søndag 29. august 2010

Bodø brus

Bodø aktiebryggeri (1897-2006) var bryggeriet vårt. Sentralt i byen, det luktet malt når vi sykla forbi i Fredensborgveien. Bodøølet var ikke kjent som noe godt øl utenfor distriktet, men da de skiftet navn til Nordlandsbryggeriet & Nordlandsøl vant ølet flere priser & tester. Etter nedlegginga i 2006 produseres ølet nå i Tronhjem.

Aktiebryggeriet overlevde krigen, men ikke markedet.
På gamle øletiketter ser vi at Bodøs gamle byvåpen er med. Med midnatsol & nordlandsbåt.

Vi barn drakk brus. Bryggeriet i Bodø skilte seg ut ved bl.a. at Solo var 'sterkere' enn andre steder i landet. Dvs at de brukte mer appelsinsirup i forhold til vann & andre ingredienser. Av andre brusvarianter sto eventyrbrus i ei særstilling. Et godt lokalt produkt som seinere ble eksportert til andre mineralvannfabrikker. Eventyrbrus var definitivt mye bedre konkurrentenes rødbrus.
Den lokale coladrikken het ici-cola. Jeg minnes den som meget god. Det ble imidlertid sagt at noen la ei melketann i ei ici-colaflaske en gang. Etter en måned var tanna borte - opptært.

I den gamle avisannonsen ser vi også at de produserte pommac. Jeg husker ikke hva den smakte, men god var den ikke - syntes jeg. Ifølge søk på nettet var smaken eple &/eller fruktblanding. Den var visst sukkerfri.

Akk det var tider da sitronbrus fortsatt fikk lov til å hete sitron.

tirsdag 17. august 2010

Kjøreveg 1947 til Uttakleiv

Uttakleiv er ei lita bygd i Lofoten, på yttersida av Vestvågøy. Her har det bodd mennesker siden år 500 e. Kr. Ytterst mot storhavet var det fisket som fikk folk til å bosettes seg på Uttakleiv. Smak på det navnet Ut-av-kleiv, utenfor-steinat-bratt – nærmest et onomatopoetikon (lydmalende ord).

De flate & næringsrike jordene med grønne fjellskråninger for sau & geit, jo her var det godt å leve. Adkomsten var nok verre – kleiv & klatring – foruten båtene var det hesten & føttene over fjellet fra nabobygda Haukland. En rideveg ble etablert, mellom 1850 & 1900 med litt offentlig støtte. Da vegen var ferdig var den 2,5 m brei, hadde 17 svinger & var 6 km lang. Avstanden i luftlinje var dog kun 2 km.

I mellomkrigstida startet arbeidet med en ny veg langs havet, rundt fjellet Veggen. Som den første vegen ble også denne bygd på dugnad. Et krevende arbeid, der størrelsen på gårdene (jorda) avgjorde hvor mye en skulle arbeide på vegen. I de bratteste partiene måtte en henge i tau for å bore hull til dynamitten. I 1935 bodde det 145 mennesker på Uttakleiv. I mangel på veg ble det bygd egen skole for ungan i 1929. Da slapp i alle fall de den strabasiøse ferden over gammelvegen.
Foto © Viggers
Nyvegen var 5 km lang & sto ferdig i 1947. Men i 1964 ble skola nedlagt & ungan måtte ta buss. Mange ganger ble veien sperret av ras, en usikker tilværelse. Krav om sikker skoleveg & tunnel ble realisert i 1998.

899 meter Uttakleivtunnel er en fornøyelse å kjøre i gjennom. Vil du kjøre der digitalt så se på videoen her. - Men slå av lyden, ironien er ikke morsom.



For ca 20 år sida besøkte jeg & Tove Lofoten på en fantastisk 14 dagers bilferie. Med telt på Haukelandstrand & tur til alle avkroker kjørte vi vegen til Uttakleiv for første gang. Et mektig syn. I år gjentok vi besøket med sønn Elling. Nå er kjørevegen fra 1947 fredet av Statens vegvesen. En fin sykkel- & spasertur rundt Veggen. Ja visst var det værhardt her, men fisket var godt.


mandag 16. august 2010

Høst var best

Rock på torget var lørdagens store begivenhet i Bodø. Fire store norske rockegrupper i progrock-genren sto på scena i en våt & vindfull by. Dessverre for arrangørene kom det bare vel 1.000 tilhørere, det var god plass til mange, mange flere.

Konserten startet med Høst 1 dvs besetningen som var på den første LP'en deres: På sterke vinger, mens Høst 2 avsluttet med materiale fra den andre & siste LP'en Hardt mot hardt.

Gruppen var en av de få - eneste ? - av denne type rockegrupper som kun sang på norsk. Høst & vokalist Geir Jahren var kveldens beste, til tross for utrolig sterk konkurranse fra de andre, mer kjente, gruppene:

mandag 9. august 2010

Nordlands tre düsseldorfere

Adelsteen Normann Stiftelsen har gleden av å invitere publikum til Galleri Hålogatun & en felles­­utstilling med de tre eneste klassiske nord­lands­kunstnerne med utdannelse fra Düsseldorf.

Bodømaleren Eilert Adelsteen Normann ble i 1869 som den første nordlendingen tatt opp ved akademiet i Düsseldorf. Noen år etter, i 1876, inviterte han sin unge fetter Ole Juul til Tyskland for å studere male­kunst. Det samme gjentok seg syv år seinere da Normann også hjalp Gunnar Berg videre på kunstens vei.

Utstillinga ”Nordlands tre düsseldorfere” er et unikt arrangement der vi møter tre nord­lend­­inger med felles historie, men med ulikt kunstnerisk uttrykk. Kunst er en møteplass, hvor inntrykk & ideer brynes & utvikles. Denne utstillinga viser dette meget godt.

Ideen til utstillinga kom fra Jan Dagfinn Monssen, Bodø. Styret i Stiftelsen har på kort tid satt sammen ei variert utstilling & laget en lekker katalog med biografi, kunsthistorie & bilder. Jeg vil særlig trekke fram Merete Holm, Gerd Blomstrand Kristensen & Bjørn Erik Olsen som har vært med på å få alt i stand til åpninga. En stor takk til Galleri Gunnar Berg ved John Berg, Svolvær som sjenerøst har lånt ut malerier fra sin samling. Vi takker også andre privat­personer som har lånt ut bilder, & våre sam­arbeids­part­nere Nordlands­banken, Jakhelln, Landsdelsutvalget & Gjensidige.

”Nordlands tre düsseldorfere” kan besøkes 5. til 15. august 2010, hver dag fra kl 14 til 18. Deretter ut oktober måned, men da etter nærmere avtale.

søndag 1. august 2010

Lövångers kyrkstad



I tidligere tider, når folk skulle til kirke & avstandene var store, måtte en ofte overnatte nært kirka. I det nordlige Sverige finner vi flere ’kirkebyer’ – kyrkostader/kyrkstader som svensken sier.

De store sognene, lange avstander & den tids infrastruktur, elver, sjøer, hav, tråkk & stier gjorde reisene både lange & kompliserte. Dermed måtte bønder & samer reise små stuer – ett til to roms hytter – der en kunne overnatte. Den mest kjente er Gammelstads kyrkstad utenfor Luleå, som dessuten står på Unescos verdensarvliste.

Sør i dagens Skellefteå kommune ligger Lövångers kyrkstad. Her ved kysten var det allerede på 1300-tallet ei trekirke, som i løpet av 1500-tallet ble erstattet av dagens steinkirke. Utenfor står et klokketårn fra 1700-tallet. Området rundt kirka var tidlig også en markeds- & handelsplass. Rundt kirka & markedet vokste det etter hvert opp en kyrkstad med stuer & staller. På et kart fra 1642 er byen nevnt.

I dag ligger en ’velregulert by’ her med 117 særpregede stuer & 27 staller. De fleste er dobbeltstuer, to stuer i samme bygning, & stammer fra 1800-tallet. Men det finnes noen eldre fra slutten av 1600 & begynnelsen av 1700-tallet.



Foto © Viggers
Under andre verdenskrig ble finske flyktinger innkvartert i kyrkstadshusene. I dag har 77 av dem blitt omgjort til ’uthyrningsstugor’ - her kan du virkelig bo historisk ei natt eller to.

Kommunevåpenet i tidligere Lövanger kommune.