna-Stina – var besatt av ballett tok henne tidlig med til Operaballetten. Seks år gammel begynte hun på ballettskolan i 1916, & den lille statisten fikk gjerne 25 øre i betaling for hver forestilling. Farmor ble ansatt som 18 åring med 1.100 kroner i årslønn, mens papirene fra 1933 forteller at hun da hadde 2.300 kroner.  Anna-Stina sluttet i oktober 1934 & fikk en sønn i september 1935. Etter det danset hun ikke mer ballett.

Helena Bergström er rørt til tårer over det hun sjøl kaller et fantastisk detektivarbeid inn i kjenslenes verden.  Farmor danset i nesten 20 år, & fantastisks nok dukker det opp en journalfim (filmavis?) fra 1927 der farmor & flere badenymfer danser rundt en skuespiller på stranden.

Andre hovedbolk i programmet var søken rundt en litt fjernere av farfars slektninger - Signe Larsson – som skal ha stått modell for en skulptur.
Ute på Stocksund møter Helena billedhuggerforsker Nan Krank. Hun kan fortelle at Signe var modell for billedhuggeren Per Hasselberg & var hans største & eneste kjærlighet. Men det var ikke statuen Frosken som familietradisjonen fortalte. Signe Larsson lå (sto ikke) derimot modell for Nøkkerosen – en vakker, erotisk, nesten vulgær & øm kvinneakt. Signe var kun 16 år & hadde er intenst kjærlighetsforhold til Per som resulterte i et barn - Julia -  i 1893. I kirkeboka er mor & far ikke oppgitt, noe som var mulig i Sverige på den tid. Lykken ble dessverre kort, Per dør året etter, 44 år gammel. Det sto i avisa om de sørgende i begravelsen: ”Blant dem en pike med barnevogn”.



Julie ble etter farens død adoptert av Eva Bonnier som var Hasselbergs tidligere forlovede. Signe emigrerte seinere til USA, stiftet familie & døde der.

Men Helena er heldig & møter Bosse Andersson, sønn til fosterbarnet Folke som kjente farmors familie godt.
Bosse hadde også gått i husene som unge, fikk mat & omsorg etter skoletida. Han kan vis fram Filips pipe, den gang røyking ikke var skadelig. Folke var glad for at mora hadde gitt ham til så flotte fosterforeldre, men forbannet på faren som lot mora i stikken.

Helena Bergström avslutter programmet med å legge 6-7 rosa roser på kirkegården, dypt fascinert kvinneskjebnene, sidesporene med fosterbarna & modellen som ga fra seg sitt barn. Programmets styrke er den klare profilen - kvinneskjebner - & hovedpersonens oppriktige innlevelse & engasjement. Følelsene var ekte, Helena meget troverdig.
. . . . . .

Vil du lese om hvordan SVT & slektsforskerne gikk fram & hvilke arkiver de benyttet?
Så gick släktforskningen till - steg för steg
Dette er flott service for seerne som i ettertid kan få med seg flere nyttige tips. Men jeg saner her som i alle andre episoder at slektstreet ikke blir lagt ut på nett, dvs linjene mellom holvedpersonen & de mange sporene en følger.

fredag 21. oktober 2011

Fredsåret 1945 sett gjennom Nordlandspostens spalter

Slektsforskerdagen 2011 faller i år på 29. oktober - siste lørdag i oktober som vanlig. Programmet i Bodø inneholder mye for oss som er interessert i lokalhistorie. Blant annet holder Oscar Berg et kåseri om fredsåret 1945 sett gjennom Nordlandspostens briller. Foredraget starter klokken 14 på fylkeshuset.


Fotoet er fra Nordlandsmuseets samlinger. En gruppe voksen ungdom på ei stridsvogn. Med tiggerstaver; Få pæng - få pæng! Kan det være fra 7. juni 1945? I min ungdom var det Redningsselskapets dag, da barn & unge samlet inn til NSSR , gjerne stående på lastebiler som kjørte sakte gatelangs i Bodø.

Dette & mye annet som skjedde i Nordlandshovedstaden fra 8. mai til 31. desember 1945 blir oss til del gjennom en unik kilde til opplysninger om dagligliv i etterkrigstiden: avisene.

Slektsforskerdagen 2011 i Bodø på  facebook  her.

søndag 16. oktober 2011

Christer Sjögrens släktsresa

Introen i Vem tror du att du är? presenterer små forsmaker på det som kommer i programmet. Jeg vet ikke om jeg liker at de forgriper fortellingen på den måten?

Christer Sjögren er født 6. april 1950 i Hagfors, Värmland. ”Jag undrar om jag har min musikaliska gener från mina förfäder” spør han, & med rette. Mora Eivor født i 1927 var uekte barn & ble adoptert bort som lita jente. Mormor Anna fra Dalarna ble ikke gift & da barnefaren heller ikke betalte for seg måtte Eivor bli bortadoptert. Men heldigvis beholdt mormora kontakten med dattera, & Christer var ofte hos sin mormor.

En gang i  1973 søkte Christer & mora etter faren  - Einar Norgren født 1902 - i Stadsarkivet. De visste navnet & at han bodde  Stockholm. Kanskje var det noen halvsøsken til mamma i Sverige et sted? Men dette var veldig vondt for mamma Eivor. De stoppet leitinga. Nok et døme på en tabbe de fleste vil angre på seinere, når det er for seint …

Programmet starter foran scenen i folkparken hjemme. Her så
Christer svenske band & musikere i sin oppvekst. En arena han sjøl fikk grundig kjennskap til i yrkeslivet. Jakten på de musikalske gener går innom Ivar Sjögren 1911-58 - farfars yngre bror. Ivar var revyartist & sanger i Stockholm hvor han også jobbet for & sammen med den store Karl Gerhard.

Lenke her.
I  SVT’s filmarkiv finner han ingen opptak av Ivar, men i radioarkivet har de noen opptak fra 1950. En god sanger, flink til å imitere kvinnerøster. En egenskap som var gull verdt for en revyartist. Christer sporer opp en tidligere kollega av Ivar. Mai-Britt Thörn deltok i  Karl Gerhards nyttårsrevy i 1952. Mai-Britt jobbet med Ivar i 2 år & overlater til Christer et  klipp- & fotoalbum. Ivar Sjögren hadde diabetes & magesår, han døde 47 år gammel etter en magesåroperasjon.

Brannkyrkagatan 27
Christer Sjögren  følger i Anna Alida Ôstling fotspor til Stockholm. Hit kom hun 19 år gammel. Han vil vite mer om hva som skjedde da hun døde. På Kungliga biblioteket sveiver han gjennom mikrofilmer med gamle aviser. Tydelig overrasket over at disse er nedfotografert. Det visste han ikke.

”Kvinna död i nattbrand” står det i mars 1964. Vel ei uke etter barnebarnets siste besøk hos mormor i Brannkyrkagatan 27 omkommer hun. Sjögren blir sterkt grepet av minnene. Et besøk i leiligheten viser at mye er endret, men lukten i  huset er den samme som for 46 å siden. Han går rundt & forteller om gasskomfyr med polletter, - &  her sto sveivegrammofonen. Besøket i mormors hus ble ikke traumatisk, det var så store endringer der.

Veien videre skjer med hjelp fra Mats Hayen i Stadsarkivet. I lysningsboka for Storkyrkan menighet framgår det at det ble lyst tre ganger for Einar Vilhelm Norgren & Anna Alida Ôstling. Likevel giftet de seg aldri. Hvorfor det?


I kirkeboka står det om Eivor at hun er UE - utenekteskapelig barn - med merknaden trulovningsbarn. Men alt er ikke slik det bør være. Barnevernsnemnda er innkoplet kan slekstsforsker Ted Rosvall fortelle Christer. ”Barnet ventes i oktober”. Rundt 1930 var 10.000 svenske barn i fosterhjem eller barnehjem.

Faren Einar Norgren erkjenner farskapet & trolovelsen & inngår en bidragsavtale på 84 kroner. Men han betalte ikke. Anna Ôstling er tilflyttet hovedstaden, kan ikke bo hos slektninger & har intet hjem eller møbler. Fosterhjem blir resultatet.

Ingrid Kaiser på Sjöhistoriska museet kan fortelle Christer at morfaren var født i Sundsvall & gikk på marinens underoffisersskola. Han ble far til et lite barn - Karl Erik - 28. april 1928, noen måneder etter at Eivor var født. Heller ikke denne kvinnen giftet Einar Norgren seg med, han forlot Stockholm. Allerede i 1930 er han gift med
Astrid Holm i Sør-Sverige & får barna Rolf (1930-1997) & Ragnhild, født 1939

Einar Norgren seilte ute, & da krigen brøt ut tilhørte han den halvparten av handelsflåtens som ble sperret ute fra svenske havner. 
Vid tiden för Ragnhilds födelse bröt andra världskriget ut och Einar Norgren, som nu var första styrman på en båt, var ofta till sjöss. Båten blev utspärrad av Skageracksspärren och kunde inte ta sig hem till Sverige. Efter en tid kom rapporter att båten hade torpederats av tyska ubåtar i Engelska kanalen och sjunkit med sin besättning.
Christer Sjögren  & Ragnhild Kemi
Men han kom hjem etter krigen. Da hadde fruen funnet en annen pappa til barna. Einar var nemlig ikke om bord på skipets siste reise. Han hadde fått en blindtarmbestennelse i England & lå på sykehus i London da båten gikk ned! Men kona, som ikke var blitt enke likevel, tok han ikke tilbake. Seinere gifter morfar Einar seg med en ny kvinne. 

Christer Sjögren  får møte Ragnhild Kemi, Einars yngste datter, samt Solveig Lindroth, Einars stedatter. På foto av avdøde onkel Rolf ser alle tre klare likheter med Christer.

Moralen er, som alltid, vent ikke med å spore opp ukjente slektninger. Det kan være sårt underveis, men blod er alltid tykker enn vann. Så også for Christer Sjögren.

- Jag har fått veta mycket mer än jag hade hoppats på. Jag önskar bara att mamma hade fått ta del av det.

onsdag 12. oktober 2011

Slektsforskerdagen – tips for lokale arrangører

Slektsforskerdagen arrangeres ca 30 steder i Norge hvert år, de fleste stedene siste lørdag i oktober. I år faller dagen på 29. oktober 2011. Noen få steder vil lokale forhold resultere i at en annen dato blir valgt.  Nye arrangører har spurt om tips til innholdet i lokale slektsforskerdager. Denne listen har jeg laget utfra våre erfaringer i DIS-Salten slektshistorielag. Lista er veiledende, en må ikke gjøre det akkurat slik vi har gjort det.
SFD 2010 i Bodø
Slektstorg, demonstrasjoner, utstilling
De fleste besøkende er mer uerfarne enn dere. De vil helst ha hjelp til å komme videre, finne noe de ikke har funnet. 

Lag ”stasjoner” der noen med PC kan vise:
- Søk i folketellinger
- Lese i skanna kirkebøker
- Legge inn egne opplysninger i slektsprogram, BK, Legacy eller lignende.
- Vis Digitalarkivet, Slektsforum, DIS-Norge, Gravminner i Norge m.v.

Ha et bord med lokalhistoriske bøker
- Her bør folk med lokal kunnskap kunne snakke med de besøkende
- PC er ikke nødvendig ved dette bordet

Uniformering hjelper de besøkende. Lag fargerike T-skjorter med logo & tekst på. Så ser folk hvem de kan snakke til & be om hjelp

Infostand/salgsbod
Lag et PR-bord for dere sjøl. Salg av det som dere eventuelt har for salg.Trykk opp slektstavler, anetrær, familieskjemaer for utfylling.
Skriv ut Sarithas slektstre for barn.
Verve nye medlemmer. Meld inn medlemmer i DIS-Norge.

Kafé med mulighet for å kjøpe en kopp kaffe & litt å bite i. Mange vil være innom i to-tre timer.

Foredrag
Mange ønsker et konkret mål & tidspunkt for å komme. Derfor vil et lokalhistorisk foredrag eller en datademonstrasjon være attraktivt. Gjerne begge deler. Sett av tid til det, helst i et annet rom.

Utstilling fra Arkiv i Nordland
Samarbeidspartnere
Ta kontakt med lokale samarbeidspartnere
- historielag, museer, årbokredaksjonen, kulturkontor, bibliotek, husflidslag osv.
Spør om de vil være med.
- Utstilling av lokalhistorisk bøker, fotos m.v.
- Salg av egne produkter, bøker, kalendere.

Lokaler?
Dere vet vel sjøl hva som er best eller billigst.
Allhus, bibliotek, museum, skola, kommunehuset, hotellet
OBS det må være internett, helst trådløst.

Torill Johnsen viser søk i Amerika
PR
Plakater på relevante steder:
- oppslagstavla på butikken
- biblioteket
- lokal nettsider (husk kommunens)
- kulturkalender (finnes i mange kommuner)
Kontakt avisa i forkant & send en pressemelding. Hvis det ikke er egen avis i kommunen er det sikkert en korrespondent eller frilanser som kan brukes.
Skriv omtale sjøl. Husk: det viktigste skal stå øverst.
Send med et foto eller illustrasjon. Skriv at det er gratis for avisa å bruke bildet.
 - - - - - - 
Har du forslag til supplerende tips? Skriv en kommentar eller send meg en e-post.

søndag 9. oktober 2011

Tina Nordströms släktsresa

Egentligt är jag inte intresserad av att titta bakåt – sier Tina Nordström, kjent fra TV-serien Tinas mat. Til tross for oppvekst i en familie som drev vertshus ble kokkeutdanningen tatt pga tilfeldigheter & svake skolekarakterer. Slekt & slikt var hun ikke interessert i. Det forandrer seg fort når hun blir hovedperson i Vem tror du att du är?

Maria Kristina Nordström er født 6. august 1973 i Skåne. Hennes slektsreise starter med å fine ut mer om sin mytiske morfar Jan, en kvinnebedårer fra Skellefteå. Første informant er mormor Gudrun fra Båstad ved Helsingborg. Hun forteller at røttene kommer fra, fra Skelleftehamn i Norrland. ”Vi er jo halvlapper hele gjengen” – sier hun, en i programmet løsrevet påstand.


Tina drar nordover & møter morens fetter Stig som tidvis bodde sammen med Jan. Stig blir tydelig rørt når han tenker tilbake på sin onkel Jan, en mann med stil, hans kvinnehistorier, hurtig biler, sjøfly, affârer, men ikke minst omsorg for andre. Opplysninger som også bekreftes av nabo Anette i Innervik.

I jakten bakover er kvinneperspektivet en viktig del av programmet. 
Emma Lundgren var søndagskolelærer & ei sterk kvinne. Hun ble gift med Karl Nilsson &  fikk seks barn. I tillegg jobbet hun i småskola, som jeg oppfattet som første del av det vi kaller barneskola. Kvinner hadde dårlige arbeidsvilkår. Småskolelærerinner skulle være ugifte & de hadde halv lønn av hva mannlige lærere hadde. Når frøken ble gift hadde hun ikke rett til å jobbe lenger. Hun måtte slutte, maken ble hennes formynder.

Kvinnene i Sverige fikk almen stemmerett i 1919, & kunne delta i sitt første valg i 1921.
Tina avslutter sitt Norrlandsbesøk med å plante blomster på noen familiegravsteder. Det passet fint inn i sammenhengen.

Andre hovedbolk var hennes farfar Thure Nordström, en aktiv bokser som Tina visste overraskende lite om, sjøl om han hadde vært tilstede i Skåne store deler av hennes barn- & ungdom. Opplysninger finner hun på Helsingborgs idrottsmuseum. Thure var en av de beste bokserdommerne i verden. Han dømte under OL både i Roma 1960 &  Moskva 1980. Øynene blir store når hun på et gammelt pressefoto ser at farfaren fikk riksidrettsforbundets gullmedalje av prins Bertil. Det var ukjent for Tina – Hvorfor fikk ikke vi i familien være med? – spør hun høgt.


Ted Rosvall
Programmet slutter med jakten på farfars farfar. På Landsarkivet i Lund finner hun ut at Herman August var født i 1858 i Karlshamn. Morens navn var Emillia & Hermann var et uekte barn. Det er ikke uvant i slektsforskningen, men her er ikke farens navn innskrevet. Hvorfor det?  

I tidligere tider var det straffbart å få barn utenom ekteskap. Mange nyfødte ble derfor drept for at mora ikke skulle komme på tukthus. Den eneveldige kong Gustav III (1746-1792) var på flere områder en humanist. Han innførte ”barnemordsloven” som ga ugifte lov til å føde sine barn anonymt. Loven sto ved lag helt til 1917.


Allerede i 1863 flyttet mor & barn til Stockholm. En strabasiøs reise på den tiden. Hva dro dem så langt? – lurer Tina på.  Slektsforsker Ted Rosvall viser vei. De leser i en husforhørslengd at ”Gossen kaller seg Nordstrøm”. Dèt er altså farens navn. Men de finner mer interessant: Lestskjærer Tuve Svendson Sandberg flyttet inn  husholdet & gifter seg med Emillia. Men det stopper ikke der, Emillia & Tuve har allerede to barn i lag som blir ekte gjennom giftemålet.

Dessuten fikk de i Stockholm ytterligere fire unger. To voksne & sju unger bodde i en knøttliten leilighet, samt leide ut til en ungkar. Det må ha vært trangt. På Stockholms stadsmuseum besøker Tina ei tidstypisk leilighet & ser sjøl hvordan anene kan ha bodd.
En lestskjærer er det samme som en skomaker. Emillia & Tuve ble mange år seinere separert, & hun livnærte seg som filleselger. Emillia Charlotta kom til slutt på aldershjem  -Borgerskapets enkehus - hun hadde vært næringsdrivende. Vi fikk besøke stedet & matsalen samt se et gammelt foto av eldre kvinner som spiste i lag.


S/S Elbe
De fire yngste barna dro alle til USA. Det var svært vanlig på den tid. I 1900 bodde det flere svensker i Chicago enn i Göteborg. Herman dro 25 år gammel til Amerika han med, men kom tilbake etter to år. Erik Gustafson, leder for Sverige-Amerikamuseet forteller at reisen i 1883 tok tre uker med emigrantbåten Elbe. Hvorfor kom han til bake? Trivdes han ikke eller hvordan gikk det med han? En mulig teori er at det korte oppholdet var en del av utdanningen hans. Herman August gikk i  bokbinderlære. Kanskje var oppholdet en del av yrkesutdanningen. Tina velger i alle fall å tenke seg det.

Tinas släktsresa var innholdsrikt & lærte oss mye om kvinnenes livsvilkår. Alt kan ikke nevnes her. Hun skåningen som lo så fælt – Tina Nordström sjarmerte oss gjennom hele programmet.

onsdag 5. oktober 2011

DNA i slektsgranskingen - 6. oktober 2011

Slekt eller data - slekt & data? Da DIS-Norge ble stiftet for snart 22 år siden - i januar 1990 - var slektsforskning en veletablert hobby, mens data var lite brukt, i alle fall i privat øyemed.

Data I Slektsforskningen, som forkortelsen DIS står for, var tildels omstridt. Var det da nødvendig når en hadde papir, penn, kartotekkort, ringpermer & mapper?

Utviklinga etterpå viste at DIS var en genial ide. Registreringsarbeidet ble lettere, slektsbøker kunne lages på hjemme-PCen, kilder kunne søkes opp på nettet m.v. Vi fikk Digitalarkivet. Si ordet høgt, smak på det, kjenn på kontradiksjonen digital
& arkiv ... digitalt arkiv, Digitalarkivet. Det vakreste nyordet i 1998. Seinere fikk vi skanna kyrkebøker, jeg har ikke ord, en drøm gikk i oppfyllelse. Men det stopper ikke der. I de seinere åra har gentest av slektsgener skutt fart.

Første gang jeg møtte DNS-analyser i  slektsforskningen var på DIS-Norges landmøte i Oslo i 1998. Det faglige foredraget holdt Tobias Gedde-Dahl jr (litt usikker på navnet). Han var medisiner & forsket på sykdommer som forekom innenfor bestemte slekter, etniske grupper eller ulike geografiske område. I sin medisnske forskningen tok han bruk slektsforsking for å registrere hyppigheten av gener (arveanlegg) eller sett av gener (haplotyper). Eksemplene var gode. Saltdalssjuka kjente jeg til fra før, & han viste kart over Norge med avmerkete arvelige sykdommer, forklarte historiske & menneskelige faktorer. Haplotyper, det var bra! Vi skjønte at dette var banebrytende forskning både innen medisin & genealogi, men at det så raskt skulle bli gjennomførbart for vanlige mennesker trodde vi neppe da.

Gentest & DNA-analyse er kveldens tema i DIS-Salten Slektshistorielag på Bodø bibliotek førstkommende torsdag. Da vil Anne Marit Berge foredra om  DNA-teknologi for å finne ut om slekt & opphav?.

Slektsgranskere bruker historisk metode; vi ser i hva som finnes av skriftlige kilder, gjenstander & historier, for å finne ut mest mulig om våre aner & deres liv. DNA-tester er vitenskapelige, & nærmer seg vårt interessefelt på en helt annen måte.

DNA-tester for slektsforskere:
  • brukes for å finne ut noe om opphav lenge før historiske kilder fins, ut fra antropologi & folkevandringer
  • brukes for å verifisere konkrete linjer i slektstreet
  • forteller vanligvis ikke noe om helse & sykdom
  • testene utføres ved enkel kinnskraping på innsiden av kinnet/munnhulen, eller en spyttprøve (ingen blodprøver)
  • bør kombineres med slektsgransking for å gi best mulige resultater
Y-DNA forteller om vår direkte farslinje, & det viser seg at over 95 % av alle norske menn stammer fra kun fire stamfedre som levde for en del tusen år siden.

mtDNA arves i direkte morslinje, & europeere stammer fra ca ti forskjellige slike stammødre. Disse linjene kan følges bakover i mange tusen år.

Anne Marit Berge er bl a administrator for Norgesprosjektet DNA  & har utarbeidet DIS Norges DNA-sider.
Det blir masse anledning til å stille spørsmål & diskutere.

DIS-Salten Slektshistorielag på Bodø bibliotek torsdag 6. oktober kl 19.30. Vel møtt alle som kan. Ta gjerne med venner & historisk interesserte. Åpent for alle interesserte.
- - - - - - -
Legacy - Vi starter opp igjen med brukergruppemøte for slektsdataprogrammet Legacy. Møtet starter kl 18 torsdag 6. oktober på bibliotekets lesesal. Ta med PC hvis du kan. Møtet varer fram til medlemsmøtet begynner.

søndag 2. oktober 2011

Liza Marklunds släktsresa

For att veta vem man är, måste man veta sitt ursprung. Dette er utgangspunktet for den svenske krimforfatterens släktsresa i den svenske versjonen av TV-serien Vem tror du att du är? som nå går på NRK1.

Liza Marklund  er fra Norrbotten, helt nord i Sverige, født 9. september 1962 i Pålsmark utenfor Piteå. I Norrbotten har slekta levd i flere generasjoner. Liza sier hun føler seg usvensk, men hun vet at de har vært svensk i flere generasjoner. Liza Marklund snakker naturligvis først med begge foreldrene om hva de vet om deres opphav, slektene de kommer fra & får med seg noen historier & anekdoter. En av disse fortellingene var om forfar Gerhard som gjemte kirkesølvet for russerne i 1809.

Utrolig nok lever farens gamle barnepike fra 1941. Stina Berg i Norrfjärden passet farmors barn, dvs Lizas far. Dessuten kjente hun også til farmors & farfars foreldre! Dermed møter Liza et tidsvitne som kan fortelle om hvordan de var, mennesker født for godt over 100 år siden.

Liza & Brage Lundström © tv1.se
I programmet får vi flere interessante opplysninger. Klokka (tiden) var lokal. De hadde såkalt landstid - klokka var stilt to timer tidligere enn ellers i Sverige. Dermed fikk en utnyttet de lyse morgenene bedre. Sommertid kaller vi det i dag, men det gikk ikke fram om landstiden var hele året.

Faste familienavn ble tidlig tatt i bruk i Nord-Sverige. Fra midten 1700-tallet erstattet geografiske & beskrivende navn de mange Jonsson’er och Andersson’er. Granberg, Sjölund, Stenberg & Marklund fulgte familiene, også etter at de forlot gårdene & flyttet til staden.

Liza Marklund er innom en lang rekke aner, forfedrene Axel & Alfrida, skipper Gerhard Marklund født i 1822 & mange flere. God hjelp har hun i slektsforsker Brage Lundström.

Krimforfatter Marklund oppdager til sin forferdelse at tre slektninger døde på samme dag i 1940. 70 år er så nært i tid at mikrofilmede aviser kan tas i bruk som kilde. Det bringer Sveriges største terrorhandling inn i slektsreisen: Den 3. mars 1940 brant kommunistavisa Norrskensflammans hus i Luleå ned til grunnen. Mange mennesker bodde i leiligheter over avisa. Fem personer omkom i brannen.

Vinterkrigen mellom Sovjet & Finland var så godt som slutt. Mange svensker ønsket vinteren 1939/40 at Sverige skulle gå inn i krigen på finsk side, mens andre – deriblant  Norrskensflamman – var krigsmotstandere. I en opphetet situasjon ble kommunistavisa antent - en mann, to kvinner & to barn ble drept. At brannen var påtent skjønte alle, men da det kom fram at lensmannen - stadsfiskal Ebbe Hallberg - & en journalist i avisa Norrbottenskuririen sto bak ugjerningen ble saken en stor skandale. I dag står det et minnesmerke om hendelsen i Luleå.

En viktig del av Lizas reise er å følge slektens smeder, det var mange av dem, bakover i tiden.
Pitebygens forskerforening viser vei. Mange bergsmenn kom fra Bergslagen for å jobbe i & ved gruvene i Norrbotten. Smeden Nils flyttet nordover for 210 år siden. Bergslagen er et område sentralt i Sør-Sverige med mye gruvedrift, steinbrudd & smelting av malm var viktig helt fra middelalderen til vår tid. Den siste gruven ble nedlagt i 1989.

Håndverkere ble mange ganger rekruttert fra Tyskland, & Liza Marklund finner at i året 1753 flyttet fire familier med til sammen 30 personer fra Sachsen til Sverige. En av disse var Gottfried Viehweg født 1695. Han jobbet for fullt som mestersmed i en alder av 70 år. I bolagets protokoller ser vi at de ansatte tok ut varer fra butikken som lønn. Egne polletter ble også brukt som lokal valuta.
Avslutningsvis i programmet ser vil en mjuk sekvens der Liza prøver seg i smedyrket & smir til en øljekk (flaskekorkåpner). Hard kroppsarbeid for en forfatter, men hun klarer det med glans.

Men før vi kommer så langt får vi den triste & interessante fortellingen om gårdsgutten Anders Jonsson fra Kopparnäs som døde 33 år gammel. I dødsboka fra 1816 står det at han mistet høyre hand før han ble halshugd & steilet for bestillingsmord. En bondesønn hadde leid Anders til å drepe bonden sjøl. De ble avslørt & begge dømt til døden. Steile betyr opprinnelig at kroppen skal henges på en stolpe til skam, skrekk & advarsel. I deres tilfelle skulle ikke kroppene begraves, men overlates til skogens djur. I denne kriminalsaken var det utrolig mange skriftlige kilder. Anders søkte ikke om benådning, han tok sin straff. Hans medsammensvorne søkte derimot til kongen, men Karl 13. af Sverige (1809-1818) - identisk med Karl 2. av Norge (1814-1818) - avslo anmodningen ettersom dommen var i samsvar med rikets lov.

På den tid var det mange offentlige avrettinger i Sverige.  Mellom 1800 & 1865 ble 664 mennesker henrettet. Det tilsvarer en henrettelse pr måned. Sverige avskaffet dødstraffen i 1921.

Jeg synes Liza Marklunds slektsreise var både interessant & nyttig. Hun tar de rette grepene, snakker med nålevende slektninger, leser protokoller, folketellinger & aviser. Hun besøker de stedene slekta har bodd & virket, & lever seg godt inn i tidsånden.

Sverige har mange kilder vi ikke har, bl.a. husförhörslistene. På grunn av landets lange sjølstendighet & et tidlig utviklet byråkrati er mye skriftlig materiale bevart. Det lover godt, både for de neste programmene i serien. & ikke minst for dem med røtter i Sveariket.