søndag 27. juni 2010

Sunday, Bloody Sunday

John Lennons LP Some Time in New York City var under innspilling vinteren 1971/72 & sangen om Bloody Sunday ble skrevet like etter hendelsene i Londonderry. Den kom ikke ut på plate før noen måneder etter. Da var Lennon grundig slått (i tid) av exbeatleskollega Paul McCartneys første sang med gruppa Wings: Give Ireland Back to the Irish

Paul & Linda McCartneys sang ble skrevet som en reaksjon på hendelsene den blodige søndagen i Londonderry, Nord-Irland 30. januar 1972. Knapt en måned etter 25. februar utga McCartney den første singelen til hans nye band Wings. Den ble straks bannlyst i offisielle media, bl.a. av BBC& Radio Luxembourg.
"From our point of view," sa Paul McCartney, "it was the first time people questioned what we were doing in Ireland. It was so shocking. I wrote 'Give Ireland Back to the Irish', we recorded it and I was promptly 'phoned by the Chairman of EMI, Sir Joseph Lockwood, explaining that they wouldn't release it. He thought it was too inflammatory. I told him that I felt strongly about it and they had to release it. He said, 'Well it'll be banned', and of course it was. I knew 'Give Ireland Back to the Irish' wasn't an easy route, but it just seemed to me to be the time. All of us in Wings felt the same about it. But Henry McCullough's brother who lived in Northern Ireland was beaten up because of it. The thugs found out that Henry was in Wings."
'Give ireland back to the irish' skal være den eneste 'politiske' sangen til Paul McCartney. Teksten er ikke stor poesi. Dynamitten ligger i referenget - et enkelt postulat:
Give ireland back to the irish
Don’t make them have to take it away Give ireland back to the irish Make ireland irish today
Bloody Sunday med John Lennon Bloody Sunday med U2

onsdag 23. juni 2010

Utfordring fra Laila & LivO

Jeg fikk en oppfordring, først fra Laila så fra LivO, om å finne det tiende bildet jeg la på bloggen min, samt å lenke til innlegget. En morsom oppgave - det er vel en slags sommerstafett mellom bloggere.

Mitt tiende bilde kom i mitt åttende innlegg. Her blogget jeg om et nylig avholdt medlemsmøte i DIS-Salten Slektshistorielag. 53 kom & hørte på Per-Olav. Dessverre er ikke foredragsholderen med på bildet, men her er mange trofast møtende medlemmer avbildet. Heldigvis har bloggen min flere ganger brukt bilder der PO er med.

Utfordringen skal altså gå videre til tre andre bloggere. Mine valg er Slektsbloggen, Velkommen til Torills hjørne!, samt Pludrehanne.

mandag 21. juni 2010

Tagger fra blogglisten

Hva skriver jeg om i denne bloggen? Joda, sjøl har jeg en viss oversikt over trender & innhold, det dreier seg i hovedsak om ei kulturhistorisk tidsreise med vekt på lokalhistorie & slektsforskning.

Men hvilke ord bruker jeg oftest?Blogglisten.no gir ei tagger-liste for sine registrerte blogger. Til venstre ser vi ord & uttrykk som var mye brukt i slutten av februar. Til høyre leser du dagens oppsummering.

Litt er nytt, det meste er uendret, bortsett fra fontstørrelsen. Dess større bokstaver dess hyppigere brukt.


søndag 20. juni 2010

Sunday, Bloody Sunday

Bloody Sunday kalles dagen da skuddene falt i den nordirske byen Londonderry - 30. januar 1972. Soldater fra den regulære britiske hæren åpnet ild & drepte 13 katolske demonstranter som deltok i en marsj. Fire måneder senere døde ytterligere en mann av skuddskadene han fikk. Hele seks av de 14 personene var bare 17 år gammel, ytterligere fire var under 30 år. I en nylig publisert rapport er årsaksforholdet & hendelsesforløpet gransket. Arbeidet tok tolv år & konklusjonen er entydig: De britiske soldatene hadde ansvaret for katastrofen. Kanskje vil de bli rettsforfulgt 38 år seinere. 

Overgrepet var ikke noen nyhet for de som fulgte med i timen. Mange artister var tidlig ute med et klart politisk engasjement. Best er nok John Lennon & Yoko Ono i sangen Sunday Bloody Sunday fra LP’en Some Time in New York City fra 1972: Well it was sunday bloody sunday When they shot the people there The cries of thirteen martyrs Filled the free derry air Is there any one amongst you Dare to blame it on the kids? På samme LP synger Lennon i The Luck of the Irish: If you had the luck of the Irish You'd be sorry and wish you were dead

lørdag 19. juni 2010

Stafetten går videre

Lailas Slekt & slikt fikk hele to måneder på SOL-slektsforskning. Det er ny rekord, før SOL-vert Mette Gunnari denne gangen gir stafettpinna videre til slektsøkestedet RootsWeb.

Det passer i grunnen bra, Laila er en av de beste til å søke opp slekt blant annet ved aktiv bruk av RootsWeb.

Ville Slektsforskerdagen blitt mer "populær" hvis vi i stedet brukte ord som Røtter eller Roots 2010 ?

torsdag 17. juni 2010

Natt til 17. juni 1924

DS Haakon Jarl

Natt til 17. juni 1924 på nordgående fra Bodø, kom hurtigruteskipet DS Haakon Jarl ut i tett tåke. Like over midnatt ved Utgrunnsflesa 6 sjømil nord av Landegode kolliderte hun med sørgående hurtigrute DS Kong Harald.

Baugen til Kong Harald skar seg inn i Haakon Jarls akterskip. Bare åtte minutter senere sank Haakon Jarl, & 17 mennesker omkom i tragedien. I rettsaken som fulgte ble begge kapteinene frikjent for uaktsomhet.

Vraket ligger i dag på 25 til 35 meters dyp.

DS Kong Harald ved Torghatten

søndag 13. juni 2010

Forfatter Aspelund i Kristiania 1923

En kveld på DISchat spurte LivO om jeg kjente til en forfatter Aspelund fra Bodø. LivO drev med kilderegistrering i KraFtprosjektet innen DIS-Oslo/Akershus. KraFt er en forkortelse for Kristainia Folketelling (1923). Joda, navnet var kjent som en lokal forfatter, men jeg visste lite om han. En gang svarte jeg kort på en etterlysning på slektsforum etter Forfatteren Alf Aspelund (1888-1937). Heldigvis fikk jeg kopi av folketellinga for Kristiania 1923.

35 år gamle Alf Aspelund bodde 1. december 1923 i Fagerheimsgate 11 på Torshov. I husholdet bodde også to elleve år yngre hushjelper - begge ved navn Marie. Attpåtil var de fra nærliggende kommuner - Orkdal i Sør-Trøndelag & Rindal i Romsdals Amt.

Et raskt søk på Gravminner i Norge fortalte at han lå gravlagt på Bodø kirkegård. Noe bilde av gravminnet var ikke lagt ut. En tur opp på kirkegården viste at gravene til Aspelund & foreldrene Ole Christian Aspelund & Augusta Louise Amdahl var slettet.

Alf Weltzin Aspelund er registrert i Bibsys med fire romaner:
Kunstneren - roman, Kristiania 1908, Aass, 183 sider.
Menig Mac Carter & marskandiser D'Annabassi - en bok fra Shanghai, Kristiania 1919, Aschehoug, 184 s.
Pagoden flytter sig ikke, Kristiania 1921, Aschehoug, 115 s.
Mennesket paa korset, Oslo1926, Aschehoug, 147 s.

Hva vet vi om denne forfatteren? Lite, svært lite. I lokalhistorisk litteratur har jeg funnet han nevnt i et par av artiklene til Marie Bjørnslie i boka Folk & hus i gamle Bodø. Sympatisk omtalt, men litt spesiell. Alle i den boka er forresten spesielle. Alf Aspelund er meg en gåte.

torsdag 10. juni 2010

Sjøsamisk bosetting i Sørfjorden

Gamle samiske bosettinger i Bodin er tema for to historiske turer i DIS-Salten Slektshistorielag.

Lørdag kl 10 går turen fra Vatn-Vatnet til Sørfjorden, en sidefjord til Mistfjorden.

Alester Hansen viser oss gamle samiske bosettinger & fine historiske naturopplevelser. Allerede i 1720 tok samen Anders Andersson fra Misvær opp garden i Storvika, inst i Sørfjorden. Her var det samisk bosetting helt til de siste sjøsamene forlot bygda på slutten av 1950-tallet. Søknene Petter (1875-1957) & Kristine Nilsen (1889-1965) ligger i dag på Bodin kirkegård.
Se Bodin bygdebok II-2 Nordstranda, side 135.

Underveis ser vi på merket i Steigtind etter Sabre-flystyrten i 1961. Turen går i lett terreng & tar ca 2 timer hver vei. Det kan være vått enkelte steder. Ta med mat & drikke.

Veibeskrivelse: Ta av fra RV 80 i Hopen til Vatn-Vetnet. Passer begge vatnan & Storøya, kjør opp mot skytefeltet før Heggmoen. Parkering er merket. Møt presis & ta med kaffe & matbit. Alle velkommen, gratis adgang. Værforbehold.

onsdag 9. juni 2010

På befaring i Bagglia

Tirsdag 8. juni kjørte jeg & Alan til Bagglia for å planlegge opplegget for den historiske turen, tidsramma, stier vi skal gå & sted for foredragene. Været var det ingen som klaget på. Vi ble tatt godt imot av 86 år gamle Jon Strand & dagens drivar, sønnen Jon Martin.

Soløyvannet sett fra Bagglia. Alan Hutschinson & Jon Martin Strand i slåttemarka.










Jon Martin, Alan & Jon Strand. Gammelt vegfar i utmarka.

tirsdag 8. juni 2010

Samerydningsgården i Bagglia

Gamle samiske bosettinger i Bodin er tema for to historiske turer i DIS-Salten Slektshistorielag.

Torsdag kl 18 går turen til Bagglia i Soløymarka.

Bagg Andersson var same & dreiv på 1700-tallet et gårdsbruk rett øst for Kålhus. I kirkeboka for 1782 står det at 21. april ble Bagge Andersson af Hyndstadlien begravlagt i en alder af 116 år. Hyndstadlia var et eldre navn på denne delen av utmarka. Navnet gikk ut av bruk seinere, ettersom Bagglia ble brukt i dagligtalen. Se Bodin bygdebok II-4 Innstranda, side 467.

Bagg tok opp gården rundt 1726 & var en markant person. Gården gikk ut av slekta i 1822. I dag eies den av Jon Martin Strand. Vår historiske guide denne kvelden er Alan Hutchinson - ekspert på de mange samiske bosetningene i Soløymarka. Alan er medforfatter av bind 1 i den nye Bodøhistorien, & av fire bind gårdshistorie fra Saltdal.

Veibeskrivelse: Kjør Soløyvannsveien fra Bertnes forbi Futelva, bueskytterbanen & parker ved den store parkeringsplassen i Arlia. Derfra er det ca 1500 meter å gå til Bagglia, retning Tussvatnet. Skilt viser vei. Møt presis & ta med kaffe & matbit. Alle velkommen, gratis adgang.

søndag 6. juni 2010

Omkom på Saltfjellet juni 1934

Kirkegårdsvandringen sist torsdag trakk 37 deltakere i kaldt & grått vårvær. Jeg er glad det ikke kom flere, slike arrangementer bør ikke bli for store.

Forhåndsomtale kom også i Avisa Nordland samme dag, se avisutklippet. Samme uke endret avisa disponeringen av stoff & sider. Det ser ut til at omtalene bli mye mindre nå enn de jeg viste til under Pr i vårnatta.

Noen i redaksjonen har nok vært skeptisk til denne historiske turen: De kaller det ... inviterer til samling ... som bokstavelig talt ... & "besøker". Dette er tekst som ikke sto i pressemeldinga.

Etter at orientering & omvisningen var slutt kom det noen spørsmål. Blant annet spurte en mann etter grava til en ung gutt som omkom på Saltfjellet & ble gjenfunnet mange år seinere. *) Han ble funnet i ei elv i Bjellåvassdraget - hvis jeg husker rett. Joda, det ringte ei klokke i hodet. Den graven hadde vi i verneplangruppen merket oss.
- Var det før krigen, spurte jeg, kunne det vært i 1934 ?
- Ja, det kunne det vært sa mannen.
Et raskt oppslag i listene viste at gravminnet på felt E, rad 1, grav 25 hadde teksten "Omkom på Saltfjellet juni 1934". Da var det enkelt å finne gravsteinen til Jakob Hansen, født 26. juli 1913, død i juni 1934 på Saltfjellet.

I en alder av nesten 21 år skulle Jakob gå over fjellet til Rana. Dette var tre år før Saltfjellveien ble åpnet. Sannsynligvis fulgte unggutten den gamle fotruta mellom Beiarn i Salten & Nord-Rana. Her gikk dessuten telefon- & telegraflinja så det var lett å orientere seg i fjellheimen. Men i ei elv fant han sin død. Nå ligger han på Bodin kirkegård sammen med sine foreldre Bernt & Emilie Hansen.
. . . . . .
*) Opplysninger fra en leser 14. september 2014:
"Jakob Hansen som jobbet som kontorist i Bodø, ble funnet året etterpå i 1935, ved Midtistua på Ranasiden av elva Bjøllåga."

onsdag 2. juni 2010

Kulturhistorisk vandring på Bodin Kirkegård

DIS-Salten Slektshistorielag arrangerer kulturhistorisk vandring på Bodin kirkegård torsdag 3. juni kl 18

Kirkegårder & gravplasser er som åpne historiebøker. Vår nære fortid er hugget i stein, her kan vi få vite mer om historiske personer, dramatiske hendelser & slektsforhold. Samtidig forteller gravminnene om håndverkerne, steinhuggerne, smedene & arbeidsfolkene som laget støttene, de eldste er nesten 200 år gamle. Bodin kirkegård er byens eldste gravplass, den har vært i bruk siden middelalderen, ja helt siden kristendommen kom til håløygene i nord.

Kirkevergen i Bodø, Riksantikvaren & DIS-Salten Slektshistorielag utarbeider nå en verneplan for gravminnene i Bodø kommune. Hva skal bevares? Hva bør gjenbrukes? Hvilke gravminner kan en trykt slette når festetiden er gått ut? Blant det som bør bevares nevnes:

Historiske gravminner
  • Personalhistorisk verdi – kjent person eller menneske som formidler en historie.
  • Historisk hendelse – t.d. forlis, krigshandling, ulykke, spanskesyka.
  • Krigsgraver
  • Stedsnavn, stavemåter & yrkestitler.
  • Sjeldne personnavn.
  • Personer som har gitt navn til ei gate i kommunen .
Unike & særs gamle gravminner
  • Utstyr som er unikt, har høg kunstnerisk eller håndverksmessig verdi.
  • Sjeldne former, innskrifter eller symboler.
  • Alle gravminner eldre enn 1896.
  • Samiske gravminner eldre enn 100 år.
Tidstypiske gravminner & felt
  • Representativ for ulike perioder.
  • Spesielle familiegravsteder.
  • Barnegraver.
  • Lokalt særpreg i valg av materialer eller teknikker.
  • Gjerder & beplantning.
Bodin kirkegård har et spennende visuelt preg med alt fra gamle trekors til store obelisker, relieffer & søyler, naturstein & skulpturer. Under den kulturhistoriske vandringa på Bodin kirkegård skal vi besøke både ridder & prest, kjøpmann & arbeider, gårdbruker & sjøsame. Hver & en, en representant for sin tid.

DIS-Salten Slektshistorielag, oppmøte ved Bodin kirke torsdag 3. juni kl 18. Alle velkommen, gratis adgang.